hits

EIN BISSCHEN FREUDE

S deilig. S godt. Jeg velter meg i skadefryd. Tyskland er sltt ut av VM. Jeg vil ikke si at jeg hater tyskere, men jeg vil ikke si at ikke gjr det, heller. Jeg opplevde ikke krigen, men jeg har hrt og lest en og annen ekkel historie fra tiden 1933 - 1945. Ingen har ftt i stand s mye faenskap p s kort tid som tyskerne... og n er de alts sltt ut av noen smtasser fra fjerne sten. Fett!

Tyskerne har vunnet VM fire ganger. Det fr faen meg holde. De fikk ikke vre med i 1950, ikke s underlig; de hadde nettopp kverka 6 millioner jder. Men de fikk vre med i 1954, bare ni r etter ha fullfrt rhundrets forbrytelse og ikke fullt tte r etter Nrnberg-prosessen. Jaggu gikk de ikke til finalen... joda, og de slo verdens beste landslag p den tiden, Ungarn... med Ferenc Pusks i troppen. Taktikken var omtrent slik som da de invaderte Polen i 1939.
I 1974 vant de igjen, slo verdens beste lag i finalen. Gerd Mller scoret et av sine vanlige drittml. Drgende kjedelig fotballkamp. Tyskerne brukte taktikk og strategi utarbeidet av Wehrmacht 35 r tidligere.
I 1990 vant de igjen, slo et annet drittlag i finalen, Argentina... i tidenes kjedeligste VM. Jeg gadd ikke se den kampen, men jeg s kvartfinalen mellom Vest-Tyskland og Nederland, der Frank Rijkaard samlet sammen ei klyse og sendte den i trynet p nevemagneten Rudi Vller. Ikke pent gjort, men det var ikke mer enn 45 r etter krigen, og Rijkaard lurte kanskje p hva bestefaren til Vller hadde drevet med under krigen. Var han med og herjet i Amsterdams gater? Var han i Prinsengracht og raidet leiligheten hvori familien Frank gjemte seg? Var det han som brutalt tok tak i Anne Frank, som straks etter ble sendt til Auschwitz?   
I VM 2006 spilte tyskerne underholdende fotball under ledelse av Jrgen Klinsmann,og i 2014 vant de. De slo tidenes drligste brasilianske landslag 7-1. For en gangs skyld spilte tyskerne god fotball, og de hadde en trener som underholdt verden p sitt vis: Han spiste kortreist mat under kampene - sine egne buser- og luktet med jevne mellomrom p egen armhule- og rumpesvette.
N er tyskerne ute av VM, og det er bra. Jvlig bra. Det er tross alt ikke mer enn 73 r siden krigen...

HEIL HARALD

Jeg er glad i fotball og vil nok se en og annen VM-kamp, men jeg flger ikke s godt med som fr. Fotball-VM blir nok aldri slik det var i 1974. Det er mitt VM. Jeg husker mangt og mer enn meget fra den gangen, deriblant verdens beste lag som tapte mot Vest-Tyskland i finalen. Jeg husker at jeg ikke grein da dommer Jack Taylor blste av kampen, men jeg kunne ha gjort det.
For noen minutter siden satt jeg p do og tenkte retro.. p hva jeg husker aller best fra VM-historien. Jeg husker semifinalen Frankrike-Brasil i 1986. Det var en slik kamp man nsker aldri vil ta slutt. Frankrike vant, etter straffekonkurranse. Jeg husker Brasils magikere fra VM 1982, anfrt av tidenes nest kuleste fotballspiller: Socrates.
Jeg husker semifinalen mellom Frankrike og Vest-Tyskland fra samme VM. Kampen ble spilt i Sevilla. To gamle erkefiender.. den fransk-tyske krigen, 1. verdenkrig og 2. verdenskrig. Men n:
Fotball. Begge lag vil til finalen. Frankrike er artistene, en aparte gjeng med spillere som synes fotball skal vre lekkert, elegant og vakkert. Vest-Tyskland er som vanlig.. en velsmurt maskin - slik Wehrmacht var under Hitlers kommando.
Noen ganger er livet urettferdig. Noen ganger er tilvrelsen uutholdelig. Noen ganger er det ikke til holde ut se det stygge og grimme vinne over det vakre og yndefulle.
1-1 til etter ordinr tid. I ekstraomgangene scoret Tresor og Giresse. 3-1 til Frankrike. Det meste av verden gledet seg til se dette laget i finalen. Men s skjer det.. det man fryktet: 3-3. Rummenigge og Fischer.
Det franske landslaget p den tiden var nesten som poesi..  av og til litt myke og pusete. Franskmennene greide ikke holde p tomlsledelsen. Det ble straffekonkurranse. Frankrike tapte.
Men det jeg husker aller best fra kampen, er Harald Anton Schumacher. 28 r gammel og meget aggressiv. Han passet p Vest-Tysklands ml. Han passet veldig godt p det. I annen omgang sendte Michel Platini en genial pasning i retning Patrick Battiston. Franskmannen lp. Han ville score ml, men han ante ikke at han skulle bli henrettet.

Schumacher hadde ikke maskinpistol, men hadde seg selv. Han tok fart og lp. Han siktet seg ikke inn p ballen, han ga faen i den. Han siktet inn Battiston. I full fart hoppet han p franskmannen og traff Battistons hode med hyre hofte. Battiston gikk rett ned. Ble liggende. Bevisstls. Platini trodde han var dd.
Schumacher ble ikke utvist, han fikk ikke rdt kort, ei eller gult. Han var helt uberrt og ventet p at dommeren skulle blse kampen videre. Battiston var komats. Han ble kjrt til sykehuset. Et par utsltte tenner, tre brukne ribbein og brukket kjeve.

Vest-Tyskland tapte finalen. Fire r senere tapte de finalen igjen, og Harald Schumacher ble aldri verdensmester i fotball.
Jeg s kampen sammen med faren min. Da Patrick Battiston ble utsatt for den grove og overlagte volden sa han:
"Man kan ikke vente stort annet av disse tyskere. Slikt som det der ligger til dem. Jeg ble fdt i 1924 og husker krigen."

HEI OG H OG HOMO

Pride 2018 nrmer seg med skritt. Den store dagen er 22. juni. Da starter homodagene. Alle som vil kan g i tog og parader og vifte med flagg med mange farger p, spjke seg ut med nesten ingen klr, men med lakk og lr og pisk og dildoer og andre raffinementer.. og kaste kondomer og glidekrem opp i lse juniluften. Jeg gleder meg.
Men barnehagene har tjuvstartet. For det er nemlig slik at barnehagepedagoger her i landet synes Pride er s viktig at det m markeres skikkelig. To- og treringer fr et regnbueflagg i klypa og beskjed om g i tog og markere at det er flott vre homo, at det er nesten aller best at barn har foreldre med samme kjnn og at det biologiske opphavet er litt komplisert.
Vebjrn Selbekk kke helt enig. Han er redaktr i den kristne avisen Dagen og er litt av en gledesdreper. Han mener det er upassende at toringer skal delta i politiske markeringer. Han mener ogs at toringer ikke trenger introduksjon til alle deler av voksenverdenen; han tenker kanskje p hvordan eksempelvis to menn har sex og snn, eller hva to damer kan finne p gjre med hverandre under dundyna.

Selbekk er skikkelig dum, jeg tror han er en snn heidundrende konservativ kristenfundamentalist som vil sabotere alt som er spas og moro. Dessuten tror jeg han undervurderer toringer litt.
Jeg husker da jeg selv var to r. Jeg var ute i gata en sommerkveld, og en av de store jentene i nabolaget kom bort til meg og sa:
- Vet du hvordan du kom til?
- Ja, storken landet p taket og heiste meg forsiktig nedigjennom pipa med en bl silkesnor. Der nede ved peisen sto mamma og pappa og storebror og tok imot meg... og de var veldig glade. 
Jenta, som vi kan kalle Birgit - som ogs heter Birgit - lo s hun nesten besvimte. 
- Du skjnner visst ingenting. Mora og faren din pulte, sa hun og redegjorde ganske grundig og detaljert om hvordan slikt gikk for seg.
Jeg begynte grine; jeg syntes det der med puling var s grisete og inni gamperva stygt at jeg vegret meg lenge for dra hjem den kvelden og spise kveldsmat hos de fle foreldrene mine.
Birgit flirte rtt og ondskapsfullt. Hun hadde hendene i hoftefeste og brune legger stukket oppunder et gult plissskjrt. Jeg grein enda mer, men etterhvert skjerpet jeg meg og trket trene.
Selv om jeg bare var to r, var jeg en ganske fornuftig og opplyst liten tass med stor apettitt p ny viten. Jeg kunne knyte en dobbel Windsor i blinde, hadde allerede lrt derivere en vektor og jeg var i full sving med lese Arthur Schopenhauers ber die Grundlage der Moral... og jeg brukte Michel de Montaignes essays som dolektyre.
Birgit sto bredbent foran meg og flirte, men ikke lenge. Jeg hadde nemlig ogs begynt smile, men mitt smil var rent og introvert.. jeg utstrlte elevert ro, oversikt og kunnskap.
Opplysningene jeg nettopp hadde absorbert var sjokkerende, men etter noen sekunders kjlig og sindig resonnement, tenkte jeg at Birgits fremstilling trolig var korrekt, og jeg hadde den siste tiden tvilt litt p den storkestoryen... jeg hadde det.
I ettertid har jeg takket Birgit for at hun opplyste mitt formrkede sinn og fortalte sannheten om alt griseriet som m til for at barn skal bli fdt. Det var dry kost, men kunnskap er kunnskap.. og det har man aldri vondt av.
Derfor m jeg si meg hjertens enig med tidligere AUF-leder Eskil Pedersen. Det var han som var s lett p foten 22. juli 2011 og kom seg vekk fra Utya i en fykomfeil. Men han er ogs hardkokt homo, og da han hrte hva redaktr Selbekk hadde ytret om Pride og barnehageunger, ble han skikkelig sinna og sa kanskje "ohhhmaaaaaigdd".. han twitret ihvertfall: "Give me a break".
Spot on. Helt p sin plass. Pedersen er en formidabel folkeopplyser - helt i Henrik Wergelands nd - og mener at Selbekk er helt ute av kurs og at toringer m lre seg hva homoseksualitet er og at det er en grunnleggende menneskerettighet lre slikt i tidlig alder. Han tar avstand fra Selbekks uttalelse om homoseksualitet som et anliggende forbeholdt voksne mennesker. 
Jeg kunne ikke vrt mer enig, dessuten er jo toringer svrt interessert i seksualitet. Det er bare propaganda det der med at de liker klatre i trr, spille fotball, leke med smbiler i sandkasser, leke med dukker, hoppe strikk og hre pappa og mamma lese fra Lotta p Brkmakargatan, eller Folk og rvere i Kardemomme by.
Nei, for faen... vi snakker real folkeopplysning... jeg er enig med Pedersen... disse toringene m da for svingende lre seg hva en stpikk er og hva ei fitte er for noe rart... og hvordan snne greier kommer til anvendelse...
 

FIREFELTSTABELL OG SNN

Det dumme med Liv er at jeg fler meg s dum... hver gang vi mtes. Nvel, nok om det forelpig. Jeg tror hun helst vil vre anonym, derfor tenkte jeg at jeg kan vel bare bruke frste ord i forrige innleggs tittel - liv. Bare gjre l til L.. og vipps.. s har man et egennavn. Liv. Gennialt.
Vel, ja... mange har lurt p hvordan det gikk i gr kveld... om det ble noe tafsing og snn.. og kanskje litt mer. Hva skal jeg si? Jeg er en rlig mann og m innrmme at det ble det ikke.
Vi dro frst til et sted oppkalt etter en spansk maler. Vi satte oss ned i bakgrden der, bestilte pils og snakket om lst og ikke s mye fast, men ettersom hun har en viktig stilling i offentlig sektor der hun bor, spurte jeg litt om ytringsfrihet og snn... for alle vet jo at det ikke er s lett ytre seg nr man jobber i stat og kommune her til lands. Hun snakket om "konomisme", som jeg forsto at er en slags ytterliggende form for konomisk tenkning hvis iskalde kalkyler er det hele og fulle beslutningsgrunnlaget for politiske vedtak. Med andre ord: Offentlig hjertelshet.

Hun bestilte en hamburger og strakte seg etter hndvesken hvori leppestift... og jeg er ganske sikkert p en av brystvortene hennes et lite yeblikk genererte relieff i det bl, silkeaktige blusestoffet, og jeg tror BH-stroppen var tilnrmet hudfarget.
Jeg drakk en dry slurk l, tente en sigarett og forskte flge med p det hun sa. Hun snakket om NPM, og jeg spurte hva det var. Da sa hun New Public Management og at det var noe greier vi i Norge importerte fra USA p 80-tallet, med sikte p styre offentlig sektor. Hun sa ikke at det er no' dritt, men jeg tror det var det hun mente.
Hun pratet videre om offentlig sektor generelt og tilhrende ytringskr spesielt, og jeg var mest opptatt av hennes helt private sektor oppeholdt og regulert av en hudfarget BH og en bl bluse... sant si fikk jeg ikke med meg hele foredraget, men jeg ble litt klokere, jeg synes det... klokere enn hva man forventer bli en helt vanlig onsdag kveld i juni.
Vel, vi bestilte mer l, og Liv syntes hamburgeren var god. Men n l den i magen hennes, og let var helt borte. Vi betalte og gikk. Dro bort til torget og satte oss ved en uterestaurant. En gammel klassekamerat dukket opp. Jeg hadde ikke sett ham siden ungdomsskolen, og jeg sa til ham det jeg ikke turte si til ham den gangen.. at han lignet Erik Bye, og at han n p en prikk ligner Erik Bye i sine glansdager, den gangen han var konge i Norge hver lrdag. Jeg tror han tok det som en kompliment, og det var ment slik.
Liv var flink til drikke l og de aller siste restene av kveldssolstrlene traff ynene hennes og fremkalte grnnfarge.Jeg tenkte at det er helt forblffende hva lys kan gjre. Vet ikke hvordan vi kom til snakke om religion, men det gjorde vi.. hun snakket om paven og katolisisme. Hun redegjorde for sine meninger om katolske presters seksuelle preferanser og praksis p en slik mte at jeg rdmet litt, men jeg mtte le. Jeg gr ikke av veien for litt grovsnakk, men dette var sterk kost... men s er hun da sosiolog. Jeg lo mer og bestilte mer l til oss begge.
Slik gikk junikvelden og Liv s p sitt armbndsur og sa hun mtte rekke toget. Jeg fulgte henne over brua. Vi ble stende p perrongen og evaluere kvelden. Hun syntes det hadde vrt meget hyggelig. Jeg sa meg enig, men anfrte ogs at i evalueringsprosesser br man vrt rlig, benytte seg av grunnlovsfestet ytringsfrihet, hvortil hun var helt enig.
Jeg sa jeg at jeg savnet litt tafsing. Da lo hun masse og begynte snakke om firefeltstabeller, som jeg aldri hadde hrt om fr. Hun forklarte at firefeltstabeller er meget nyttige, og ingenting i livet er s komplisert at det ikke kan innsettes i en firefeltstabell.
Javel, sa jeg og s p puppene hennes. Hun lo og sa at der kommer jamen toget, og det gjorde det...   
 

LIV OG LYST OG SNN

Jeg har en date i kveld... eller det er kanskje ikke helt korrekt. Nei, det er ikke det; intensjonen er ikke bli kjrester. Tror ikke det. Vi er bare venner og har avtalt mtes for drikke litt l, i byen der jeg bor. Hun kommer med toget, srfra. Jeg gleder meg. Hun er st, smiler ofte og sier mye som er verdt lytte til. Viktigst: Hun er morsom og fr meg til le. 
Sant si ikke ofte jeg treffer kvinner. Jeg er kommet litt ut av tralten, husker ikke lenger hvordan jeg forholder meg til dem. Jeg har aldri egentlig forsttt meg p kvinner, de er litt som William Shakespeares  En midtsommernattsdrm -  forunderlig forblommet. Men jeg har tenkt at det er greit, til og med bra... man m ikke forst alt. Noe skal bare vre snn. Det er lenge siden jeg resonnerte slik, veldig lenge siden.

Jeg tror det blir hyggelig. Hun er ikke typen til sitte og sutte p et glass rdvin. Nei, hun drikker l, og det synes jeg alle kvinner burde gjre. Men jeg m passe meg. Jeg drikker sjelden, men det hender jeg drikker for mye nr jeg frst drikker, og det er ikke s bra... man har lett for bli en annen, eller kanskje seg selv. Jeg vet at l undertiden fr meg til tenke litt alternativt, ytre meg annerledes... jeg m passe meg litt.
Ja, jeg har tafsing i tankene. Som antydet er det inni granskauen lenge siden jeg har tafset nevneverdig p en kvinne. Fr var jeg noks utadvendt av meg, for si det snn, men n vet jeg nesten ikke hvordan man gjr det. Har glemt det helt, men det kan vre som med sykling... at har man frst lrt det, glemmer man det aldri. Jeg vet ikke.
Det er jo ikke selve tafsingen som er vanskelig, det er tankearbeidet i forkant. Man m vurdere, resonnere, analysere, kalkulere, reflektere, spekulere... og konkludere -  ansl sannsynlighetene for ulike utfall. Det er ikke s lett, isr ikke nr man har drukket mye l. Fort gjort regne feil.. og f seg en p trynet.    Jeg vet at hun har store pupper, og jeg har aldri vrt motstander av store pupper... og det bekymrer meg litt. Tenk om hun har dyp utringing og jeg i lpet av kvelden hopper over innledende kognitiv virksomhet og bare tafser, kanskje mens hun str ved bardisken, venter p pils og aner fred og ingen jeg.
Tr ikke tenke p det... nei, jeg gjr ikke det, men n er klokka blitt mange. Rekker ikke skrive mer. Hun er p toget, og det stopper snart p stasjonen i byen der jeg bor. Jeg har lovet mte henne der... m f opp farten...
 

ANNIKEN, DA...

Som nevnt ved tidligere anledning, er det artig flge litt med p norsk samfunnsdebatt. Synd si at alle bidrag og ytringer er substansielle. Men det er morsomt, da. Attiq A. Sohail er i en klasse for seg, Eivind Trdal ogs.. men stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt (Ap) kke helt borte vekk, hun heller.

Her forleden ble hun meget provosert etter ha lest et innlegg p facebook-siden til stortingsrepresentant Jon Helgheim fra FrP. Her ppekte han at det er forskjell p kvinner og menn. Han mener at kvinner ikke liker jobbe like mye som menn, og at dette er kjnnsbetinget.
Huitfeldt er hardkokt feminist og ble fly forbanna p Helgheim. P twitter skrev hun:
"Det er ikke innvandrere, men FrP som utgjr en trussel mot norske likestillingsverdier". Sitatet er etterfulgt av et norsk flagg, en gul biceps og ei dansende blond jente i rd kjole.
Hun sier alts at freppere er drligere i likestilling enn innvandrere. Hun presiserer ikke hvilke innvandrere det er tale om. De kommer jo fra flere land, ogs vestlige.. men veldig mange kommer fra land der likestilling kjnnene imellom ikke kan sies vre hyt prioritert... Pakistan, Somalia, Eritrea, Syria, India og noen steuropeiske land. Sledes kan man ikke annet enn utlede at Huitfeldt mener at somaliere og pakistanere ligger foran FrPere hva likestilling angr.
Det er morsomt lese snt, og jeg lurer litt p hvor mange som mener det samme som Huitfeldt. Jeg tror ikke det er mange. Jeg tror ikke engang at hun tror p seg selv, men det passer s godt mene det, fordi man vil jo gjerne tro, eller gi inntrykk av tro p noe bra... og det er s riktig, lissom... og nr mange nok tror p det samme, blir det sant.. p et vis.  
Om jeg forstr Huitfeldt og andre feminister rett, handler likestilling om respekt for kvinner og like muligheter for begge kjnn.. og her er alts FrPere angivelig litt p hla i forhold til innvandrere fra land vi ikke uten videre sammenligner oss med og som overvker dtrene sine, skjrer vekk klitorisene deres, sender dem til torturskoler i Somalia, drapstruer dem, tvangsgifter dem bort til en fjern fetter og alle puster lettet ut... bortsett fra den tvangsgiftede unge damen, som kan se mrkt p fremtiden med en mann oppvokst i grissgrendt strk i Pakistan, opplrt i muslimsk stlkontroll p kvinner og deres seksualitet, klesvaner, ute- og innetid, utdannelse, jobb eller ei....  og slik hensleper dagene til hun kanskje selv fr en datter som alle etterhnden mener m f redigert kjnnsorganet sitt ganske grundig og kontrolleres sent og tidlig og senere hen tvangsgiftes  med en slektning f har hrt om, som bor i Pakistan et sted... og slekt skal flge slekters gang...
Jajaja... noen ganger br en skille mellom virkelighet og nsket virkelighet. Tidvis ogs viktig  kalle en spade en spade og ikke ferrolegert avlang innretning tilvirket med tanke p forflytning av masse fra et sted til annet og kanskje tilbake igjen hvis formlstjenlig p kort, eller mellomlang sikt.

GO' HLJ

RY P LANDET

I pinsen dro jeg til min nesten helt hemmelige plett i Vest-Telemark. Jeg kaller den Bortenfor bakenfor, fordi den er s bortenfor at det nesten ikke gr an, men det gjr det alts. Det har vrt liv der dryt 200 r, og de fleste ungene ble unnfanget p lven, eller ute p jordene.
Nr man kommer frem, er man s svimmel av svinger og bakker at man straks m pne to lbokser og finne frem en fluktstol. Neste er legge armbndsuret innerst i et skap. Dernest stillheten, som er s intens at det nesten gjr vondt. Men det gr  over, og man henrykkes av svalene som flyr hyt, eller lavt over tunet. Sviiiissjjj -  sviisssj. De flyr som MIGer og erstatter vrmeldinger.
Fint ligge i hengekya og lese en god bok, men jeg hadde ingen god bok jeg ikke har lest; jeg drakk l i stedet og kjrte omkring p traktor. Men det kan bli ensomt her, og da er det ikke til unng at man fantaserer litt.. om ste og morsomme kvinner. Problemet er at her i egnen er ste, morsomme og lsaktige kvinner sjeldne som kashmirorkideer.
Pinseaften ettermiddag sto jeg og pisset oppetter tuntreeet. Jeg hrte en bil kjre opp mot grden. Jeg smekket igjen og s en liten, bl bil stanse p lvetrappa. Ut steg en dame, hun hadde ikke annet p enn fregner, stramtsittende shorts og en trang topp, hvorunder puppene tyt litt ut p sidene. Blondt hr, omtrent p min alder, litt i overkant fyldig. Ansats til tnnefasong. Leggene lignet bowlingkjegler snudd opp ned. Ikke desto mindre smilte jeg s pent jeg kunne og sa:
- Go' daien..
Hun svarte bekreftende. Eg ikkje s verst i dialektar og forsto raskt at hun var vestfra. Jeg tippet Sogn og Fjordane. Hun snakket litt til, og jeg tippet Sunnfjord. Hun sa jeg hadde rett. Flor, for vre helt nyaktig.

Hun var blid, presenterte seg og forklarte at hun nok hadde kjrt seg litt bort. Hun nevnte et stedsnavn. Jeg forklarte i grove riss og spurte om hun ikke ville ta en pause i varmen - fr videre ferdsel. Dele en mugge iste? Det ville hun, og jeg tenkte at med litt griseflaks kunne jeg kanskje f testet potensialet i den helt nye dobbeltsenga i 2. etasje.
Jeg gjorde en galant bevegelse i retning fluktstolene under tuntreet. Hun slo seg ned og bablet i vei. Ord og setninger rant ut av henne. Hun snakket som om jeg hadde kjent henne hele livet og visste om alle i hennes omgangskrets. Hun snakket og snakket, skravlet om strikking og hekling, toving av sokker og sitteunderlag og sin alkoholiserte snn som hun ikke visste hva hun skulle gjre med, og det visste ikke jeg heller.  
Jeg mumlet bare "ja", "akkurat", "nettopp"og andre sm ord - mer var det ikke plass til. Sant si var jeg mest opptatt av puppene hennes, som var holdt oppe av en svart BH. Jeg skjenket henne den siste resten av iste og hentet ikke mer.
Solen gikk sin gang, strlene hakket meg i pannen. Selv om jeg er svak for mlvariantene i Sogn og Fjordane, begynte jeg bli lei.
Etter en altfor lang stund spurte hun hva klokka var. Jeg sjekket mobilen. 16.05. Jeg svarte:
- Jss.. den nrmer seg fem, gitt.
Da svarte hun at tiden flyr i godt selskap. Jeg sa at det gjr den sannelig. Jeg reiste meg fra fluktstolen.
Jeg s bilen hennes forsvinne bak svingen p nedsiden av grden. Stillhet. Jeg hentet l fra kjleskapet og trket svetten. Et snaut dusin sauer tasset beitende omkring p jordet nedenfor veien. Jeg knep hjernen min i tenke:
Med litt leppestift og mascara kan en av dem bli en riktig lekkerbisken.

NOEN HAR HACKET MEG

Noen har reagert p en av tekstene her, den om Attiq A. Sohail - datert 15. mai. De synes jeg har vrt urbdig og frekk, stukket nesa borti andres saker. Det synes jeg, ogs. Jeg ble skikkelig sjokkert og lei meg da jeg s den teksten, med lenke p facebook... jeg besvimte og gikk overende fra en pinnestol og slo nesa til blods da jeg registrerte at teksten med bilde er publisert i Resett. Attiq A. Sohail synes nok jeg er en skikkelig dumming, og det forstr jeg.

Jeg har forskt finne ut hvordan alt dette kan ha gtt til. Det eneste svaret jeg har funnet, er at noen m ha hacket meg. Frst har vedkommende skrevet en tekst og rablet sammen en drlig tegning av Sohail, dernest publisert det p min blogg og lagt en lenke p facebook... og noen dager senere tatt kontakt med Resett for republisering.
Gudbedre, jeg skjnner ingenting. Men jeg har vrt mye p do i det siste... ja, jeg har hatt en lei diar og mange venner har vrt innom, de reker omkring her i stua mi og overalt.. og de er ikke av beste sort, disse vennene. Det skal jeg hilse og si.
Jeg aner ikke hvem av vennene mine som har gjort dette. Sant si har jeg ingen venner, bare bekjente. Det kan vre n av dem, eller flere. Men tallet er ni. Jeg har ni bekjente, eller deromkring.
S hva gjr jeg? Jeg har selvsagt politianmeldt saken. Politimannen i skranken lurte p hvordan i gloheite helvete det gr an vre s slumset med passord og snn, til egen blogg og facebook, og hvem kontaktet Resett for republisering?
Da sa jeg at jeg ikke hadde den fjerneste id, men at jeg er fryktelig krenket.. og at jeg ikke skjnner at noen kan vre s lumpen og sjofel.
Politimannen sa ikke s mye, jeg syntes ikke han virket s interessert. Jeg spurte om han ikke skulle notere ned anmeldelsen, eller rettere: Skulle gjre det.
Da tok han frem en penn og baksiden av Aftenposten og skrev ned noe, sikkert personalia og snt... men han spurte ikke s mye. Han ba ikke om navn p bekjentskapene mine. Rart. Virket ikke som om han var srlig interessert i oppklare kriminalitet, for det er jo kriminelt rappe en annens identitet. Det sa jeg til ham, og da s han lenge p meg og sa ingenting.... men jeg likte ikke blikket hans noe srlig. Jeg gjorde ikke det.
Vel, forholdet er politianmeldt. Jeg har gjort mitt og har alt p det trre - tenker jeg...  

PRINS ALBERT TAR DROSJE

Min venn Ralf er ingen nevenyttig mann. Derfor ringer han ofte til meg nr han trenger rd om praktiske ting, slik som hvordan skifte defekte porselenssikringer og hvorfor det er formlstjenlig fylle bensin p gressklipperen fr man drar i startsnora.
Klokken 08.02 i dag - rett etter flaggheisingen - ringte han. Jeg svarte p frste klemt.

- Gratulerer med dagen, Ralf.
- Takk det samme. Jeg trenger hjelp.
- Bilen vil ikke starte?
- Jo, tror den vil. Den startet i gr.
- ydis var ute med venninnene sine i gr kveld, og n finner du henne ikke. Har du lett i dobbeltsenga?
- Hun er p badet og sminker seg.
- Du har glemt kjpe hvitvin og vil plyndre meg? 
- Neida....
- Jeg gir opp.
- Jeg trenger en slipsknute.
- H... hva skal du med det? Du har da aldri brukt annet enn slyfe.
- Har ikke tid til forklare, men jeg trenger slips i dag. Jeg har ett og m knyte det.. og jeg kan ikke knyte slips. Det vet du.
- Tr jeg sprre hva slags slips vi taler om?
Ralf redegjorde for sitt eneste slips.. ensfarget, kjpt i Hellas en gang p 80-tallet.. etter Ralfs beskrivelse dmme noe Donald Trump ville gtt med.
- Saft suse.. kast det slipset, Ralf..  eller brenn det. Du kan ikke g med snt.
- H?
- Hr n p meg. Du har god smak hva slyfer angr, men slips kan du ikke noe med. Hva slags kostyme skal du bruke?
Ralf beskrev 17. mai-antrekket sitt og hvem han planla omgs.
- Ok, jeg har noen alternativer. Jeg har et pent og diskr slips... fiskebensvevd, grtt med flerfargede, dempede striper.. likevel noks raft. Det vil passe. Ogs har jeg i tankene et blomstret et fra Drake's. Det er litt livligere, men utlser ikke yehimling.. bare beundring. Begge er i silke. 
- Javel.
- Hva slags knute vil du ha?
- Ehhh...
- Enkel, eller dobbel Windsor... bow tie,  Pratt Shelby, four-in-hand, Eldredge, Cavendish, eller kanskje en Cambridge-variant?
- H?
- Overlat det til meg. Jeg lager to knuter jeg tror passer. Du kan hente slipsene nr du vil. 
- Jeg er bakfull.
- Tenkte meg nesten det. Send ydis, da.
- Hun er i samme omstendighet. Kan du svippe bortom?
- Jeg har drukket calvados til frokost.
- Jeg sender en drosje, sa Ralf.
Ti minutter stoppet en blank Volvo utenfor hos meg. Jeg ga sjfren en liten eske med pskriften prins Albert/Pratt Shelby. Sjfren stusset litt, og jeg sa:
- Kjr pent i svingene.  

SAVNER DEG

Det er som faen. Tove Bjrgaas slutter som NRKs korrespondent i USA. Jeg vil savne henne.

Sant si er jeg usikker p hvor flink hun er. Jeg vet at hun har ftt litt pepper fordi hun ikke er objektiv nok og snakker nedsettende om president Trump s snart hun ser sitt snitt. N er jo forestillingen om strengt objektive journalister forestillinger... bare teori, men alts... jeg vet ikke. kke s farlig. Bryr meg ikke.   
Nei, jeg blser i innholdet. Nyheter og kunnskap om USA finnes uansett andre steder. Nei, jeg kommer til savne personen Tove Bjrgaas... stemmen og utseendet. Bjrgaas er ikke filmstjernevakker, men hun er inni granskauen st og stemmen hennes er... no' for meg. ynene hennes er store, munnen bred, med lepper som ikke passer helt sammen, men det gjr de. De passer veldig godt sammen... og de er fine med rd leppestift p.

Hun sto kanskje p et fortau i Washington, utenfor Det hvite hus og snakket, og da glemte jeg alt omkring meg. Jeg senket yelokkene og drmte meg vekk. Innimellom pnet jeg gluggene, for f et blikk p henne. Da tenkte jeg at hun er litt av ei go'jente.
Hun er st, litt som en kanelbolle med masse sukker p... likeledes stemmen hennes. Den er litt rampete, ogs.

Jeg ser p tegningen av Bjrgaas, som min venn Robbie har sendt meg. Han er tegneren min. Jeg er ikke helt fornyd, men Robbie gadd ikke bruke mer enn dryt to minutter og tegnet etter hukommelsen. Han hadde andre ting sysle med, sa han.

Jeg sitter i hagen min, alene med en kopp kaffe. Det er varmt, smfuglene synger uavlatelig. De hres lykkelige ut. Solen har nesten gjort sitt dagsverk, snart borte i vest. Jeg tenker litt for meg selv, slik jeg pleier. Det er s mye som er borte, som aldri kommer igjen. Jeg liker det ikke... at ting blir borte... og n: Tove Bjrgaas.

 

LEGE UTEN GRENSER, ELLER BARE ET STAKKARS OFFER?

Artig, meget underholdende flge norsk samfunnsdebatt. Nivet er akkurat passe, synes jeg... isr hva angr innvandrings- og integreringspolitkk. N har norsk offentlighet ftt en ny stemme... la meg presentere: Attiq Ahmad Sohail, norskpakistansk lege og samfunnsdebattant.

Jeg har smuglest nettpublikasjonen Resett og forsttt at forholdet mellom Attiq A. Sohail og Resett ikke er det aller beste. Det ser ut til at alt begynte med Azra Gilani - vinner av Harry Hole-prisen - som sammen med datteren Maria i r utga boken En muslimsk mors kamp. Azra Gilani kom fra Pakistan for 45 r siden, er mor til fire - hvorav tre dtre - og synes ikke det er s hyggelig at pakistanske foreldre bosatt i Norge drapstruer dtre sine fordi de har kjrester, eller ikke er jomfruer nr de gifter seg. Hun oppfordrer muslimske mammaer til sl i bordet og ta et oppgjr med muhammedanske menns res- og skambegreper.
Kan virke som Attiq A. Sohail ikke er s betatt av Grunnlovens paragraf 100, omhandlende ytringsfrihet, og han synes ikke det er no' srlig bra at noen stiller sprsml ved norsk integrerings- og innvandringspolitikk og har gitt tydelig uttrykk for dette i Aftenpostens debattsider. Resett engasjerte seg ogs litt i Gilani/Sohail- konflikten, og da ble det ugreie... det utartet litt, kan man vel si. Personer tilknyttet Resett skal ha mottatt flere ulekre meldinger fra Sohails facebook-konto, hvorav disse:

"Hold kjeft din horesnn. Morapuler. Dra til helvete med det rttne livet ditt. Jeg blokkerer deg heretter. Jvla stygge taper. Du er drit stygg."

 "Du tror at de FRP tilhengerne som har kommentert artikkelen din har respekt for deg. Innerst inne hater de ogs deg og synes du er en stygg utlending. Skaff deg et liv."
"Jeg driter s langt i deg. Du har alltid vrt bakgrunnsty i den norske debatten som alle egentlig driter i. Du har null respekt. G og slikk rumpa til HRS!"

Sohail kke s stiv i norsk, men innholdet er tindrende klart, og han bruker den norske ytringsfriheten ganske friskt. Den frste meldingen var til en mann. De to siste sitatene er utdrag av melding sendt til en ung kvinne. 

Jeg er oppvokst i et delvis mblert hjem og gr ikke av veien for litt rff muntlighet i lukkede herreselskaper. Men jeg ble noks sjokkert. Kan det virkelig vre sant? Har han skrevet dette? 
Jeg ringte Attiq A. Sohail. Han svarte ikke, men han ringte tilbake. Jeg spurte ham om det virkelig er sant at han har skrevet alt dette hvortil han svarte at noen har hacket hans facebook-konto og skrevet det uten hans vitende. Jeg spurte hvem som kunne ha hacket fb-kontoen hans... hvordan slikt gr til. Han svarte at det kan ha vrt flere, og jeg forsto at det ikke var tale om hacking i vanlig forstand, men venner/bekjente som har publisert fra hans fb-konto uten hans medvirkning. Jeg spurte om disse vennene har passordet hans. Han svarte hverken bekreftende, eller benektende. Jeg spurte om noen kunne ha sett sitt snitt og skrevet disse tingene mens han var p do og bsjet, hvortil han ikke hadde noe svar... men han sa at angjeldende person, eller personer, gjorde det i beste mening "for hjelpe og st opp for ham". Jeg spurte om han hadde mistanker om gjerningsperson(er). Han sa at han ikke har det. Da spurte jeg om hvordan han kan vite at dette ble gjort i beste mening. Det svarte han ikke p. Jeg spurte om han trenger slik hjelp. Han hadde ingen kommentar.
Han fortalte videre at denne "hackingen" er politianmeldt og rapportert til slettmeg.no. Jeg spurte om saksbehandler og saksnummer i slettmeg.no, hvortil han ikke svarte. Jeg ringte slettmeg.no. Derfra fikk jeg vite at der i gr'n driver de ikke med politietterforskning og kan - i slike saker - bare gi rd og vink, eksempelvis politianmeldelse.
Hvis alt dette er sant, m det bety at Sohail ganske sikkert har prvd finne ut hvilke(n) av vennene hans som har misbrukt hans fb-konto - men har ikke lyktes. Har han gtt til politiet? Tviler... saken ville nok uansett bli henlagt samme dag fr lunsj.     
Alt i alt m en kunne utlede: Det m ha vrt mange i Sohails hjem - eller p ei hytte - mens han var p do og hans facebook-side var tilgjengelig, og han m ha vrt p do mange ganger; facebook-kontoen hans var angivelig i besittelse av en "hacker" flere dager.
Eller: Det er ikke bare Sohail som kjenner Sohails innloggingsprosedyre, og gjerningspersonen kan ha sittet i sin egen lenestol i sin egen stue og sendt disse meldingene.
Eller: Det er bare Sohail som har tilgang til hans facebook-konto. Hva skal man tro? Det lurer jeg flt p. Er Attiq Ahmad Sohail offer for svrt drlige venner, eller er han bare en helt vanlig lgner?  Det som imidlertid synes uomtvistelig, er at han er litt av en skrue... 

 

GRAMMATIKK OG ARME RIDDERE

I Oslo er det blitt s ille at grunnskolelrere kan prise seg lykkelig hvis de kommer hjem etter endt arbeidsdag uten knivstikk, skuddsr, blmerker, utsltte tenner, innsltt nese, indre bldninger, panikkangst, knuste kneskler, sprukket milt, knuste fingre, sosialangst, brukne ribbein, forstuet selvbilde, klyvd overleppe, posttraumatisk stresslidelse, sndersltt livmor, psykoser, avrevne hrtuster... 
Det er de yngste elvene - de mellom 6 og 12 r - som str for den strste kningen av voldshandlingene. Disse sm drittungene gr alts ikke bare ls p medelever, de gyver ls p lrerne sine ogs.
Kan ikke annet enn komme i tanker om min egen tid som smskoleelev. Da jeg begynte i 1. klasse hsten 1968, var jeg ganske spak, og da klasseforstander Kari Sgrd i matematikktimene monterte sine svartinnfattede briller p nesen, ble jeg sant si skremt. Jeg vennet meg til det, men jeg prvde aldri kdde med "frken" Sgard. Ikke faen!

Etter tre r flyttet familien min og jeg til et annet sted i byen. Jeg skulle begynne p en annen skole og var litt bekymret. Broren min var seks r eldre enn jeg og sa:
"Slapp av, du m bare sette deg i respekt. Fr eller siden vil noen prve banke deg litt. Da m du vre i forkant."
Han viste meg noen judogrep, og jeg vde meg litt p den gamle bamsen min. Lett mttsj.
Broren min fikk rett. En av gutta i klassen min prvde seg, og judoknepet lyktes. Det foregikk helt udramatisk. Straks etter var vi venner, og alle de andre gutta skjnte at jeg var en av gutta.
Vi hadde Birger Bendiktsen som klasseforstander. Han var omtrent p alder med faren min. Vi var 15 jenter og 10 gutter i klassen, og B.B. var snill og god. Flink lrer. Han smilte mye. Noen ganger hevet han stemmen rlite grann. Noen ganger i slydtimene ble han irritert og kunne si "din knuff". Jeg fikk aldri rede p hva en "knuff" er, vet det ikke enn, men alle gutta visste at vre en "knuff" ikke var s ille.

Ingen av oss elevene var noensinne inne p tanken om g til angrep p lrerne. Ingen kdda med den gule Opelen til B.B.
Men gutter er gutter, og det hendte vi fant p et og annet hyss, men det var s puslete og uskyldig at det i dag fortoner seg latterlig. Vi var absurd snille. Tegnestift p stoler, jentefletterykk og epleslang p hjemveien... snne ting.
Vi visste hvor grensene gikk. Hvis vi glemte det, fikk vi ganske raskt en pminnelse. Hvis ikke det nyttet, hadde man overlrer A. E. Knappen. Han ble fdt fem r fr utbruddet av 1. verdenskrig, ingen visste hva A. E. sto for. Han hadde kontor i 1. etasje ut mot skolegrden, nedtrukne persienner. Han var litt som Fantomet... tusen yne og tusen rer. 
Ikke s ofte vi s ham. Ingen visste hvor han var. Han var som en skygge. En enigma innhyllet i et ubegripelig mysterium. Plutselig var han der, i lpet av et mikrosekund. Streng mann i dress. Hvit skjorte. Distinkt knyttet slips. Da gjaldt det skjerpe seg, oppfre seg ordentlig.
Det hender at Fantomet forlater jungelen og gr omkring i byen som en vanlig mann. Det gjorde Knappen, ogs - p sitt vis: Han tok p seg hvitt kjkkenforkle og opptrdte som husstellrer. Han hadde nemlig tatt et r ekstra p lrerskolen - i husstell. Knappen lrte oss lage mat, holde orden p kjkkenet, vaske opp og rydde etter oss. Han var akkurat passe morsom, og det var han som lrte oss lage arme riddere.
Knappen var lrebokforfatter i norsk, svrt suksessrik p Aschehoug. Han hadde laget ordlista vi brukte. Vi hadde ham i grammatikk. Han ville ikke ha no' slendrian. Alle lyttet, fulgte med og noterte. Ikke s gy som husstell, men vi lrte grammatikk.
Tid om annen ble noen "sendt til overlrer'n". Jeg slapp det, men en gang gjorde jeg noe som ikke falt helt i smak hos overlrer Knappen. Plutselig var han der. Det var ikke uvanlig blant gutter p den tiden ha langt hr. Jeg hadde det. Knappen tok tak i en lokk ved hyre tinning, tvinnet seg rutinert helt inn til svoren og heiste meg cirka 10 millimeter. Jeg husker ikke hva han sa, det er ikke s viktig... jeg hadde uansett tatt hintet. I ettertid er jeg blitt fortalt at han kalte det "hrmassasje". 
Vi hadde mer respekt for Knappen enn for Olav V. Knappen var vr konge. Vi var hans snille og glade understter. - og akkurat passe redde.. 

TENKER DET, JEG...

"Jeg tenker at jeg fler at jeg kanskje m ta meg til toalettet med sikte p litt bsjing p en mte, lissom."
Jeg kjenner en og annen som i stedet ville sagt:
"Jeg m drite."
Differansen er penbar. Den siste varianten er utvetydig. Tre ord. Meget ordkonomisk. Alle skjnner hva som er i gjre. M p dass, rett og slett... ferdig med det.
Den frste varianten bestr av 22 ord, og mange vil nok mene at det er i meste laget bare for bekjentgjre at man m p do. Den er ogs litt uklar og etterlater lytteren til forvirring: Skal hun bsje, eller er det bare en gryende fornemmelse, og er det flere mter bsje p?
Man kan tenke at selve handlingen - bsjingen - anses s lite hyverdig at man unnflyr de nedrige realitetene og sier at man "tenker og fler". Den pirkete leser vil ogs ppeke at det bare finnes n mte bsje p og at variasjonene hertil knytter seg til bsjens form, konsistens, vekt, lengde, lukt, farge o.s.v.
Men hva foretrekker jeg? Jeg tenker - ja, jeg gjr det - at jeg er veeeldig svak for toogtjueordsvarianten, p en mte... ettersom jeg er litt av en skravlefant og tenker at det er mye artigere si toogtjue ord i stedet for tre. Klart det.
Jeg liker tilslre meningsinnholdet i alt jeg sier, det er blitt en vane, p en mte. Jeg liker ikke si "jeg mener", "jeg synes at", eller "jeg er sikker p at", eller "det er et faktum at". Liker ikke "jeg tror", heller. Jeg tenker at alt det der forplikter for mye.  Snn er det bare. Ikke bare bare endre p slikt, selv om jeg tenker at jeg kanskje br tenke litt p det. For noen r siden - ganske mange r - var jeg sammen med en dame som ved en anledning sa:

"Vi ska'kke bare pule litt, da?
Jeg nlte litt og sa:
"Jajo, p en mte tenker jeg at det kunne vrt greit."
Jeg sa litt mer i samme slengen, og fr jeg var ferdig hadde hun kneppet igjen skjrtet, tatt p seg en strikkekjakke og gtt ut i hagen, pnet en boks pils og tent en sigarett.
Vel, det ble ikke no' p meg, p en mte...  for si det snn. Noen dager senere sa hun at hun "tenkte at hun mtte" til Vads og beske en tante "p en mte". Det hastet visst. Jeg tenker at jeg husker hun var litt syrlig i stemmen, men jeg er ikke sikker. Jeg hrte aldri mer fra henne. Litt rart, men det kan vre at hun likte seg s godt i Vads at hun slo seg ned der. Kan god tenkes, det -  det er det jeg tenker, p en mte. Tenker det..

TFFERALF

For en halvtime siden ringte min venn Ralf. Han gjr ofte det nr han har noe p hjertet han ikke vil dele med sin hustru ydis, eller de fire barna deres. Han er lrer p videregende skole, og alle vet hvordan det str til med ytringsfriheten der i gr'n. S er det jeg, da. 
- Hei, Ralf.. min gode venn. Bra med deg?
- Jeg opprettholder stoffskiftet. Men jeg m snakke med en forholdsvis fornuftig fyr. 
- Det er meg, det.
- Du har hrt om Sumaya Jirde Ali?

- Noenlunde orientert.
- N har hun skrevet p twitter at FrPs menneskesyn er s ekkelt at det ikke hrer hjemme i vrt samfunn.
- Men du er jo AP-mann.
- Ikke n lenger. Jeg meldte meg ut, p grunn av Stre. Har du glemt det?   
- Jaja, men du m ta i betraktning at hun er en ung, muslimsk kvinne som tviholder p hijaben sin. Du vet...
- Ja, men i hlvete.. det er jo absurd, disse muslimene smeller bomber og dreper hverandre i hopetall der srp. Det er islam som har verdensrekord i drlig menneskesyn, bare blod og grr og allahu akhbar. Ingen tar til motmle. Ingen tr, alle er redde for bli satt i bs med nazister og rasister og snn.
- Jaja...
- Men faen, FrPere driver da ikke med beskjring av smjenters kjnnsorganer, konebanking, sosial kontroll, de sender ikke ungene sine til torturskoler i Pakistan og Afghanistan...
- Det har du vel rett i...
-.. freppere gifter seg ikke med fettere og kusiner og onkler og tanter og fr vanartede barn som ikke kan legge sammen en og to... og de driver ikke med resdrap, kverker ikke dtrene sin fordi de har lyst til sminke seg litt og vre som vanlige tenringsjenter...
- Du er inne p noe...
- ... og de gr ikke inn for drap p alle som ikke tror p FrP-politikk, og de lrer ikke opp selvmordsbombere og innbiller dem at straks de dvver, kommer de til en slags himmel der 70 jomfruer ikke kan vente med tre sine fuktige kjnnsorganer ned p dem...
- Neppe.
- Og de vil ikke avskaffe ytringsfriheten, de brenner ikke ambassader og dreper de som drister seg til risse opp en tegning av Anders Lange?
- Det er vel ingen som gidder tegne Anders Lange.
- Ikke vr vanskelig. Poenget er at jeg er drittlei av at ingen tr si fra nr dumskapen tar helt overhnd.
- Hvorfor skriver du ikke en kronikk og sender den til Aftenposten?
- Ehh... kan ikke du? Du skriver bedre enn jeg.
- Gidder ikke, jeg er opptatt med andre ting.
- Hva da?
- Drikker l og skifter bremseskiver p bilen.
- Ok, men la denne samtalen vre mellom oss, da.
- Selvsagt, Ralf.. vi snakkes.

 

BARE KDDA

For noen dager siden skrev jeg litt om en gammel bil jeg har. Jeg antydet at bilen er ond, at den besmitter meg med sitt mrke straks jeg vrir om tenningsnkkelen. Bare kdda, selvsagt. Jeg antar de fleste skjnte det. Den er s snill atte, verdens snilleste bil. Ikke bare det, den appellerer til alle, isr kvinner... i alle aldre.

 Jeg husker frste ret jeg hadde den. Jeg rygget den ut av garasjen omtrent p denne tiden. Kjrte omkring. Det er vanligvis menn som legger merke til litt uvanlige kjretyer i trafikken, menn er jo mer bilinteressert enn kvinner. Det m vre noe spesielt med denne bilen, tenkte jeg. Kvinner i alle aldre, heri inkludert jenter i tenrene, snudde seg og smilte. Noen lfter armen og vinket, noen dyttet endatil tommel i vret.
Hva er dette, tenkte jeg. Jeg begynte se p denne bilen med helt nye yne. Hva er det med den? Det forholdsvis lange panseret, eller fronten inkludert grillen som smiler litt, eller ikke gjr det. Den pent avrundede hekken? De gule frontlampene?
En gang var jeg p vei ut av en butikk og skulle til lse opp bilen. En dame i hstlig rsklasse med hatt p snei dukket opp fra noe i nrheten av ingenting og ytret:
- For en koselig bil du har der. Hvilken modell er det?
Jeg svarte blidt og smilte. P vei ut fra parkeringsplassen dreide tre glade tenringsjenter nakken og vinket.
Jeg har aldri hatt nevneverdig drag p damer, jeg m innrmme det. Jeg har ikke sjarmen til Mick Jagger, ikke kropp som Petter Northugs. Jeg har alltid vrt for de spesielt interesserte, slik som finsk fjernsynsteater p NRK for 40 r siden.
Jeg skjnner jo det nr jeg ser meg i speilet, og kvinner liker dessuten hyreiste karer; jeg er ikke hyere over havet enn at jeg m st p lkasse nr jeg vil gjre det som bikkjer gjr nr de gjr det.  
Jeg er blitt avvist av kvinner helt siden jeg begynte interessere meg for dem, og det er lenge siden. Jeg har lrt leve med det. Jeg har lrt kompensere og derigjennom utvikle metoder som gjr meg i stand til nrme meg kvinner uten at de freser, klorer, slr med flathnd og sparker meg i balla.
Jeg har lrt en masse om hvordan man ser an en kvinne og risser opp en handlingsplan. Det dreier seg for det meste om ord og ord og atter ord. Det gjelder finne de riktige ordene, de litt rare og uventede. Kvinner elsker ord.  
Ganske ofte har det gtt bra og det har blitt hyggelig, men andre ganger - de fleste - har det ikke gtt s bra. Teori er fint og vakkert, men lar seg ikke alltid forene med praksis til en hyere og trivelig enhet.
Nvel? jeg har innfunnet meg med meg selv og har erkjent at jeg ikke er noen pikenes jens. Snn er det.
Denne bilen, derimot.. den er fin og fjong og bl og med interir s lekkert at det ser ut som om det er trukket med et tynt lag marsipan. Den ser ikke ut til g fort, og det gjr den heller ei. Den gr svrt sakte og er erkekonservativt bygget ved Peugeots fabrikk i Souchaux knapt et snes r etter 2. verdenskrig. Kul bil, men det er ikke noe ekstraordinrt ved den.
Allikevel: Jeg har en bil med myyyye mer drag p damene enn jeg selv har. Ikke hyggelig  tenke p, denne differansen.. mellom mitt potensial og bilens. Det er leit, men slik er livet.    
Vel vel, nok snikksnakk. Det er en fin dag. Jeg har montert batteriet og koblet til polene. Bare vri om nkkelen... 

JEG - EN MORMON

Jeg er glad for religions- og livssynsmangfoldet her til lands. Det er bra at alle har frihet til tro p det de vil, uansett hvor avsindig det er... scientologi, antroposofi, astrallegemer, reinkarnasjon, astrologi, engler, Jonas Gahr Stre, spkelser, julenissen, homeopati, Rdts prinsipprogram, kornsirkler, Snsamannen, tusser og troll, wicca, Eivind Trdal, krystaller, enhjrninger, Allah... bare velge og vrake.
Selv er jeg mest opptatt av Jesu Kristi Kirke av De Siste Dagers Hellige, eller Mormonkriken... funnet p av Joseph Smith (1805-1844), som 14 r gammel fikk en penbaring og instrukser fra Gud sjl om danne et eget trossamfunn - for de absolutt rettroende.

Iflge Smith var Gud nemlig drita lei de rdende tolkninger av Bibelen og ga - via engelen Moroni - ham et vink om hvor han kunne finne sannheten. Smith gravde en steinkiste opp fra jorden like ved der han bodde, i den fant han gullplater hvorp innrisset tekster som ikke var til forst, men til alt hell l vedlagt en kodenkkel, oversettelseverkty til engelsk. S var det bare oversette, da... til det som i dag er Mormons bok - den aller helligste av alle bker. Et konsentrat av sannheten.
Synd at engelen Moroni hentet gullplatene etter at oversettelsesarbeidet var ferdig, men vi fr stole p Smiths oversettelse, han var sikkert en flink ung mann. Han startet alts sin egen religion, og p gullplatene m det ha sttt at det er helt i orden sex med s mange kvinner man vil - s lenge man er gift med dem. Fett for Smith, dette.. han var jo i tenrene og gikk trolig omkring med ereksjon hele dagen, og da var det jo griseflaks at Gud hadde skrevet i gull at han kunne ha sex med s mange damer han ville. Smith hadde dryt 30 koner.
Jeg har aldri vrt srlig betatt av tanken om mange koner, og ikke mange her til lands tror dyten p historien om Smith og gullplatene. Men vi har religionsfrihet, og ingen kan nekte meg kalle meg mormon.
Det har seg nemlig slik at jeg ble mormon denne vinteren. Det har sammenheng med all snen som ramlet ned. I enden av gata der jeg bor er en diger parkeringsplass, hvortil et mye mindre kirkebygg som ikke ligner en kirke. Men det er en kirke, Jesu Kristi Kirke av De Siste Dagers Hellige.
Sant si er jeg ikke s interessert i kirkebygget. Men jeg liker parkeringsplassen godt. Den er stor og fin og str nesten alltid tom, bortsett fra i helgene, isr sndager. Da er er det fullt av biler der. P et skilt str det: Parkering kun for beskende til kirken, etterfulgt av den tomme trusselen: Uvedkommende vil bli borttauet. 
Men alts, det dreier seg egentlig om sn. Det er snen som har drevet meg til bli mormon. Det sndde s grassat mye i vinter at jeg ikke gadd mke oppkjrselen, jeg parkerte bilen p gaten istedet. Det likte ikke brytebilsjfren no' srlig. Han ble grinete av det, gaten ble ikke s fin som han ville ha den.
Jeg tenkte jeg skulle vre litt grei mot brytemannen, vise litt samarbeidsvilje. Jeg parkerte p den store og fine mormonplassen. P vei ut av bilen ansteg en dame fra bortimot intet og gjorde meg oppmerksom p at jeg nettopp hadde parkert p plassen til Jesu Kristi Kirke av De Siste Dagers Hellige.
Rent svinehell at jeg var pent antrukket og hadde et diskr slips hengende rund halsen. Jeg svarte:
- Det vet jeg, sster, jeg er selv medlem av kirken. Det kommer jeg til vre til mitt aller siste ndedrag, men hva er det De har under kjolen der, et nytt medlem av vr kjre kirke. Velsigne Dem, sster... og la den nye vre til glede og nytte for vr hellige kirke og vrt fellesskap.  
Hun stirret p meg en stund fr ansiktstrekkene hennes lste seg opp og ble milde og avrundede, slik de skal vre hos fruktsommelige kvinner.
Jeg kunne ikke regne med slik flaks en gang til. Jeg skte litt p google, skaffet meg litt innsikt, litt om kirken generelt og litt spesielt om trosbekjennelsen og litt til... slik som at det finnes omlag 15 millioner mormoner i verden, hvorav 4600 i Norge - fordelt p 22 menigheter hist og her i landet. Jeg pugget og noterte bak ret noen viktige navn - slik at jeg kunne henvise til mormonledere om jeg skulle fle behov for styrke troverdigheten. Jeg la et eksemplar av Mormons bok i bilens hattehylle og lot hret vokse litt, slik at jeg - med litt hrgel - fort kunne lage meg en fyldig predikantsveis. 
Mormoner er flittige misjonrer. De vil gjerne dele sin tro, men de vil ndig dele parkeringsplasser. Men de er mange, og jeg satset p at ingen ville ta nevneverdig notis av bilen min. Jeg er imidlertid ikke naiv, og en sndag ringte det p ytterdren. Jeg tenkte yeblikkelig: N er det kontroll, de har notert bilens registreringsnummer, og n vil de sjekke.
Jeg var fullt pkledd, bare slipset manglet. Jeg gned raskt litt gel i hret og kikket ut av kjkkenvinduet. Jada, ung mann med dress og slips og Mitt Romney-sveis.
Jeg fortet meg ut bakdra, pilte bortover veien, knyttet slipset i fart. Parkeringsplassen var full av biler, ingen mennesker. Jeg lp bort til kirketrappa, vendte om og begynte g tilbake. Og der kom han, kontrollren... Mitt Romney. Jeg nikket og smilte vennlig. Han virket overrasket, stusset litt. Men s kom det... smilet, det som sier at du er en oss, og at det er trist at du m dra midt i gudstjenesten, men du har sikkert en god grunn.

ANALYTIX

Min venn Ralf hadde ingenting ta seg til i gr kveld. Tilslutt kjedet han seg s flt at han ikke s annen mulighet enn ringe meg.

- Jass, er det den karen?
- Jada, det er da det. Jeg trenger noen prate med. 
- Hva vil du prate om da, Ralf?
- Jeg har tenkt litt p denne Navarsete-saken. Hun har jo ftt ganske mye oppmerksomhet i det siste, men jeg lurer litt p hvordan ektemannen hennes tenker om dette. Det er jo ikke vanlig at ens kones kjnnsorgan blir en offentlig sak.
- Det har jeg ikke tenkt p. 
- Jeg har resonnert litt og ser tre muligheter.
- Jeg lytter.
- Han gir faen, lar henne holde p, bryr seg ikke, holder p med sitt, gr i fjset og smugdrikker hjemmesvidd p lven og kjrer traktor i fylla. Han er jo bonde.
-Ja.
- Eller han er fly forbanna og har gjentatte ganger bedt henne skjerpe seg og glemme hele greia, slik at hun ikke driter seg ut landet rundt og alle snakker om kjnnsorganet hennes. Han kan ha sagt at hennes vulva, ytre svel som indre  kjnnslepper og vaginaen hennes er et privat anliggende, forbeholdt ham og henne - med unntak av rlig gynekologisk innsyn. Han synes kanskje hele  greia er blitt s pinlig at han ikke orker g i kirken p sndager. 
- Kanskje.
- Eller han synes det er stas og ikke lite opphissende at noen hadde - og kanskje har - lyst p konas kjnnsorgan, men at de ikke kan f det fordi det er han og bare han som har eksklusivt adgang til det - via den hellige ektepakt.
- Du er skarp, Ralf... litt av en analytiker.
- Vi fr hpe p alternativ tre.
- Javel?
- Hvis vi forutsetter at de begge er glad i sex, gr de en fin vr i mte...  

HUFSESLUFSE ELLER EI...

Liv Signe Navarsete sier at hun i fremtiden vil ha problemer med nre tillit til de ti trnderne p hyttetur i Sverige, med ett unntatt: Morten Sberg.
Hvorfor? Hva er det med Morten Sberg? Er han en slags helgen, rlighetens fyrtrn? Vel, jeg har guuugla fyren, sett bilder og jeg ville ikke ha kjpt bruktbil av ham... ikke engang en rattkjelke.

Hva er det, da? Er det fordi han er nynorskfundamentalist og aldri ville ha funnet p skrive "Vi har lyst p fitta di", selv om det er korrekt nynorsk - men heller: 
"Me er lystne p glufsa di", eller "Me ofseleg lystne p hufseslufserufsa di" og samtidig uforvarende kastet mistanke i retning Vinje og Odd Nordstoga?
Tror Navarsete at dette ville vrt mer Sbergs stil, og at han derfor ikke kunne ha sendt den ytringen som er blitt Norges mest kjente SMS?
Sberg har sendt denne SMSen til pressen:
"Eg tek oversendinga av saka til politiet til vitande. Ellers har eg skt juridiske rd vedrrende mogleg melding til politiet av identitetetstjuveri".
Det heiter ikkje "vedrrende" p nynorsk, men "vedrrande", eller "nr det gjeld", eller "med omsyn til". Der glapp det, alts. Kanskje Sberg ikke er den staute nynorskmannen han liker fremstille seg som?
Kan det vre slik:
Generalsekretr i Senterpartiet, Knut M. Olsen - ansvarlig for den interne etterforskningen i denne saken - er facebookvenn med Sberg og verner om sin kompis og har overbevist Navarsete om at Sberg ikke kan ha sendt den fle meldingen? Hun har jo selv sagt at hun er naiv og godtroende.
Eller det slik at Navarsete og Sberg tidligere har hatt intimt samkvem, men at det gikk over fordi Sberg egentlig ikke var s betatt av Navarsetes kjnnsorgan ... og at hun flgelig anser det usannsynlig at han plutselig har endret oppfatning?
Men hva om Sbergs kone, Cathrine Brymer, i god tid fr hytteturen til Sverige iverksatte sexnekt, og at det hadde innvirkning p Sbergs tanker om kjnn og lyst og snn... 
Vel, sprsmlene i denne saken er mange, kanskje like mange som antallet hr p et gjennomsnittlig 59 r gammelt kvinnelig kjnnsorgan fra Lrdal i Sogn.

DU SLETTE TID

Til i dag har jeg trodd at Liv Signe Navarsete bare er snn passe dum. N er jeg ikke sikker lenger. Hun er meget fortrnet... over at Vest politidistrikt ikke vil forske finne ut hvem som for nesten 27 mneder siden hadde lyst p fitta hennes.

Hun sutrer over at politiet hsten 2016 hadde tid og anledning til ta henne p fersk gjerning i grov fartsoverskridelse, inndra lappen hennes og btelegge med 8000 kroner. Men n vil de ikke. Dumminger.
Nei, politiet gidder selvsagt ikke drite seg ut i forsk p finne ut hvem hadde lyst p fitta hennes. Gudbedre, hva tror Navarsete at politiet kan gjre? Sette de ti trnderne i varetekt til en av dem spekker? Torturere frem til tilstelse? Forhre venner, bekjente og familiemedlemmer av de ti? Dra til Sverige, finkjemme hytta og lete etter tiss- og bsjerester fra Morten Sberg, gjre DNA-analyser og forske tidsbestemme avsetninger av disse avfallsstoffene og sammenholde dette med vitneforklaring med sikte p fastsl med noenlunde sikkerhet nr Sberg var p dass?
Politiet har trolig annet sysle med, og det vet at hvis det hadde startet etterforskning med sikte p hvem som ville ha musa til Navarsete, ville norsk politi fremsttt som en heidundrende vits, ikke bare her til lands, men i mange andre lands publikasjoner med sans for humor... og kjnnsorganet til Navarsete ville blitt en snakkis kloden om. Hun skal vre glad for at ptaleansvarlige vestp bruker huet.     
Liv Signe Navarsete liker fremstille seg som ei friskusjente fra Sogn og Fjordane som tler en trkk og har vrt ute en og annen vinternatt.
Vel, hun er sykmeldt og helt svimmel, kan ikke jobbe.. m slappe av, komme til hektene. Denne dryt to r gamle SMSen har tatt helt knekken p henne.
Jeg tror jeg skjnner hvorfor Ola Borgen Moe m. fl. i 2014 s det slik at Senterpartiet var best tjent med en annen leder... 

SLEM BIL

Hva er det med den bilen min? Jeg bruker den ikke til daglig. Den str i garasjen hele vinteren, helt stille og urrlig... uten batteri. Det er en gammel bil, produsert i Frankrike, registrert for 54 r siden. 

Jeg er en ganske rasjonell fyr, tror ikke p mye mer enn det man kan se, ta og fle p. Men denne bilen er litt spesiell. Nr jeg setter meg i den, er det som om den tar over. Vanskelig forklare. Hvis jeg skriver at jeg blir mrkere til sinns og fr slemme tanker.. noen som tror meg, da? Sikkert ikke. Ikke desto mindre er det helt sant.
Nei, det er ikke en Plymoutn Fury med brutal V-tter og rusten krom, ei heller en skummel, solbrent Ford Falcon med setestopp p ville veier og ukjent fortid. Det er en fransk bil, med moderat motor. Den ser ganske snill ut, folk snur seg etter den, smiler og noen dytter tommel opp. Jeg tror det er noe med designet, runde og myke former, som p en pin up fra 50 -tallet.
Jeg merker det straks jeg setter meg inn og vrir tenningsnkkelen med urviseren. Den starter alltid lett, forbausende lett. Jeg har ikke justert tenning og ventiler p lenge. Den bare starter... bare det er nok til gjre en litt mistenksom. Akkurat i det tennpluggene gnistrer og stemplene setter seg i bevegelse og dreier veivakselen, reiser underarmshrene seg... og jeg ser alt p en annen mte. Det er ikke noe med frontglasset, det er helt klart og gjennomsiktig - slik det skal vre. Det er noe annet, som jeg ikke kan sette fingeren p.
Er bilen ond? Det er det jeg undres p. Kan en bil vre det, ond?. Jeg tror jo ikke det, men jeg er sannelig ikke sikker. Det ikke slik at jeg nrmest uten registrere det kjrer altfor fort og uvrent, til livsfare for omgivelser. Det er noe annet, noe mrkere og dypere. Jeg blir helt annerledes og synes ikke det er s bra. Temperaturen i hodet ker og jeg hrer underlige stemmer, det er rart.. for jeg har ikke radio i den bilen.     
Jeg sier til meg selv at dette kjretyet hovedsaklig bestr av stl, aluminium, glass og gummi... rene og uorganiske materialer. Litt olje, naturligvis.. men ikke mye i forhold til bilens vekt.
Det er 1. mai og batteriet er ladet, bare sette det p plass og skru til polene... pluss frst. Starte og rygge ut av garasjen, kjre avsted. Det har gtt bra tidligere r, har ikke gjort noe fryktelig galt, men det har vrt nre p. Jeg nler. Egentlig trenger jeg ikke kjre den bilen. Det er jo bare en sommerbil. Da jeg kjpte den for fem r siden, var hensikten hygge seg med den p solblanke dager. Men jeg vet ikke. Kanskje jeg bare skal la den st, der den str... uten batteri.

ROMANCE IN SKEDSMO

Elisabeth Eriksen er prest og "morderisk forbannet", hvilket kan tolkes slik at hun kan tenke seg se bort fra det 5. bud og avlive den som voldtok hesten hennes i en stall i Skedsmo, og hun anser det som henimot et Guds under at den drektige hoppa hennes ikke spontanaborterte etterp.
Nei, det er ikke en voldelig og overkt rabagast av en hingst med drlig impulskontroll fra en stall i nabokommunen som har lrt seg g p to bein, kledd seg ut som en mann og tatt seg til rette i nattens mulm... nei, det er visst tale om en uidentifisert mannsperson, og han skal ha etterlatt seg en krakk inne hos disse hoppene.. som vel m kunne benevnes sexhjelpemiddel.

De fire angjeldende hoppene som fr var snille og milde som solblanke junidager, er n litt sure og grinete. Ikke s rart, man blir jo litt nedfor av unsket seksuell oppmerksomhet. 
Dyrepolitiet p stedet er varslet. Nei, vi snakker ikke om en rottweiler og en norsk skogkatt uteksaminert fra Politihgskolen. st politidistrikt har opprettet en "gruppe" bestende av to etterforskere satt til underske brudd p dyrevelferdsloven. Sex med hest rammes av paragraf av 14, og domfellelse kan utlse inntil tre rs fengsel.
En og annen pirkete og kanskje litt syk kverulant hist og her, Klfta inkludert, vil nok kanskje anfre muligheten for at disse hoppene kan ha flrtet litt, bydd seg frem og oppfordret til uforpliktende sex med en forbirekende mann p vei fra fest til hjemmet sitt p Klfta. Personlig tror jeg sjansen for det er liten.
Alts: De to etterforskerne br konsentrere innsatsen i leting etter sexgrenselse individer. De m sprre seg: Hvor finnes og ferdes de mest utagerende i denne kategorien? Politiet har jo rett som det er empiri for yet under etterforskning av kriminelle handlinger. De ser etter mnstre og sannsynlige gjerningspersoner - moduskandidater. Det br de fortsette med, og da er det henimot uunngelig ikke se hen til siste halvrs grimme nyhetsoppslag om politikeres sexeskapader...  eksempelvis tukling med smjenter, gruppesexinvitasjon til 15-ring og kanskje ikke s veldig frivillig sex i en kornker i Trndelag.
Naturlig starte etterforskningen lokalt. Jeg regner med at de to dyrepolitibetjentene begynner med ordfreren i Skedsmo, Ole Jacob Flten (Ap), og ikke legger for mye vekt p hans fortid som sogneprest i Lillestrm. Teologisk utdannelse utelukker ingenting, det vet veldig mange katolske korgutter.
Politiet m ske bredt. Alle partier - bortsett fra Rdt - er representert i Skedsmos kommunestyre. Det er tale om 47 representanter, hvorav kanskje halvparten er menn... vi runder av nedover til 23.
Men hesteinteressen her til lands er ikke avgrenset til Skedsmo kommune, ei heller den srinteressen det her er tale om.. og det finnes politikere utenfor Skedsmo. Det er ikke s langt fra Skedsmo til Stortinget, der 100 av de 169 representantene er menn.
Da er vi allerede oppe i 123 mulige kandidater. Det er en start. Lykke til... 

GRANDIS IGJEN, GITT...

Ralf ringte for fem minutter siden. Sextrakasseringssaken hans har tatt en br vending.
- Hei, Ralf.. du hres ut til vre i godt lune.
- Ja, det skal jeg hilse si. Politiet tok visst saken p alvor. Gjennombrudd. De er noen drivende dyktige karer, skal jeg si deg.. og harde i klypa.
- Skjerpet forhr av de fem damene?
- Knallhardt. Men politiet hadde en teori allerede tidlig i etterforskningen, en naturlig mistenkt. Damene var tffe, lot seg ikke knekke s lett, men etterhvert fremkom at denne hytta l ved en kornker... trenger jeg si mer?
- Ehhh... damene tilvirket sprit fra korn de rappet, mistet alle hemninger og sendte grisemelding til deg?
- Nei..
- De hadde allerede mistet de fleste hemninger og antastet kornbonden da han var ute og kikket p keren sin... og mistet sledes den aller siste og minste rest av hemninger og sendte den fle meldingen til deg?
- Nix.
- Kornbonden var yr og ville ha uforpliktende sex med alle de fem damene, men damene betakket seg fordi han luktet av kumkk og gamle kjttrester mellom tennene.. de ville mye heller ville ha sex med deg og sendte en uformell begjring om det?
- Nope.
- Da gir jeg opp.

- Trine Skei Grande leide nabohytta. I lpet av kvelden kom hun over og ble med p festen. Hun hadde med "heimert" fra Overhalla, og alle ble fulle som sjmenn i Acapulco. Skikkelig jentefest. Grande hadde vrt litt utagerende. Alle sendte meldinger hist og her i fylla, og iflge disse damene hadde Grande tatt helt av, pgrepet noen av de andres telefoner og sendt slibrige meldinger i alle himmelretninger, en av dem havnet hos meg. De fem stakkars damene var litt redd henne.
- Du slette tid.
- Nettopp!
- Har Grande tilsttt. 
- Ja, etter sterkt ptrykk fra politiet. Hun unnskyldte seg med at " e en helt vanlig dame voksi opp i Trndelag, voksi opp p fst" og " e frr et libberalt, demmokratisk og oppnar samfunn".
- Men hvorfor var det s vanskelig presse sannheten ut av de damene?
- Adjunkten med tilleggsutdanning er kulturell ildsjel og har hnd om biblioteket ved skolen. Hun elsker det biblioteket hyere enn mannen sin. Litteratur er jo kultur, og hun fryktet Grandes trusler om  stoppe bevilgninger til kulturtiltak i skolen. Hun er jo kulturminister.    
- Gudbedre.. men Grandis fr seg en smekk p lanken, da? Kanskje tiltale.
- Saken er henlagt. 
- Saft suse!
- Hun er Grande, vet du... 

FEM FLE DAMER P HYTTETUR

Min gode venn Ralf ringte i gr. Han trengte noen snakke med, sa han... og som god og fortrolig venn er man blott og bart et re. Frst snakket han litt lirumlarum og noe om vret. Men jeg forsto at noe plaget ham. Jeg spurte og fikk svar. 

- Jeg er sykmeldt.
- Uffda... brukket en ankel i fylla?
- Nei.
- Pdratt deg kraniebrudd etter fall fra moderat hyde i fylla?
- Nix
- Dobbeltsidige, irreversible vrangforestillinger om egen fortreffelighet i fylla?
- Nope, det er langt verre, sa Ralf og fortalte.
Sant si var det ingen hyggelig historie. Natt til frste sndag denne mneden hadde han ftt en SMS: Vi har jvlig lyst p pikken din.
Ralf hadde naturligvis blitt forferdet, sjokkert og innmari krenket. Hans hustru ydis var ogs sjokkert, i hvert fall litt. Ralf mistet matlysten og gikk ned 5 kilo i lpet av fire dager. Ralf er lrer p videregende skole og fant ut at meldingen var sendt fra en kollega, en historie- og samfunnsfaglrer i slutten av 40-rene... en real tyte med drlig rykte, sminket som ei hore og med rdmalte lepper anlagt i et sleskt flir..  kjent for tafse p mannlige kolleger ved alle sommer-  og juleavslutninger.
Frst hadde han tenkt la det fare, late som ingenting, men en dag p lrervrelset fremgikk at denne historie- og samfunnsfaglreren hadde vrt p hyttetur sammen med noen andre "jenter" p skolen...  kunst- og hndverkslreren (45), sosialrdgiveren (48), en adjunkt med tilleggsutdanning (47) og undervisningsinspektren (44). Tilsammen fem damer.
Ralf hadde overhrt noen samtaler, ftt litt herfra og derfra og satt sammen bitene. Disse fem damene hadde vrt p harrytur i Sverige og kombinert shopping med leie av en hytte, hvori de festet og hoiet og skrlte til langt p natt, den samme natten han hadde mottatt den ekstremt slibrige og ekle meldingen.
Han hadde gtt til rektor og varslet. Rektoren sa at hun skulle ta tak i dette, men ingenting skjedde. Saker og ting har det med komme ut, tilslutt kjente alle til denne grisemeldingen og dens innhold, og at den var sendt fra en hytte i Sverige... at telefonen tilhrte historie- og samfunnsfaglreren. Hun nektet for at hun hadde sendt meldingen og hevdet at mobiltelefonen hennes l p et bord i stuen og at hun var p do og skiftet bind, for hun hadde slik en kraftig bldning.
Det trodde rektor p, fordi hun husket godt hvor inni granskauen jvlig det var ha mensen, hun var glad for bli kvitt den. Men s glemte rektoren hele saken, eller rettere: Hun syntes det var en fillesak og mente at  Ralf burde tle spass.
Men s hadde man begynt hviske og tiske i kroker og kriker og hist og her p skolen. Ralf syntes det begynte bli ubehagelig. Han gikk til rektor igjen. Hun innkalte alle de fem damene til sitt kontor.. forhrte dem, men alle nektet.
Da lot rektor som om hun var meget skuffet og kalte de fem damene feige og sa at de dela for hele skolen. Hun sa ogs at meldingen var meget krenkende og sjofel. Veldig lumpent gjort.
Alle de fem damene bedyret uskyld, og alle sa seg enig med rektor at meldingen var bde fl og slem. Men en av dem ly, eller flere... eller alle sammen.  Rektor ga dem tre dagers frist for tilstelse. Ingen tilstelse, politianmeldelse.
Etter ha hrt Ralfs historie, jattet jeg med s godt jeg kunne. Jeg startet med en dry lgn:    
- Fryktelig historie, Ralf. Jeg fler virkelig med deg. At det gr an vre s fle. Ekte kvinnfolk snakker sant og str for det de gjr.. tydelig at vi har gjre med noen skikkelig ekle damer, hardkokte sexmonstre.
- Og det ser ikke ut som om de lar seg skremme av politiet. Det ble anmeldt 
- Hva sier politiet?
- Vet ikke.
- Henlagt?
- Trolig.
- Fryktelig at ikke politiet tar slikt p alvor. Vi snakker obsknt, trakasserende og grovt krenkende innhold. Fr hpe skolen kommer seg videre, at den ikke blir nedlagt.              
- Ja, det er svrt belastende for alle.. og for meg. Det har medfrt svimmelhet, kvalme, oppkast og virus p balansenerven, eller vestibularisnevritt, som legen sier.
- Hvor lenge er du sykmeldt?
- Ubestemt tid..  

INTET NYTT FRA TRNDELAG, SJ...

Midnatt er passert med dryt sju timer. Trolig har ingen av de ti tause menn fra Trndelag innrmmet befling av Morten Sbergs telefon hvorfra meldingen Vi har lyst p fitta di utgikk med lysets hastighet over grensa, vestover til Lrdal og vekket Liv Signe Navarsete der hun l i senga si en februarnatt i 2016.

Hvis det bare er n som vet hvem som sendte meldingen - han som prikket inn bokstavene - fr vi nok aldri vite identiteten hans... kanskje p ddsleiet.
Hvis det er to om meldingen, la oss si Vigdenes og Gram, vil de aldri innrmme det - de vil jo gjerne bli gjenvalgt som ordfrere.
Av en eller annen grunn tror Navarsete at Sberg ikke sendte meldingen. Aner ikke hvorfor, kanskje fordi hun tror ingen er dum nok til sende en snn melding fra egen telefon. Men hva om han var drita full av altfor mye medbragt, lokal "heimert" og ikke var p dass? Eller satt han p ramma og dreit, drita full og sendte meldingen?  
Alle vet at Ola Borten Moe ikke er noen fan av Navarsete. Kan han ha ftt et anfall av ytterliggende ironi og sendt meldingen - uten at andre registrerte det? Da er han i s fall trygg. Moe sprekker ikke i politiavhr.
La oss si at Moe sendte meldingen og noen vet det. Sladre? Tja, Moe er boss i Trndelag, han er 1,94 hy, har svr traktor og er ganske kvass i blikket.
Fylkesordfrer i Trndelag, Tomas Iver Hallem, dro til Chicago og har ikke vrt s tilgjengelig for norske medier. Flyktet han?  
Det er fem kandidater til, hvorav to utenfor partiet - Holberg og Skinderhaug. Hvis det er en av dem, eller begge, og ingen andre vet om det, fr vi nok aldri vite sannheten.
Hvis det var en av dem, og en eller flere av Senterpartiet-gutta vet om det, er det da sannsynlig at sentergutta ikke ville sladre og berge sine karrierer? Neppe, med mindre  meget personlige relasjoner foreligger.
Hva med Grande, Hjulstad og Fuglum? I trnderfylla er alt mulig. 
Litt av et mysterium. Eller ikke? Hva er sannsynligheten for at en gjeng fulle trnderfriskuser p guttetur runder av festen og gr til sengs like tidlig som speidergutter og sover klokken 00.25... og at n av rabagastene holder gluggene pne og ser sitt snitt til sende en melding fra Sbergs telefon, som ligger og slenger p stuebordet?
Meldingens subjekt er "vi". Kan det vre tale om et samarbeidsprosjekt, at alle ville ha objektet, alts kjnnsorganet til Navarsete? Ikke utenkelig, det er jo i trd med Senterpartiets Prinsipp- og handlingsprogram 2017 -21 - der et avsnitt er titulert Fellesskapslsningene er framtida.
Mulighetene er mange, ingenting kan utelukkes i denne saken. Navarsete er sykmeldt, og det stunder til politianmeldelse. Absurd sak, dette... men absolutt underholdende. Hva vil Navarsete bli husket for? Kjnnsorganet sitt og temperamentet? Kanskje. Selv vil jeg huske henne som st, med Norges nest kuleste dialekt... men som burde holdt en SMS for seg selv - den som kom fra ei hytte i Sverige...

 

MUS OG MENN

Senterpartiets generalsekretr Knut M. Olsen drakk mange whiskyskvetter lrdag kveld, etter telefonsamtalen med tidligere partileder Aslaug Haga.
Den helvetes fitta, tenkte han pny og igjen... som et mantra. Han drakk til han sovnet. Han vknet tidlig sndag morgen, pkledd p sofaen. Han var trst. Han hadde ikke mer whisky, men han hadde vodka. Han blandet halvt om halvt med appelsinjuice. Fl blanding, han skuttet seg, men det gikk ned. Han ville drikke seg full igjen; han visste at tidvis er brst den rette medisinen. Han drakk til han sovnet.
Han vknet ved gudstjenestetid og hadde ikke mer vodka, bare to bokser pils i kjleskapet. Han nappet dem til seg, pnet begge samtidig. Den ene p styrten, den andre hygget han seg med i fem minutter. Han flte seg bedre. Saker og ting ble klarere. 

Han hadde sluttet ryke for dryt 25 r siden. Han pnet en skrivebordskuff og fant en sigar som hadde ligget der siden rtusenskiftet. Han tente den, hostet og harket. Han inhalerte og hostet mer. Han satte seg i favorittlenestolen sin og ble helt borte i en ryksky. Han tenkte. Han rkte halvparten av sigaren og stumpet den. Han kavet seg frem fra skodden. Han hadde bestemt seg. 

Tidlig mandag morgen var generalsekretr Olsen p jobb. Han var ubarbert, hadde ikke giddet dusje fr han dro, slik han pleide. Han luktet av forbrent alkohol og ba om et mte med partileder Vedum hvis sekretr sa at partilederen satt i en viktig telefon, og at han snart skulle over til Stortinget.

Knut M. Olsen ignorerte henne, han gikk i en bue og tok seg inn p Vedums kontor. Partilederen satt p sin kontorstol, gnagde p en baguett og leste Donald Duck. Han abonnerte - bestemor Duck var hans favoritt.
Vedum strammet seg opp, skjv vekk Donald-bladet og baguetten med skinke, ost og paprika. Han skulle til si noe, men Olsen kom ham i forkjpet:
- Jeg gidder ikke mer.
- H...
- Du hrte meg. Jeg sier opp, jeg gidder ikke late som om jeg jakter p han som sendte den fittemeldingen. Jeg gidder ikke vre generalsekretr for en organisasjon som setter alt til side for tilfredsstille en 59 r gammel dames finere fornemmelser. Herregud, Trygve.. hadde det enda vrt snakk om en ung dame, som hadde blitt voldtatt, eller grovt seksuelt trakassert, men dette... hun burde tle en snn melding. Hun er snart 60 og trr bak ra. 
Trygve Slagsvold Vedum ble sittende. Han dreide hodet til venstre og s ut i morgenluften via vindusglasset..
- Hun er nok trr andre steder, ogs. Nei, du blir. Senterpartiet trenger deg. Hvis du blir borte, erstattes du kanskje av en dame. Gud forby. Jeg tar ikke imot oppsigelsen din. Hva faen skal du gjre for no'? Dra hjem til Jlster og begynne med hner?
- Jeg finner nok p no'.
- Knut, du lukter fyll. Ro deg ned. Dette gr over. Ingen av de ti kommer til si noe, selvsagt ikke... ingen vil jo sladre. Vi anmelder i morra. Enten blir saken henlagt straks, eller den blir henlagt etter kort tid fordi de ikke kommer noen vei. I begge tilfeller fr politifolkene seg en god latter. Poenget med anmeldelse er jo gi et signal om at vi tar dette svrt alvorlig, og Liv Signe blir fornyd... hun fr flelsen av at vi tar dette serist. Hun er krenket og fr et slags plaster p sret. Hun skjnner jo innerst inne at vi gir faen. Dette er et skuespill, og alle m spille rollene sine. Det handler om rolleforstelse, Knut.  
- Du lo godt frste gangen du hrte om den meldingen.
- Jeg husker det godt, men hvem kunne ane at det skulle utvikle seg slik det er gjort. Et kvinnelig kjnnsorgan har skjvet vekk alt politisk arbeid i landets tredje strste politiske parti, eller er vi p fjerdeplass? Anyway... dette er en skandale, hele landet ler av oss. Stortingskollegene flirer. Jeg traff Carl I. Hagen i vandrehallen her om dagen. Han er jo stadig innom. Han sa ingenting, men jeg har sjelden sett ham glise bredere. Jeg frykter neste meningsmling.
- Aslaug Haga ringte meg i helgen og var frekk. Hun ba meg skjerpe meg og ta i et tak, finne ut hvem som sendte meldingen.
- Drit i det. Jeg har snakket med henne. Du hrer ikke mer fra den kanten.

Telefonen til Trygve Slagsvold Vedum vibrerte s kraftig at den nesten ramlet over skrivebordkanten. Han plukket den opp.
- Ja, det er Trygve..
Samtalen var kort. Partilederen sa "ja", "javel", "ok" og "ha det bra s lenge".
Vedum la fra seg telefonen, sank bakover i stolen og sa:
- Ola har suspendert seg selv. For ei suppe. Faen! 
- Hellige hysvans.. hva betyr det?
- Jeg skjnner ham, han begrunner det godt. Han er blant de ti tause, kan ikke gjre jobben slik situasjonen er n.
- Hvem tror du det er?
- Aner ikke, sant si gir jeg faen. Jeg vil bare bli ferdig med denne saken. Triste greier, og Liv Signe skjnner ikke at hun ynkeliggjr seg selv, gjr seg til stusslig offer.   
- Hva gjr vi?
- P kort sikt gr du og barberer deg, pusser tennene dine, bruk mye tannkrem. Etterp setter du deg p kontoret og later som om vi er opptatt av annet enn musa til Liv Signe. Nr journalistene ringer, sier du bare at vi ikke har noe nytt melde... og hvis de vil ha tak i meg, er jeg opptatt i mter - hele dagen... 

MAKT MELLOM KLAMME KJNNSLEPPER

Tidligere leder i Senterpartiet, Aslaug Haga, er grinete og har engasjert seg kraftig i det mange kaller "fittesaken" i Senterpartiet. Hun har ingen verv i partiet, ikke desto mindre klinte hun til og ville suspendere de ti tause menn som var p hyttetur i Sverige for to r siden.. for sledes presse sannheten ut av dem: Hvem hadde lyst p fitta til Navarsete? Partileder Trygve Slagsvold Vedum var naturligvis ikke s betatt av forslaget.   
Haga lar seg imidlertid ikke stoppe, for dette er en fryktelig sak... og ingen skjnner hvordan partiet kan g videre etter dette. Dette er mye verre enn den svartbrune historien til Senterpartiet, eller Bondepartiet som det het den gangen p 30-tallet da det sugde til seg blod- og jordideologi fra Tyskland og Italia. Hertil skal nevnes at Vidkun Quisling var forsvarsminister i to Bondepartiet-regjeringer fr han stiftet Nasjonal Samling i 1933. NS var alts avlegger av Bondepartiet. Dette var nok tema da Bondepartiet p 50-tallet besluttet skifte navn - til Senterpartiet.
Litt nazikjr kke s farlig. Pgende fittesak er myyye verre, her er tale om krenkelse s fl at det gr nesten ikke an...  det handler om kjnnsorganet til en tidligere partileder, en kvinnelig sdan. Hadde det vrt en mann, ville det ikke  vrt s farlig, men det kvinnelige kjnnsorgan er jo hellig - blant kvinner... uansett stand, alder og funksjonalitet. Devisen later til vre: En kvinnes kjnnsorgan er alles. 
I Kristelig Folkeparti er det makt i de foldede hender, i Senterpartiet er det makt mellom klamme kjnnslepper. Aslaug Haga har handlekraft, og da forslaget om suspensjon ikke falt i smak i partiledelsen, tok hun nok noen telefoner - kanskje i affekt .
Iflge kilder jeg ikke har s lyst til  sjekke nrmere, ringte hun i gr kveld generalsekretren i partiet, Knut M. Olsen.. som har ansvaret med finne den onde og fryktelige mannen som trykket p en knapp og sendte den fle SMSen fra Sverige over grensen til Lrdal i Sogn.
Olsen spiste tacorester fra dagen fr, drakk vin og s p TV da telefonen klemtet. Samtalen skal ha vrt omtrent slik:
- Knut, hvordan gr det... noe nrmere gjerningsmannen ?
- Eehh.. jeg var i Trndelag i gr, snakket med Ola Borten Moe. Jeg var ganske pgende, presset ham litt, men han sa ikke mer enn han har sagt fr. 
- Men du snakket vel med de andre?

Haga var stram i stemmen, og Olsen syntes ikke det var s behagelig. Han besluttet lyve litt mer:
- Forskte f tak i alle, men ingen svarte. Det var jo fredag ettermiddag, og...
- Du store skurtresker.. du m oppske dem! Tror du Moe, etter at du var hos ham, ikke ringte de andre og varslet.. hva.. tror du det??  
Olsen fant en lenestol, sank ned i den..
- Neida, men ehh... alts...
- Du m skjerpe deg! Ser du ikke alvoret i denne saken... vil du at vi skal finne en annen til se p dette?
Olsen svettet og hadde lyst til minne henne om at hun ikke lenger hadde verv i partiet og at han forholdt seg til partileder Vedum og resten av ledelsen, men han turte ikke.
- Joda, men...
- Ok, du hrte Vedum p Dagsrevyen i sted, gjorde du ikke. Hvis ikke gjerningsmannen str frem innen onsdag, blir det politianmeldelse. Ta deg sammen og begynn jobbe... og du.. drit i den teite hatten din, den hjelper deg ikke mye.
Etter samtalen mtte Olsen ta seg en trippel whisky.
- Helvetes drittfitte, sa han hyt... ingen andre enn ham selv hrte det.

 

FORD = HARRY

Jeg har alltid vrt litt harry, og jeg har alltid vrt bevisst mitt potensial for bli mer harry. Jeg har forsttt at jeg er disponert... jeg har passet meg, unngtt for mye grilling og har aldri tasset omkring ikledd gammel joggedress i mange farger. Viktigst av alt: Jeg har aldri kjrt Ford.
Av alle biler er Ford noe av det aller mest harry. Jeg snakker ikke amerikansk Ford... nei, europeisk Ford, som har en lang erfaring som leverandr av harrybiler til harry nordmenn - mange bosatt i Trndelag.
Ifjor hst trengte jeg en bil, etter ha vraket min gamle Peugeot - som ble for dyr fikse til EU-kontroll. Jeg tastet omkring p finn og lette etter Folkevogn Golf og andre biler i samme segment. Jeg kikket litt p Peugoter og Saaber, som jeg er vant til eie.
Jeg tastet litt ironisk og fant noen Forder. Jeg mtte le, men sluttet med det da jeg s en Ford Focus med lav kilometerstand. Jeg syntes annonseteksten virket seris. Jeg ringte. Selgeren tok telefonen, og i lpet av noen sekunder ble det klart av vi kjente hverandre svidt. La oss kalle henne Benedicte.
Hun fortalte om bilen. Jeg ble positivt innstilt, men ikke begeistret. Velholdt bil. Service bde da og n for tiden. Vi avtalte at jeg skulle komme og se p den dagen etter.
Jeg hadde sledes god tid til tenke. Jeg tenkte at jeg mtte vre forsiktig. Ford er og blir harry... og har man frst kjpt Ford... ja, s... jeg tenkte at det er som begynne ryke. Da er det fort gjort begynne drikke l. Har man begynt drikke l, er ikke veien lang til cannabis, og har man begynt blse tjall, er stien bred til LSD, rohypnol, amfetamin... og heroin, og da er det i realiteten over og ut...
Jeg fryktet at en Ford kunne virke p tilsvarende vis, utlse en uendelig rekke harryhandlinger og harrymeninger... frst i det sm, etterhvert verre og verre og verre...
Vel, jeg dro avsted og s p bilen. Kan ikke nekte for at jeg likte den. God sitte i, passe stor, hengerfeste, pent brukt, god kjre, ikke no' kdd. Benedicte var tillitsvekkende og blid. Jeg ble nok litt forfrt, bde av Benedicte og bilen, Syntes ikke bilen var s harry, mer tantete - kanskje litt homo. Jeg kjpte den. I bagasjerommet l en rd caps.

Siden har jeg vrt meget ppasselig. Jeg vet jo at Ford er Ford - uansett modell. Det gikk bra lenge, men rett fr pske var jeg innom en Fretex-butikk ikke langt fra der jeg bor. Ville kjpe noen billige krimromaner. Jeg vet ikke riktig hvordan det gikk til, men jeg forlot butikken uten bker, men med en joggedress i mange rare farger - lilla, gult og grnt. Kroner 59,90. En grilldress. Jeg ble helt paff. Jeg har aldri noen gang vrt inne p tanken om skaffe meg noe slikt...
Jeg var ganske rystet og satte meg inn i Forden. M si jeg var noks matt. Nesten overnaturlig med snne Forder, tenkte jeg. Er det virkelig mulig at en bil kan endre ens personlighet? Jeg tenkte lenge p dette og svarte meg selv et rungende ja. Jeg hadde ogs merket meg andre ting, jeg hadde begynt drikke mer..  jeg fiser og raper og banner og onanerer i hagen og pisser hyppigere i hekken til naboen etter at jeg kjpte den jvlige bilen.
Jeg er blitt mer uvren sprklig sett, bde muntlig og skriftlig. Jeg husker ogs at jeg syntes det var digg at Per Sandberg ble satt inn som justisminister etter Listhaug, og jeg har begynt like D.D.E., Kenny Rogers, TV3, president Trump og bobiler. Jeg har vurdert la det gro koteletter p kinnene mine, jeg leser Morgan Kane, og i r blir det trolig charter til Gran Canaria. Det str n tindrende klart for meg: Denna Forden har endra meg raddikalt ... ogjeghakkeplmagrilldressen. Fy faen med fett p...
 

TAUST I TRNDELAG

Generalsekretr Olsen var ikke s hy i den tffe hatten sin da han forlot grden til Senterpartiets 1. nestleder, Ola Borten Moe. Drosjen sto der han forlot den. Han pnet den, sank ned i baksetet og i seg selv. Sant si var han ganske nedfor, mistet litt av piffen. Han prvde tenke .. hvem liker ikke Navarsete? Alle vet at Ivar "Kim Jong" Vigdenes, ordfreren i Stjrdal ikke er s glad i Liv Signe, etter at hun prvde fjerne ham fra stillingen som Ola Borten Moes rdgiver, da sistnevnte var olje- og energiminister. Moe var heller ikke begeistret for Navarsetes initiativ. Han og Vigdenes var, er og blir buddies. Hun hadde ftt seg to fiender.
Han spurte seg selv om han hadde lyst til dra til Stjrdal og oppske ordfreren. Han visste at ordfrere ikke blir ordfrere helt uten videre, de er maktpolitikere som ljuger like glatt som sritalienere. Det ville vre nyttelst. Dessuten hadde han ikke s veldig lyst til plage ordfreren, mistenkeliggjre ham. Han kunne bli sur, og Olsen var usikker p hva uvennskap med Vigdenes kunne bety p kort og litt lenger sikt. Han var jo selv ikke blitt partiets generalsekretr uten videre.

Han la hatten p setet ved siden av seg og ba sjfren kjre ham til Trondheim sentrum.
Olsen kikket ut p det trnderske landskapet og tenkte at her i traktene er det Ola Borten Moe som er sjef, p samme mte som Lyndon B. Johnson styrte Texas fra han var omlag 30 r til han han dde som ekspresident i 1973 hjemme p ranchen sin i Stonewall. Grassate maktpolitikere begge to... skumle rtasser.
Moe hadde ikke lyktes med kuppe partiet i 2012, men Navarsete hadde gitt seg over og gtt av som partileder. En seier for Moe, selv om han ble ganske mkkete p hendene og ikke ble partileder..
Hvem skulle han avhre n? De tte trnderne ville holde kjeft, selv om alle bedyret hundre millioner kilometers avstand fra fittemeldingen fra re i Sverige. Bare snikksnakk. Trolig visste alle de tte hvem som sendte meldingen. Men ingen ville vge snakke. Ingen ville se seg tjent med sladre, det ville bety evig utestengelse fra den mektigste gjengen i Senterpartiet... trndermafiaen. Kanskje ogs bank. Evig nevemagnet. Men hva med de to siste... Skinderhaug og Holberg? De var ikke senterpartister, men han regnet med at Moe og Vigdenes hadde tatt en prat med dem og informert om reglene som gjelder i Trndelag fylke og omegn.
Han angret sine uttalelser til pressen om oppdraget som etterforsker, noen kunne nok ftt inntrykket av at han skulle ta disse gutta fatt og presse frem en tilstelse.. vre en tffing.
Egentlig ga han faen. Han kunne jo ikke si det hyt, naturligvis... men snn var det. Vedum ga ogs faen. Hvem bryr seg, egentlig.. bortsett fra Navarsete selv og kanskje Toppe og Tvinnereim?
Man m bare late som, tenkte Olsen... si de riktige tingene, som at metoo er noe av det aller viktigste i verden akkurat n, og at meldingen til Navarsete var heeeelt fryktelig og at partiet ikke kan leve med noe slikt. Han spurte seg selv om hvorledes han hadde reagert p en melding fra en kvinnelig partikollega som ytret nske om pikken hans. Han mtte flire.   
Han s p klokken. Fredag ettermiddag. Ingen vil synes det er rart om jeg drar hjem, resonnerte generalsekretren. Ingen er tilgjengelig fredag ettermiddag, og han kunne ta noen telefoner hjemme i helgen. Ringe litt rundt og fremst som en mann p hugget.
Han tenkte p taco og rdvin. Han pnet munnen og sa til drosjekusken.
- Styr unna sentrum. Kjr til Vrnes.

EN TAUS MANN

Grytidlig i dag tenkte generalsekretrdetektiv Knut M. Olsen masse og enda mer p den store oppgaven tildelt ham av partiet: Finne den fryktelig fle og helt samvittighetslse pervomannen som sendte denne meldingen til Liv Signe Navarsete: "VI HAR LYST P FITTA DI".
Litt av en tillitserklring. Han kjente refrykt. Han skulle ta den tarvelige fyren, anholde ham og dra ham med til partikontoret og forelegge ham for partileder Vedum, som han forresten ikke var s gla' i lenger.. han hadde hrt partilederen etter mtet om den fle meldingen - Navaresete var ogs tilstede - bryte ut i hemningsls krampelatter p sitt kontor. Vedum hadde nok forskt legge bnd p seg, men veggene var ikke tjukke nok til absorbere latteren hans. Men han - generalsekretr Knut Magnus Olsen - skulle vise ham og alle andre i partiet. Han skulle ordne opp.
Da Olsen var ferdig med frokosten, to skiver med finhvlet brunost og en kopp te med n sukett, monterte han lsbarten under nesen, tok p seg den tffe hatten, den tffe frakken og gikk ut av huset sitt. Han stoppet opp, stakk en Lucky i munnviken, tente den, ble stende og myse mot soloppgangen. Ettersom han nettopp hadde begynt ryke, ble han svimmel, og da han skulle g mot den gamle Renaulten han hadde lnt av kompisen sin, mistet han det meste av balansen, kom litt ut av kurs, snublet i en kantstein og gikk p snrra. Han slo trynet i en issvull og mistet  bevisstheten et par sekunder. Da han kom til hektene, merket han at han bldde fra haka. Han syntes det gjorde fryktelig vondt, noen trer presset seg frem. Han kom seg p beina og s seg rundt, hpet at ingen naboer hadde registrert fallet. Han gikk inn igjen og sjekket sret. Ikke noe kutt, det lignet mest et skrubbsr. Men han hadde lrt av moren sin at det alltid er best vre p den aller tryggeste siden.
Han gikk ut igjen, startet den gamle bilen og kjrte til legevakta. Den unge, kvinnelige legen sa ikke s mye og ga ham et plaster. P vei ut fra legekontoret kastet han sigarettpakken i en sppeldunk. Han ville aldri ryke mer. 
Olsen satte seg i Renaulten og kjrte avsted til Gardermoen hvorfra han fly direkte til Vrnes. Derfra drosje til Leinstrand og grden Skjefstad, der Ola Borten Moe bor og holder p. Moe satt i sin rde og veldig tffe traktor - en Massey Ferguson 7600 med uhorvelig mange hestekrefter. Han s en mann g opp grdsveien, han kjente igjen karen p gangen. Gennneralsekretrn.

Moe visste hvorfor han var her. Fitta til Navarsete, faen te' mas, tenkte han og spyttet ei 30 grams felleskjpgrnngul snrrklyse ut i lse trnderlufta. Han senket hele sin 194 centimeter lange og innp 100 kilo tunge kropp ned p tunet og gikk bredbent mot Olsen, som ikke likte s godt det kalde og onde fliret under Moes nese.
- Vllkommen til gards, sa Moe og Olsen flte det ikke slik. Han prvde tffe seg opp og forela sitt forehavende s myndig som mulig.
- Ftt deg en p trynet, har du vorre og snakka med hain Grande? Han e ganske nrtagendes, sj.. lika itj bli beskyldt for sextrakasseri, nei... itj heller.
- Kan vi g innenfor snakke om dette. Jeg har noen sprsml.
- Det har du sikkert, men har sjagt det har si. lika itj 'a Liv Signe, det veit alle i Snterpartiet...  og har aldri vorre inntressert i framrva hennes.
- Hva?
- Skjeggbiffen... 
- Ehh.. jeg forstr ikke helt..
- Slufsa!!! Skjnner?
- Ehh... jaa..
- Bra, da trur m tebake te arbeiet her... ha det.
Moe svingte seg opp p den tffe traktoren sin og dyttet startknappen. Den svre og brutale dieselmotoren brlte. Olsen rygget to skritt tilbake. S vendte han om og gikk sin vei.. litt duknakket. Ola Borten Moe gliste. Han fisket frem mobiltelefonen sin og tastet en fellesmelding: Olsen-kuken i farta. Han hektet p et smilefjes, dyttet p sendknappen og ga gass...
       

TFF, TFFERE...

Lenge siden Senterpartiets generalsekretr Knut M. Olsen barberte vekk barten sin. Men n som han er blitt detektiv og skal finne den, eller de som var s interessert i dsa til Liv Signe Navarsete, har han limt p en lsbart - en skalt umiddelbart. Og iflge mine kilder har han i ettermiddag skaffet seg en tff hatt, slik Philip Marlowe bruker. Han har byttet brille, til noe mer tidsriktig og frekt fra RayBan - solbrille med styrke. Han har knyttet slipset lst og har vrt p loftet og hentet frem en gammel frakk, som ligner den Colombo brukte. Han har ingen gammel Peugeot, men en av kompisene hans eier en tilsvarende Renault. Han har ftt lne den.

Olsen har nok gtt litt opp i rollen som detektiv, han har til og med begynt ryke sigaretter - Lucky Strike. Noen partifeller har dratt litt p smilebndet, men da har Olsen sagt at det han ofte sier: "Det er viktig med rolleforstelse" og "det er viktig se ting i kontekst".
Det har han jo rett i. Og dessuten: Med lsbart, nye briller, tff hatt, fransk bil og Lucky-sigaretter blir han ikke gjenkjent av de mistenkte ti tause menn. Plutselig str han i dra til en av dem, og vedkommende blir helt perpleks nr han skjnner at det er selveste generalsekretrdetektiven som er p ferde og vil vite hvem faen det var som hadde s jvlig lyst p fitta til hu Liv Signe! Da blir de nok ganske skjelvne i benklrne sine, tenker jeg...
 

Les mer i arkivet Juni 2018 Mai 2018 April 2018

DETTE ER EN BLOGG...

... som jeg har opprettet... eller nei, jeg gjorde ikke det. Sant si var det en av dtrene mine − la oss kalle henne M, og hennes kjreste som vi kan kalle E − som gjorde det. Vet ikke hvorfor. Aner ikke hvilke motiver de kan ha hatt. Vil ikke sprre... synes ikke det er helt dannet. Men man gjr seg noen tanker... det gjr man. Vil de ha meg vekk fra facebook, slik at de slipper skjemmes s flt over mine innlegg? Ikke godt si, men jeg vet at M vil jeg skal fatte interesse for sunne og meningsfylte sysler. −N er det snart skifre, men frst lager vi blogg til deg, sa hun. − Javel, sa jeg. Aller helst vil hun nok at jeg skal f meg en kjreste, men det er jo lettere f seg en blogg. Hun har sikkert resonnert slik. Hun har ikke sagt det like ut, men det er nok det hun mener. Hun har ogs sagt at menn trenger kvinner, ellers gr det helt galt. Hun har unnlatt si no' om hvor galt det kan g; hun er en hflig, ung dame, en ordentlig pike med manerer. Vel, nok om slekt. Det var denne bloggen. Hva faen skal jeg med den? Hva skal jeg skrive? Jeg legger ikke lista for hyt. Jeg tror jeg vil skrive om litt av hvert. Kanskje en dagsaktuell kommentar, eller en liten historie som nesten ikke handler om noe srlig, men som likevel er artig lese. Kanskje jeg blander sjangre litt, kanskje noen karakterer dukker opp hist og her, men det er ikke sikkert de finnes i virkeligheten...

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer