Noen vil hevde at jeg bor i byen hvori Norges fineste teater. Jeg skal dit i kveld. Husker i farten ikke hva forestillingen heter, men jeg har en avtale med en kvinne jeg kjenner, hun holder rede på slikt. Hun vil at vi skal spise litt før vi går i teatret – på restaurant.
Sant å si er jeg litt gæærn etter henne, selv om hun aldri bruker leppestift… og hver gang jeg ser henne får jeg lyst til å tafse litt, både hist og her – puppene inkludert. En og annen humørløs feminist vil nok kalle en slik tilbøyelighet adferdsavvik, men det gir jeg blanke faen med fett på.
Ideen om restaurant er hennes. Hun vil ikke møtes på privat parkett med en dobbelseng ikke langt fra. Nei, hun vil ikke det. Til sitt forsvar anfører hun alltid at hun har fast følge med en annen mann, og at det da ikke er så bra å ligge med andre. Ganske irriterende.
Hun er ikke særlig løsningsorientert av seg, det har jeg med tydelig diksjon påpekt mange ganger. Slik gikk det sist gang vi samtalte om dette:
– Men kjære, vakre vene… du trenger da ikke ligge. Du kan bare bøye deg over spisebordet hjemme hos meg, løfte litt på kjolen og vippe tilside trusekanten.
– Jamen, du er fem centimeter lavere enn jeg, sa hun.
– Jeg kan stå på en ølkasse, sa jeg.
