Hanne Skartveit er politisk redaktør i VG og skrev i går en kommentar om hvem som bør bli sentralbanksjef. Hun går helhjertet inn for Jens Stoltenberg og avviser alle opposisjonens innvendinger og betenkeligheter, hun anfører ikke ett eneste argument i Stoltenbergs disfavør.
Nesten litt rart, kanskje til og med eiendommelig avstikkende? Vel, hennes lørdagstekst kan – men det ække no’ gøy – holdes adskilt fra det faktum at hun alltid har vært arbeiderpartijente, kanskje ikke av den mest hardkokte sorten, men det kan ikke utelukkes at hun dagen før bryllupet sitt forela for Gerhard Helskog hovedpremisset for bærekraftig ekteskap i hennes omgangskrets:
Kroppen min… ja, den er din, det er greit, men sjela mi… den er partiets.
Fortid i AUF, nestleder i Sosialdemokratisk Studentforbund, journalist i Arbeiderbladet … og hun synes det er helt i orden at Stoltenberg sist høst tok seg et par skogsturer sammen med statsminister Støre og snakket om løst og fast og litt om sentralbankstillingen og fem måneder tidligere – da sentralbanksjef Øystein Olsen hadde varslet avgang – spiste middag med oljefondboss Nicolai Tangen hjemme hos Knut Brundtland, sønnen til selveste Gro… som får en til å minnes en podcast fra mars 2018 hvori Skartveits intervju med Gro Harlem Brundtland hjemme hos sistnevnte.
Det er som å høre to gode, gamle venninner komme sammen igjen etter lang tids adskillelse. Pludring og koseprat og nå har vi det hyggelig, gitt. Skartveit snakker om den gangen de traff hverandre for første gang: Hun var fire, fem år gammel og Brundtland var omkringkjørende legevaktslege og kom hjem til familien Skartveit for å undersøke lille Hannes vonde mage… og noen år senere – da hun var sånn cirka 17 år – var ekteparet Brundtland på middag hjemme hos Skartveits og Hanne var serveringspike.
Hun spør ikke Brundtland hvordan det hadde seg at hun aldri vant et valg, hvorfor hun alltid kom til kort i TV-debattene med Kåre Willoch, hun påminner ikke Gro om sitatet det er typisk norsk å være god og spør om det ikke også er ganske typisk Gro å være Gro. Ei heller spør hun om hva Odvar Nordli kan ha ment da han sa: “Den dama er itte født, hu er konstruert.”
Da Gro i en sammenheng henter frem et av sine mantraer, nemlig den om at alt henger sammen med med alt, svarer Skartveit et rungende ja og spør ikke om sammenhengen mellom svært sukkerfiendtlig generaldirektør for Verdens helseorganisasjon og senere godt gasjert engasjement for leskedrikkgiganten Pepsi Cola.
Til slutt i intervjuet blir de to enige om hva som bør være Gro Harlem Brundtlands ettermæle, som er for langt til at jeg gidder taste det ned. Ikke én eneste gang i løpet av det 74 minutter lange intervjuet stiller Skartveit et kritisk spørsmål og man kan nesten ikke unnlate å tenke på Jens Bjørneboes ti bud for den som vil frem her i verden, hvorav dette:
Husk: Ingen mann kan roses nok.
Slik bygger man en venneflokk.
(Og i et brødre-paradis
har du din beste livspolis.)
Poenget? Når Skartveit så inderlig insisterer på Stoltenberg som sentralbanksjef, bør man huske at Skartveit står godt plantet i arbeiderbevegelsen, og som politisk journalist og kommentator i Norges mest leste nettavis, har Skartveit lite å tape på å holde seg inne med Norges største parti, som attpåtil sitter i regjering ledet av en av bestevennene til han som alltid var go’gutten til Gro og nå vil bli sentralbanksjef… og dessuten var jo de fleste AUF-jentene i perioden 1985-89 forelsket i AUF-leder Jens…
HJEMME HOS GRO
6 kommentarer
Du er god når du tar disse sosialistene fatt, Dølo. Og de fortjener det så inderlig. Med fare for å bryte mot opptil flere av Bjørneboes råd. I diskusjonen om Stoltenbergs kandidatur som sentralbanksjef kan vi minnes at Stoltenberg i egenskap av statsminister i 2007 valgte å overvære Rally Norway i stede for å høre sentralbanksjefens årstale. Forøvrig til sterk kritikk fra €rna Solberg, senere kanskje landets dårligste statsminister siden 1945, som fant det like greit å droppe talen i 2014 til fordel fra OL i Sotsji. Det er noe litt ugreit med å møte seg selv i døra.
Jeg skjønner godt at Stoltenberg dro på bilrace i stedet for å høre sentralbanksjefen tale, jeg hadde gjort det samme. Erna Solberg, landets dårligste statsminister etter krigen? Hva med Thorbjørn Jagland?
Nåja, det er ganske eklatant å nedprioritere den anledningen for så å ville ha jobben noen år etter, selv om rally selvsagt er mye morsommere. Kan det skyldes dårlig impulskontroll? Jagland er et godt innspill, Dølo. En absolutt sterk kandidat og han hadde i sin tid betydelig potensiale til en slik uverdig tittel. Mannen evnet jo ikke å gå forbi en eneste salatbar uten å tråkke i den, samtidig som han trampet i alle klavér han så. Godt gjort, på et vis. Vi husker jo godt hvordan han håndterte korrupsjonssaken i Europarådet. Rettere sakt hvordan han ikke gjorde det. Men når Jagland likevel ikke når helt opp skyldes det at det norske huset hans råtnet fra grunnmuren og opp velsignet raskere enn vi kan si 36,9 og Terje Rød-Larsen. Eller som Jagland sa: «Vi er alle i samme båt. Nå gjelder det bare å få båten til å gå rundt.»
Kloke ord .. som vanlig, Ghost. Jeg holder likevel en knapp på Jagland, han var jo en Sareptas krukke hva uttalelser angikk…eksempelvis “Jeg har ikke sagt det før, men gjentar det gjerne” .. og hva gikk det av ham da han insisterte på Nobels fredspris til Obama?
Jagland var nok bare Jagland. Han demonstrerte ubehjelpelig som utenriksminister, statsminister, Europarådssekretær og Nobelkomitémedlem at det er veldig langt og lenge mellom det fornuften der i gården. Selv Obama forsto ingen verdens ting av den tildelingen. Og det til tross for at fredsprisen er så til de grader utvannet som konsept at den ikke lenger har noen mening. Mye takket være nettopp Jagland. Hadde Jagland fått litt mer tid på seg er jeg ikke i tvil om at han hadde plassert seg selv helt i tet, eller i bunn i dette tilfelle. Kanskje til og med slått Nygaardsvold med bigamiloven. Det er et særdeles sterkt felt, det skal sies. Vi har jo som du påpeker Pepsi-Gro, som sammen med veskebærer Gahr Støre dro Norge inn i EU bakveien til tross for folkets nei. Vi har også Bondevik som i grunnen overflødiggjør ytterligere kommentarer men i den senere tid nærmest har utradert KrF. Den tjenesten gjorde han oss i alle fall. Når jeg likevel mener tittelen går til €rna Solberg er det for hennes grenseløse omsut for alle andre enn sin egen befolkning. En befolkning hun mente ikke hadde noen rett på sitt eget land. Hun ble regelrett til latter og ansett for å være tilbakestående av de øvrige statssjefene tilstede når hun sa det. Sterk er også hennes kommentar om tankefrihet (men ytringsfrihet var det visst ikke så himla nøye med, før etterpå når hun forsto hvor hårreisende idiotisk hennes uttalelse var) og ikke minst våset om religiøs rasisme. Ingen har egentlig forstått hva det er. Sannsynligvis ikke engang hun selv. For ikke å snakke om knefallet for Kina. Det er grunnen til at €rna slår Jagland, men jeg innrømmer at det er knivskarp konkurranse, kanskje til og med photofinish. Her må vi ikke glemme at Gahr Støre fortsatt er med i løpet og det ser jo slett ikke bra ut for han og flirebukken av en bondefører han holder seg med. Fra før vet vi jo at Gahr Støre også har et særdeles anstrengt forhold til ytringsfrihet. Il n’est pas Charlie. Nå synes kanskje noen dette er harde ord, men for å si som H L Mencken: Det er galt å tro ille om andre, men det er sjelden feil.
Glitrende, Ghost .. jeg har ikke mye å tilføye, og Menckens fyndord er anvendt kynisme for viderekomne:)