OMATT OG OMATTATE

Noen tror sommeren er over, men det er bare propaganda. August er sommermåned, det betyr at reprisenes tid ikke er over. Denne teksten ble publisert i februar 2020. Den er nesten ikke redigert, og jeg synes ikke den er umorsom:

HOMOFABELEN SOM ENDRET ALT
Her om dagen skrev jeg om den helt fabelfantastiske muslimske himmelen, der 72 kåte jomfruer hele tiden ligger klare og stiller seg til rådighet for tung og uforpliktende sex.
Jeg fikk en henvendelse fra en leser, som ville vite hvorfor muslimene holder seg med en slik paradisforestilling, og hvem fant på den?
Svaret på første del av spørsmål er ganske enkelt: Muhammed skjønte hvor jævlig kjip denne religionen hans var. Han måtte sukre den litt, finne på noe helt uimotståelig og således øke tilslutningen. Mer om det senere.
Hvem diktet opp denne jomfruskrønen? Var det Muhammed selv? Jeg kontaktet en hel haug professor emeriti i relevante fag, en enda større haug teologer – hvorav en sogneprest som vil være anonym – og jeg har et syskjenbån på Gjøvik med grunnfag i islamsk idéhistorie, som forøvrig er et meeeget lite fagfelt dekket av noen ganske få og tynne hefter med store bokstaver og mange bilder.
Etter mange samtaler og grundig research og flere minutters selvstudium, fant jeg den sannsynlige opprinnelsen til islams fortelling om de 72 jomfruene: Æsop.
Jepp, Æsop… den greske fabeldikteren som levde noen hundre år før Kristi fødsel.
Alle vet at sure 31 i Koranen, også kalt Luqman-suren, refererer til Æsop. Noen lærde tror Luqman er identisk med Æsop, og i Koranen omtales han som en mann med stor visdom – skjenket ham av selveste Allah.
For å komme videre må vi vite litt om Æsop. Velkjent er at Æsop skrev fabler, deriblant mange moralfortellinger som leses den dag i dag, eksempelvis Haren og skilpadden og Gutten som ropte ulv.
Men Æsop likte å leve på stor fot, og han tjente ikke nok penger på sine små, oppbyggelige historier. Han skjønte at han måtte skrive fortellinger som folk ville ha – røff porno.
Ettersom de fleste greske menn på Æsops tid var homser, eller bare stundimellom likte å stikke kjeppen sin inn i smågutters rumpestumper, ga han seg til å skrive drøye sexhistorier om menn som har sex med menn, hvorav en av historiene kanskje hadde tittelen:
DE 72 JOMFRUELIGE, MEN INNI GRANSKAUEN KÅTE GUTTENE.
Denne historien solgte sikkert som hakka møkk, men tidens tann er nådeløs og alle de flere hundre tusen kopiene, risset inn på geiteskinn, ble helt nedslitt av lesingen og gikk til slutt i oppløsning og ble til støv tatt av sønnavinden – bortsett fra én, som i 622 ble funnet under en stein i ørkenen bare tre minutters kamelritt fra Mekka.
Hvem fant geiteskinnet med den ekstremt grisete homosexhistorien? Trolig Muhammed selv. Han ble nok svært fascinert av den, og jeg tør ikke antyde årsaken – selv om blasfemiparagrafen er fjernet fra straffeloven.
Muhammed forsto selvsagt at religionen han forsøkte å etablere, var tynn suppe kokt i hop på noe herfra og derfra. Ingen i Mekka gadd høre på visvaset hans. Han hadde forstått at oppslutning og derigjennom makt bare kunne oppnås ved tvang, grov vold og bestialske drap … men han trengte no’ mer.
I et sjeldent øyeblikk av innsikt, skjønte han at Æsops elleville sexhistorie var gull verdt. Han flyttet til Medina og ble kompis med en fyr som kunne skrive. Muhammed besluttet å redigere den grisete fortellingen om de 72 guttene litt. Han dikterte og kompisen skrev en helt uimotståelig story om 72 usannsynlig vakre og ekstremt kåte jomfruer som byr seg frem flere timer i døgnet enn det er timer i døgnet, i en himmel så vidunderlig vakker at det nesten ikke går an.
Da ble det en annen dans. Muhammeds tilhengerskare vokste eksponentielt. Dundrende suksess.
I takknemlighet til Æsop, beæret Muhammed den forlengst døde fabeldikteren med en egen sure i Koranen.
Muhammed selv hadde ikke så veldig lyst til selv å bli drept i kampen mot vantro, men soldatene hans – de kunne ikke komme fort nok til himmelen.
Resten er historie, og den dag i dag ifører muslimer seg selvmordsbombevester og sprenger seg til himmels, knivstikker, eller skyter noen, slik at politiet må gripe inn og avfyre dødelige skudd … poenget er å komme seg til himmelen snøggast råd og hygge seg med de 72 dryppende våte jomfruene.
Muhammed selv var ikke så innstilt på selvmord. Han likte best jomfruelige småjenter på jorden … og grov vold, selvsagt. Tegningen nedenfor er ganske dokumentarisk og viser Muhammeds tilfredshet etter at han har skåret hodet av et par dusin vantro…

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg