Telefonen klemtet. M. Denne gangen rakk jeg nesten ikke å trykke på displayet før hun:
-Du pappa, nå er begeret fullt!!!
Jeg unnlot å si at ølboksen min var helt tom og at jeg vurderte å hente en ny. Hun kom meg uansett i forkjøpet:
-Går det ikke an å snakke fortrolig med deg uten at hele verden får greie på det dagen etter! Jeg gir meg ende over. Jeg mister nesten mål og mæle. Du burde vært fratatt tastatur og kaffe og Gud vet hva ellers du misbruker … og hva har Finn Bjelke gjort deg? Ingenting, tenker jeg. Du trenger hjelp, kanskje sånn hjemmehjelp. Jeg skal sjekke litt om det.
Sant å si ble jeg litt bekymret og kanskje litt blek om nebbet. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, i stedet sa hun:
-Jeg har fått mange sympatierklæringer og noen blomsterbuketter fra venninner som vil trøste meg.
Jeg visste ikke hva jeg skulle si, så jeg sa det første som falt meg inn:
-Det var pent av dem.
-Jesusmariagonzalesogmildemosesiørkenen, du er jammen no’ for deg selv, det er akkurat det du er … ikke no’ for andre.
-Er du ikke litt streng nå?
-Nei, jeg er en mild, ung kvinne … og det vet du.
-Det har du rett i, og vakker.
-Kutt ut, pappa. Ikke snakk deg bort. Jeg har kontaktet et byrå.
-Javel, trenger du hjelp til vasking der hjemme?
-Byrået heter «Byrået for unge kvinner som ikke er så veldig fornøyd med pappaen sin og gjerne skulle hatt en skikkelig og ordentlig pappa med orden på livet.»
-Tungt … litt ufikst.
-Forkortelsen er greiere … BFUKSIESVFMPSOGSHESOOPMOPL.
-Javel, men nå blir jeg litt lei meg.
-Jeg har sett på noen profiler og flere av dem virker lovende. Skikkelige menn i moden alder som vil ha en datter å ta vare på og støtte. Mange av dem har sønner, men savner altså en datter. De er kvalitetstestet og godkjent av DFGAOOSMSVBPTHUKSSEP.
-Hææææ??
-Direktoratet for godkjennelse av ordentlige og snille menn som vil bli pappa til hyggelige unge kvinner som savner en pappa.
Nå begynte jeg å bli redd. Jeg listet meg ut på kjøkkenet, dreide kjøleskapdøra, løftet ut en boks pils og åpnet den slik at det ikke hørtes noe særlig.
-Hva gjør du?
-Setter bare på litt kaffe.
-Jeg skal på audition i morgen. Det står mellom en lykkelig gift rørlegger bosatt på Tåsen, med to sønner og ingen datter, og en journalist med ingen sønner og tre slemme og fæle døtre med adferdsavvik. Hva tror du?
-Jeg kan ihvertfall ikke anbefale journalisten. Men kan vi ikke snakke om det?
-Hva er det å snakke om? Du er jo helt ubrukbar som pappa, pappa.
-Kanhende du har rett. Men hva skal jeg gjøre, da? Hver gang du er her blir jeg lysere til sinns … ikke bare det, jeg blir klokere og og lærer noe nytt hver gang. Du er den klokeste jeg vet, du er svært intelligent og dine korte og poengterte historieforelesninger er absolutt av første klasse og vel så det.
-Likte du den om den islandske senmiddelalderens mentale verdensbilde?
-For eksempel, den var helt enestående … frapperende fremført.
-Hmmm … sier du det?
-Ja, og du snakket om å komme innom til uka. Tenkte å lage sånn mat som du liker aller best, og jeg tenkte å slenge sammen en karamellpudding. 70 grader i en time. Gylden og fin.
-Hvilken dag?
-Velg du.
-Hva med tirsdag?
-Tirsdag er bra.
-Da sier vi det ..
-Men du må kanskje jobbe litt videre?
-Ja, det må jeg visst. Ok … da ses vi da, pappa.
-Det gjør vi, kjære deg …
