For drøyt en uke siden skrev jeg – under tittelen Den mosaiske støvbelgen – litt om problemer tilknyttet reparasjon av bremsen foran på høyre siden av bilen min. Jeg overhalte bremsekaliperen i full fart, men fikk ikke festet støvbelgen ordentlig, den gled av.
Ettersom det er helt vanlig å gi jødene skylda for alle problemer i verden, gjorde jeg det; jeg mente at støvbelgen måtte ha vært produsert og solgt av jøder – med profitt og sabotasje som uhellig siktemål. Jeg snakket også med min muslimske venn, Ramzi – som var mer enn enig. Men etterhvert brukte jeg hodet litt og monterte belgen og stempelet i riktig rekkefølge, belgen først. Litt makt. Da satt den, gitt.
Jeg ble ganske flau og syntes jeg måtte ringe min venn Ramzi::

– Ramzi, det var ikke jødenes feil. Støvbelgen passer perfekt.
– Kanskje i dag, kanskje også i morgen.. men hva med neste uke, neste måned.. jødene er smarte, svært listige..de skjuler sporene sine hele tiden.
– Men Ramzi, jeg tror kanskje du tar litt hardt i. Tror du ikke jødene urettmessig blir mistenkeliggjort, forfulgt og plaget… i dag leste jeg et sted at antisemittismen blant muslimer i Europa øker, og at mange jøder har pakket kofferten, slik de gjorde på 30-tallet.
– Det er mye du ikke forstår, Torjus. Vi muslimer hegner om tradisjoner, og jødehatet har gått i arv i flere tusen år. For oss muslimer er antisemittisme viktig, det er som luft og kebab. Vi bare mååå ha det..
– Mener du at dere muslimer egentlig vil ha jøder rundt omkring?
– Ikke for mange selvsagt, men ja.. det er som imamen min sier… hat er viktig, og muslimer mååå hate vantro, og jøder er de mest vantro av alle. 
– Men Ramzi… du sa til meg at det finnes over 700 000 jøder i Norge, det er vel å ta i litt hardt?
– Sa jeg det.. tja, men det er ihvertfall en halv million av dem her i landet. Det sier imamen min.
– Jaja, men jeg ser aldri noen jøder, jeg ser derimot mange muslimer overalt.. bortsett fra damemuslimer, da.
– Vi holder den hjemme, for å skåne dem for alle jødene som reker omkring.
– Nei, nå må du gi deg, Ramzi…
Jeg hørte en skarp, høy og hard stemme med mange hakkete konsonanter..
– Hva sa du?
– Det var bare Fayza, kona mi. Hun har mensen og prøvde å gå ut av rommet sitt..
– Ehhh.. nettopp..
– Hvor var vi… jøder, ja.. vet du at i kjelleren på Stortinget finnes et lite kontor som nesten ingen vet om.. et jødekontor. Hvem er kontorsjef? Det er Jo Benkow, den gamle jøden i Høyre… der smir han renker og intriger, koker sammensvergelser, klekker ut listige planer og driver lobbyvirksomhet… alt med tanke på den nye jødiske verdensorden…
– Nei, nå…
-… han bruker selvsagt ikke hovedinngangen. Han bruker en kjellerdør . En svart Mercedes henter og bringer. Etter hva jeg har hørt, er bilen registrert på Det Mosaiske Trossamfunn.
– Ramzi! Benkow er død. Han har vært død i flere år.
– Jeg må le. Du er så naiv, min venn. Søtt, men farlig. Det er farlig å være godtroende. Benkow lever i beste velgående og er nifsere enn noensinne. 94 år. Tenk på hvilken innflytelse han har. Han var jo stortingsrepresentant i nesten 30 år. Stortingspresident, også. Begravelsen var iscenesatt bløff, og kista var fylt med bedervet koshermat. Ikke engang kona kjente til opplegget. Hun sørget.   
– Har du sett ham ankomme og forlate Stortinget?
– Nei, men mange har sett det. Han sniker seg ut og inn av bilen, prøver å skjule ansiktet, men han lykkes ikke alltid. En gang glemte han å ta av seg kippaen sin…