BLACK AND BLUE AND SOMETIMES BROKEN HEARTS… DOWNTOWN LOL CITY

Ikke kommet inn noen LOL-tips fra dere lesere. Slapt, men sant. Situasjonen er fortvilet: Lesere som ikke gidder og en korrespondent helt ute av kurs. Jeg sitter på mitt kontor i en tårnbygning i byen der jeg bor. Det er vindstille. Noen solstråler i 30 graders vinkel. Jeg kan se torget og skøytebanen der, den holder ikke olympiske mål, men den holder. Det er vindstille. Jeg har en fasttelefon, den står midt i rommet. Den er taus. Jeg sitter ved siden av, i en dyp lenestol. Jeg drikker brennevin og tenker at… men akkurat i det tankene strakte seg etter hverandre og ville danne et mønster, ringte telefon. Jeg grep røret på første klemt:

– Robbie!
Det spraket og suste.
– Robbie!
Suset stilnet hen og etterlot seg ingenting, bortsett fra Robbies stemme:
-Jepp, det er meg. Direkte fra byen du aldri lærer navnet på. Du skulle vært her.
– Ellers takk, går det bra? Kona di har prøvd å få tak i deg i flere dager. Hun er ganske gretten. Hun lurer på hva du driver med. Jeg sa at du var travelt opptatt, og at vinden nok hadde blåst ned alle telefonstolpene der borte. Hun er ublid, snakket om å fylle ut skilsmissepapirer. Dere ha jo hatt de liggende en stund.
– Kjøp noen blomster til henne og litt sjokolade. En Stratos og et par mandelstenger pleier å holde, da blir hun blid. En konfekteske hvis det er helt krise. Jeg har det travelt her nede, jobber som bare faen.
– Du bor på et bordell, drikker deg full hver dag og puler horer fra Nord-Korea.
– Det er her det skjer… Black and Blue and Sometimes Shattered Hearts Club and the Texas Honky Tonk Hotel and Cantina.
– Tungt navn på et horehus.
– Kan være, men det gjelder å være nær kildene.
– Jeg noterer.
– Dette stedet er for denne byen det Hotel Adlon var for Berlin i mellomkrigstiden. Mange prominente gjester. Åsne Seierstad er ikke blant den. Hun kaller seg noe annet.
– Hva faen gjør hun der?
– Nytt bokprosjekt. Hun gjør research. Hun har signert intensjonsavtale med Gyldendal om bok omhandlende Trond Giske og metoo. Nesten litt søtt. Hun har spjåket seg til, kledd seg ut… ser ut som Mata Hari. Undercover. Hun tror ingen kjenner henne. Hun lusker på Giske 
– Men dette er et horehus, er det ikke?
-Jo, men ikke bare det. Bygningen har flere etasjer, øverste er etablissementets BDSM- del… stjerten i været og pisking og sånn.. rød kule i munnen, og menn med nihalet pisk i klypa og lærmaske med glidelås foran munnen. Idrettspresident Tom Tvedt liker seg der. Nest øverste etasje er selve bordellet, med Kims småpiker. Idrettspresident Tvedt er stamgjest der også. Han drikker tett, raver omkring og breker på dette Stavanger-målet sitt.
– Men han er da gift, med partisekretær Kjersti Stenseng.
– Jada, men han kan ha glemt det… som sagt veldig full. Han er mye sammen med Trond Giske, de deler interessen for billig børst og kvinner. Giske er ganske høy og synes det er artig at de nordkoreanske damene er så lave at de ikke trenger gå ned på ham, de kan bare stå helt vanlig .- noen av dem endog med på høye hæler.
– Den store mituvekkelsen som har hjemsøkt vårt land har ikke gjort no’ inntrykk på ham?
– Ser ikke slik ut. Jeg slo av en prat med ham i baren i går kveld. Hele mannen luktet av kvinne.
– Du slette tid.
– Nettopp. Og hist og her lusker Seierstad rundt og noterer på en blokk.
– Jøye meg.
– I går var Jens Stoltenberg her og spilte golf.
– Hæææ?
– Tredjeetasje er i sin helhet viet golf. Attenhullsbane. Kims 229 heiajenter tar tørn på skift. Jeg sier ikke mer.
– Jo, gjør det.
– De ligger hist og her rundt forbi med lårene veldig langt fra hverandre… ja ,du skjønner sikkert… det gjelder å sikte.  Mange golfentusiaster her. Gerhard Heiberg var innom og slo noen slag, før han gikk opp trappene.
– Hææææ???
– Det står boller fulle av sånne blå tabletter overalt. De kaller det blåswix. Ole Einar har tenkt på alt.
– Sett no’ til statsminister Solberg?
– Nix, men kulturministeren er her. I Norge er jo idrett høykultur. Hun hygger seg som bare det. Ække no’ kornåker her, men Ole Einar har skaffet et par tenåringsgutter fra landsbygda i nord. Hun har forresten fått en god tone med Giske. Veldig god, for å si det sånn…
– Men burde du ikke ta deg en tur utendørs, skaffe noen nyheter. Intervju med Aksel Lund Svindal, for eksempel.
– Trenger ikke gå ut for å gjøre det. Dessuten er det ingen som gidder være ute i det dårlige været. Ja, bortsett fra de som går på ski og skøyter og sånn, da. Blåser hele tiden, vet du. Kaldt og uggent.
– Du slette tid!
– Korrekt, men du kan ikke publisere noe av dette.
– Neiærrugæærn, det skulle tatt seg ut.  Dette blir mellom oss. Stol på meg, Robbie… snakkes.
 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg