Ja, det var disse rødhårede jentene, ja.. nettopp. Jo, altså.. disse rødtoppene ække lette å få tak i. Å sette seg som mål å gifte seg med en av dem, er nok litt i overkant ambisiøst. De er nesten like sjeldne som jomfruer i Unge Høyre og AUF. Men det nytter ikke å sitte hjemme og tro at en rødtopp skal banke på døra. Det skjer ikke, jeg har prøvd. Man må ut av huset. Og da er det ikke bare å gå bort til den første damen du ser med rødt hår og spørre: “Kjære vakre vene, kan jeg få lukte på deg? Under armene, helst… s’il vous plaît?”
Nei, det kreves litt arbeid og velvilje fra den andre parten hvis man skal få tilgang til en rødtopps nakne hud. Men sånt tar tid, og tid blir det bare mindre av etterhvert som tiden går – veldig rart. Men det finnes andre måter. Det går an å manøvrere i smug og i dølgsmål, tiltuske seg litt rødtoppduft uten at “offeret” merker det. Rødtopper flest har jo ikke ringeste idé om hvilke duftskatter de skritter omkring med.
Offentlig plass og trengsel er det som skal til… kjøpesentre, flyplasser, togstasjoner. Køer og rulletrapper er prima. Det kreves litt frekkhet og pågangsmot, selvsagt… men risikoen er akseptabel.
Kvinner lukter ikke bare i armhulene, de lukter overalt. Når de ha klær på, er man henvist til de deler av legemet som unndrar seg tekstiler. Nakken er greiest, den er forresten undervurdert hva lukt angår. Hårfestet, det er digg.
Den største utfordringem er å finne henne, midt i trengselen. Men når det er gjort, er det bare å følge etter henne gjennom mylderet. Før eller siden setter hun ned farten, eller stopper. Da later du som om du ikke registrerer det og går rett på henne. Du sikter omhyggelig og planter nesa rett i nakken hennes, akkurat i hårfestet.. og inhalerer kraftig gjennom neseborene. Dette er såkalt “direktekonfrontasjon”. Hun snur seg, overrasket, spørrende og kanskje litt gretten. Da smiler du bare og sier: “Uffda… ehhh…. sett slikt.. omforlatelse, tror nesten jeg gikk i egne tanker, gitt”.
Kanskje hun står stille i en kø. Da er det bare å stille seg opp rett bak henne, helt inntil. Det er nå du må vise nervestyrke. Du må legge nesa helt inntil nakken hennes, uten hudkontakt. Det krever rutine og nennsomhet. Så er det bare å sniffe i vei, lydløst selvsagt. Ingen grunn til å bekymre seg for folk omkring. Ingen tror at noen kan være så frekk, de tror du er mannen hennes, som brått ble i overkant amorøs – og sånt er jo bare sjarmerende.
Jepp, man er altså en tyv, som bemektiger seg duftstoffer fra rødhårede kvinners nakne hud. Dufttyv. Men de er intetanende, rødtoppene. Ingen grunn til dårlig samvittighet.
Ingen optimal måte å omgås en kvinne på, dette. Hektisk og øyeblikkspreget. Men det døyver en lengsel. Ikke lenge etter er hun blott et minne. Det aller siste man husker, er hennes duft. Så er hun helt borte…
