hits

ORD FOR ROM

Aftenposten har skrevet litt om sigynere i det siste, men avisen bruker ikke ordet sigyner. Synd, det er et s greit og enkelt ord. Innarbeidet. Men det heter ikke det lenger, ordet er belastende og kan virke krenkende. Det heter rom.

Jeg synes ikke noe om det, og jeg aner ikke hvordan det byes. Kanskje det er slik: Rom, romen, romer, romene. Men s jeg lest et sted at "en rom" er en mann. Hunkjnnsordet er "romni"... aner ikke hvordan det byes.
Men jeg vet at talsmannen for en av Norges mest kjente romfamilier, Jan Jansen, for ti r siden var p TV og ba alle slutte med si og skrive sigyner, fordi det er rasistisk. Da sluttet alle med det, men de som liker sigynermusikk - jeg inkludert - fikk et problem. Vi mtte si romklang. Drlig ord, ikke s dekkende - det er imidlertid ikke rasistisk.
Men tenkte Jansen p alle norske ord som inneholder "rom", som mange med fryktelig drlig humor vil kunne komme til tulle og tyse med? Foruts han eksempelvis at en kraftig motorisert Mercedes med campingvogn kan benevnes romfarty og sigynernes utstrakte reisevirksomhet lett kan bli omtalt som romfart?  
Vel, jeg m innrmme at jeg straks og umiddelbart etter Jansens TV-opptreden lette omkring i hjernen min etter ord med rom i. Fryktelig barnslig humor, dette.. lavkomikk av aller siste sort, men vi mennesker er enkle og litt av noen dumminger.
Jeg tenkte at romantikk ville bli synonymt med sigyner som har fylt 100 r. Og soverom - trtt og sliten sigyner som tar seg en blund. Bakrom - homofil sigynermann. Verdensrom - kosmopolitisk sigyner.
Vel, jeg m innrmme at jeg ble hekta. Det ble sent fr jeg gikk og la meg og lukket gluggene. Klasserom - kunnskapstrst sigyner, romforstelse - vennlig innstilling til sigynere, spillerom - sigyner avhengig av nettpoker, romfordeling og to rom og kjkken.... zzzzzzz...
Da jeg vknet, var det p'n igjen. Hele dagen surret og kvernet det i hodet mitt. Tilslutt ble jeg noks manisk. Hjernen min hadde ftt helt oppheng, den gikk i loop... jeg fikk feber over skjortesnippen og dyppet hele hodet i en btte kaldt vann. Det hjalp ikke. Slik gikk dagene. Til slutt s jeg ingen annen utvei enn ringe fastlegen.
Sekretren spurte hvilket tidsrom p dagen som passet best. Jeg kom ut av det og tenkte straks p en oppdatert sigyner. Er du der, spurte sekretren og jeg sa ja.
Alle leger har venterom, det gjorde ikke saken bedre. Omsider kom jeg inn til legen. Han satt rolig og trykket p tastaturet sitt mens jeg fortalte om de siste dagene, hvordan livet mitt var kommet helt ut av kurs og at jeg hadde begynt drikke for komme til meg selv. Legen dyttet p DELETE-tasten og holdt den inne en stund. Han flirte og spurte:
- Rom og cola?
- l.
- Lrte ikke noe om dette p doktorkolen. Ikke lett forst denne tilstanden uansett hvordan jeg betrakter den.
- Palindrom.
- H?.
- Det du nettopp sa minus "ikke" kan lett utledes til sigyner hvis ganglag er nyaktig det samme uavhengig om han gr forlengs, eller baklengs.
- Forunderlig.
- Tolkningsrom.
- H.
- Glem det. Kan du hjelpe meg?
- Romteknologi?
- Hva?
- Hva er det?
- Ehhh.. kulehammer, tollekniv og slipestein.
- Seksmannsrom?
- Mmmm..
- Ikke si det... eh.... homofil sigyner med utsvevende sexliv.
- Jeg trodde du skulle hjelpe meg, doktor.
- Sigyner som tar en pause?
- Oppholdsrom, selvsagt.. men...
- Husrom?
- Hr her...
- ... sigyner som har solgt campingvogna og kjpt enebolig.
- Ja ja.. morsomt, men jeg...
Doktoren hadde lent seg bakover i den romslige stolen sin. Han spikret takplatene med blikket. Leppene hans beveget seg. Jeg tenkte mitt. Han registrerte ikke at jeg reiste meg. Jeg pnet dren forsiktig, forlot rommet og gikk min vei...  

GITTE, GITT...

Min kjre venninne Gitte ringte i gr kveld. Ettersom jeg var i godt humr etter en halvflaske calvados, plukket jeg opp telefonen:

- Hei, Gitte... howdy? Sltt opp med Trond?
- Trym. Nei, ikke enn. I kveld er han p et slags arrangement nede p biblioteket.. noe med menn og aldring og flelser og snn. Forelesninger og diskusjoner. Jeg ba ham dra p pub etterp og drikke seg full med gutta, men han kommer rett hjem. Han vil ikke vre "uvel p jobb", som han sier.
- Hehehehe..
- Vet du hvem som er hovedforeleser?
- Ingen anelse.
- Magne Raundalen.
- Jeg m le, sa jeg og det gjorde jeg.
- Men det er ikke derfor jeg ringer.
- Du har gtt tom for rdvin?
- Nei, halv kartong.
- Du har ftt mensen og har ikke flere bind, og n vil du at jeg skal ut og...
- ... jeg har masse bind og ikke mensen.
- Du er rett og slett bare litt nedfor og trenger en oppmuntring?
- Du er s drlig til gjette. Jeg ringer fordi jeg har lest Aftenposten, og jeg er sjokkert. Har du ikke ftt med deg nyheten om at presidenten i Zambia, Edgar Lungu, har kjpt et jetfly til seg selv. Det er ikke helt standard. Flyet er levert av russiske Sukhoj og er spesialutstyrt etter presidentens spesifikasjoner. Flyet koster 400 millioner kroner.
- Zambia har god rd, et fett nringsliv?
- Praktisk talt intet. 70 prosent av befolkningen lever i fattigdom. tte prosent er HIV-infisert. Over en halv million barn er foreldrelse. Bare elendighet, surr og rr og korrupsjon.
- Men hvorfra tar presidenten 400 mill?
- Norge.
- H? 
- Flger du ikke med? Tilsammen har Norge gitt Zambia 15 milliarder kroner i bistand siste 50 r. Det er gjennomsnittlig 300 millioner rlig. Men de penga har ikke folk flest sett noe til.
- Drlig gjort.
- Jeg har bodd i Zimbabwe halvannet r og kan litt om afrikanske forhold. Har du noen gang hrt om en afrikansk mann som gr milevis hver dag for hente vann og ved?
- Ehh... nei.
- Men du har kanskje hrt om afrikanske menn som dreper, voldtar bittesm barn, danser, drikker seg fulle og sover under et tre med en AK47 ved siden av seg?
- Er du ikke litt rasistisk n, Gitte?
- Nei, jeg er feminist p vegne av afrikanske kvinner. Jeg har en id som jeg utviklet i 2006, etter det ret i Zimbabwe. Vil du hre?
- Jeg er lutter re. 
- La oss ta Den demokratiske republikken Kongo, som ikke er s demokratisk at det gjr no'. Der har det bare vrt krig, drap, massevoldtekter og elendighet i over 20 r... praktisk talt verdens strste slaktehus. Det er mennene som styrer. Tenk om alle mennene i DR Kongo - president Kabila inkludert - blir umyndiggjort, fratatt alle rettigheter og satt i en kjempestor innhegning, en hysikkerhetsinstitusjon med 10 meter hye murer omkring.
- Og piggtrd?
- Masse piggtrd. FN utnevner et velfungerende europeisk land som faddernasjon, som hjelper de kongolesiske kvinnene med bygge institusjoner, infrastruktur, fjerne korrupsjon, utvikle landet slik at befolkningen fr nok mat, god utdannelse, fungerende helsevesen, smidig byrkrati, demokrati, blomstrende nringsliv, solid bankvesen....
- Men det kan ta 25 r.
- Da er mange av de innestengte mennene dde. Resten m fortlpende vurderes med tanke p skikkethet og vandel... etterhvert kan mennene sluses tilbake til samfunnet og settes til nyttige sysler til beste for fellesskapet - under oppsikt, selvsagt. 
- Men det blir ikke mange barn av slik politikk.
 - I disse leirene blir det naturligvis uendelig mye onani, bare opprette en liten sdbank. S er det bare utstede bankkort til kvinnene, som kan inseminere seg om de vil. Ungene vokser opp uten fedre, men i fred og ro og under noenlunde siviliserte forhold.
- Ganske radikal id, dette. Hvilket land tenker du deg som veiledende faddernasjon? Ikke Belgia?
- Norge, selvsagt. Vi er selvskrevne. I fjor fikk Kongo 122 millioner i direkte humanitr bistand. 238 millioner bilateralt. Hvor mange milliarder kroner landet har ftt totalt, vet vel ingen. Kan nesten si at Norge har hevd p Kongo. 
- Javel, men hvem kan lede dette arbeidet?
- Aner ikke, men det trengs folk med erfaring... vanskelig komme utenom Joshua French...
- H??
- Han kan knapt gjre det nevneverdig drligere enn kong Leopold II og NORAD...

ARTIG MED PROSENTREGNING

I gr 15.00 brukte NRK Dagsnytt innp halvannet minutt p informere lytterne om at president Donald Trump liker Taylor Swifts musikk 25 prosent mindre enn fr. NRK har alltid tatt sitt ansvar som allmennkringkaster alvorlig, og nyhetsoppleseren holdt seg til fakta, nemlig at Taylor Swift n har uttalt at hun vil stemme demokratisk.
Jeg har aldri hrt om Swift, men hun er visst en slags popdronning der borte i USA. Hun synger mest om gutter og kjrlighetssorg og snn og har aldri fr snakket om hvor hun str politisk, men n har hun alts sagt offentlig at hun er demokrat og ville stemme i henhold til sin overbevisning i mellomvalget 6. november.
Dette synes Trump er skikkelig dumt, og han har redusert sin begeistring for Swift med 25 prosent. Dagsnytts oppleser er profesjonell; hun unnlot fnise og le mens hun leste opp denne nyheten. Det er bra.

Men hvorfor bringe en slik nyhet? Er den viktig? Selvsagt ikke, det er en tysenyhet, men den er morsom, og NRK forsmmer sjelden muligheter til sette Trump i et latterlig lys. Men er han bare dum og latterlig??  
Det kan tenkes at Trump er blodfan av Swift, og 25 prosent av veldig mye kan godt vre mye mer enn 80 prosent av noe mindre. Med andre ord: Ikke utenkelig at Trump - etter femogtjueprosentsreduksjonen - er mer fan av Swift enn 35 prosent av alle tenringene i USA.   
Jeg forstr godt at Trump er litt mindre fan av Swift. Jeg husker veldig godt at jeg selv ble mer enn 50 prosent mindre fan av moren min da hun ikke ville innlede forhandlinger med klasseforstanderen min i 4. klasse om at jeg kunne komme en halvtime senere p skolen mellom 1. november og 1. mars.
Hun ble ikke mer populr av at hun ikke ville servere sjokoladepudding til dessert minst fem dager i uken... og da hun nektet meg drikke l og brennevin i min egen konfirmasjon, var begeret fullt. 
Alt i alt tror jeg populariteten hennes var sunket til under 0... jeg tipper den l p omtrent minus 75 prosent.
Men mammaen min var jo god som gull, og snart bikket prosenttallet over 0 og ikke lenge etter var den omtrent der den var fr hun hun nektet snakke med klasseforstanderen min med sikte p fremforhandling av avtaleverk om 30 minutters oppmteutsettelse i den kalde rstiden... 

 

GITTE GIDDER IKKE...

I gr kveld ringte min gode venninne Gitte. Jeg hadde nettopp drukket kvelds og lftet telefonen:

- Hei, Gitte.. verdens steste og deiligste. Hyggelig.
- Slutt med det der.. orker ikke!
- Ss... noe galt?
- Jeg gidder snart ikke vre kvinne mer?
- Saft suse.. hva du vil vre, da?
- Jeg er s lei kvinner, spyr av det feministfjaset deres. Jeg har trukket meg tilbake, pleier si jeg er syk, eller opptatt med noe veeeldig viktig nr venninnene mine ringer og spr om jeg vil vre med en tur ut p byen, eller no'... orker ikke.
- Men kjre vene, da...
- Jeg har til og med lyet p meg et par drye metoohistorier for vre en av jentutten. Jeg er s trtt av det. 
- Men du har jo mange snne historier..
- Ja, men jeg har aldri brydd meg dyten, det har bare vrt gygygy... men jeg har mttet finne p noe skikkelig grisete. Bare fri fantasi, men det er snn man skaffer seg status blant kvinner ntildags. Milde Moses, jeg har til og med lyet p meg en voldtekt, p interrail i 1984... fy faen, jeg blir kvalm, skammer meg dypt og inderlig.
- Ss, kan du ikke bare bli hjemme, sammen med.. ehh.. hva heter han... Trond?
- Trym.
Gitte lo sin vanlige skurrende latter. Hun la stemmen en oktav ned:
- Den jvlige fjotten. Jeg er s drittlei. Vi har bodd sammen snart tre mneder, og n orker jeg ikke mer.
- Men han er en snill mann?
- Hypersnill. Han gjr ikke annet enn pse at jeg har det bra hele tiden. Han er aldri uenig i noe, han gjr masse husarbeid... vasker opp, trker stv, raker lv, rydder, vasker gulv, steller og stuller, men han skifter ikke hjul p bilen.
- Men du pleier skifte hjul selv...
- Seffeleff, men han kjrte bare avsted til et bilgummiverksted. Han ville ikke at jeg skulle gjre det. Jeg kunne skade meg, sa han.
- Hmmm...
- Og han har aldri egne meninger. Han har ikke n selvstendig mening, bortsett fra at han synes Ole Torp er en god journalist.
- Du slette tid..
- Akkurat... og da sa jeg at Ole Torp er den slappeste journalisten vest for Glomma og sr for Varangerfjorden.
- Ja?
- Da tenkte han seg om snaut to sekunder og sa seg enig. Vet du hva han presterte si for noen uker siden?
- Jeg lytter..
-... at han er feminist. Det gr jo ikke an. Menn er ikke feminister... snn er det bare.
- Hva med.. ja, du vet?
- Sexlivet? Han er s opptatt av at jeg skal f orgasme hele tiden. S opptatt er han av det, at jeg aldri fr det... aldri. 
- Underlig, det har da aldri vrt ditt problem.
- Nettopp, det vet jo du. Sist lrdag vartet han opp med nybakt eplekake med vaniljeis, pyntet med marokkansk mynte... og Aftenposten - p senga.
- Leselysten kakemons?
- Jeg var kt, for faen. Kliss naken og skkvt. Trym satt fullt pkledd p sengekanten og leste en kronikk. Etterp spurte han hva jeg syntes om et dnn kjedelig emne jeg allerede har glemt.. han er jo samfunnsforsker. Gudbedre, kan han ikke bare kjpe seg en motorsykkel, eller no', ta jegerprven, vre litt uflidd, hva som helst... i det minste banne fra tid til annen, drikke litt l...  og feie over meg og gi faen i tanker om mine seksuelle behov. Jeg har forskt snakke med ham uendelig mange ganger, men han vil ikke hre. Han bare smiler, og dagen etter kommer han med blomster.        
- Og n vil du sl opp?
- Ja, men jeg gruer meg, utsetter det... han kommer til begynne grine?
- H...??
- Han er ikke det grann bedre enn venninnene mine, han er verre... men s er han da ogs oppvokst med en sosionomalenemor med tre katter og abonnement p Klassekampen. Faren hans stakk av fr han kunne spise fast fde...

LNNSOM DUMSKAP

Telefonen klemtet. Ettersom jeg hadde drukket frokost og ikke hadde noe presserende gjreml, lsnet jeg fasttelefonen. Det var min venn Ralf:

- Jeg er sjokkert. Lest VG?
- Du sikter til kommunepolitikerne i Tolga, var det ikke noe med lettjente penger?
- Jepp, Stein Halvorsen er en ganske kreativ kar, han er dessuten rdmann i kommunen. Tolga har drlig rd, og Halvorsen har funnet en ny mte skaffe penger p. Det har seg nemlig slik at kommuner fr statlige tilskudd for sine psykisk utviklingshemmede.
- Slik som bnder fr tilskudd for villsauer?
- Ikke helt slik.  
- Men de utviklingshemmede fr et bedre liv, kanskje sttte til drosje etter drukket seg drita fulle p den lokale puben?
- Villsauer fr en hyball tid om annen. De utviklingshemmede i Tolga ser ikke snurten av overfrte penger.  
- Drlig gjort.
- Nettopp, men det synes ikke kommunen. Da kommunens ledere skjnte hvor lnnsomt det er ha psykisk utviklingshemmede i kommunen, begynte de lete..
- Kdderu?
- Nix, de lette alt de orket og fant noen som ikke er s kjappe av seg, men du vet hvordan det er, lett f blod p tann - og penger er penger.
- Ja...
- Saken i VG handler om tre brdre, som plutselig er blitt psykisk utviklingshemmede. Det synes de er underlig, ettersom de aldri har vrt det fr.
- Et team av leger, psykiatere og sosionomer kom hjem til dem og kartla IQ og generelt funksjonsniv?
- Nix, de gutta fikk ikke vite en dritt om det nye konomiprosjektet i Tolga kommune hvori det finnes leger som ogs synes kommunekonomien er skral - deriblant kommunelege Karen Prytz.
- Fjerndiagnoser?
- Tolga er dryt 1100 kvadratkilometer stort.
- Halvannen mill rett i kommunekassa?
- Ja, pluss de andre kasusene. Tilsammen er det visst tale om ti personer. Det er fem millioner kroner. 
- Men faen, det er jo gennnialt?
- H??
- Tenk deg alle tullebukkene her i byen, vi er nesten 70 000 i vr kommune.
- Jo, ja...
- rru helt dust? Kan du ikke regne, sa jeg og ba om et minutts pause, som jeg halverte:
- Ralf, jeg har regnet litt. I Tolga er ca. 0,625 prosent av innbyggerne psykisk utviklingshemmede. Hvis vi legger til grunn samme prosentandel i vr kommune, snakker vi over 215 millioner kroner.
- Ja...
- Men ser du ikke potensialet?          
- Ehhh....
- 215 mill er bra, men denne byen er jo full av kjtthuer, det vet du som er lrer. Jeg kjenner mange hist og her, og noen av dem virker ganske ndssvake - nr sant skal sies. Noen ganger er jeg litt usikker p deg, ogs. Jeg synes kommunen skal g i gang med kartlegging. Kanskje det er mulig doble overfringene...
- Slik at vi kan f rehabilitert gymsalen p skolen min?
- Nettopp...
- Skolebiblioteket er heller ikke s bra..
- Der ser du...
- Ny asfalt i gata her jeg bor?
- Skulle tro det.
- Du mener at dumskap lnner seg?
- Seff, det er gammelt nytt...  det er pny dokumentert av Tolga kommune og kommunelege Karen Prytz..

#RALF TOO

Ralf ringte sent i gr kveld. Ettersom jeg hadde sluppet opp for whisky, tok jeg bryet med lfte telefonen:

- Hei, Ralf.
- ydis snakker om skilsmisse.
- H???
Ralf var ganske molefonken. Hans kjre ydis, ektefelle i 29 r, truer med g fra ham. Lyn fra skyfri himmel, etter at ydis hadde vrt i symte hvori en av damene, Astrid, plutselig begynte snakke om russetiden.   
- Jeg husker Astrid. Hun var jo russ sammen med oss, Ralf. Hun var fast leser av Sirene. Etter hva jeg erfarer, har hun utviklet seg til en durkdreven gammelfeminist.
- Jeg ante ikke at ydis gr i symte med Astrid. Husker henne svidt,  
- Ikke si at hun snakket med ydis om russefester og snn?
- Jo... 
- Ikke den festen?
- Jo.
- 16. mai?  
- Jo.
- Aj aj aj aj...
- Problemet er at jeg ikke husker s mye fra den festen, gjr du?
- Jeg var litt mindre full enn deg, Ralf. Svaret er ja.
- Var det ille?
- Ikke s bra. Jeg skjnte aldri hvorfor du stakk venstrehnda di oppunder skjrtet til venninna til Astrid der i sofaen?
- H... hvem var det?
- Husker ikke navnet hennes... ingen av oss gutta skjnte interessen din.. uansett, hun klabbet til deg midt i trynet.
- Men det var.. jeg har aldri....jeg har aldri tafset p andre enn ydis.
- Ikke rkt hasj, heller?
- H??
- Henrik hadde med seg en tjall. Du hadde jo aldri prvd det der fr, men du ville ryke. Dere delte den, og du spydde i vaskemaskinen - den hadde toppmating.
- Du kdder?
- Nix, det ble drlig lukt og litt uggen stemning etterhvert. Lpet var kjrt. Jeg bestille drosje. Det var jeg som fikk deg hjem og i seng. Siden har jeg aldri nevnt den festen for deg. Ikke de andre gutta heller. Omerta, vet du. Tenkte det var best. Ikke alt er minneverdig. 
- Takk, Ralf.. men n har fortiden innhentet meg. ydis kaller meg en forpult, mannsjvinistisk grisepikk.
- Har du innrmmet de faktiske forhold?
- Kan ikke innrmme noe jeg ikke husker. Jeg husker ikke en dritt fra den festen. Det er jo 38 r siden, men hun tror meg ikke.
- Og n vil hun skilles?  
- Hun sier hun ikke kan vre gift med en snn som jeg, at jeg ikke har hennes tillit, at jeg har drlig moral... jeg som aldri har sett p andre enn ydis. 
- Jesusmariagonzales... du er et prakteksemplar av en ektemann. Bedre enn deg finnes ikke. Alltid trofast, alltid blid, hflig, snill, hjelpsom... du gjr alt for henne. Dessuten er du verdens beste far for dine to prektige barn...
- Hun vil forhre seg omkring, sier hun... kontakte andre som var p den festen. Kan tenkes at hun ringer deg. Hva sier du du da?
- At det var meg. Vi var jo ganske like p den tiden, omtrent samme sveis og vi gikk noks likt kledd. Herregud, det er hundre r siden. Hvem skal kunne imteg den versjonen? Dessuten vil den historien vre mer troverdig, og jeg hadde ogs spydd av hasjen til Henrik....
- Hva om ikke hun ikke tror deg? 
- Det vil hun, jeg kjrer offerrollen... det er noe kvinner forstr. Jeg fremstiller deg som et offer, en sakesls kaffelars utsatt for en slem, bitter kvinne ute av kurs, uten mann og barn, men med drlig hukommelse... jeg vet tilfeldigvis at Astrid er barnls og singel.  
- Hva skulle jeg gjort uten deg?
- Aner ikke, Ralf.. aner ikke.... 

DA REISS-ANDERSEN BRAGTE STILLHET

Ralf ringte nettopp. Ettersom jeg hadde drukket opp alt let mitt, tok jeg telefonen:

- Hei, Ralf... str til?
- Jolly good, jeg er glad for fredsprisen. Nobelkomiteen har gjort et godt valg. 
- Enig. Uten Thorbjrn Jagland gr alt s mye bedre.
- Vi har TV p lrervrelset. Storefri starter 11.00. Samtidig gikk Berit Reiss-Andersen frem p podiet i Nobelinstituttet. Vi var alle spente. Da hun fortalte hele verden at prisen gr til Nadia Murad og Denis Mukwege, ble mange stille. Ingen hadde hadde hrt no' srlig om de to.
- H??
- De er ikke s godt orientert, nr sant skal sies. Det siste ret har de stort sett bare snakket om hschtag metoo, men noks lokalt, for si det snn. En klassiker er tafsing p julebord. En av damene kan aldri glemme en lett beruset undervisningsinspektr nr pensjonsalder som i anledning en juletilstelning i 1993 kom i skade for tafse henne litt p lret mens de spiste ribbe og surkl. Hun er enn preget av episoden...
- Huffeluff.
- Mange av damene p skolen har ftt veldig god hukommelse det siste ret. En av dem kan aldri glemme at en mannlig lrer i lidderlig alder stirret litt for lenge ned i utringingen hennes en kveld p Brennabu leirskole i 2002. Hun mener at han prvde f henne med opp p rommet og p lakenet. Hun klaget til rektor. Det ble baluba. Fyren orket ikke mer og flyttet til Bergen.  
- Mmmm... og hun med Sigrun Berg-skjerfet, Bodil?
- Hun kan aldri glemme gamlerektoren vr, en artig skyerfant, som i 1997 klapset henne litt p rumpa fr et mte om den nye lrerplanen.
- Men det ble alts stille?
- Litt mumling.. etterhvert ble det helt stille, etter at alle hadde ftt med seg hva Nadia Murad opplevde som i IS-fange, og hva Mukwege driver med til daglig i Kongo. Han lapper sammen opprevne, delagte kvinnelige underliv. Han har operert over 30 000 voldtektsofre de siste 15 rene... noen av pasientene er ikke mer enn to-tre r gamle...

KLR SKAPER FOLK, KANSKJE...

Ralf ringte sent i gr kveld. Ettersom jeg var mellom to glass calvados, tok jeg bryet med lfte telefonen:

- God aften, Ralf. Gy at du ringer. Hva str p?
- Klr, jeg vil snakke om klr.
- Blitt homo, Ralf?
- Enn hetero, men jeg er interessert i politikk, det vet du. Srlig ekstremvariantene, kommunister og nazister og snn...
- Jeg lytter...
- Hvordan de kler seg.
- Ja, de er ikke s flinke til knytte slips, har jeg hrt... mange strikkvarianter.
- Nettopp. Har du noen gang sett en raddis med et slips fra Marwood, eller Drake's?
- Nei, men jeg husker Erling Folkvord, som stilte opp TV2 i sommer og sjokkerte hele Norge, ikledd en gr singlet og shorts. Ubarbert. Jeg mistet munn, mle og matlysten.
- Jeg s det, ogs... fikk ikke med ett ord av hva han sa. Straks etter ringte moren min og ville prate om det... hun var oppskjrtet. En nesten naken kommunist, sa hun. 
- Gud velsigne henne, hun burde vrt forsknet for snt.. og i hennes alder..
- Nettopp. Jeg synes ekstremistene p begge sider br skjerpe seg. Se p disse nazistene, det er jo ikke s mange av dem og de er helt ute av kurs, men de kunne i det minste forske kle seg ordentlig. Hitler, Gring, Heydrich og den gjengen er forbildene deres, veldig slemme gutter, men de kunne kle seg. De skjnte at klr betyr noe. Hitler og karene hans tok kontakt med Hugo Boss. Han var en driftig kar og snart hadde han laget uniformer til SS, SA og Hitler-Jugend. Prima kvalitet og raffe snitt. Rett og slett fashion. Og jeg har hrt at Boss brukte stoffer som absorberte blod og hjernemasse p en helt frapperende mte... slik at man kunne g rett fra skyting av flere hundre jder til stabsmte uten sjenere noen.
- Sant?
- Jada, Hugo Boss hadde ikke vrt det det er i dag uten Hitler. Har du hrt om vre Eiker Naziparti?
- H? Finnes det???
- Aner ikke. Men la oss si at det gjr det.. og i vre Eiker holder Hells Angels til. De slo leir der for over ti r siden og har et svrt klubbhus...
-.. ehhh... og poenget?
- Hells Angels-karer gr omkring og ser ikke ut i mneskinn. De skifter T-skjorte like ofte som vanlige folk skifter lyspre...
.... jeg lytter enn...
- I over ti r har vre Eiker kommune forskt f Hells Angels ut av kommunen. Disse gutta er ikke s godt likt. vre Eiker Naziparti burde se sitt snitt.
- Bokstavelig talt?
- Jepp. De fleste mener at klr skaper folk, men det er bare visvas, ren folketro, men alle tror det. Medlemmene i vre Eiker Naziparti er sikkert like upopulre som Hells Angels, men det skal ikke s mye til for sminke inntrykket litt. Press i buksa, skopuss, hvit skjorte, slipset i dobbel windsor og snn. Da rykker de opp, et hakk over HA. Og hvis de slutter g gatelangs med molotowcocktails, kommer de kanskje inn i kommunestyret - i vre Eiker kan alt skje.
- Kommunistene, da... ikke velkledde de heller...
- De er verst. Ingen kler seg verre enn kommunister. Se bare p Stalin og gjengen hans, gamle slitte uniformer og partitunikaer.... udannede fillefranser. Mao, Pol Pot og Castro... samme ulla.
- Men partiformann Bjrnar Moxnes, da...
- Han er ikke s verst, han har lrt av historien. Han gr aldri med slips, men han har skjnt at det ikke gr an stille opp i TV-debatter og se ut som en uteligger. Slik glemmer folk at han egentlig er blodtrstig bolsjevik. Rdt gjr det godt p meningsmlingene.
- Men Tjen Folket, da... de mest rabiate venstreekstremistene?
- De brenner NATO-flagg i gatene, slss med nazistene, gr inn for vpnet revolusjon og massedrap. De kler seg litt bedre enn Stalin og Mao, idolene sine...  men et slips kunne rettet opp noe av inntrykket. Eller en slyfe.  
- Hva med ekstreme muslimer?
- Muslimer gr i lange vide kjortler, eller pyjamaslignende bukser... eldre muslimske menn liker supplere med en gammel dressjakke med diffust snitt... men muslimene viser kontinuitet og tradisjon... ikke noe tull og vankelmodighet. Vi snakker selvtillit. Det er bra. Muslimene har sett likeens ut i 1400 r...
- Ralf.
-Ja.
- M si jeg er imponert... ksekvass analyse.  

RETUSJERT

Ralf ringte nettopp. Jeg svarte:

- God dag, min aller beste venn.
- Du har bare n venn.
- N er du pirkete, Ralf.
- Sorry... men jeg har en historie. Den er litt trist, men mest morsom.
- Jeg lytter.
- ydis har iverksatt no-platforming, utestengelse..
- Sexnekt?
- Det har pgtt en stund..
- Jeg lytter.
Ralf fortalte at ydis, ungene og han hadde vrt hos fotograf og tatt familiebilder. Da bildene var ferdige, var ikke ydis helt fornyd med hvordan hun tok seg ut. Hun syntes huden virket litt uren, puppene var for sm, grnnfargen i ynene hennes var ikke kommet til sin rett og kjolestoffet l stramt over noen magevalker.
- Hun spurte om hva jeg syntes om bildene. Jeg svarte at de var flotte og verdt hver krone... og at jeg gledet meg til f dem innrammet og opphengt p veggen.
- Ja...
- Hun spurte om jeg synes hun er feit. Jeg svarte at hun er helt passe. S ville hun vite om jeg synes hun burde ta av noen kilo. Jeg svarte at det ikke er ndvendig.
- Ups..
- Nettopp. Jeg skulle ikke sagt "ndvendig", for i det ordet ligger at noe kan vre en fordel, men alts ikke ndvendig...
- Uggen stemning?
- Hun beskyldte meg for mene at hun er blfeit. Ja, hun brukte det ordet. Jeg avviste det og sa at hun er akkurat passe.
- Det er jo sant. Hun er flott.
- Da sa hun at "akkurat passe" er uttrykket foreldre bruker nr barn spr om de er tjukke...
- Hehehehe...
- Men hun er jo akkurat passe. Hun er helt fortryllende...
- Sant.
- Jeg tok rundt henne og klemte henne...
- Fint..
- Ikke helt. Hun sa at jeg klemte henne for hardt, at det skyldtes at hun hadde blitt feitere.. at armene mine ikke ndde helt rundt henne.
- Men du har en...
-.. en stiv skulder, ja... det var p den sommerfesten...
- Husker det, alkoholskade... du tryna litt i den trappa.
- Ja, skulderen er litt vond enn, greier ikke strekke helt ut, men det tror ikke ydis noe p.
- Jeg tror deg, jeg s fallet... 
- Hun tror jeg synes kroppen hennes er feit og ekkel.
- Hun opprettholder sexnekt?
- Jepp. Men jeg tror det lser seg. Hun har tatt av minst fem kilo rundt magen.
- S fort??
- Jepp, hun ringte fotografen. Retusjering tar ikke lang tid. Valkene er borte og ynene hennes er grnnere...
- Hun er fornyd?
- Veldig... puppene er ogs litt strre... jeg gleder meg til i kveld.. 

INTEGRERING SOM VIRKER

Min venn Ralf ringte nettopp. Uten innledning spurte han: 

- Lest VG?
- Tror jeg vet hva du tenker p.
- Middelaldrende, norske kvinner som reker omkring p asylmottak og ser etter unge asylskere tre seg nedp. Sjokkerende. De benytter seg av sine posisjoner og presser unge, traumerammede menn til sex.
- S s, de fr jo noe igjen for det, da.
- Klr, lommepenger, restaurantbesk og snt?
- Ja, og disse kvinnene tar seg av konomien deres, lrer dem norsk, sender sknader for dem og ordner opp. Noen av dem har kanskje aldri spist med kniv og gaffel, det lrer man p restaurant. Disse damene driver med integreringsarbeid. De er idealistiske og svrt inkluderende. Ingenting er vel mer inkluderende enn slippe noen inn i seg. Nr ydis pner seg nedentil og trekker deg inntil seg... da fler du deg ganske velkommen, gjr du ikke?
- Mmm... har ikke tenkt slik p det.
- Venstresiden, isr kvinnene der, sier jo hele tiden at integrering av innvandrere gr bra, at tiltakene virker og snn. Karin Andersen i SV synes det er s bra at hun gjerne vil ha flere innvandrere til landet.
- Du tror ikke at hun...?
- Det har jeg ingen formening om, men det synes ganske opplagt at noe av integreringsarbeidet i Norge er skjult, drevet av idealistiske kvinner hjemmehrende p venstresiden.
- Javel...
- Og de gjr det uten ta seg betalt. Tvertimot, de tar med seg disse stakkars unge mennene med seg hjem, gir dem mat og trster dem...
- Vel..
- Jeg skjnner godt at venstresiden ikke vil ha fokus p denne delen av integreringsarbeidet. Ingen har lyst til stille opp i Dagsnytt 18 og forsvare disse tiltakene. Folk har jo en tendens til misforst, dmme...
- Tror du disse kvinnene er politikere?
- Har du hrt om kvinnenettverket til Arbeiderpartiet?
- Svidt.
- Det nettverket er landsomspennende og Anniken Huitfeldt leder det. De damene er overalt... og asylmottakene er jo ogs spredt vidt omkring. Men dette er bare spekulasjoner...
- Men det kunne vel holdt med en god klem og vennlige ord?
- Hehehe... du er st, Ralf. Det er ikke det de gutta trenger. De kommer fra land der alle jentene gr med hijab, niqab og heldekkende klr... der mennene vokter kvinnenes kjnnsorganer som det var gullbeholdningen i Fort Knox. Men snn er det ikke i Norge.
- Sant.
- Her i landet er vi liberale, jentene kler seg som gatetser og gr ikke av veien for et og annet one night stand... noen av dem har til og med sex p TV. Hva mer er: Hvor mange land i verden har en kulturminister som har gtt i bresjen for kornkersex med tenringsgutter? Sex er en viktig del av livet... flgelig ogs en viktig del av integreringsarbeidet. Disse unge asylgutta m lre seg at her i Norge gjr vi ting annerledes. Vi snakker norske verdier.
- Jo, ja..
- Hrt om Maslows behovspyramide?
- Svidt.
- I den er sex blant det mest grunnleggende, som mat og drikke og snn. Klart det er viktig dekke de mest  basale behovene nr man kommer til et helt fremmed land.
- Joa...
- Kvinner er kloke, isr de middelaldrende. De er mer sosiale enn menn, har mer empati og de vet hvordan man sprer varme og vennlighet, slik at folk fler seg sett og ivaretatt p en god mte. Disse kvinnene er uselviske og gjr en sabla god innsats til beste for landet 
- Hva tror du Sylvi Listhaug sier om denne integreringspolitikken?
- Hun er en surpomp og blir sikkert veldig sjokkert og indignert, men dette er et konsept som funker, og det er jo snne ting FrP etterlyser hele tiden... pragmatisk handlekraft.
- Du mener at man m knuse noen egg for lage omelett?
- Nei, treretters p restaurant og etterp kler man av seg og spriker med beina...

BALUBA P LRERVRELSET

Min venn Ralf ringte i gr kveld. Som oftest pleier han ringe om noe viktig, men han pnet slik:
- Du har skrevet om en venn du har. Ramzi. Trodde ikke du hadde venner, jeg - bortsett fra meg. Hvordan ble du venn med en muslim?

- Vel, jeg var ung og naiv den gangen, sju-tte r siden. Det var noe Antirasistisk Senter satte igang, Tea Time, kalte de det... hyret inn prinsesse Mette Marit og dronning Sonja som frontfigurer. Meningen var drikke te med muslimer og bli bedre kjent... fjerne fordommer og snn. Jeg var hjemme hos Ramzi, kona og de tte ungene deres. Jeg liker ikke te, men de hadde kaffe.
- Artig. Ble du kvitt fordommene?
- Som dugg for solen. De ble erstattet av visshet. Men du ringer vel ikke for snakke om Ramzi?
- Nei, jeg er fortvilet. Trbbel p jobben.
- Ugreie p lrervrelset, igjen?
- Ja, alle er opptatt av neste rs Melodi Grand Prix, det skal arrangeres i Tel Aviv.
- ??
- Ja, jeg visste ikke det, jeg bryr meg ikke dyten, det er jo hovedsaklig kvinner og homofile som er opptatt av Melodi Grand Prix.
- Hehehe.. og alle p lrervrelset er..
- ... nettopp, og alle var skikkelig grinete... ja, du vet.. Israel og Palestina. De mente at  Norge br boikotte arrangementet...
- Kinkig konflikt de har der nede.
- De ville vite hvordan jeg ser p dette.. hvor jeg str i konflikten mellom arabere og jder... 
- Uffda.. ikke si at du var rlig igjen?
- Jeg fortalte at jeg er oppvokst i pinsemenigheten og ble mildt indoktrinert av faren min.
- Du lrer visst aldri.
- Jeg sa at det ikke stikker s dypt og at jeg egentlig ikke er s interessert. Jeg forskte forklare det med nordmenns forhold til britisk fotball.
- Jeg lytter.
- Det er jo snn at mange unge gutter velger seg et favorittlag i England, la oss si Crystal Palace... ja, s bytter de aldri lag...og da mener jeg aldri.
- Jeg har vrt Millwall-fan siden 4. klasse. Lenge siden jeg visste hvilken serie de spiller i, men jeg er Millwall-fan... til jeg dr.
- Nettopp. Slik er det med Israel/Palestina-konflikten, ogs. Selv om jeg driter i hvordan Crystal Palace gjr det, er jeg allikevel fan. Bare er snn. 
- Skjnte jentene allegorien?
- Niks, de ble sure og plutselig svrt fiendtlige, spesielt Bodil, hun med Sigrun Berg-skjerfet, vet du. Hun er medlem av Palestina-komiteen og trolig i overgangsalderen.
- Ups...
- Av og til har jeg med en avocado, som appendix til nistepakka.
- Ja?
- Bodil kastet seg over den og hevdet at den er produsert i Israel. Det var nytt for meg, men det har seg slik at Palestina-komiteen boikotter alle varer fra Israel, vet du...
- Aj aj aj.. hvordan gikk det? Kom du deg ut av knipen?
- Jeg prvde... jeg sa at jeg gjerne vil kjpe palestinske avocadoer, eller andre importvarer fra Palestina, men da ble hun enda surere...
- Hehehe... vel, palestinerne eksporter jo henimot ingenting.
- Det ble ganske uggen stemning, og jeg var glad da det ringte inn til mattetime...
- Og n vil du ha rd om hvordan komme deg ut av ufret?
- Om du har noen...
- Vel, du kan selvsagt si at du har satt deg grundig inn i konflikten, bde historisk og ntidig... og at du har skiftet side... blitt Palestina-fan. Be om godt vr, men s horete er du kanskje ikke?
- Om jeg kan unng det...
Jeg tenkte meg om dryt tre sekunder og sa:
-Jeg har det. En litt mer offensiv variant. Du forteller kollegene dine at du har satt deg inn konflikten, kommet p andre tanker og gjerne vil ha skolen til arrangere en palestinsk uke, med palestinsk mat og arabisk kultur og hele sulamitten... du sier at du allerede har ringt noen lokaljournalister som synes dette er meget interessant og gjerne vil intervjue skolens ledelse og vinkle det opp mot Operasjon Dagsverk og Palestina-komiteen og de dumme ungfrepperne som vil boikotte OD fordi de mener hele innsamlingen er antisemittisk, eller noe i den duren..
- Javel?
- Viktig at du bruker ordet antisemittisk, da fr kollegene dine kuldegysninger. Selv Bodil med Sigrun Berg-skjerfet vil nok kvie seg, og alle de andre vil begynne fumle med mobiltelefonene sine, eller g p do.
- Og??
- Det blir ikke no' Palestina-uke, men du er plutselig den fremste Palestina-vennen i flokken. De andre vil skjemmes og aldri mer bry seg med at du spiser avocado fra Israel.
- Du er gennnial, Torjus. Aner ikke hva jeg skulle gjort uten deg.
- Ikke jeg heller...

STJERNETKE

Telefonen klemtet. Min muslimske venn - Ramzi. Jeg lot telefonen ligge. Hadde ikke s lyst til snakke med ham. Jeg begynner sant si bli litt lei jdesnakket hans. Jeg tror han overdriver litt, er ikke s sikker p om all ondskapen i verden er jdenes verk. Begynner tvile.
Litt usikker p dette om Jo Benkow, ogs... at han lever og driver et hemmelig jdekontor i Stortingets kjeller. Jeg heller nok mer mot det som str i wikipedia... at han dde i 2013.
Det ringte igjen. Ramzi. Jeg lot det ringe. Da han ringte for tredje gang, svarte jeg. Han hrtes gretten ut. 
- Hvorfor tar du ikke telefonen, satt du p do... diar?
- Ehh.. jeg var ute i hagen en tur, plukket epler.
- Du m ta med deg telefonen nr du gr ut. Alle gjr det.
Jeg svarte ikke. Taushet. Den ble ptrengende, og jeg brt den med forsk p s tvil om sannhetsinnholdet i hans historie om Benkow og hans jdekontor.
- Du er s naiv, Torjus. Du aner ikke hva som foregr. Jerry Seinfeld og Steven Spielberg er observert sammen med Benkow. Det er ganske opplagt at de planlegger kuppe Norsk filminstitutt, sa Ramzi og redegjorde videre for Benkows sikteml om bli administrerende overfotografmesterdirektr for alle norske spillefilmer. Han henviste til Benkows fotografutdannelse.
- Olof Palme er ogs regulr gjest hos Benkow.
- H... Palme har vrt dd i 32 r.
- Hehehehe.. jeg m le. Du er s godtroende, Torjus. Palme er jde. Han ble ikke skutt og drept. Det hele var fingert og arrangert. En time etterp satt han p et El Al-fly p vei til Tel Aviv.
- Nei, n m du..
- Hvem har sett liket av Palme? Har du sett noen obduksjonsrapport? Hvorfor tror du tullebukken Hans Holmr ble innsatt som etterforskningsleder... h? Fordi man ville oppn og opprettholde absolutt kaos og flgelig intet resultat. Det lyktes.
- Ehh....     
- Palme er sionistenes yppersteprest, og han er statsminister i Israel. Benjamin Netanyahu er bare en marionett.
- Men Palme var jo sosialdemokrat, fredsforkjemper, Palestina-venn og kompisen til Yassir Arafat. Og hva med blodet p fortauet i Sveavgen?
- Jeg m le igjen, du vet ingenting. Jder er skitne hunder som seiler under falskt flagg, og blodet i Sveavgen var fra et lam slaktet p jdisk manr. Palme er hardkokt sionist, det var han som beordret drapet p Yitzhak Rabin i 1995. Palme hater arabere og ville ikke ha noen fredsavtale.
- Ramzi! Palme var ikke jde.
- Har du sett bilder av Palme, nesa hans og det slu slangeblikket? Han fulle navn er Sven Olof Joachim Palme. Noe skurrer, ikke sant. Joachim er et hebraisk navn. Mora hans var fra Latvia, der fantes nesten ikke annet enn jder. Du m lre deg legge sammen to og to.
Jeg begynte bli litt matt i pannelappen og sa jeg mtte runde av samtalen... at jeg ventet telefon fra min grandtante Tutta.
- Vil du ikke vite hvorfor jeg ringte?
- Ok.

Ramzi fortalte at han etter en dusj forleden hadde steget ut p badegulvet og sklidd, sltt bakhodet i guvflisene og besvimt. Kraftig hjernerystelse og sykehusinnleggelse.
- Uffda, Ramzi.. det var leit, men du er kommet til hektene?
- Noenlunde. Legen sa jeg hadde flaks, det kunne gtt verre. Jeg kunne ddd.
- Det var vtt p gulvet, da? 
- Flisene er produsert i Israel - for eksport.
- H...
- Eneste forklaring. Flisene er hyst sannsynlig overflatebehandlet med avansert nanoteknologi, som med tiden endrer flisenes optiske egenskaper, slik at man feilbedmmer avstander og trr feil..
- Nei, n m...
- Benekter du fakta?
- Litt fuktig p gulvet?
- Hr her... da jeg ramlet og slo bakhodet, s jeg stjerner...
- Javel, det er kanskje ikke uvanlig, ihvertfall ikke i tegneserier.
- Hva sa du?
- Stjerneserier.. mange stjerner etter hverandre.   
- Jepp, og det var jdestjerner...
- Ehhh... javel, sikker p at det ikke var vanlige stjerner, da.. femtakkede, som man har p juletreet?
- Vi bruker ikke juletre! Tror du ikke jeg kan telle? Nei, det var jdestjerner, noen av dem var bl p hvit bunn.
- Okei..
- Trenger du flere bevis? Hvem er tjent med lage et slikt nifst produkt, og hvem har muligheten til lage det. Vent litt..
Jeg ventet og hrte stemmen til Ramzi bygge seg opp, decibel for decibel. Jeg hrte noe som falt i gulvet og noen som grt. Lyden av et drblad som smalt igjen. Stillhet. Etter en stund var Ramzi tilbake:
- Hvor var jeg?   
- Ehhh... det var disse flisene...
- Ja, nettopp. Svaret p begge sprsmlene er jdene. De gjr jo alt de kan for plage alle andre, og de er glupe... farlig intelligente.
- Jo, men...
- Hrt om askenasijder?
- Ja.
- De mest intelligente jdene. Einstein var askenasi, trenger jeg si mer...

GURI MEG...

Verdens Gang er en svrt viktig avis, derfor ikke til undres over at redaksjonsledelsen slipper til skribent Guri Ids Viken. Hun er en rtass med tastaturet, er opptatt av viktige ting og skriver mer enn forstandig om tidligere hndballspiller Frank Lke, som sist lrdag i TV2-programmet Skal vi danse ifrt ikke mer enn et Borat-kostyme gikk p parkettgulvet med dansepartner Tone Jacobsen.

I sitt debattinnlegg er Viken spot on, bde stilistisk og innholdsmessig med "seksuell trakassering i beste familieunderholdningssendetid, da hndballspiller Frank Lke pressa den s godt som nakne kroppen sin mot sin forsvarslse og hardtarbeidende dansepartner Tone Jacobsen."
Ja, Tone Jacobsen var et forsvarslst offer, det kunne alle se... og hun jobber nok altfor mye, ogs..  til bare vre 32 r.. og det er selvsagt skremmende danse med en mann som er seks r eldre og bare ifrt Borat-drakt.  
Dette forstr Viken og skriver:
"Jeg skulle nske at vi, etter en lang og viktig #metoo-periode, var ferdig med den tida da det var kvinner som ble utsatt for trakassering, som fikk tilbudet om krisehjelp og sluttpakke."
Meget bra, Viken.. og ndelst korrekt.  Etter dansen med Frank Lke gikk Tone Jacobsen i krisesamtaler med TV2, og hun fikk tilbud om sluttpakke.
Jeg synes Viken er spesielt god og innsiktsfull nr hun skriver:
"Det er stort sett alltid et tegn p udugelighet nr menn kler av seg, og vi br ignorere dem i all sin uinteressanhet."
Bortsett fra et litt kreativt ordpfunn, endatil feilstavet, er dette meget godt. Man kan jo selvsagt lure p hvordan Viken ble mor til snnen sin... var det via et glory hole, eller pleier ikke faren til snnen hennes gidde kle av seg nr han skal.. nvel, dette er bare barnslig pirk. Jeg tar det tilbake.   
Men alts: Meget godt, Viken. Alt i alt synes jeg Guri Ids Viken skriver heidundrende godt og ksekvasst om et samfunnsproblem vi ikke skal kimse av: Harry menn som driter seg ut p TV.

STVBELGEN SOM IKKE VAR S MOSAISK ALLIKEVEL

For dryt en uke siden skrev jeg - under tittelen Den mosaiske stvbelgen - litt om problemer tilknyttet reparasjon av bremsen foran p hyre siden av bilen min. Jeg overhalte bremsekaliperen i full fart, men fikk ikke festet stvbelgen ordentlig, den gled av.
Ettersom det er helt vanlig gi jdene skylda for alle problemer i verden, gjorde jeg det; jeg mente at stvbelgen mtte ha vrt produsert og solgt av jder - med profitt og sabotasje som uhellig sikteml. Jeg snakket ogs med min muslimske venn, Ramzi - som var mer enn enig. Men etterhvert brukte jeg hodet litt og monterte belgen og stempelet i riktig rekkeflge, belgen frst. Litt makt. Da satt den, gitt.
Jeg ble ganske flau og syntes jeg mtte ringe min venn Ramzi::

- Ramzi, det var ikke jdenes feil. Stvbelgen passer perfekt.
- Kanskje i dag, kanskje ogs i morgen.. men hva med neste uke, neste mned.. jdene er smarte, svrt listige..de skjuler sporene sine hele tiden.
- Men Ramzi, jeg tror kanskje du tar litt hardt i. Tror du ikke jdene urettmessig blir mistenkeliggjort, forfulgt og plaget... i dag leste jeg et sted at antisemittismen blant muslimer i Europa ker, og at mange jder har pakket kofferten, slik de gjorde p 30-tallet.
- Det er mye du ikke forstr, Torjus. Vi muslimer hegner om tradisjoner, og jdehatet har gtt i arv i flere tusen r. For oss muslimer er antisemittisme viktig, det er som luft og kebab. Vi bare m ha det..
- Mener du at dere muslimer egentlig vil ha jder rundt omkring?
- Ikke for mange selvsagt, men ja.. det er som imamen min sier... hat er viktig, og muslimer m hate vantro, og jder er de mest vantro av alle. 
- Men Ramzi... du sa til meg at det finnes over 700 000 jder i Norge, det er vel ta i litt hardt?
- Sa jeg det.. tja, men det er ihvertfall en halv million av dem her i landet. Det sier imamen min.
- Jaja, men jeg ser aldri noen jder, jeg ser derimot mange muslimer overalt.. bortsett fra damemuslimer, da.
- Vi holder den hjemme, for skne dem for alle jdene som reker omkring.
- Nei, n m du gi deg, Ramzi...
Jeg hrte en skarp, hy og hard stemme med mange hakkete konsonanter..
- Hva sa du?
- Det var bare Fayza, kona mi. Hun har mensen og prvde g ut av rommet sitt..
- Ehhh.. nettopp..
- Hvor var vi... jder, ja.. vet du at i kjelleren p Stortinget finnes et lite kontor som nesten ingen vet om.. et jdekontor. Hvem er kontorsjef? Det er Jo Benkow, den gamle jden i Hyre... der smir han renker og intriger, koker sammensvergelser, klekker ut listige planer og driver lobbyvirksomhet... alt med tanke p den nye jdiske verdensorden...
- Nei, n...
-... han bruker selvsagt ikke hovedinngangen. Han bruker en kjellerdr . En svart Mercedes henter og bringer. Etter hva jeg har hrt, er bilen registrert p Det Mosaiske Trossamfunn.
- Ramzi! Benkow er dd. Han har vrt dd i flere r.
- Jeg m le. Du er s naiv, min venn. Stt, men farlig. Det er farlig vre godtroende. Benkow lever i beste velgende og er nifsere enn noensinne. 94 r. Tenk p hvilken innflytelse han har. Han var jo stortingsrepresentant i nesten 30 r. Stortingspresident, ogs. Begravelsen var iscenesatt blff, og kista var fylt med bedervet koshermat. Ikke engang kona kjente til opplegget. Hun srget.   
- Har du sett ham ankomme og forlate Stortinget?
- Nei, men mange har sett det. Han sniker seg ut og inn av bilen, prver skjule ansiktet, men han lykkes ikke alltid. En gang glemte han ta av seg kippaen sin...

 

DEN GODE STEMNING

I dag vknet jeg tidlig, meget tidlig. Nr jeg gjr det, gidder jeg ikke forske sovne igjen. Jeg hadde svidt rukket frokost - en boks pils - da telefonen ringte. Jeg s p klokka - 06.35. Jeg rapte og hadde selvsagt ikke tatt telefonen var det ikke for at mobildisplayet lyste RALF.
- Du er tidlig p'n, min venn... regner med at det er viktig.
- Jeg har et problem.
- Jeg lytter.
- Jeg er offer for no-platforming..
- H... sparetiltak i NSB?
- Nytt begrep for meg, gammelt innhold. Fingre i rene. Utestengelse. Isfront. Kalde skuldre. Jeg har nesten ikke sovet i natt... 

Noen husker kanskje at Ralf er lrer i ungdomsskolen og har norsk og matte som undervisningsfag. Han er meget glad i fagene sine, isr norsk. Han trives, men ppeker tidvis kjnnssammensetningen i kollegiet, bare damer og en mann som spiser csarsalat, drikker grnn te, sykler med hjelm og liker pusle med Den kulturelle skolesekken.

- Javel, er det damene p lrervrelset som er slemme? Tafset p noen av dem?
- Gudbedre nei... har du hrt om Sumaya Jirde Ali?
- Er ikke det hun som fler seg krenket det meste av tiden? Som er s sinna p alle som er lyse i huden? Fra Kongo, eller no'?
- Somalia. Hun er blitt et slags moralsk fyrtrn for venstresiden her til lands i alle sprsml som har med innvandring, integrering, diskriminering og snn. Hun har ftt utgitt noen diktsamlinger, og skolen hadde kjpt et klassesett av en av dem, Kvinner som hater menn. Tenkt brukt i samfunnsfagtimene. 
- Hvorfor ikke Terje Tvedt?
- Hahaha... srlig. Vel, vi satt p lrervrelset og bladde i boken. Det var storefri. Noen hadde bakt eplekake. Fredag, vet du. Ganske hyggelig. Jeg er glad i eplekake. Med vaniljeis. Jeg var ikke s veldig engasjert, men jeg bladde litt i boka, leste litt hist og her...
- Hva syntes du?
- Jeg var ikke imponert, la den fra meg p bordet og konsentrerte meg om kaffe, kake og is og henga meg til tanker om de nyeste overgangene i fransk fotball. Stemmene omkring meg var bare en fjern lydkulisse.             
- La meg gjette.. du ante fred og ingen fare?
- Korrekt. Langsomt gikk det opp for meg at alle stemmene var forstummet. Noen sa navnet mitt. Jeg kravlet ut av meg selv og alle s p meg. De ville vite hva jeg syntes om diktene, ettersom jeg har hovedfag i norsk og mellomfag i litteraturhistiorie. De satt ytterst p pinnestolene sine og var fulle av eplekake og forventning.
- Uffda... du buste ut?
- Ja... det bare kom. Glemte meg helt og ga utrykk for mine inntrykk av det jeg hadde lest...
-... og det var ikke bare positivt?
- Jeg var rlig.
- rlighet lnner seg sjelden Ralf... p tide bli voksen.
- Damene satt ikke lenger ytterst p stolene sine, de satt bakp og kikket p hverandre. Hndarbeidslreren - som er kraftlesbe og aldri tar av seg Sigrun Berg-skjerfet sitt - doblet pannerynkene sine og ba om nrmere begrunnelse. Hun virket noks aggressiv. Tror hun er i overgangsalderen.
- Greit at jeg ler litt?
- For all del... vel, jeg utdypet kritikken. Jeg har jo litt peiling p lyrikk. Antar at jeg ble litt revet med og sa at kalle Ali for poet er sammenlignbart med forveksle en bilmekaniker med en hjernekirurg. Avslutningsvis sa jeg at hun nok aldri hadde blitt utgitt var det ikke for hennes perfeksjon av offerrollen og den politiske korrektheten som hjemsker vrt land.
- Du slette tid. Ble det brk?
- Det ble stille, s stille at man kunne hre en flue fise. Resten av dagen var jeg nitrogen, oksygen og argon...
- Gruer deg til mandag?
- Jeg trenger gode rd. 
- I farten ser jeg to alternativer. Det frste er langsiktig, passivt og ganske behagelig. Du bruker fantasien din og fr fjorten dagers sykemeldingmelding. Nr du er tilbake, er det meste glemt.
- Det andre.
- Kortsiktig og aktivt. I dag skaffer du deg Alis samlede verker og rabler ned en ganske positiv anmeldelse med snev av faglighet. I storefri mandag serverer du den med ydmyk etterpklokskap og sjokoladekake pyntet med ste seigdamer.
- Du mener at jeg skal ljuge s det renner av meg?
- Selvsagt. Det er det som funker. Det er slik du lager god stemning...

DEN MOSAISKE STVBELGEN

Ingenting varer evig, ei heller den hyre bremsekaliperen foran p bilen min. Stempelet hadde sluttet trekke seg tilbake etter nedbremsing slik at bremseskiva ble temmelig varm og jeg ikke trengte bremse foran lyskryss.
Vel, en bremsekaliper er teknisk like avansert som en klesklype. Den er lett demontere, bare to skruer og en bremseslange. Stempelet fr man ikke ut uten videre, men naboen har luftkompressor.
Etter en snau halvtime var kaliperen demontert. Stempelet var blankt og fint, bare litt ubetydelig gravrust ytterst. Noen tror at selve stempelet er helt avgjrende for en kalipers funksjon, andre tror ingenting og en og annen vet at det er pakningen som sitter i et spor i sylinderen som gjr susen. Den forhindrer lekkasje, og den reduserer stempeltrykket p bremseklossen nr bremsepedalen er deaktivert.
Jeg dro til en bildeleforhandler og kjpte et reparasjonsett: Pakning, stvbelg og lufteskrue med stvhette.
Hjem igjen. Pusset sylinderen med slipepapir 1200...bare noen strk. Stempelet var s lekkert at jeg ikke hadde hjerte til annet en kjrtegne det med en bomullsfille.
Jeg dyppet den nye pakningen i bremsevske og plasserte den i sporet sitt. Jeg fant frem stvbelgen og ble yeblikkelig betenkt. Hvordan i heiteste glohaugen skulle den kunne monteres slik at den ville holde seg p plass og ikke skli og dermed eksponere stempelets blanke stl for vann, luft, salt og sluttelig rust? Kaliperen hadde ikke noe spor hvori gummibelgen kunne festes.
Vel, jeg tredde stvbelgen p s godt jeg kunne og monterte kaliperen. Kanskje bremsestempelets dynamikk og belggummiens elastikk tilsammen ville utgjre en hyere enhet, slik at det ville fungere?
Jeg fikk tak i nabodamen, plasserte henne bak rattet og ba henne bremse nr jeg sa "ja" og slippe opp nr jeg sa "slipp". Jeg luftet bremsene. De funket, men s var det bare det at stvbelgen slapp taket og fulgte med sylinderen. Alts: Bremsen ville fungere ganske greit et par dager, men s ville det danne seg rust og stempelet ville bli like ubevegelig som et stilleben av Henri Matisse.
N ble jeg ganske grinete. Hvordan er det mulig produsere noe s prosaisk som en rund gummidings som ikke er mulig feste slik den er ment?
Jeg tenkte mye p dette. Jeg tenkte meg mange muligheter, uten finne en forklaring. Jeg tenkte mer og resonnerte litt omkring hvem som har for vane stikke kjepper i hjulene for folk flest. Etter masse tankearbeid fant jeg tilslutt svaret, det eneste sannsynlige, det fikk alt til g opp, som en perfekt kabal:
Jdene. Selvsagt.

Det er bare jder som kan klekke ut en slik ond plan: Lage reservedeler som ser tilforlatelige ut, men som ikke fungerer nr de blir montert. Masse arbeid bortkastet, og penger ut av vinduet.
Alle vet jo at jder over hele verden samarbeider om gjre livet surt og uutholdelig for alle oss andre. Bare spr araberne. Man kan si mye rart om arabere, men de er minsanten skarpsindige hva jder angr, og de kjenner igjen en jdisk konspirasjon nr de ser en... det er bde sikkert og visst.. og Sions vises protokoller er enn fast inventar i araberes bokhyller. De er noen smartinger, araberne.. de lar seg ikke lure av at protokollene ble ansett som falsum i 1921.
Jeg spurte meg selv: Inngr s sm ting som sabotasje av bremsedeler i den store jdiske sammensvergelsen som hjemsker hele den vide verden, fra Los Angeles til Vladivostok. Tja, hvorfor ikke.. mange bekker gjr en str ... det vet alle som har opplevd flom i april. 
I forrige uke slet jeg fryktelig med pne en boks sardiner. Den lille pningsringen brakk av, og jeg mtte til med en Leatherman-kniv. Jeg fikk opp lokket, men ikke uten skjre meg til blods og sle til skjorta mi med olivenolje. Vet dere, kjre lesere, hvor vanskelig det er fjerne olivenolje fra en hvit skjorte?? Kanskje ikke, men hva med jdene?
Jeg er glad i sardiner, og det er Bjelland som produserer dem. Jeg guuugla litt og fant at det opprinnelige siddisforetaket Bjelland allerede i 1902 pnet kontor i New York. New York! 
Ved en tilfeldighet kom jeg til se nrmere p stvbelgen til kaliperen. Den var merket med bokstaver og nummer. Serienummeret sluttet med 8491 og frste, tredje og femte bokstav - J R W. Man skal vre ganske tett i pappen for ikke skjnne hva det betyr: Jews Rule the World.. og 8491 baklengs er 1948, ret da nasjonen Israel ble proklamert. Case closed.
For vre helt sikker ringte jeg en muslim jeg kjenner godt. Han heter Ramzi og anser seg som en kapasitet i jdesprsml. Han fjernet all tvil:
- Typisk jdisk. Slik har jdene holdt p i flere tusen r. Ikke glem at de drepte Jesus, og i alle r siden har de jaktet p kristenmannsblod. Heldigvis er jeg muslim, men alle vet at jdene opp gjennom historien har fanget sm, kristne barn, drept dem, laget hull i dem og slurpet i seg blodet deres med sugerr. Kristenblod innbakt i usyrnet brd er forresten en jdisk spesialitet. Du har sikkert hrt om alle barna som ikke dukket opp i klasserommene ved skolestart i r. Hvor tror du de har tatt veien? Jeg synes politiet burde ta en prat med Ervin Kohn i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo. Du vet vel at kristenmannsblod er obligatorisk ingrediens i jdenes pskemltid?
- Men det er ikke pske n.
- Har du hrt om frysere?        
Er det noen jeg stoler p, er det muslimer. De har alltid vrt klarsynte og konsekvente i jdesprsml, ogs da de sluttet seg til Hitlers jdepolitikk og ikledde seg SS-uniformer og jobbet lange dager med sikte p fjerne alle verdens jder fra jordens overflate.
Man m stole p Martin Luther, ogs. Han var teologiprofessor, tok et oppgjr med pavekirkens avlatspraksis og etablerte den luthersk-evangeliske kirke. En klok og lrd mann. Alle vet at menn blir klokere med alderen, og nr de blir veeeldig gamle, er de s kloke at det nesten ikke gr an. Luther var en moden mann da han sa:
"Ved siden av Djevelen har den kristne ingen fiende som er s giftig, s desperat s bitter som den ekte jde. De er giftslager som rver, plyndrer, forderver og forbanner. De som ikke skjnner det, kan krype inn i rasshlene deres."
Noen vil sprre: Hva er en ekte jde? Svaret er selvinnlysende. En ekte jde er falsk. Falskhet er jdens kjennetegn.. og ettersom alle jder er falske, finnes ingen uekte jder. Det har jeg hvertall lest et sted.
Jder er jder. De kan aldri bli noe annet. Men s kom jeg til tenke p at i Norge ikke finnes mer enn cirka 2000 jder. Hvordan kan 0,037 prosent av befolkningen lage s mye krll?  Jeg ringte min venn Ramzi, jdeeksperten.
- Jeg m le, sa han og lo. Videre fortalte han at tallet 2000 bare er ondsinnet sionistpropaganda utpnsket av MIFF i samarbeid med Det Mosaiske Trossamfund og israelske myndigheter herunder ogs Mossad.
- Du m multiplisere det tallet med et kjempestort tall, det er flere jder i Norge enn muslimer, jeg vil anta ca. 700 000. Jdene har jo tre tusen rs erfaring med snike seg omkring og skjule seg. Bare tenk p hvordan jdene gjemte seg bort under krigen. Anne Frank og hennes familie gjemte seg i en bygrd i Amsterdam flere r fr tyskerne oppdaget dem. Sannsynligvis har du jdiske naboer, men de later som om de er helt vanlige mennesker. Jeg hper ikke du har brnn, jdene er jo kjent for forgifte brnner, det har de syslet med lenge fr Muhammed ble fdt. Forresten... hva slags nese hadde han som solgte deg bremsedelene?
- Ehhh...
- Lang og krum, og nestippen p niv med underleppa?
- Ehh.. vel...
- Ja, der ser du... den evige jde. Du skal se at virksomheten hans snart opphrer. Jdene beveger seg hele tiden, vet du.... snart her, snart der.. hvilelst reker de omkring i ly av mrket... krumneser, drlig nde og slappe ryggrader... selger ubrukelige produkter til blodpriser.. evig jakt p profitt og fortjeneste. gerkarler og rentenister. De er verdens aller mest ondartede kreftsvulster, de er som bakterier, kakerlakker og rotter...
- Men jeg br vel dra tilbake og reklamere?
- Ligger butikken litt snn for seg selv i lite trafikkert omrde? Luktet det vondt i butikken? Lk stekt i olje? 
- Nj...
- Der ser du. Du br la det vre. Du risikerer bli drept og relatet... du vet, kristenmannsblod. Vel, n m jeg nesten runde av... m rekke fredagsbnnen. Men ikke glem bidra til Operasjon Dagsverk, da - pengene gr til en god sak...

MAUD

Jeg har en liten, bortgjemt plett i Vest-Telemark et sted. Den ligger pent til, lett tilgjengelig for solstrler. Et sommerparadis, ogs for hoggorm. Her er knatter og kratt, steinmurer og pent grunnfjell der det er godt orme seg til i oppkveilet hvilestilling og hygge seg i varmen. Men denne sommeren er i varmeste laget, hoggormene blir borte, og man kan lett tro de har pakket sakene sine og flyttet til Vads. Det har de selvsagt ikke, de bare finner seg svalere steder med litt lavere bakketemperatur.
Jeg fant en i gresset en morgen. Svart. Ganske lang. Kanskje en dameslange, tenkte jeg. Hunnhoggisene er jo lengst. Jeg er ganske rutinert hva gjelder disse krypene, fanget mange i renes lp. Vanligvis omplasserer jeg dem litt, best slik.. man trenger ikke g i veien for hverandre.
Jeg dro den i halen, ut i pent lende, nyklippet gress. Hentet en vannbtte i en fart. Mormors gamle stokk, peke- og tommelfinger. Lett match. Jeg gikk over tunet, i retning omplasseringsstedet mitt. Jeg svingte litt p btta, mild sentrifuge.. holdt den p plass.
Hun var ikke s blid, og da jeg dultet vennlig til henne med mormors stokk, ble hun ganske grinete, hveste og pnet gapet til 180 grader.
Du er ikke s veldig hyggelig, sa jeg hyt. Utakknemlig, med tanke p at jeg skaffer deg minst like gode levevilkr som de du hadde. Riktignok er du fredet, men jeg kan fort ombestemme meg, verden er omskiftelig og tanker om fredning er flyktige, og man kan plutselig endre oppfatning...  snn er det med den saken.
Jeg sa alt dette med rolig, monoton stemme. Det virket som hun forsto. Det gjorde hun kanskje ikke, hoggormer har jo ikke rer, men hun roet seg litt. Hun gjorde det. 
Plutselig kom jeg i tanker om at jeg er svrt ensom. Ingen ringer. Ingen kommer p besk. Helt alene i verden. Jeg satte fra meg btta og s p hoggisdama. Hun buktet seg der nede i den rde btta. Vakker, p sitt vis. Helt perfekt. Vedder p at en hvilken som helst herrehoggorm hadde blitt betatt. 
Jeg snudde og satte ned btta ved den gamle, rustne kulegrillen min, nappet av lokket og la det over btta.
Ganske raskt snekret jeg sammen en ormebolig, tre gamle fjsvinduer, med sprosser. Endene dekket jeg med tjrepapp. Jeg la inn noen sm steiner, litt lyng, noen gresstuster, grus og jord. Hjemmekoselig. Jeg lempet ormen inn mellom papp og vindusramme og stiftet igjen. Hun trenger et navn, tenkte jeg. Fr tenke p det, tenkte jeg og tok opp et stykke kylling fra fryseren. Etterp spente jeg opp en musefelle i kjelleren. Jarlsbergost.
Jeg bar den femflatete konstruksjonen inn og satte den p spisebordet. Ormen var rolig, forbausende rolig. Jeg pnet kjleskapet og plukket en boks kald pils fra Aass.
P kjkkenet er opphengt et fat hvorp fotografi av kronprinsesse Mrtha av Norge, som dde i 1954. Pen dame. Mrtha er jo ogs et pent navn, men jeg syntes ikke det passet s godt til min nye venninne. Jeg assosierte. Maud. Dronningen. En litt obskur dame med skarpt, ublidt blikk. Sky. Mager. At Haakon orket. 
Det fr bli Maud. Jeg gikk ut i stuen og sa:
- Hei, Maud... er du sulten. jeg har no' greier p gang. Snart mat f.
Hun svarte ikke. Jeg tente en sigarett og drakk let i to slurker. 30 grader i skyggen. Maud l ganske stille og viftet med splittunga si.
Jeg gikk ut og satte meg i skyggen. Jeg lukket yene. Jeg hrte en rar lyd, langt borte. Jeg vknet og hrte at det var telefonen min, som l.. tja, det hadde jeg glemt. Jeg gikk etter lyden og fant den mellom to sofaputer. Men da var den taus. Ukjent nummer. Sikkert en strmselger.
Den ringte igjen fem minutter senere:
- Torjus.
- Gitte.
- Du store hurlumehi, det var lenge siden...
Gitte ringte fra en venninnes telefon, hun hadde vasket sin egen p 60 grader en dry time sammen med noen bomullskjoler og et par badehndklr. Hun spurte hvor jeg var, jeg svarte.
Hun pratet masse. Jeg hrte p s mye jeg orket i 30 grader.
- Jeg trenger deg, sa hun.
Jeg mtte le og sa:
- Morsomt.
Hun ble litt oppgitt i stemmen og sa noe jeg ikke skal gjengi, men som gjorde meg litt glad.
- Jeg kjrer n, sa hun.
- Det er langt, sa jeg.
- Hva s?
- Sjekk oljen frst, iallfall.
- H??
Hun sto p tunet fire timer senere. Hun s ut som seg selv. Litt rufsete, et hrbnd som ikke gjorde noe fra eller til i det blonde hrverket, barftt og en gammel, ermels sommerkjole i 60-tallsstil. Rd leppestift.

- Jeg er trst, sa hun og hentet frem en flaske Campari. - Har du isbiter?
Jeg hentet glass og is.
- Hva er det der forno', sa Gitte og nikket i retning spisebordet.
Jeg fortalte historien om Maud, og at jeg nok mtte ha slurvet litt med stiftingen av tjrepappen. Maud var borte, jeg hadde lett - ikke hyt, men lavt. Ingen Maud.
- Faen, Torjus.. hva er det du driver med??
Jeg svarte ikke, heiste skuldrene rlite.
- Tror du jeg vil bo i et.. sove i et hus med en hoggorm?
- S s, soverommene er ovenp. Tror ikke Maud gr i trapper.
- Jeg ligger ikke her i huset.
- Lven, da?
- H?
- Lvesvn, helt vanlig her i egnen.
- Du da?
- Snev av hysnue. 
- Jeg ligger ikke alene p lven.
- Telt p tunet?
- Fy faen, Torjus. Jeg er ferdig med campinglivet.
- Eldhuset, da?
- To senger?
- Entall, 90 centimeter. Bred nok for deg.
- Hvor skal du ligge, da?
- Der jeg pleier, sa jeg og dunket i taket med mormors stokk.
Gitte dyttet litt p Mauds lille bolig og tmte glasset i en slurk. Det skrallet i isbiter.
- Jeg nekter.
- Uffda...
- Vi ligger sammen. Men du.. jeg ligger alltid naken, spesielt nr det er tropenatt. Det vet du...
- Greit for meg, jeg skal holde fingrene av fatet.
Hun skjenket i mer Campari til oss begge.
- La oss sette oss i skyggen, sa hun.
Vi gjorde det. Gitte tente en Lucky.
- Hvor tror du Maud er?
- Mest sannsynlig har hun kommet seg ut. Hun kan jo lukte, med tunga si. Hun vil nok bevege seg mot vante lukter, og de er ikke inne i huset. Hun er nok her ute, men man vet jo aldri...
 

EIN BISSCHEN FREUDE

S deilig. S godt. Jeg velter meg i skadefryd. Tyskland er sltt ut av VM. Jeg vil ikke si at jeg hater tyskere, men jeg vil ikke si at ikke gjr det, heller. Jeg opplevde ikke krigen, men jeg har hrt og lest en og annen ekkel historie fra tiden 1933 - 1945. Ingen har ftt i stand s mye faenskap p s kort tid som tyskerne... og n er de alts sltt ut av noen smtasser fra fjerne sten. Fett!

Tyskerne har vunnet VM fire ganger. Det fr faen meg holde. De fikk ikke vre med i 1950, ikke s underlig; de hadde nettopp kverka 6 millioner jder. Men de fikk vre med i 1954, bare ni r etter ha fullfrt rhundrets forbrytelse og ikke fullt tte r etter Nrnberg-prosessen. Jaggu gikk de ikke til finalen... joda, og de slo verdens beste landslag p den tiden, Ungarn... med Ferenc Pusks i troppen. Taktikken var omtrent slik som da de invaderte Polen i 1939.
I 1974 vant de igjen, slo verdens beste lag i finalen. Gerd Mller scoret et av sine vanlige drittml. Drgende kjedelig fotballkamp. Tyskerne brukte taktikk og strategi utarbeidet av Wehrmacht 35 r tidligere.
I 1990 vant de igjen, slo et annet drittlag i finalen, Argentina... i tidenes kjedeligste VM. Jeg gadd ikke se den kampen, men jeg s kvartfinalen mellom Vest-Tyskland og Nederland, der Frank Rijkaard samlet sammen ei klyse og sendte den i trynet p nevemagneten Rudi Vller. Ikke pent gjort, men det var ikke mer enn 45 r etter krigen, og Rijkaard lurte kanskje p hva bestefaren til Vller hadde drevet med under krigen. Var han med og herjet i Amsterdams gater? Var han i Prinsengracht og raidet leiligheten hvori familien Frank gjemte seg? Var det han som brutalt tok tak i Anne Frank, som straks etter ble sendt til Auschwitz?   
I VM 2006 spilte tyskerne underholdende fotball under ledelse av Jrgen Klinsmann,og i 2014 vant de. De slo tidenes drligste brasilianske landslag 7-1. For en gangs skyld spilte tyskerne god fotball, og de hadde en trener som underholdt verden p sitt vis: Han spiste kortreist mat under kampene - sine egne buser- og luktet med jevne mellomrom p egen armhule- og rumpesvette.
N er tyskerne ute av VM, og det er bra. Jvlig bra. Det er tross alt ikke mer enn 73 r siden krigen...

HEIL HARALD

Jeg er glad i fotball og vil nok se en og annen VM-kamp, men jeg flger ikke s godt med som fr. Fotball-VM blir nok aldri slik det var i 1974. Det er mitt VM. Jeg husker mangt og mer enn meget fra den gangen, deriblant verdens beste lag som tapte mot Vest-Tyskland i finalen. Jeg husker at jeg ikke grein da dommer Jack Taylor blste av kampen, men jeg kunne ha gjort det.
For noen minutter siden satt jeg p do og tenkte retro.. p hva jeg husker aller best fra VM-historien. Jeg husker semifinalen Frankrike-Brasil i 1986. Det var en slik kamp man nsker aldri vil ta slutt. Frankrike vant, etter straffekonkurranse. Jeg husker Brasils magikere fra VM 1982, anfrt av tidenes nest kuleste fotballspiller: Socrates.
Jeg husker semifinalen mellom Frankrike og Vest-Tyskland fra samme VM. Kampen ble spilt i Sevilla. To gamle erkefiender.. den fransk-tyske krigen, 1. verdenkrig og 2. verdenskrig. Men n:
Fotball. Begge lag vil til finalen. Frankrike er artistene, en aparte gjeng med spillere som synes fotball skal vre lekkert, elegant og vakkert. Vest-Tyskland er som vanlig.. en velsmurt maskin - slik Wehrmacht var under Hitlers kommando.
Noen ganger er livet urettferdig. Noen ganger er tilvrelsen uutholdelig. Noen ganger er det ikke til holde ut se det stygge og grimme vinne over det vakre og yndefulle.
1-1 til etter ordinr tid. I ekstraomgangene scoret Tresor og Giresse. 3-1 til Frankrike. Det meste av verden gledet seg til se dette laget i finalen. Men s skjer det.. det man fryktet: 3-3. Rummenigge og Fischer.
Det franske landslaget p den tiden var nesten som poesi..  av og til litt myke og pusete. Franskmennene greide ikke holde p tomlsledelsen. Det ble straffekonkurranse. Frankrike tapte.
Men det jeg husker aller best fra kampen, er Harald Anton Schumacher. 28 r gammel og meget aggressiv. Han passet p Vest-Tysklands ml. Han passet veldig godt p det. I annen omgang sendte Michel Platini en genial pasning i retning Patrick Battiston. Franskmannen lp. Han ville score ml, men han ante ikke at han skulle bli henrettet.

Schumacher hadde ikke maskinpistol, men hadde seg selv. Han tok fart og lp. Han siktet seg ikke inn p ballen, han ga faen i den. Han siktet inn Battiston. I full fart hoppet han p franskmannen og traff Battistons hode med hyre hofte. Battiston gikk rett ned. Ble liggende. Bevisstls. Platini trodde han var dd.
Schumacher ble ikke utvist, han fikk ikke rdt kort, ei eller gult. Han var helt uberrt og ventet p at dommeren skulle blse kampen videre. Battiston var komats. Han ble kjrt til sykehuset. Et par utsltte tenner, tre brukne ribbein og brukket kjeve.

Vest-Tyskland tapte finalen. Fire r senere tapte de finalen igjen, og Harald Schumacher ble aldri verdensmester i fotball.
Jeg s kampen sammen med faren min. Da Patrick Battiston ble utsatt for den grove og overlagte volden sa han:
"Man kan ikke vente stort annet av disse tyskere. Slikt som det der ligger til dem. Jeg ble fdt i 1924 og husker krigen."

HEI OG H OG HOMO

Pride 2018 nrmer seg med skritt. Den store dagen er 22. juni. Da starter homodagene. Alle som vil kan g i tog og parader og vifte med flagg med mange farger p, spjke seg ut med nesten ingen klr, men med lakk og lr og pisk og dildoer og andre raffinementer.. og kaste kondomer og glidekrem opp i lse juniluften. Jeg gleder meg.
Men barnehagene har tjuvstartet. For det er nemlig slik at barnehagepedagoger her i landet synes Pride er s viktig at det m markeres skikkelig. To- og treringer fr et regnbueflagg i klypa og beskjed om g i tog og markere at det er flott vre homo, at det er nesten aller best at barn har foreldre med samme kjnn og at det biologiske opphavet er litt komplisert.
Vebjrn Selbekk kke helt enig. Han er redaktr i den kristne avisen Dagen og er litt av en gledesdreper. Han mener det er upassende at toringer skal delta i politiske markeringer. Han mener ogs at toringer ikke trenger introduksjon til alle deler av voksenverdenen; han tenker kanskje p hvordan eksempelvis to menn har sex og snn, eller hva to damer kan finne p gjre med hverandre under dundyna.

Selbekk er skikkelig dum, jeg tror han er en snn heidundrende konservativ kristenfundamentalist som vil sabotere alt som er spas og moro. Dessuten tror jeg han undervurderer toringer litt.
Jeg husker da jeg selv var to r. Jeg var ute i gata en sommerkveld, og en av de store jentene i nabolaget kom bort til meg og sa:
- Vet du hvordan du kom til?
- Ja, storken landet p taket og heiste meg forsiktig nedigjennom pipa med en bl silkesnor. Der nede ved peisen sto mamma og pappa og storebror og tok imot meg... og de var veldig glade. 
Jenta, som vi kan kalle Birgit - som ogs heter Birgit - lo s hun nesten besvimte. 
- Du skjnner visst ingenting. Mora og faren din pulte, sa hun og redegjorde ganske grundig og detaljert om hvordan slikt gikk for seg.
Jeg begynte grine; jeg syntes det der med puling var s grisete og inni gamperva stygt at jeg vegret meg lenge for dra hjem den kvelden og spise kveldsmat hos de fle foreldrene mine.
Birgit flirte rtt og ondskapsfullt. Hun hadde hendene i hoftefeste og brune legger stukket oppunder et gult plissskjrt. Jeg grein enda mer, men etterhvert skjerpet jeg meg og trket trene.
Selv om jeg bare var to r, var jeg en ganske fornuftig og opplyst liten tass med stor apettitt p ny viten. Jeg kunne knyte en dobbel Windsor i blinde, hadde allerede lrt derivere en vektor og jeg var i full sving med lese Arthur Schopenhauers ber die Grundlage der Moral... og jeg brukte Michel de Montaignes essays som dolektyre.
Birgit sto bredbent foran meg og flirte, men ikke lenge. Jeg hadde nemlig ogs begynt smile, men mitt smil var rent og introvert.. jeg utstrlte elevert ro, oversikt og kunnskap.
Opplysningene jeg nettopp hadde absorbert var sjokkerende, men etter noen sekunders kjlig og sindig resonnement, tenkte jeg at Birgits fremstilling trolig var korrekt, og jeg hadde den siste tiden tvilt litt p den storkestoryen... jeg hadde det.
I ettertid har jeg takket Birgit for at hun opplyste mitt formrkede sinn og fortalte sannheten om alt griseriet som m til for at barn skal bli fdt. Det var dry kost, men kunnskap er kunnskap.. og det har man aldri vondt av.
Derfor m jeg si meg hjertens enig med tidligere AUF-leder Eskil Pedersen. Det var han som var s lett p foten 22. juli 2011 og kom seg vekk fra Utya i en fykomfeil. Men han er ogs hardkokt homo, og da han hrte hva redaktr Selbekk hadde ytret om Pride og barnehageunger, ble han skikkelig sinna og sa kanskje "ohhhmaaaaaigdd".. han twitret ihvertfall: "Give me a break".
Spot on. Helt p sin plass. Pedersen er en formidabel folkeopplyser - helt i Henrik Wergelands nd - og mener at Selbekk er helt ute av kurs og at toringer m lre seg hva homoseksualitet er og at det er en grunnleggende menneskerettighet lre slikt i tidlig alder. Han tar avstand fra Selbekks uttalelse om homoseksualitet som et anliggende forbeholdt voksne mennesker. 
Jeg kunne ikke vrt mer enig, dessuten er jo toringer svrt interessert i seksualitet. Det er bare propaganda det der med at de liker klatre i trr, spille fotball, leke med smbiler i sandkasser, leke med dukker, hoppe strikk og hre pappa og mamma lese fra Lotta p Brkmakargatan, eller Folk og rvere i Kardemomme by.
Nei, for faen... vi snakker real folkeopplysning... jeg er enig med Pedersen... disse toringene m da for svingende lre seg hva en stpikk er og hva ei fitte er for noe rart... og hvordan snne greier kommer til anvendelse...
 

FIREFELTSTABELL OG SNN

Det dumme med Liv er at jeg fler meg s dum... hver gang vi mtes. Nvel, nok om det forelpig. Jeg tror hun helst vil vre anonym, derfor tenkte jeg at jeg kan vel bare bruke frste ord i forrige innleggs tittel - liv. Bare gjre l til L.. og vipps.. s har man et egennavn. Liv. Gennialt.
Vel, ja... mange har lurt p hvordan det gikk i gr kveld... om det ble noe tafsing og snn.. og kanskje litt mer. Hva skal jeg si? Jeg er en rlig mann og m innrmme at det ble det ikke.
Vi dro frst til et sted oppkalt etter en spansk maler. Vi satte oss ned i bakgrden der, bestilte pils og snakket om lst og ikke s mye fast, men ettersom hun har en viktig stilling i offentlig sektor der hun bor, spurte jeg litt om ytringsfrihet og snn... for alle vet jo at det ikke er s lett ytre seg nr man jobber i stat og kommune her til lands. Hun snakket om "konomisme", som jeg forsto at er en slags ytterliggende form for konomisk tenkning hvis iskalde kalkyler er det hele og fulle beslutningsgrunnlaget for politiske vedtak. Med andre ord: Offentlig hjertelshet.

Hun bestilte en hamburger og strakte seg etter hndvesken hvori leppestift... og jeg er ganske sikkert p en av brystvortene hennes et lite yeblikk genererte relieff i det bl, silkeaktige blusestoffet, og jeg tror BH-stroppen var tilnrmet hudfarget.
Jeg drakk en dry slurk l, tente en sigarett og forskte flge med p det hun sa. Hun snakket om NPM, og jeg spurte hva det var. Da sa hun New Public Management og at det var noe greier vi i Norge importerte fra USA p 80-tallet, med sikte p styre offentlig sektor. Hun sa ikke at det er no' dritt, men jeg tror det var det hun mente.
Hun pratet videre om offentlig sektor generelt og tilhrende ytringskr spesielt, og jeg var mest opptatt av hennes helt private sektor oppeholdt og regulert av en hudfarget BH og en bl bluse... sant si fikk jeg ikke med meg hele foredraget, men jeg ble litt klokere, jeg synes det... klokere enn hva man forventer bli en helt vanlig onsdag kveld i juni.
Vel, vi bestilte mer l, og Liv syntes hamburgeren var god. Men n l den i magen hennes, og let var helt borte. Vi betalte og gikk. Dro bort til torget og satte oss ved en uterestaurant. En gammel klassekamerat dukket opp. Jeg hadde ikke sett ham siden ungdomsskolen, og jeg sa til ham det jeg ikke turte si til ham den gangen.. at han lignet Erik Bye, og at han n p en prikk ligner Erik Bye i sine glansdager, den gangen han var konge i Norge hver lrdag. Jeg tror han tok det som en kompliment, og det var ment slik.
Liv var flink til drikke l og de aller siste restene av kveldssolstrlene traff ynene hennes og fremkalte grnnfarge.Jeg tenkte at det er helt forblffende hva lys kan gjre. Vet ikke hvordan vi kom til snakke om religion, men det gjorde vi.. hun snakket om paven og katolisisme. Hun redegjorde for sine meninger om katolske presters seksuelle preferanser og praksis p en slik mte at jeg rdmet litt, men jeg mtte le. Jeg gr ikke av veien for litt grovsnakk, men dette var sterk kost... men s er hun da sosiolog. Jeg lo mer og bestilte mer l til oss begge.
Slik gikk junikvelden og Liv s p sitt armbndsur og sa hun mtte rekke toget. Jeg fulgte henne over brua. Vi ble stende p perrongen og evaluere kvelden. Hun syntes det hadde vrt meget hyggelig. Jeg sa meg enig, men anfrte ogs at i evalueringsprosesser br man vrt rlig, benytte seg av grunnlovsfestet ytringsfrihet, hvortil hun var helt enig.
Jeg sa jeg at jeg savnet litt tafsing. Da lo hun masse og begynte snakke om firefeltstabeller, som jeg aldri hadde hrt om fr. Hun forklarte at firefeltstabeller er meget nyttige, og ingenting i livet er s komplisert at det ikke kan innsettes i en firefeltstabell.
Javel, sa jeg og s p puppene hennes. Hun lo og sa at der kommer jamen toget, og det gjorde det...   
 

LIV OG LYST OG SNN

Jeg har en date i kveld... eller det er kanskje ikke helt korrekt. Nei, det er ikke det; intensjonen er ikke bli kjrester. Tror ikke det. Vi er bare venner og har avtalt mtes for drikke litt l, i byen der jeg bor. Hun kommer med toget, srfra. Jeg gleder meg. Hun er st, smiler ofte og sier mye som er verdt lytte til. Viktigst: Hun er morsom og fr meg til le. 
Sant si ikke ofte jeg treffer kvinner. Jeg er kommet litt ut av tralten, husker ikke lenger hvordan jeg forholder meg til dem. Jeg har aldri egentlig forsttt meg p kvinner, de er litt som William Shakespeares  En midtsommernattsdrm -  forunderlig forblommet. Men jeg har tenkt at det er greit, til og med bra... man m ikke forst alt. Noe skal bare vre snn. Det er lenge siden jeg resonnerte slik, veldig lenge siden.

Jeg tror det blir hyggelig. Hun er ikke typen til sitte og sutte p et glass rdvin. Nei, hun drikker l, og det synes jeg alle kvinner burde gjre. Men jeg m passe meg. Jeg drikker sjelden, men det hender jeg drikker for mye nr jeg frst drikker, og det er ikke s bra... man har lett for bli en annen, eller kanskje seg selv. Jeg vet at l undertiden fr meg til tenke litt alternativt, ytre meg annerledes... jeg m passe meg litt.
Ja, jeg har tafsing i tankene. Som antydet er det inni granskauen lenge siden jeg har tafset nevneverdig p en kvinne. Fr var jeg noks utadvendt av meg, for si det snn, men n vet jeg nesten ikke hvordan man gjr det. Har glemt det helt, men det kan vre som med sykling... at har man frst lrt det, glemmer man det aldri. Jeg vet ikke.
Det er jo ikke selve tafsingen som er vanskelig, det er tankearbeidet i forkant. Man m vurdere, resonnere, analysere, kalkulere, reflektere, spekulere... og konkludere -  ansl sannsynlighetene for ulike utfall. Det er ikke s lett, isr ikke nr man har drukket mye l. Fort gjort regne feil.. og f seg en p trynet.    Jeg vet at hun har store pupper, og jeg har aldri vrt motstander av store pupper... og det bekymrer meg litt. Tenk om hun har dyp utringing og jeg i lpet av kvelden hopper over innledende kognitiv virksomhet og bare tafser, kanskje mens hun str ved bardisken, venter p pils og aner fred og ingen jeg.
Tr ikke tenke p det... nei, jeg gjr ikke det, men n er klokka blitt mange. Rekker ikke skrive mer. Hun er p toget, og det stopper snart p stasjonen i byen der jeg bor. Jeg har lovet mte henne der... m f opp farten...
 

ANNIKEN, DA...

Som nevnt ved tidligere anledning, er det artig flge litt med p norsk samfunnsdebatt. Synd si at alle bidrag og ytringer er substansielle. Men det er morsomt, da. Attiq A. Sohail er i en klasse for seg, Eivind Trdal ogs.. men stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt (Ap) kke helt borte vekk, hun heller.

Her forleden ble hun meget provosert etter ha lest et innlegg p facebook-siden til stortingsrepresentant Jon Helgheim fra FrP. Her ppekte han at det er forskjell p kvinner og menn. Han mener at kvinner ikke liker jobbe like mye som menn, og at dette er kjnnsbetinget.
Huitfeldt er hardkokt feminist og ble fly forbanna p Helgheim. P twitter skrev hun:
"Det er ikke innvandrere, men FrP som utgjr en trussel mot norske likestillingsverdier". Sitatet er etterfulgt av et norsk flagg, en gul biceps og ei dansende blond jente i rd kjole.
Hun sier alts at freppere er drligere i likestilling enn innvandrere. Hun presiserer ikke hvilke innvandrere det er tale om. De kommer jo fra flere land, ogs vestlige.. men veldig mange kommer fra land der likestilling kjnnene imellom ikke kan sies vre hyt prioritert... Pakistan, Somalia, Eritrea, Syria, India og noen steuropeiske land. Sledes kan man ikke annet enn utlede at Huitfeldt mener at somaliere og pakistanere ligger foran FrPere hva likestilling angr.
Det er morsomt lese snt, og jeg lurer litt p hvor mange som mener det samme som Huitfeldt. Jeg tror ikke det er mange. Jeg tror ikke engang at hun tror p seg selv, men det passer s godt mene det, fordi man vil jo gjerne tro, eller gi inntrykk av tro p noe bra... og det er s riktig, lissom... og nr mange nok tror p det samme, blir det sant.. p et vis.  
Om jeg forstr Huitfeldt og andre feminister rett, handler likestilling om respekt for kvinner og like muligheter for begge kjnn.. og her er alts FrPere angivelig litt p hla i forhold til innvandrere fra land vi ikke uten videre sammenligner oss med og som overvker dtrene sine, skjrer vekk klitorisene deres, sender dem til torturskoler i Somalia, drapstruer dem, tvangsgifter dem bort til en fjern fetter og alle puster lettet ut... bortsett fra den tvangsgiftede unge damen, som kan se mrkt p fremtiden med en mann oppvokst i grissgrendt strk i Pakistan, opplrt i muslimsk stlkontroll p kvinner og deres seksualitet, klesvaner, ute- og innetid, utdannelse, jobb eller ei....  og slik hensleper dagene til hun kanskje selv fr en datter som alle etterhnden mener m f redigert kjnnsorganet sitt ganske grundig og kontrolleres sent og tidlig og senere hen tvangsgiftes  med en slektning f har hrt om, som bor i Pakistan et sted... og slekt skal flge slekters gang...
Jajaja... noen ganger br en skille mellom virkelighet og nsket virkelighet. Tidvis ogs viktig  kalle en spade en spade og ikke ferrolegert avlang innretning tilvirket med tanke p forflytning av masse fra et sted til annet og kanskje tilbake igjen hvis formlstjenlig p kort, eller mellomlang sikt.

GO' HLJ

RY P LANDET

I pinsen dro jeg til min nesten helt hemmelige plett i Vest-Telemark. Jeg kaller den Bortenfor bakenfor, fordi den er s bortenfor at det nesten ikke gr an, men det gjr det alts. Det har vrt liv der dryt 200 r, og de fleste ungene ble unnfanget p lven, eller ute p jordene.
Nr man kommer frem, er man s svimmel av svinger og bakker at man straks m pne to lbokser og finne frem en fluktstol. Neste er legge armbndsuret innerst i et skap. Dernest stillheten, som er s intens at det nesten gjr vondt. Men det gr  over, og man henrykkes av svalene som flyr hyt, eller lavt over tunet. Sviiiissjjj -  sviisssj. De flyr som MIGer og erstatter vrmeldinger.
Fint ligge i hengekya og lese en god bok, men jeg hadde ingen god bok jeg ikke har lest; jeg drakk l i stedet og kjrte omkring p traktor. Men det kan bli ensomt her, og da er det ikke til unng at man fantaserer litt.. om ste og morsomme kvinner. Problemet er at her i egnen er ste, morsomme og lsaktige kvinner sjeldne som kashmirorkideer.
Pinseaften ettermiddag sto jeg og pisset oppetter tuntreeet. Jeg hrte en bil kjre opp mot grden. Jeg smekket igjen og s en liten, bl bil stanse p lvetrappa. Ut steg en dame, hun hadde ikke annet p enn fregner, stramtsittende shorts og en trang topp, hvorunder puppene tyt litt ut p sidene. Blondt hr, omtrent p min alder, litt i overkant fyldig. Ansats til tnnefasong. Leggene lignet bowlingkjegler snudd opp ned. Ikke desto mindre smilte jeg s pent jeg kunne og sa:
- Go' daien..
Hun svarte bekreftende. Eg ikkje s verst i dialektar og forsto raskt at hun var vestfra. Jeg tippet Sogn og Fjordane. Hun snakket litt til, og jeg tippet Sunnfjord. Hun sa jeg hadde rett. Flor, for vre helt nyaktig.

Hun var blid, presenterte seg og forklarte at hun nok hadde kjrt seg litt bort. Hun nevnte et stedsnavn. Jeg forklarte i grove riss og spurte om hun ikke ville ta en pause i varmen - fr videre ferdsel. Dele en mugge iste? Det ville hun, og jeg tenkte at med litt griseflaks kunne jeg kanskje f testet potensialet i den helt nye dobbeltsenga i 2. etasje.
Jeg gjorde en galant bevegelse i retning fluktstolene under tuntreet. Hun slo seg ned og bablet i vei. Ord og setninger rant ut av henne. Hun snakket som om jeg hadde kjent henne hele livet og visste om alle i hennes omgangskrets. Hun snakket og snakket, skravlet om strikking og hekling, toving av sokker og sitteunderlag og sin alkoholiserte snn som hun ikke visste hva hun skulle gjre med, og det visste ikke jeg heller.  
Jeg mumlet bare "ja", "akkurat", "nettopp"og andre sm ord - mer var det ikke plass til. Sant si var jeg mest opptatt av puppene hennes, som var holdt oppe av en svart BH. Jeg skjenket henne den siste resten av iste og hentet ikke mer.
Solen gikk sin gang, strlene hakket meg i pannen. Selv om jeg er svak for mlvariantene i Sogn og Fjordane, begynte jeg bli lei.
Etter en altfor lang stund spurte hun hva klokka var. Jeg sjekket mobilen. 16.05. Jeg svarte:
- Jss.. den nrmer seg fem, gitt.
Da svarte hun at tiden flyr i godt selskap. Jeg sa at det gjr den sannelig. Jeg reiste meg fra fluktstolen.
Jeg s bilen hennes forsvinne bak svingen p nedsiden av grden. Stillhet. Jeg hentet l fra kjleskapet og trket svetten. Et snaut dusin sauer tasset beitende omkring p jordet nedenfor veien. Jeg knep hjernen min i tenke:
Med litt leppestift og mascara kan en av dem bli en riktig lekkerbisken.

NOEN HAR HACKET MEG

Noen har reagert p en av tekstene her, den om Attiq A. Sohail - datert 15. mai. De synes jeg har vrt urbdig og frekk, stukket nesa borti andres saker. Det synes jeg, ogs. Jeg ble skikkelig sjokkert og lei meg da jeg s den teksten, med lenke p facebook... jeg besvimte og gikk overende fra en pinnestol og slo nesa til blods da jeg registrerte at teksten med bilde er publisert i Resett. Attiq A. Sohail synes nok jeg er en skikkelig dumming, og det forstr jeg.

Jeg har forskt finne ut hvordan alt dette kan ha gtt til. Det eneste svaret jeg har funnet, er at noen m ha hacket meg. Frst har vedkommende skrevet en tekst og rablet sammen en drlig tegning av Sohail, dernest publisert det p min blogg og lagt en lenke p facebook... og noen dager senere tatt kontakt med Resett for republisering.
Gudbedre, jeg skjnner ingenting. Men jeg har vrt mye p do i det siste... ja, jeg har hatt en lei diar og mange venner har vrt innom, de reker omkring her i stua mi og overalt.. og de er ikke av beste sort, disse vennene. Det skal jeg hilse og si.
Jeg aner ikke hvem av vennene mine som har gjort dette. Sant si har jeg ingen venner, bare bekjente. Det kan vre n av dem, eller flere. Men tallet er ni. Jeg har ni bekjente, eller deromkring.
S hva gjr jeg? Jeg har selvsagt politianmeldt saken. Politimannen i skranken lurte p hvordan i gloheite helvete det gr an vre s slumset med passord og snn, til egen blogg og facebook, og hvem kontaktet Resett for republisering?
Da sa jeg at jeg ikke hadde den fjerneste id, men at jeg er fryktelig krenket.. og at jeg ikke skjnner at noen kan vre s lumpen og sjofel.
Politimannen sa ikke s mye, jeg syntes ikke han virket s interessert. Jeg spurte om han ikke skulle notere ned anmeldelsen, eller rettere: Skulle gjre det.
Da tok han frem en penn og baksiden av Aftenposten og skrev ned noe, sikkert personalia og snt... men han spurte ikke s mye. Han ba ikke om navn p bekjentskapene mine. Rart. Virket ikke som om han var srlig interessert i oppklare kriminalitet, for det er jo kriminelt rappe en annens identitet. Det sa jeg til ham, og da s han lenge p meg og sa ingenting.... men jeg likte ikke blikket hans noe srlig. Jeg gjorde ikke det.
Vel, forholdet er politianmeldt. Jeg har gjort mitt og har alt p det trre - tenker jeg...  

PRINS ALBERT TAR DROSJE

Min venn Ralf er ingen nevenyttig mann. Derfor ringer han ofte til meg nr han trenger rd om praktiske ting, slik som hvordan skifte defekte porselenssikringer og hvorfor det er formlstjenlig fylle bensin p gressklipperen fr man drar i startsnora.
Klokken 08.02 i dag - rett etter flaggheisingen - ringte han. Jeg svarte p frste klemt.

- Gratulerer med dagen, Ralf.
- Takk det samme. Jeg trenger hjelp.
- Bilen vil ikke starte?
- Jo, tror den vil. Den startet i gr.
- ydis var ute med venninnene sine i gr kveld, og n finner du henne ikke. Har du lett i dobbeltsenga?
- Hun er p badet og sminker seg.
- Du har glemt kjpe hvitvin og vil plyndre meg? 
- Neida....
- Jeg gir opp.
- Jeg trenger en slipsknute.
- H... hva skal du med det? Du har da aldri brukt annet enn slyfe.
- Har ikke tid til forklare, men jeg trenger slips i dag. Jeg har ett og m knyte det.. og jeg kan ikke knyte slips. Det vet du.
- Tr jeg sprre hva slags slips vi taler om?
Ralf redegjorde for sitt eneste slips.. ensfarget, kjpt i Hellas en gang p 80-tallet.. etter Ralfs beskrivelse dmme noe Donald Trump ville gtt med.
- Saft suse.. kast det slipset, Ralf..  eller brenn det. Du kan ikke g med snt.
- H?
- Hr n p meg. Du har god smak hva slyfer angr, men slips kan du ikke noe med. Hva slags kostyme skal du bruke?
Ralf beskrev 17. mai-antrekket sitt og hvem han planla omgs.
- Ok, jeg har noen alternativer. Jeg har et pent og diskr slips... fiskebensvevd, grtt med flerfargede, dempede striper.. likevel noks raft. Det vil passe. Ogs har jeg i tankene et blomstret et fra Drake's. Det er litt livligere, men utlser ikke yehimling.. bare beundring. Begge er i silke. 
- Javel.
- Hva slags knute vil du ha?
- Ehhh...
- Enkel, eller dobbel Windsor... bow tie,  Pratt Shelby, four-in-hand, Eldredge, Cavendish, eller kanskje en Cambridge-variant?
- H?
- Overlat det til meg. Jeg lager to knuter jeg tror passer. Du kan hente slipsene nr du vil. 
- Jeg er bakfull.
- Tenkte meg nesten det. Send ydis, da.
- Hun er i samme omstendighet. Kan du svippe bortom?
- Jeg har drukket calvados til frokost.
- Jeg sender en drosje, sa Ralf.
Ti minutter stoppet en blank Volvo utenfor hos meg. Jeg ga sjfren en liten eske med pskriften prins Albert/Pratt Shelby. Sjfren stusset litt, og jeg sa:
- Kjr pent i svingene.  

SAVNER DEG

Det er som faen. Tove Bjrgaas slutter som NRKs korrespondent i USA. Jeg vil savne henne.

Sant si er jeg usikker p hvor flink hun er. Jeg vet at hun har ftt litt pepper fordi hun ikke er objektiv nok og snakker nedsettende om president Trump s snart hun ser sitt snitt. N er jo forestillingen om strengt objektive journalister forestillinger... bare teori, men alts... jeg vet ikke. kke s farlig. Bryr meg ikke.   
Nei, jeg blser i innholdet. Nyheter og kunnskap om USA finnes uansett andre steder. Nei, jeg kommer til savne personen Tove Bjrgaas... stemmen og utseendet. Bjrgaas er ikke filmstjernevakker, men hun er inni granskauen st og stemmen hennes er... no' for meg. ynene hennes er store, munnen bred, med lepper som ikke passer helt sammen, men det gjr de. De passer veldig godt sammen... og de er fine med rd leppestift p.

Hun sto kanskje p et fortau i Washington, utenfor Det hvite hus og snakket, og da glemte jeg alt omkring meg. Jeg senket yelokkene og drmte meg vekk. Innimellom pnet jeg gluggene, for f et blikk p henne. Da tenkte jeg at hun er litt av ei go'jente.
Hun er st, litt som en kanelbolle med masse sukker p... likeledes stemmen hennes. Den er litt rampete, ogs.

Jeg ser p tegningen av Bjrgaas, som min venn Robbie har sendt meg. Han er tegneren min. Jeg er ikke helt fornyd, men Robbie gadd ikke bruke mer enn dryt to minutter og tegnet etter hukommelsen. Han hadde andre ting sysle med, sa han.

Jeg sitter i hagen min, alene med en kopp kaffe. Det er varmt, smfuglene synger uavlatelig. De hres lykkelige ut. Solen har nesten gjort sitt dagsverk, snart borte i vest. Jeg tenker litt for meg selv, slik jeg pleier. Det er s mye som er borte, som aldri kommer igjen. Jeg liker det ikke... at ting blir borte... og n: Tove Bjrgaas.

 

LEGE UTEN GRENSER, ELLER BARE ET STAKKARS OFFER?

Artig, meget underholdende flge norsk samfunnsdebatt. Nivet er akkurat passe, synes jeg... isr hva angr innvandrings- og integreringspolitkk. N har norsk offentlighet ftt en ny stemme... la meg presentere: Attiq Ahmad Sohail, norskpakistansk lege og samfunnsdebattant.

Jeg har smuglest nettpublikasjonen Resett og forsttt at forholdet mellom Attiq A. Sohail og Resett ikke er det aller beste. Det ser ut til at alt begynte med Azra Gilani - vinner av Harry Hole-prisen - som sammen med datteren Maria i r utga boken En muslimsk mors kamp. Azra Gilani kom fra Pakistan for 45 r siden, er mor til fire - hvorav tre dtre - og synes ikke det er s hyggelig at pakistanske foreldre bosatt i Norge drapstruer dtre sine fordi de har kjrester, eller ikke er jomfruer nr de gifter seg. Hun oppfordrer muslimske mammaer til sl i bordet og ta et oppgjr med muhammedanske menns res- og skambegreper.
Kan virke som Attiq A. Sohail ikke er s betatt av Grunnlovens paragraf 100, omhandlende ytringsfrihet, og han synes ikke det er no' srlig bra at noen stiller sprsml ved norsk integrerings- og innvandringspolitikk og har gitt tydelig uttrykk for dette i Aftenpostens debattsider. Resett engasjerte seg ogs litt i Gilani/Sohail- konflikten, og da ble det ugreie... det utartet litt, kan man vel si. Personer tilknyttet Resett skal ha mottatt flere ulekre meldinger fra Sohails facebook-konto, hvorav disse:

"Hold kjeft din horesnn. Morapuler. Dra til helvete med det rttne livet ditt. Jeg blokkerer deg heretter. Jvla stygge taper. Du er drit stygg."

 "Du tror at de FRP tilhengerne som har kommentert artikkelen din har respekt for deg. Innerst inne hater de ogs deg og synes du er en stygg utlending. Skaff deg et liv."
"Jeg driter s langt i deg. Du har alltid vrt bakgrunnsty i den norske debatten som alle egentlig driter i. Du har null respekt. G og slikk rumpa til HRS!"

Sohail kke s stiv i norsk, men innholdet er tindrende klart, og han bruker den norske ytringsfriheten ganske friskt. Den frste meldingen var til en mann. De to siste sitatene er utdrag av melding sendt til en ung kvinne. 

Jeg er oppvokst i et delvis mblert hjem og gr ikke av veien for litt rff muntlighet i lukkede herreselskaper. Men jeg ble noks sjokkert. Kan det virkelig vre sant? Har han skrevet dette? 
Jeg ringte Attiq A. Sohail. Han svarte ikke, men han ringte tilbake. Jeg spurte ham om det virkelig er sant at han har skrevet alt dette hvortil han svarte at noen har hacket hans facebook-konto og skrevet det uten hans vitende. Jeg spurte hvem som kunne ha hacket fb-kontoen hans... hvordan slikt gr til. Han svarte at det kan ha vrt flere, og jeg forsto at det ikke var tale om hacking i vanlig forstand, men venner/bekjente som har publisert fra hans fb-konto uten hans medvirkning. Jeg spurte om disse vennene har passordet hans. Han svarte hverken bekreftende, eller benektende. Jeg spurte om noen kunne ha sett sitt snitt og skrevet disse tingene mens han var p do og bsjet, hvortil han ikke hadde noe svar... men han sa at angjeldende person, eller personer, gjorde det i beste mening "for hjelpe og st opp for ham". Jeg spurte om han hadde mistanker om gjerningsperson(er). Han sa at han ikke har det. Da spurte jeg om hvordan han kan vite at dette ble gjort i beste mening. Det svarte han ikke p. Jeg spurte om han trenger slik hjelp. Han hadde ingen kommentar.
Han fortalte videre at denne "hackingen" er politianmeldt og rapportert til slettmeg.no. Jeg spurte om saksbehandler og saksnummer i slettmeg.no, hvortil han ikke svarte. Jeg ringte slettmeg.no. Derfra fikk jeg vite at der i gr'n driver de ikke med politietterforskning og kan - i slike saker - bare gi rd og vink, eksempelvis politianmeldelse.
Hvis alt dette er sant, m det bety at Sohail ganske sikkert har prvd finne ut hvilke(n) av vennene hans som har misbrukt hans fb-konto - men har ikke lyktes. Har han gtt til politiet? Tviler... saken ville nok uansett bli henlagt samme dag fr lunsj.     
Alt i alt m en kunne utlede: Det m ha vrt mange i Sohails hjem - eller p ei hytte - mens han var p do og hans facebook-side var tilgjengelig, og han m ha vrt p do mange ganger; facebook-kontoen hans var angivelig i besittelse av en "hacker" flere dager.
Eller: Det er ikke bare Sohail som kjenner Sohails innloggingsprosedyre, og gjerningspersonen kan ha sittet i sin egen lenestol i sin egen stue og sendt disse meldingene.
Eller: Det er bare Sohail som har tilgang til hans facebook-konto. Hva skal man tro? Det lurer jeg flt p. Er Attiq Ahmad Sohail offer for svrt drlige venner, eller er han bare en helt vanlig lgner?  Det som imidlertid synes uomtvistelig, er at han er litt av en skrue... 

 

GRAMMATIKK OG ARME RIDDERE

I Oslo er det blitt s ille at grunnskolelrere kan prise seg lykkelig hvis de kommer hjem etter endt arbeidsdag uten knivstikk, skuddsr, blmerker, utsltte tenner, innsltt nese, indre bldninger, panikkangst, knuste kneskler, sprukket milt, knuste fingre, sosialangst, brukne ribbein, forstuet selvbilde, klyvd overleppe, posttraumatisk stresslidelse, sndersltt livmor, psykoser, avrevne hrtuster... 
Det er de yngste elvene - de mellom 6 og 12 r - som str for den strste kningen av voldshandlingene. Disse sm drittungene gr alts ikke bare ls p medelever, de gyver ls p lrerne sine ogs.
Kan ikke annet enn komme i tanker om min egen tid som smskoleelev. Da jeg begynte i 1. klasse hsten 1968, var jeg ganske spak, og da klasseforstander Kari Sgrd i matematikktimene monterte sine svartinnfattede briller p nesen, ble jeg sant si skremt. Jeg vennet meg til det, men jeg prvde aldri kdde med "frken" Sgard. Ikke faen!

Etter tre r flyttet familien min og jeg til et annet sted i byen. Jeg skulle begynne p en annen skole og var litt bekymret. Broren min var seks r eldre enn jeg og sa:
"Slapp av, du m bare sette deg i respekt. Fr eller siden vil noen prve banke deg litt. Da m du vre i forkant."
Han viste meg noen judogrep, og jeg vde meg litt p den gamle bamsen min. Lett mttsj.
Broren min fikk rett. En av gutta i klassen min prvde seg, og judoknepet lyktes. Det foregikk helt udramatisk. Straks etter var vi venner, og alle de andre gutta skjnte at jeg var en av gutta.
Vi hadde Birger Bendiktsen som klasseforstander. Han var omtrent p alder med faren min. Vi var 15 jenter og 10 gutter i klassen, og B.B. var snill og god. Flink lrer. Han smilte mye. Noen ganger hevet han stemmen rlite grann. Noen ganger i slydtimene ble han irritert og kunne si "din knuff". Jeg fikk aldri rede p hva en "knuff" er, vet det ikke enn, men alle gutta visste at vre en "knuff" ikke var s ille.

Ingen av oss elevene var noensinne inne p tanken om g til angrep p lrerne. Ingen kdda med den gule Opelen til B.B.
Men gutter er gutter, og det hendte vi fant p et og annet hyss, men det var s puslete og uskyldig at det i dag fortoner seg latterlig. Vi var absurd snille. Tegnestift p stoler, jentefletterykk og epleslang p hjemveien... snne ting.
Vi visste hvor grensene gikk. Hvis vi glemte det, fikk vi ganske raskt en pminnelse. Hvis ikke det nyttet, hadde man overlrer A. E. Knappen. Han ble fdt fem r fr utbruddet av 1. verdenskrig, ingen visste hva A. E. sto for. Han hadde kontor i 1. etasje ut mot skolegrden, nedtrukne persienner. Han var litt som Fantomet... tusen yne og tusen rer. 
Ikke s ofte vi s ham. Ingen visste hvor han var. Han var som en skygge. En enigma innhyllet i et ubegripelig mysterium. Plutselig var han der, i lpet av et mikrosekund. Streng mann i dress. Hvit skjorte. Distinkt knyttet slips. Da gjaldt det skjerpe seg, oppfre seg ordentlig.
Det hender at Fantomet forlater jungelen og gr omkring i byen som en vanlig mann. Det gjorde Knappen, ogs - p sitt vis: Han tok p seg hvitt kjkkenforkle og opptrdte som husstellrer. Han hadde nemlig tatt et r ekstra p lrerskolen - i husstell. Knappen lrte oss lage mat, holde orden p kjkkenet, vaske opp og rydde etter oss. Han var akkurat passe morsom, og det var han som lrte oss lage arme riddere.
Knappen var lrebokforfatter i norsk, svrt suksessrik p Aschehoug. Han hadde laget ordlista vi brukte. Vi hadde ham i grammatikk. Han ville ikke ha no' slendrian. Alle lyttet, fulgte med og noterte. Ikke s gy som husstell, men vi lrte grammatikk.
Tid om annen ble noen "sendt til overlrer'n". Jeg slapp det, men en gang gjorde jeg noe som ikke falt helt i smak hos overlrer Knappen. Plutselig var han der. Det var ikke uvanlig blant gutter p den tiden ha langt hr. Jeg hadde det. Knappen tok tak i en lokk ved hyre tinning, tvinnet seg rutinert helt inn til svoren og heiste meg cirka 10 millimeter. Jeg husker ikke hva han sa, det er ikke s viktig... jeg hadde uansett tatt hintet. I ettertid er jeg blitt fortalt at han kalte det "hrmassasje". 
Vi hadde mer respekt for Knappen enn for Olav V. Knappen var vr konge. Vi var hans snille og glade understter. - og akkurat passe redde.. 

TENKER DET, JEG...

"Jeg tenker at jeg fler at jeg kanskje m ta meg til toalettet med sikte p litt bsjing p en mte, lissom."
Jeg kjenner en og annen som i stedet ville sagt:
"Jeg m drite."
Differansen er penbar. Den siste varianten er utvetydig. Tre ord. Meget ordkonomisk. Alle skjnner hva som er i gjre. M p dass, rett og slett... ferdig med det.
Den frste varianten bestr av 22 ord, og mange vil nok mene at det er i meste laget bare for bekjentgjre at man m p do. Den er ogs litt uklar og etterlater lytteren til forvirring: Skal hun bsje, eller er det bare en gryende fornemmelse, og er det flere mter bsje p?
Man kan tenke at selve handlingen - bsjingen - anses s lite hyverdig at man unnflyr de nedrige realitetene og sier at man "tenker og fler". Den pirkete leser vil ogs ppeke at det bare finnes n mte bsje p og at variasjonene hertil knytter seg til bsjens form, konsistens, vekt, lengde, lukt, farge o.s.v.
Men hva foretrekker jeg? Jeg tenker - ja, jeg gjr det - at jeg er veeeldig svak for toogtjueordsvarianten, p en mte... ettersom jeg er litt av en skravlefant og tenker at det er mye artigere si toogtjue ord i stedet for tre. Klart det.
Jeg liker tilslre meningsinnholdet i alt jeg sier, det er blitt en vane, p en mte. Jeg liker ikke si "jeg mener", "jeg synes at", eller "jeg er sikker p at", eller "det er et faktum at". Liker ikke "jeg tror", heller. Jeg tenker at alt det der forplikter for mye.  Snn er det bare. Ikke bare bare endre p slikt, selv om jeg tenker at jeg kanskje br tenke litt p det. For noen r siden - ganske mange r - var jeg sammen med en dame som ved en anledning sa:

"Vi ska'kke bare pule litt, da?
Jeg nlte litt og sa:
"Jajo, p en mte tenker jeg at det kunne vrt greit."
Jeg sa litt mer i samme slengen, og fr jeg var ferdig hadde hun kneppet igjen skjrtet, tatt p seg en strikkekjakke og gtt ut i hagen, pnet en boks pils og tent en sigarett.
Vel, det ble ikke no' p meg, p en mte...  for si det snn. Noen dager senere sa hun at hun "tenkte at hun mtte" til Vads og beske en tante "p en mte". Det hastet visst. Jeg tenker at jeg husker hun var litt syrlig i stemmen, men jeg er ikke sikker. Jeg hrte aldri mer fra henne. Litt rart, men det kan vre at hun likte seg s godt i Vads at hun slo seg ned der. Kan god tenkes, det -  det er det jeg tenker, p en mte. Tenker det..

Les mer i arkivet Oktober 2018 September 2018 August 2018

DETTE ER EN BLOGG...

... som jeg har opprettet... eller nei, jeg gjorde ikke det. Sant si var det en av dtrene mine − la oss kalle henne M, og hennes kjreste som vi kan kalle E − som gjorde det. Vet ikke hvorfor. Aner ikke hvilke motiver de kan ha hatt. Vil ikke sprre... synes ikke det er helt dannet. Men man gjr seg noen tanker... det gjr man. Vil de ha meg vekk fra facebook, slik at de slipper skjemmes s flt over mine innlegg? Ikke godt si, men jeg vet at M vil jeg skal fatte interesse for sunne og meningsfylte sysler. −N er det snart skifre, men frst lager vi blogg til deg, sa hun. − Javel, sa jeg. Aller helst vil hun nok at jeg skal f meg en kjreste, men det er jo lettere f seg en blogg. Hun har sikkert resonnert slik. Hun har ikke sagt det like ut, men det er nok det hun mener. Hun har ogs sagt at menn trenger kvinner, ellers gr det helt galt. Hun har unnlatt si no' om hvor galt det kan g; hun er en hflig, ung dame, en ordentlig pike med manerer. Vel, nok om slekt. Det var denne bloggen. Hva faen skal jeg med den? Hva skal jeg skrive? Jeg legger ikke lista for hyt. Jeg tror jeg vil skrive om litt av hvert. Kanskje en dagsaktuell kommentar, eller en liten historie som nesten ikke handler om noe srlig, men som likevel er artig lese. Kanskje jeg blander sjangre litt, kanskje noen karakterer dukker opp hist og her, men det er ikke sikkert de finnes i virkeligheten...

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer