Av og til sjekker jeg lesertallene på bloggen min, oftest når jeg sitter på do og bæsjer. Det er ikke hyggelig statistikk. De tre siste dagene har lesertallet stupt, og fra i går til i dag er kurven nesten loddrett. Skummel utvikling, jeg er enda verre stilt enn ukebladet jeg jobbet i før i tiden. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er jo ikke småbarnspappa som kan skrive muntert om bleieskift og barnevogntrilling på holkeføre. Jeg baker ikke kaker og pynter ikke så mye til jul. Jeg reiser ikke så mye og tar bilder av hotellrom og halvspiste baguetter med ost, skinke og paprika … jeg er ikke 25 år gammel, smellvakker kvinne som tar bilder av seg selv og leppestiften sin.
Så hva gjør jeg? Alle vet at sex og krim selger, og hvis man kan plugge inn litt krigsstoff, begynner det å ligne noe. Det var ihvertfall slik vi tenkte i ukebladet jeg jobbet for en gang. Vi fantaserte dagstadig om pikante krigshistorier, om noe som kunne ligne dokumentasjon om eksempelvis at Hitler flørtet vilt med Mussolini og forsøkte å ta ham i stjerten da han besøkte Roma i mai 1938. Vel vel, livet er en jammerdal… og det blir verre – det er jo snart jul.
Men: Kjære lesere, om dere har tips til hva jeg skal skrive om, blir jeg veldig glad – kanhende til og med oppglødd.
Hva med en personlig Dølosk betraktning om nissen på låven, huldra bak den og trollet so lurer over blånene?
Sånn for å sette oss leserne i litt skikkelig grevlingaktig julestemning lissom….