For noen dager startet noen en aksjon i Oslo. Tre personer – formodentlig menn – klistret opp Muhammed-karikaturer både her og der, det har de tenkt å fortsette med. De håper flere henger seg på, og at det utvikler seg til en svær folkeaksjon for ytringsfrihet og mot muslimers ellevilt overhåndtagende intoleranse.
Men de vil jo nødig bli halshugget, derfor er de anonyme, slik Gunnar “Kjakan” Sønsteby, Asbjørn Sunde, Johan Edvard Tallaksen, Gregers Gram og Max Manus var i tiden 1940-45, da de gjorde alt de kunne for å stikke kjepper i hjulene for nazistene som okkuperte landet vårt og i en fei demontere demokratiet.
Skal bli spennende, dette. Disse nye motstandsgutta må passe seg, fienden er formidabel. Under krigen var fienden Gestapo og de norske medløperne var mange og av ymse slag, deriblant trønderen Henry Rinnan – kjent for drap, tortur, ville sexorgier og spill i “negativ sektor”.
Nå er fienden muslimer med Islam Net og Islamsk Råd i spissen, og den viktigste medløperen er nok Antirasistisk Senter ved dets leder Rune Berglund Steen i bresjen.
Han ser rasister, nazister, fascister og islamhatere overalt … i avisspalter, på facebook, twitter, i skogen, på fjellet, bak hytteveggen, rundt alle hjørner, i lyskryss og rundkjøringer og på alle gater og streder … og han jobber dagstadig overtid for opprettholdelse av forestillingene om islam som verdens mest fredelige religion og muslimer som makeløs berikelse av nasjonen Norge.
Det kan bli tøffe tak. Man kan ikke utelukke at enkelte av motstandsgutta lar det utarte og gir seg hen til skarpere lut enn opphenging av Muhammed-tegninger, slik som å sprenge produksjonsanlegget til halalpølsemaker Jens Eide AS i Lillesand, punktere dekkene til lastebilene som frakter tonnevis av hijaber inn i landet, eller hacke Islamsk Råds bønntidstabeller, slik at alle muslimer kommer helt ut av kurs og Allah blir så sur at han kanskje avvikler den gunstige ordningen for selvmordsbombere som tar med seg et par snes vantro i samme slengen: 72 himmelske og dryppende kåte jomfruer.
Da blir det selvsagt baluba og mange muslimer vil slipe sine macheter med sikte på avskjæring av vantros hoder, som igjen vil bevirke sabotasjeaksjoner mot alle landets slipesteinsprodusenter, slik at machetene forblir sløve og ikke duger til annet enn å dele opp halalpizzaer og bløtkaker uten gelatinholdige sukkertopper.
Motstandsguttas store skrekk vil trolig være å bli fanget av Rune Berglund Steen, anbragt i Antirasistisk Senters lydisolerte torturkjeller i Storgata 25, Oslo… og tvangsfôret med bedervede kebabrester fra kebabsjapper i Søndre Nordstrand og Groruddalen.
Under krigen var det 350 00 tyskere i Norge. Denne antiislamske hjemmefronten må også regne med røff motstand fra en nådeløs koalisjon av gærne muslimer – kanskje anført av Islam Nets Fahad Qureshi, SVere, halve Arbeiderpartiet, de fleste fra Venstre, alle Rødt-kommunistene, Tjen Folket og kanskje også enkelte representanter fra MDG – alle diskré oppildnet av Jonas Gahr Støre, som vil gjeninnføre blasfemiparagrafen og således fiske så mange stemmer blant muslimer at han blir statsminister.
Som under 2. verdenskrig, kan vi regne med røffe kvinner som slutter seg til motstandsrørsla. Ikke å kimse ad; hvis hundre kvinner samler opp menstruasjonsblodet sitt og heller det på ombygde flammekastere, har man et supervåpen. Muslimer skyr jo urene kvinner som pesten, og mensblod er for muslimer som hvitløk og vievann for Satan.
Vi nordmenn greide ikke å hamle opp med nazistene under krigen. Russerne og de vestlig allierte under kommando av general Eisenhower banket tyskerne den gangen. Ingen regner med at denne nye hjemmefronten alene greier å hamle opp med islam og voldsglade muslimer.
Hvem skal så redde Norge fra islams bekmørke åndsfattigdom? Har vi noe allierte, som vil komme oss til unnsetning?
Vel, kanskje Frankrike og president Macron, som står fjellstøtt på vestlige verdier, ytringsfrihet og retten til å tegne Muhammed når det skal være, hvor det skal være. Kanskje vi er griseheldige, slik at franske transportfly dundrer nordover og fra tre hundre meters høyde over Nordmarka slipper svære stålsylindere stuvende fulle av nytrykkede Charlie Hebdo-signerte Muhammed-karikaturer, limstifter og noen tønner brennevin fra Cognac og Normandie mot tørsten.
Under krigen kunne motstandsfolk rømme til Sverige, det går ikke nå. Sverige er jo praktisk talt islamisert, og man kan lett bli skutt på åpen gate der borte.
Russland er imidlertid en mulighet, russerne er jo ikke så glade i islam, og det kan tenkes at russiske piloter kan la seg overtale til å navigere i retning Hardangervidda, lande på islagte vann, plukke opp slitne motstandsfolk og fly dem til St. Petersburg, der de kan puste ut noen uker på hotell før de vender hjem og påny tar opp kampen for Grunnlovens paragraf 100.
