Aftenposten har skrevet litt om sigøynere i det siste, men avisen bruker ikke ordet sigøyner. Synd, det er et så greit og enkelt ord. Innarbeidet. Men det heter ikke det lenger, ordet er belastende og kan virke krenkende. Det heter rom.
Jeg synes ikke noe om det, og jeg aner ikke hvordan det bøyes. Kanskje det er slik: Rom, romen, romer, romene. Men så har jeg lest et sted at “en rom” er en mann. Hunkjønnsordet er “romni”… aner ikke hvordan det bøyes.
Men jeg vet at talsmannen for en av Norges mest kjente romfamilier, Jan Jansen, for ti år siden var på TV og ba alle slutte med å si og skrive sigøyner, fordi det er rasistisk. Da sluttet alle med det, men de som liker sigøynermusikk – jeg inkludert – fikk et problem. Vi måtte si romklang. Dårlig ord, ikke så dekkende – det er imidlertid ikke rasistisk.
Men tenkte Jansen på alle norske ord som inneholder “rom”, som mange med fryktelig dårlig humor vil kunne komme til å tulle og tøyse med? Forutså han eksempelvis at en kraftig motorisert Mercedes med campingvogn kan benevnes romfartøy og sigøynernes utstrakte reisevirksomhet lett kan bli omtalt som romfart?
Vel, jeg må innrømme at jeg straks og umiddelbart etter Jansens TV-opptreden lette omkring i hjernen min etter ord med rom i. Fryktelig barnslig humor, dette.. lavkomikk av aller siste sort, men vi mennesker er enkle og litt av noen dumminger.
Jeg tenkte at romantikk ville bli synonymt med sigøyner som har fylt 100 år. Og soverom – trøtt og sliten sigøyner som tar seg en blund. Bakrom – homofil sigøynermann. Verdensrom – kosmopolitisk sigøyner.
Vel, jeg må innrømme at jeg ble hekta. Det ble sent før jeg gikk og la meg og lukket gluggene. Klasserom – kunnskapstørst sigøyner, romforståelse – vennlig innstilling til sigøynere, spillerom – sigøyner avhengig av nettpoker, romfordeling og to rom og kjøkken…. zzzzzzz…
Da jeg våknet, var det på’n igjen. Hele dagen surret og kvernet det i hodet mitt. Tilslutt ble jeg nokså manisk. Hjernen min hadde fått helt oppheng, den gikk i loop… jeg fikk feber over skjortesnippen og dyppet hele hodet i en bøtte kaldt vann. Det hjalp ikke. Slik gikk dagene. Til slutt så jeg ingen annen utvei enn å ringe fastlegen.
Sekretæren spurte hvilket tidsrom på dagen som passet best. Jeg kom ut av det og tenkte straks på en oppdatert sigøyner. Er du der, spurte sekretæren og jeg sa ja.
Alle leger har venterom, det gjorde ikke saken bedre. Omsider kom jeg inn til legen. Han satt rolig og trykket på tastaturet sitt mens jeg fortalte om de siste dagene, hvordan livet mitt var kommet helt ut av kurs og at jeg hadde begynt å drikke for å komme til meg selv. Legen dyttet på DELETE-tasten og holdt den inne en stund. Han flirte og spurte:
– Rom og cola?
– Øl.
– Lærte ikke noe om dette på doktorkolen. Ikke lett å forstå denne tilstanden uansett hvordan jeg betrakter den.
– Palindrom.
– Hææææ?.
– Det du nettopp sa minus “ikke” kan lett utledes til sigøyner hvis ganglag er nøyaktig det samme uavhengig om han går forlengs, eller baklengs.
– Forunderlig.
– Tolkningsrom.
– Hæææ.
– Glem det. Kan du hjelpe meg?
– Romteknologi?
– Hva?
– Hva er det?
– Ehhh.. kulehammer, tollekniv og slipestein.
– Seksmannsrom?
– Mmmm..
– Ikke si det… eh…. homofil sigøyner med utsvevende sexliv.
– Jeg trodde du skulle hjelpe meg, doktor.
– Sigøyner som tar en pause?
– Oppholdsrom, selvsagt.. men…
– Husrom?
– Hør her…
– … sigøyner som har solgt campingvogna og kjøpt enebolig.
– Ja ja.. morsomt, men jeg…
Doktoren hadde lent seg bakover i den romslige stolen sin. Han spikret takplatene med blikket. Leppene hans beveget seg. Jeg tenkte mitt. Han registrerte ikke at jeg reiste meg. Jeg åpnet døren forsiktig, forlot rommet og gikk min vei…
