I dag tidlig bråvåknet jeg i min egen seng og tenkte: Hva faen gjør jeg her?
Brutalt eksistensielt spørsmål… men det kollapset, løste seg opp og ble til svevende husstøv ved påtrengende realisme – full urinblære.

Jeg ble litt lysere til sinns av godt trykk og tykk stråle. Et gram lykke, som svant hen da jeg tømte cisternen, men så kom jeg til å tenke på et triks jeg gjør bruk av når jeg føler meg nedfor og ikke engang kaffe hjelper: Jeg taster meg inn på hjemmesiden til Senter for tverrfaglig kjønnssenter (STK).
Der er mye gøy og spas og kalas, nesten så man må gni glugger og klype underarm for å tro det man leser. Jeg pleier søke etter forskningsprosjekter. Nei, her er ikke tale om fremragende og utadrettet forskning hvis siktemål er bedre tilværelse for folk flest. STKs virksomhet er nisjepreget og svært eksklusiv, helt utenkelig i land med lavere bruttonasjonalprodukt enn vårt eget.
Nåvel, jeg tastet meg inn. Det første som fanget min oppmerksomhet, var STK-prisen. Den er delt ut hvert år siden 1992 til beste masteroppgave med kjønnsperspektiv, levert ved Universitet i Oslo. Vinner 2022: Sandra Hansen. Oppgavens tittel: Kjønn, samliv og norsk pinsekristendom. Samlivskurs som ramme for hverdagens performative rollespill.
Ehhh… performativ? Måtte guugle. Performativitet: “den reiterative makten diskursen har til å produsere de fenomener den selv regulerer og begrenser”.
Ehhh… javel, men reiterativ? Orket ikke guugle. Jeg leser videre og det fremgår at Hansen i sin besvarelse har kombinert performativ kjønnsteori med mikrointeraksjonistisk sosiologi, representert ved Erving Goffman.
Mikrointeraksjonistisk?? Anyway … Hansen mener at pinsebevegelsen kan gi oss inntil nå ukjente innspill om hva kjønn er: Parforhold er en kjønnet arena, og dermed et relevant og spennende utgangspunkt for å studere kjønn. Å studere et samlivskurs i regi av en norsk pinsemenighet, ga meg mulighet til å komme rett til kjernen av hvordan kjønn og samliv forhandles.
Ålreit, så sier vi det, men hva skal denne masteroppgaven brukes til? I juryens begrunnelse påpekes at Hansen er banebrytende ved fremstilling av et kliss nytt begrep, hverdagsperformativitet, som kan brukes og utvikles av andre kjønnsforskere. Masteroppgaven er derfor et viktig bidrag til forskningsfeltet.
Det var det jeg tenkte, Sandra Hansens masteroppgave er helt ubrukelig, men fin å ha for andre kjønnsforskere som iherdig arbeider videre med tanke på nye forskningsrapporter – som bare kjønnsforskere leser…

Synd å si at tysk kunst og kultur i tiden 1933 -45 var kjennetegnet ved ideen om det utvidede kulturbegrep. Tvert om, vil mange mene. Det sies at Reichsminister Hermann Göring – som ikke var nevneverdig betatt av nye og friske kulturuttrykk – instinktivt grep etter pistolen sin bare han hørte noen ytre ordet avantgarde.

Joseph Goebbels var propagandaminister, han var også Det tredje rikets kultursjef og hadde helt klare meninger om hva som var kunst, og hva som ikke var det. I september 1933 opprettet han en helt ny etat, Reichskulturkammer (med sju underavdelinger), som skulle overvåke tysk samtidskultur og rydde opp i gammel kultur.
Nazistene holdt seg med ganske enkle tanker og betraktninger om kunst, den var enten god (ren og oppbyggelig), eller dårlig (nedbrytende og tarvelig).
Tyskere liker kategorisering, katalogisering og arkivering … slik også på 30-tallet. De ville skille den sunne kunsten fra den degenererte (entartete Kunst). Litt av en jobb, men tyskere er jo maurflittige og etterhvert hadde de en ganske god oversikt over malekunst, teaterkunst, musikk, film og litteratur.
Inni granskauen mange fæle bøker i Tyskland på den tiden. Rundelig anslått 18 000 litterære verker ble listeført som uforenelige med rådende kulturforståelse.
I mai 1933 var det tid for litteraturkritikk. Over hele Tyskland ble det tent svære bål, hvorpå kastet bøker av brødrene Mann (Heinrich og Thomas), Stefan Zweig, Bertholt Brecht, Erich Maria Remarque, Emil Ludwig, Carl von Ossietzky, Sigmund Freud og en hel haug andre forfattere, deriblant vår egen Sigrid Undset.
En vinterkveld for noen år siden var det litt kjølig i stua mi. Jeg besluttet å tenne bål i vedovnen, men sett slikt … ikke noe egnet for opptenning noe sted, ei heller Morgenbladet, som funker bedre til opptenning enn lesning.
Nølende og motvillig oppsøkte jeg bokhylla mi. Mange forskjellige bøker. Kan jeg virkelig, tenkte jeg … kan jeg bruke en bok, tenne på den? Jeg mintes hva Heinrich Heine skrev i 1821: Der man brenner bøker, brenner man til slutt også mennesker.
Heines tekster ble også pælma på nazistenes bokbål, men jeg frøs. Jeg lette i hyllene etter en bok jeg ikke hadde lest og aldri ville komme til å lese. Jeg fant den, en krim av Anne Holt, trolig etterlatt av min ekskone. Etter en halvtime kunne jeg ta av meg genseren og brette opp skjorteermene.
Siden har jeg ikke brent bøker. Noe holder meg tilbake, kanskje respekten for andres arbeid og åndsvirksomhet.
Imidlertid finnes unntak, noen bøker er simpelthen ikke annet enn tremasse. Hitlers Mein Kampf er en av dem, Lenins Hva må gjøres? en annen, men ingen av disse ligger på bestselgerlisten og er ikke så farlige. Koranen derimot … gudbedre, av alle bøker utgitt i verdenshistorien tror jeg den er aller verst.
Ingen annen trykksak avleder mer faenskap i vår tid enn Koranen, og i dag brente Rasmus Paludan Koranen igjen, utenfor den tyrkiske ambassaden i København. Den svenske regjeringen puster lettet ut … og Danmark er jo medlem av NATO.
Go’ hælj:)

Undertiden slår jeg et slag innom en pub i byen der jeg bor. Det gjorde jeg forleden kveld. Jeg var tørst og bestilte to halvlitere, hvorav den ene ble borte i løpet av nesten ingen tid.
Ved et bord bare noen meter bortenfor satt to ganske unge menn, trolig i 30-årene. De samtalte kameratslig og ettersom jeg ikke hadde annet fore, spisset jeg ørene litt. Tror de var midt i en samtale:
– … sigma?
– Ja, har du ikke hørt om sigmamannen?
– Nix.
– Ikke jeg heller, før jeg guugla det her om dagen. Mye snakk om sigma-mannen nå om dagen. Han er en litt skrudd variant av alfahann, ensom ulv som gir faen i alle andre og ikke gidder åpne dører for kvinner, ikke engang for sin egen mor. En kald fisk…

– .. men veltrent og med godt grep på damer, på egne premisser .. ofte eksemplifisert ved hovedpersonen i American Psycho. Hvor i det greske alfabetet er du nå for tiden?
– Nja, dårlig med butikk i det siste, er nok betahann, men i sommer var jeg alfa pluss. Gudbedre, aldri fått så mye fitte i hele mitt liv, især den første uka i juli, da jeg lånte Porschen og Rolexen til broren min. Saft suse, jeg rula som bare det, vasset i både indre og ytre kjønnslepper.
– Ja, det går litt opp og ned. I fjor var jeg for det meste gamma, for å være helt ærlig. Litt depresjon, tiltaksløshet, for mye TV-titting, ikkeno’ glufse … bare lidenskapsløs vanerunking.
– Har du vært delta no’n gang?
– Nei, men nå er jeg beta med sjanse til opprykk til alfa. Feide over nabokona et par ganger i forrige uke, vi snakker både enærn og toærn. Nais dame. Mannen hennes var på jobbreise i Tyskland.
– Kult .. jeg var delta det meste av 2019 … fy faen, ikke no’ å trakte etter, jeg var helt ute av kurs … venneløs, utrent med tilløp til ølmage, ikkeno’ mus, satt mest hjemme, begynte å følge med på Farmen og Mesternes Mester, såvidt jeg gadd skyve skinn tid om annen…
– Full regresjon på alle områder?
– Jepp, det gikk så langt at jeg klatret opp på loftet og returnerte med en banankasse full av 20 år gamle tegneserier…

Dårlig stemning mellom Sverige og Tyrkia. Noen brente Koranen i Stockholm, og nå vil tyrkerne hindre svensk NATO-medlemskap. Statsminister Ulf Kristersson er redd for Sveriges sikkerhet og ytret seg slik på en pressekonferanse i går kveld:
“Det är det värsta vi varit med om sedan andra världskriget”
Jeg må nesten le. Kristersson forsøker å få folk til å tro at Sverige var i en sikkerhetspolitisk krise i tiden 1939-45.
Vel, Sverige var nøytralt på den tiden og hadde vært det siden 1812… og da krigen brøt ut, klumpet svenske politikere seg sammen rundt statsminister Per Albin Hansson for å pønske ut hvordan manøvrere for å komme helskinnet fra denne fæle krigen.
Svensker er og var ryggesløse; Per Albin Hansson og hans menn syntes nok tyskerne var skikkelig slemme og skremmende .. og fant det tryggest å være nazistenes venn. Dessuten ville det kaste av seg økonomisk.

Svenskene justerte sikkerhetspolitikken ørlite: Vi gjør alt tyskerne ber om … uten tanke på ære, selvrespekt og omdømme.
Dette fungerte overmåte godt. Svenskene lot tyskerne fritt disponere Statens Järnvägar. På det viset gikk alt på skinner for nazistene … troppetransporter, krigsmateriell og jernmalm fra Kiruna og Gällivare til de tyske våpensmiene, hvori virksomhet døgnet rundt.
Det gikk så det suste for tyskerne, og svenskene snudde kappen etter vinden. Bare noen dager etter tyskernes innmarsj i Sovjetunionen tillot den svenske regjeringen togtransport av en fullt utrustet tysk divisjon pålydende 14000 infanterister fra Norge gjennom Sverige til Torneå i Finland. Disse soldatene skulle til østfronten.
Kong Gustav V av Sverige – i Norge benevnt nazikongen – var med på notene. I et hemmelig brev til Adolf Hitler, som ikke er så hemmelig lenger, gratulerte kongen Der Führer med invasjonen av Sovjetunionen.
Sverige gjorde videre alt for å tekkes nazistene, men 3. februar 1943 ble det kjent for hele verden at tyskere hadde gått på snørra i slaget om Stalingrad. Svenskene sanset et stemningsskifte, og den 5. august samme år var det slutt på transitt av tyske tropper gjennom Sverige til Norge, gitt.
Rart med det, svenskene ble plutselig litt mindre begeistret for tyskere, men desto mer vennlig innstilt overfor de allierte. Svenskene skjønte at det ikke ble no’ av Hitlers tusenårsrike og tøffet seg bittelite grann mot slutten av krigen og håpet at ikke alle ville forstå at de i fem år hadde vært noen usle feiginger.
Sverige har lang tradisjon for å sjekke hvilken vei vinden blåser og innrette seg deretter, og nå er det Ulf Kristersson som er statsminister. Han vil så inderlig gjerne inn i NATO, for det er jo NATO som er sterkest nå, slik Tyskland var i 1940. Best å holde seg inne med de store og sterke, men Erdoğan er ugrei og litt av en kødd.
Hva gjør Kristersson? Kanskje han ser hen til tradisjonell svensk utenrikspolitikk, entrer talerstolen i Riksdagen og foreslår tilføyelse i straffeloven, en blasfemilov som forbyr islamkritikk og påtenning av Koranen. Det kan løse noen floker… og dessuten: Svenskene har underkastet seg muslimer i flere tiår. Hvorfor stoppe nå?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

… nevneverdig overrasket, eller sjokkert siden 11. september 2001, da nitten gærne muslimer tok kontroll over fire sivile fly i amerikansk luftrom .. styrtet inn i World Trade Center, dundret inn i vestsiden av Pentagon og krasjet i en åker i Pennsylvania. Oppsummert: 2977 drepte.

Jeg hevet ikke øyebrynene en millimeter da jeg leste om Tyrkias reaksjon på Rasmus Paludans brenning av Koranen utenfor Tyrkias ambassade i Stockholm sist lørdag. Muslimer er på sett og vis moduskandidater hva islam og profeten Muhammed angår; hver gang noen bruker retten til frimodige ytringer om islam, blir det et helvetes lurveleven.
Dagen etter Paludans bokbrann gikk tusenvis av tyrkiske muslimer ut på gater og streder, krenkede og fly forbanna, brente svenske flagg, tråkket på bilder av Paludan, ropte og skrek og forsøkte å storme det svenske konsulatet i Istanbul.
Artighet hertil: Reddharene i Det svenske konsulatet hengte opp en lapp i vinduet – på innsiden – med teksten Vi deler ikke den bokbrennende idiotens syn. Jaja, ikke annet å vente; svensker har jo tradisjon for ettergivenhet og feighet (jf. 2. verdenskrig).
Nåvel… muslimer i Tyrkia, og overalt ellers i verden, skjønner ikke en dritt av vestlig ytringsfrihet (eller vil ikke) og tror at Paludan og hans lille, politiske parti i Danmark, Stram Kurs, er finansiert av den svenske staten; ifølge Dagsavisen bar noen demonstranter i Istanbul et banner hvorpå: Vi fordømmer Sveriges statssponsede islamofobi.
Denne avgrunnsdype uvitenheten kan skyldes at muslimene aldri har hatt noen opplysningstid og ikke planlegger en slik, men det er jo no’ dritt at denne lille bokbrannen får store sikkerhetspolitiske konsekvenser; verdens aller dårligste bok forpurrer Sveriges søknad om medlemskap i NATO.
President Erdogan er uggen til sinns og Tyrkias forsvarsminister Hulusi Akar har avlyst NATO-samtaler med sin svenske kollega planlagt 27. januar i Ankara.
Oppsummert: En voldelig pedofil som dævva for 1391 år siden er bestemmende for hvem som skal være med i NATO, eller ikke. Du slette tid…

I helt unge år var jeg inne på tanken om å bli seriemorder. Jeg var omlag ti år gammel og hadde kommet over noe lesestoff om denne litt .. ja, ikke så konvensjonelle sysselen. Noen år tidligere, før fylte sju, var jeg med på slakting av både sauer og griser på mormors gård. Jeg likte avlivningsprosessen. Far brukte skytemaske, som han satt på sauens hode … et lite slag med hammeren. Pang. Vanligvis ramlet sauen overende, men ikke alltid. Ammunisjonen var av typen short rifle, den var gammel og hadde nok mistet litt av piffen. En av sauene ramlet ikke, den bare sto der mens blodet rant fra et hull i issen. Far ladet påny, skrudde til bakstykket. Hammer. Pang. Ingenting skjedde. Sauen bare sto der, med to hull i hodet, hvorfra tynne bekker av blod. Den var ikke engang svimmel. Den brekte, som om ingenting av betydning var skjedd. Far var ikke opprådd. En tung klubbe, grovt tilvirket av asketre … han hevet den og banket til. Sauen gikk ned og reiste seg aldri mer. Griseslakting var enda artigere. Røff jobb. Grisene hylte og ante uråd, ikke lett å få dem ut av fjøset og ut på tunet. De roet seg litt ved synet og duften av matrester i et trau. Hodet ned, noen jafs og et slafs. En grovkalibret revolver. Et hardt og brutalt smell. Alle fuglene fløy avsted mellom trærne. Oppsparkede gresstuster alle vegne, roterende fontene av mørkt blod. Sekundene tikker og blir flere. Det tar tid for en nyskutt gris å falle til ro. En skjerpet tollekniv åpner halsen. Ubegripelig mye blod i en gris. Blod på gress. Rødt og grønt. Fin fargekombinasjon, minner om julepynt. Vel, jeg likte overgangen.

Janzon hadde satt seg bakover på stolen sin. Han pleier vanligvis sitte fremoverlent og studere PC-skjermen sin.
– Overgangen?
– Ja, fra liv til død.
Janzon avbrillet nesen sin og ga seg til å suge på en av stengene.
– Du var ti år sier, du .. da du leste om disse seriemorderne.
– Ja, på den tiden var jeg med far og hugg ved. Jeg ble fort flink. Kløyvde bjerkekubber så flisene føk. Jeg likte lyden av trefibre om brast og fablet om at bjerkekubben ikke var bjerkekubbe, men et menneskehode, og at økseeggen delte hodet fra isse til luftrør…
– Hensynsfullt av deg at du ikke tok det videre .. at du lot det være med vedhugst, mener jeg.
– Men det er det som er saken. Jeg vurderer sterkt å realisere denne gamle drømmen.
– Er ikke det litt dumt … du har holdt deg i skinnet så lenge, du kan vel holde ut litt til.
– Til jeg ikke er i stand til å løfte en øks?
– Ja, det er det jeg mener. Det der med serieøksedrap ville jeg ha droppet. Denslags utleder ikke annet enn ståk og ståhei og en masse ubehageligheter, og du må sitte lenge i fengsel. Uansett. .. blodprøvene dine er fine, ingen grunn til bekymring. Hvordan går det forresten med albuen din?
– Bra. Helt prima, doktor.
– Brillefint… skal vi si at jeg setter opp … ja, du er jo så frisk … en time om et års tid?

Sola har snudd, det stunder til lysere tider. Neida, bare kødda, sola står dønn stille, den … men det går mot lysere tider, det gjør det. En kan nesten si at det er sommer. Vi sier det, og sommer .. ja, det er reprisetid, det.
Det passer bra, for da kan jeg by på en reprise fra sommeren 2019 og samtidig være aktuell som bare faen. Ja, vi snakker om det gåtfulla folket i partiet Rødt, som har 6,3 prosents oppslutning og Joakim Møllersen – som sitter i partiets politbyrå og i går kveld ikke gikk av veien for å drite seg ut på Debatten.

SÅ FINT SKJEGG, ATTE…
Ettersom jeg synes skjegg er så sabla stilig, hadde jeg tenkt å skrive litt om Rødts partileder Bjørnar Moxnes og hans fabelaktig flotte skjegg. Men det går ikke, facebook er tydelig i sin retningslinje:
Vi tillater ikke innhold som uttrykker støtte for eller gir ros til grupper, ledere eller personer involvert i organisert hat.
For uomtvistelig er det at Bjørnar Moxnes og hans partifeller i Rødt representerer en ideologi som siden den russiske revolusjon i 1917 har tatt livet av så mange millioner mennesker at selv ikke den skarpeste regnesentral strekker til.

Mao ligger helt på topp. Hvor mange han avlivet, vet ingen. Stalin ligger på annenplass, Pol Pot kverka cirka en fjerdedel av egen befolkning på 70-tallet, østtyske myndigheter muret inn egne innbyggere og syntes det var helt greit å drepe de som ville flykte til Vesten.
Verdens kjekkeste revolusjonsrabulist, Che Guevara, skjøt egenhendig meningsmotstandere i Havana.. og Gud vet hva vår egen Pål Steigan – verdens dølleste revolusjonsromantiker – og hans AKP(ml)-kamerater hadde fått seg til å gjøre om de hadde fått sjansen og noen pistoler.
Felles for alle i denne gjengen var forakt og hat rettet mot de som ikke var enige med dem. Man skulle tro Moxnes og hans kommunistkumpaner ville se hen til denne historien, lære av den, dernest avvikle Rødt og melde seg inn i mer demokratisk anlagte partier, eller lokale sjakklubber og hageblomstforeninger.
I stedet hyller de Karl Marx, som døde for 140 år siden, de dyrker troen på massenes ufrihet, individets absolutte ubetydelighet, sensur, vold og drap… som ved realisering heller før enn siden ender med at likene hoper seg opp i tusentall, og noen får ordre om å starte opp svære gravemaskiner og lage dype, rektangulære hull i bakken.
Det er synd og trist som faen, for jeg skulle gjerne skrevet et positivt og rosende innlegg om Moxnes og hans fine skjegg, men facebook-folka er jo så inni gamperæva kjipe…

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Nå må alle som synes det er gøy å skrive om Durek Verrett passe seg litt. Han har nemlig skaffet seg verge og beskytter – stjerneadvokat John Christian Elden, som sier dette til VG:
“Det blir generelt som juridisk rådgiver opp mot norsk lov og vurderinger av angrep rettet mot han og hans personlige forhold.”

I sakens anledning skriver Verrett på insta at det er viktig å ha sterke personer i livet «som verner deg fra de som ønsker å skade deg».
Det var som faen. Durek og Märtha kommer til å saumfare alle ytringer fremsatt i alle kanaler, på jakt etter saker og ting som kan oppfattes krenkende … og Elden .. ja, han er faen meg skummel.
Plutselig anmeldelse i postkassa, forhør hos politiet… kanskje tiltale etter straffelovens paragraf 185 eller no’ i den stilen… nei, jeg tør ikke mer.
Jeg tør ikke antyde noe om at Verrett er en ussel svindler som selger totusenfirehundrekrones plastbiter som angivelig skal kunne helbrede alt fra havesyke til kreft i bukspyttkjertelen.
Tør ikke skrive litt artig om Dureks ganske utleverende skildringer om hvordan han råknuller sin kjæreste i timevis flere ganger daglig, uten hverken å komme eller gå.
Tør ikke lenger gjøre meg skjemtsom ved å taste lett og ledig om hvordan han staker opp kvinnelige kjønnsorganer og fjerner skjedeavleiringer hos kvinner som har hatt altfor mye sex med altfor mange menn over altfor mange år… neineinei, og jeg kommer ikke til skrive noe som kan oppfattes rasistisk; Durek Verret mener jo at hele Norge er befolket av hardkokte rasister. Nei, jeg våger ikke, tør ikke antydningsvis ytre noe i retning av at sjamanen ikke er rekti’ navla… det er helt sikkert.

Nei, jeg tør ikke… tør ikke skrive mer om sjaman Durek, jeg .. han er jo klin kokos og helt uberegnelig .. og Elden .. ja, han er faen meg helt rå og kunne med bravur og briljans ha forsvart hvem det skal være – endatil faen sjæl…

Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller på en partitilstelning i dag tidlig:
– Hørt om hendelsen på Sandvika stasjon i går kveld? En gjeng ungdommer angrep noen andre ungdommer og en ung gutt ble knivstukket og måtte på sykehus?
– Ja, det er ille.
– Sikkert noen oppblåste, bortskjemte pappagutter, tenker jeg.

– Sandvika ligger i Bærum, ikke sant … og hvem bor i Bærum?
– Ehhh..
– Da jeg var ung, var jeg sammen med en sånn type. Han bodde i et svært, smakløst hus med en far som aldri var hjemme, men hadde gjort seg rik på import og salg av varer ingen trengte. Moren gikk hjemme hele dagen i morgenkåpen, drakk gin av kjøkkenglass og onanerte til Cupido. Ikke rart at sønnen ble helt skakkjørt, tenker jeg.
– Ååå?
– Han var bortskjemt, klysete … og voldelig. Jeg husker ikke hvor mange blåveiser han ga meg. En gang løp han etter meg og ville drepe meg med en sånn sabel foreldre hadde kjøpt på Mallorca.
– Verste jeg har hørt.
– Jeg slapp fra det med livet, men det gjorde ikke naboens katt.
– Ååå??
– En sommerkveld fanget han naboens langhårede katt, helte bensin på den og tente på. Jeg har aldri sett en katt løpe så fort, men den kom ikke så langt før den ble til en askehaug, på en måte.
– Men..
– Jeg tenker at denne gjengen med pappagutter hadde tatt toget fra Oslo, uten å kjøpe billett. Noen andre gutter så det og sladret til konduktøren, som utstedte saftige gebyrer…
– Ååå..
– Etter at konduktøren gikk til neste vogn, ville de ekle guttene ha hevn og gikk løs på guttene som varslet.
– Men det er..
– Ja, nettopp … det er helt forferdelig, men sånn er det i Bærum og omegn..

Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller på en partitilstelning i går kveld:
– Fæle tilstander på skolene i Romerike, tenker jeg … elever som tenner opp fyrverkeri inne og er truende og voldelige mot lærerne sine.
– Ja, det dreier seg visst om en liten gruppe elever.
– Hva slags elever, tror du? De er jo helt gærne.
– Jeg har tenkt grundig gjennom det..
– Ja??
– Det er nok snakk om elever med foreldre som driver med import og salg av fyrverkeri, tenker jeg.

– Svikt i salget før nyttårsaften. Selgerne måtte ta med hjem det de ikke fikk solgt og oppbevarte fyrverkeriet på steder lett tilgjengelige for ungene deres, tenker jeg.
– Ååå??
– Så har disse jævelungene tatt med seg fyrverkeriet på skolen og antent det innendørs – for å tøffe seg for jentene, tenker jeg.
– Men volden?
– Noen lærere er blitt sinte, og disse ungene har reagert med aggresjon. Dette er nok bortskjemte pappagutter som er vant til få det som de vil… og så har de vært voldelige, på en måte.
– Ååå … trodde kanskje det var innvandrerungdom, jeg.
– Nei nei, innvandrere selger kebab, ikke fyrverkeri…