I går ringte min venn Ralf og sa han trengte en pause fra ekteskapet. Javel, sa jeg og lurte ikke så mye på hva han hadde i tankene. Fånyttes å spørre om han ville på guttetur til Køben, eller ei uke i Istanbul, eller en helg i Trieste og resten av uka i San Remo. Nei, han mente det stedet vi vanligvis oppsøker når vil drikke øl og pludre om uviktige og enda mindre viktige ting. Jeg tok en drosje.
– Er Øydis ugrei om dagen?
– Noen ganger er huset vårt for lite. Jeg vurderer å bygge et anneks, slik at jeg kan få litt fred og ro, sa Ralf og tømte halvparten av halvliter’n sin forbi drøvelen.
– Øydis er jo både fortryllende og ganske aparte, hvordan går det forresten med den forsvunne dotten hennes?
– Hun nektet å lime på den rødrevpelsbiten vi tilvirket. Hun besluttet å la det gro ut igjen og farge med henna.
– Da er det bare å glede seg, er det ikke?
– Joda, men jeg visste ikke at du har oppheng på rødhårede kvinner. Øydis ble ganske fascinert da hun leste disse tekstene dine, må jeg si. Hun lurer på om du har fått tak i et eksemplar.
-Vel, når du nevner det.. var på date med en sånn en for en tid tilbake. Vi gikk på skøyter.
– Skøyter! Ante ikke at du holdt på med slikt.
– Det gjør jeg da heller ikke, men hvordan kvinner går på skøyter kan fortelle en god del. For de aller fleste kvinner er skøyter og is noe helt nytt, for de andre er det 20-30 år siden sist.
– Hva forteller det?
– Viktig å merke seg hvordan de reagerer på et slikt forslag, dernest er det viktig å observere.
– Hva ser du etter?
– Kroppsbeherskelse… evnen til å motstå ubalanse og unngå fall… sånne ting… og utholdenhet.. hvor lenge de gidder. Og humøret, om det faller, eller stiger..
– Hvor lenge gadd denne damen?
– Halvannen time. Hun syntes det var gøy.
– Så nå er det full fres og masse pulings?
– Kan ikke si det. Men hun inviterte meg på hyttetur.
– Okeiii….
-Jeg var veldig i tvil… jeg er jo ikke så lett på trå’n, vet du.. men hun lokket meg. Hun er nemlig tegneserienerd, brukte det meste av studielånet sitt på 80-tallet på tegneserier. Over hundre hefter på hytta, sa hun.
– Donald Duck og Sølvpilen?
– Nix, franske og belgiske tegneseriehefter… for voksne. Humor og satire. Kvalitet. Husker du Lauzier?
– Seff. Han var konge.
– Nettopp. Da hun videre lokket med argentinsk biff med masse øl og Sørlandschips, den grønne typen, crème fraiche med sjalottlauk.. ja…
-.. da kunne du ikke si nei?
– Nei.
– Ikke så underlig….
– Jeg måtte spa ganske mye snø før vi kom oss inn i hytta. Hun spadde ikke så mye, men hun tisset navnet sitt i snøen. Ganske imponerende. Pen løkkeskrift. Lang erfaring. Visstnok en familiegreie. Nåvel, etter to timers knallhardt arbeid ble det ganske bra. I mellomtiden hadde hun stekt biffer og fylt kaldt øl i svære glass.
– Jaja… kom til poenget. Når hoppet dere til sengs? Var dotten hennes også blitt litt pjusk, mistet noe av den rødlige løden?
– Aner ikke, men jeg kom til å se nærmere på hendene hennes?
– Hendene??? Hva er det du babler om?
– De var store, grove… kunne tilhørt en bryggesjauer, eller forskalingssnekker..
– Hva så… det ække hendene…
– … jeg greide ikke helt forestille meg de hendene ta på meg, på.. hvis du skjønner…
– Du er jaggu rar.
– Kanskje, men jeg kunne ikke ta blikket fra de klypene. Jeg tenkte at de…
-Ja?
-Ja, du vet…
– Hver deres seng?
– Ja, heldigvis var hun en sånn old school girl…. hun tok ikke internt initiativ i mangel på eksternt initiativ..
– Hun ble ikke litt overrasket?
– Vet ikke, tror kanskje det, men jeg sa at jeg ikke var typen til å ha sex på første date.
– HAHHAHAHAHAH….PRÆHÆÆÆÆHÆCH……
– Ikke no’ å le av..
– Selvsagt ikke.. veldig umorsomt, egentlig. Men dette var jo ikke første date.
– Egentlig var det det … jeg var aldri inne på tanken om å samleie på isen – i fullt dagslys…
– Heheheehhe… du har forandret deg, min venn… det må jeg si… blitt litt mer moden… på sett og vis… men du?
-Ja…
– Vet du hva jeg tror?
– Nix.
– Du kødder, du var aldri på den hytteturen, du drakk aldri øl, leste ikke franske tegneserier og spiste ikke Sørlandschips type grønn. Du gikk aldri på skøyter med en rødhåret kvinne?
– Nei, men du sa du trengte en pause fra ekteskapet ditt, litt adspredelse… jeg tok ansvar. Det gjør jeg alltid, vet du… og det var da en god historie, var det ikke… og det kunne ha skjedd. Alt kan jo skje…