Min gode venn Ralf ringte nettopp. Han var meget oppbragt. Trengte noen å snakke med, sa han. Straks. Ettersom jeg er slik en forståelsesfull og empatisk kar med stort talent for å lytte… ja, så lyttet jeg:
– Jeg har meldt meg ut av Arbeiderpartiet.
– Synd for partiet, Ralf.
– Skulle gjort det forlengst, men du vet… ting tar tid, og jeg ble jo på sett og vis født inn i det partiet, det vet du… men nå gidder jeg ikke mer. Jeg orker ikke være partifelle med Jonas Gahr Støre.
– Hva skjer?
– Følger du ikke med? Han kaller statsminister Solberg feig, etter at Solberg ikke ville stramme opp Sylvi Listhaug som mener at Arbeiderpartiet er mer opptatt av terroristers rettigheter enn landets sikkerhet. Han føler seg personlig krenket og sutrer mer enn noen gang. Like fornærmet som en muslim. Og ingen politiker i Norge er feigere enn Støre. Han vil ikke møte Listhaug til debatt, det er visst vedtatt indrepolitikk i Arbeiderpartiet at Støre ikke skal diskutere innvandring og integrering med Listhaug. Det er klinger mye bedre enn sannheten.
– Du har kanskje rett.
– Husker du hvordan Støre la seg på rygg som en gatepike i karikaturstriden i 2006, eller deromkring. Han ville “gå i dialog”, hvilket betydde at han stakk en norsk redaktør i ryggen og så bort fra ytringsfriheten her til lands.
– Ikkje så bra..
– … og da han høsten 2010 stoppet Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland på gata i New York og ba om at fredsprisen ikke måtte tildeles Liu Xiaobo, for da kunne kineserne bli veldig sinna på oss, og vi kunne få problemer med å få solgt laks til Kina. Han var utenriksminister den gangen og hadde ingenting med utdelingen av Nobels fredspris å gjøre..
– Hehehe.. ja… husker det.
– .. og da Xiaobo fikk prisen, gikk Støre igang med forsøk på blidgjøring av kommunistene i Kina. Han og Espen Barth Eide laget et hemmelig dokument, tiltenkt kun kineserøyne, hvori det fremgikk at det var galt å gi Xiaobo fredsprisen, og at Norge aldri mer skulle gi fredsprisen til en kinesisk dissident igjen. De ignorerte Nobelkomiteens uavhengighet og viste samtidig feighet og ettergivenhet i ypperste verdensklasse.
– LOL… var det ikke Dagens Næringsliv som publiserte avsløringen?
– Jo, husker du da utenriksminister Støre i 2011 ble tatt i blank av løgn av journalist Pål T. Jørgensen på direkte-TV? Han avviste at han hadde hatt kontakt med Hamas-lederen, hvilket var i strid med offisiell norsk utenrikspolitikk. Støre ba tynt om å gjøre om opptaket, men Jørgensen var ikke så snill.
– Lættis..
– Støre er faen meg helt håpløs. Johan Nygaardsvold burde ikke vært statsminister da tyskerne kom i 1940, og Halvdan Koht burde ikke vært utenriksminister. Feighet? Gudbedre. Støre har potensial for å drite seg ut like mye som de to gutta tilsammen.
– Ups..
– Ikke rart han tapte valget i fjor. Han greide ikke engang sikre seg den sikreste av alle stemmer, sin kones. Hun oppdaget at hun hadde glemt legitimasjon da hun entret valglokalet sammen med mannen sin.
– Leit dette, Ralf.. du som har vært så glad i det partiet i alle år. Hva gjør du nå?
– Fornyer medlemskapet i Turistforeningen.
