Min gode venn Ralf ringte i går. Han trengte noen å snakke med, sa han… og som god og fortrolig venn er man blott og bart et øre. Først snakket han litt lirumlarum og noe om været. Men jeg forsto at noe plaget ham. Jeg spurte og fikk svar.
– Jeg er sykmeldt.
– Uffda… brukket en ankel i fylla?
– Nei.
– Pådratt deg kraniebrudd etter fall fra moderat høyde i fylla?
– Nix
– Dobbeltsidige, irreversible vrangforestillinger om egen fortreffelighet i fylla?
– Nope, det er langt verre, sa Ralf og fortalte.
Sant å si var det ingen hyggelig historie. Natt til første søndag denne måneden hadde han fått en SMS: Vi har jævlig lyst på pikken din.
Ralf hadde naturligvis blitt forferdet, sjokkert og innmari krenket. Hans hustru Øydis var også sjokkert, i hvert fall litt. Ralf mistet matlysten og gikk ned 5 kilo i løpet av fire dager. Ralf er lærer på videregående skole og fant ut at meldingen var sendt fra en kollega, en historie- og samfunnsfaglærer i slutten av 40-årene… en real tøyte med dårlig rykte, sminket som ei hore og med rødmalte lepper anlagt i et sleskt flir.. kjent for å tafse på mannlige kolleger ved alle sommer- og juleavslutninger.
Først hadde han tenkt å la det fare, late som ingenting, men en dag på lærerværelset fremgikk at denne historie- og samfunnsfaglæreren hadde vært på hyttetur sammen med noen andre “jenter” på skolen… kunst- og håndverkslæreren (45), sosialrådgiveren (48), en adjunkt med tilleggsutdanning (47) og undervisningsinspektøren (44). Tilsammen fem damer.
Ralf hadde overhørt noen samtaler, fått litt herfra og derfra og satt sammen bitene. Disse fem damene hadde vært på harrytur i Sverige og kombinert shopping med leie av en hytte, hvori de festet og hoiet og skrålte til langt på natt, den samme natten han hadde mottatt den ekstremt slibrige og ekle meldingen.
Han hadde gått til rektor og varslet. Rektoren sa at hun skulle ta tak i dette, men ingenting skjedde. Saker og ting har det med å komme ut, tilslutt kjente alle til denne grisemeldingen og dens innhold, og at den var sendt fra en hytte i Sverige… at telefonen tilhørte historie- og samfunnsfaglæreren. Hun nektet for at hun hadde sendt meldingen og hevdet at mobiltelefonen hennes lå på et bord i stuen og at hun var på do og skiftet bind, for hun hadde slik en kraftig blødning.
Det trodde rektor på, fordi hun husket godt hvor inni granskauen jævlig det var å ha mensen, hun var glad for å bli kvitt den. Men så glemte rektoren hele saken, eller rettere: Hun syntes det var en fillesak og mente at Ralf burde tåle såpass.
Men så hadde man begynt å hviske og tiske i kroker og kriker og hist og her på skolen. Ralf syntes det begynte å bli ubehagelig. Han gikk til rektor igjen. Hun innkalte alle de fem damene til sitt kontor.. forhørte dem, men alle nektet.
Da lot rektor som om hun var meget skuffet og kalte de fem damene feige og sa at de ødela for hele skolen. Hun sa også at meldingen var meget krenkende og sjofel. Veldig lumpent gjort.
Alle de fem damene bedyret uskyld, og alle sa seg enig med rektor at meldingen var både fæl og slem. Men en av dem løy, eller flere… eller alle sammen. Rektor ga dem tre dagers frist for tilståelse. Ingen tilståelse, politianmeldelse.
Etter å ha hørt Ralfs historie, jattet jeg med så godt jeg kunne. Jeg startet med en drøy løgn:
– Fryktelig historie, Ralf. Jeg føler virkelig med deg. At det går an å være så fæle. Ekte kvinnfolk snakker sant og står for det de gjør.. tydelig at vi har å gjøre med noen skikkelig ekle damer, hardkokte sexmonstre.
– Og det ser ikke ut som om de lar seg skremme av politiet. Det ble anmeldt
– Hva sier politiet?
– Vet ikke.
– Henlagt?
– Trolig.
– Fryktelig at ikke politiet tar slikt på alvor. Vi snakker obskønt, trakasserende og grovt krenkende innhold. Får håpe skolen kommer seg videre, at den ikke blir nedlagt.
– Ja, det er svært belastende for alle.. og for meg. Det har medført svimmelhet, kvalme, oppkast og virus på balansenerven, eller vestibularisnevritt, som legen sier.
– Hvor lenge er du sykmeldt?
– Ubestemt tid..
