Ralf heter egentlig ikke Ralf. Han er min venn, men han nekter å “stå fram”. Imidlertid synes han det er ålreit å drikke øl med meg der vi pleier drikke øl sammen. Han er no’ for seg sjæl, men også litt for kona og alle ungene og barnebarna. Han snakket om fransk fotball og hans favorittlag Montpellier. Jeg lot som om jeg var interessert. Han bablet og bablet og sa “vi slo Toulouse 2-1”, som om om han selv var med på laget og sendte pasningen som oppløste motstanderens forsvar og sørget for hjemmeseier. Når alt kommer til alt, har Ralf bare to interesser i livet: Fotball og kvinner, hvorav sistnevnte er preget av teori, hypoteser og avstand, men han vil gjerne høre om livet, slik det kan arte seg utenfor ekteskapet og andre rammer:
– Du, jeg leste om Hilda M. Det du skrev var litt morsomt og litt trist, men hvordan gikk det?
– Det gikk ikke.
– Kom igjen nå. Det er mer. Du ble forelsket ikke sant. For du digger det, men så blir du redd som faen og stikker, fordi du ikke orker tanken på hva som kan skje. Ble hun for mye for deg?
– Du leste historien. Den startet med en vifte som snurrer rundt og sluttet med en vifte som snurrer rundt. Det er alt.
– Kom igjen ‘a. Har hun store hyller?
– Hvor mye har du drukket nå, Ralf?
– Mindre enn deg.
– Vel…skål da. Hvordan går det forresten med din fortryllende Øydis og de vakre døtrene deres?
– Takk… bare bra, du… men skjerp deg nå og svar på spørsmålet. Ble det for mye?
– Hun var akkurat passe, men et par centimetre høyere… det skal nevnes.
– Du ble forelsket, ikke sant? Dott, eller barbert? Eller sånn toppdott, som du kaller det?
– Ralf, da..
– Hehehehe… javel, men du ække helt deg sjæl, det kan jeg se. Du har ikke vært forelsket siden 1989, ikke sant?
Jeg stanset en serveringsdame i forbifarten. Jeg ba vennlig om to pils.
– Damer blir borte, og du er like glad. Nåvel, hvor bor hun… “kystplett noen mil” herfra… Svelvik, Holmestrand, Horten… ?
Jeg fomlet med mobilen, lot som om jeg var opptatt av Nettavisen og sa:
– Hvordan tror du mannen til Janne Jemtland drepte henne?
– Man lærer så mangt i Fremmedlegionen, men hold deg til saken nå… er det Tønsberg? Åsgårdstrand? Har hun deilig rumpe? Stor og raus, eller snakker vi den intellektuelle typen, stram og ganske smal? Som det var mange av på Blindern i min tid…
– Ralf, du vet godt at jeg er altfor diskré og dannet til å snakke om sånt. Har jeg spurt deg om Øydis har introverte brystvorter?
– Nei, det skal du ha…
– Har hun det?
– Vi sier at hun ikke har det..
Fra høyttalere et sted i lokalet strømmet musikk, akkurat passe høyt. Jeg kjente igjen sangen: Valentine told me who’s to go / feelings he’s treasured most of all / the teachers and the football stars / it’s in his tiny face / it’s in his scrawny hand / Valentine told me so, he’s got something to say / it’s Valentine’s day…
– Vet du hva den sangen handler om, Ralf? Om en iskald drapsmann, og du er lærer. Men jeg kan godt fortelle om da hun kom hjem til meg..
– Jeg er blott og bart et øre.
– Ytterdøra var åpen, hun bare steg inn, med rosa kåpe, kort grå kjole med svart strømpebukse under og leggvarmere. Hva tror du hun hadde i hendene?
– Brennevin til deg? Dildoer til seg selv?
– En sixpack pils fra bryggeriet her i byen.
– Du ble betatt av konseptet vakker kvinne med øl?
– Jeg ble ikke nedfor av det. Vi lagde mat, det vil si jeg hadde laget den på forhånd, og vi spiste.
– Du likte måten hun spiste på?
– Nei, eller jo.. hun spiste helt fint, men det var ikke det…vi drakk og ble litt fulle… hun kanskje litt mer en jeg.
– Du har litt trening..
– Etter et par timer løp hun ut i sin franske bil og hentet en flaske 60 prosents vodka fra Finland.
– Da smeltet du?
– Nei, men jeg var ikke uimponert. Hun drakk. Jeg drakk. Hun ville danse, satt på musikk, veldig høyt. Husker ikke helt hva det var.. tror det var Amy Winehouse. Hun skrudde opp lyden og danset. Det var noe med bevegelsene hennes. Jeg var fascinert. Hun var ikke eksepsjonelt god, men hun var det allikevel, på sitt vis. Jeg tenkte at hun kanskje hadde danset til Winehouse før. Hun ville ha meg meg på gulvet, men jeg nektet.
– Det skjønner jeg…
– Hun danset, og vi satte på forskjellig musikk, og hun danset. Jeg følte meg litt som Torvald som ber Nora danse tarantella, men Hilda M er ingen dukke. Da hun avsluttet med Sound and Vision, var jeg ganske imponert – det er jo ingen typisk dansesang.
– Så gikk dere til sengs?
– Vi kysset litt først. Hun kysset som et barn. Helt åpen munn. Litt spesielt, men fint. Jeg måtte le… etterhvert kom vi i takt, fant et kompromiss.
– Så gikk dere til sengs.
– Vi pusset tennene, og hun tisset for åpen dør.
– Kult, så til sengs?
– Jeg slukket lysene i stua…
– Til sengs?
-… og på kjøkkenet.
– Men da gikk dere inn på soverommet?
– Jeg la på en vedskie i ovnen.
– Men da!
– … kledde hun av seg. En jenteboxer falt mot parketten… likeledes en bøyle-BH.
– Ja, og så???
– Etterpå var vi litt svette. Jeg tente en Lucky. Hun syntes det var greit…
Ja! Akkurat sånn!!!