.. ser og hører jeg på NRKs Nyhetsmorgen, som i dag bragte historien om en 22 år gammel amerikansk kvinne som ville ut i verden for å lære litt om økologisk landbruk. Via organisasjonen WWOOF (Worldwide Opportunities on Organic Farms (WWOOF) kom hun til Norge, Eidskog i Innlandet fylke.
Her fant hun seg til rette hos et ektepar, begge utdannet biologer, som driver økologisk på gården Åklangenga.
Den unge damen heter Juliana Mattsson. Hun plukket litt sopp, matet kopplam, kanskje melket hun en ku, eller to og bar litt høy til hesten … men idyllen varte ikke lenge. Tre-fire dager etter ankomst rullet inn på tunet en politibil, hvori tre politibetjenter – én mann og to kvinner.
De ville vite litt om denne amerikanske unge damen, hadde hun orden i sysakene sine og hva med arbeidstillatelse?
UDI hadde, ifølge NRK, ti dager etter Mattssons ankomst i Norge, konkludert med at denne unge kvinnen fra Rhode Island syslet med grov arbeidslivskriminalitet.
Jeg vet ikke hva de tre betjentene tenkte, de tenkte sikkert ikke så hardt og lenge. De tok med seg Juliana Mattsson og satte henne på en flymaskin med destinasjon USA. No mercy.
Her må nevnes at unge mennesker som jobber på økologiske gårder i Norge i regi av WWOOF, gjør det gratis. De  får mat og husrom. Således var ikke unge Mattsson i nærheten av å kunne begå arbeidslivskriminalitet.
Altså: Ung amerikansk økologistudent som bare vil lære litt om økologisk landbruk, kanskje også litt om norsk kultur, bli pælma ut av landet.
Kontrast: Tidligere i sommer fikk ti palestinske medisinstudenter fra Gaza lov til å komme til Norge, for å studere ved Universitet i Oslo. UDI hadde først sagt nei til dette oppholdet og begrunnet det med at disse studentene med ikke ubetydelig sannsynlighet ville ønske permanent opphold i Norge, men regjeringen grep inn og lot de ti komme til Oslo.
Ikke så rart, regjeringen Støre har jo et godt øye til arabere, især palestinere og Hamas attpå… litt antisemittisme og en dæsj homohat på kjøpet er greit, det hører med.
Jeg kjenner ikke disse ti studentene, men de er trolig muslimer … og hva vet vi om muslimer? Mange av dem er så rettroende at de gjerne vil sage hodet av vantro med sløv baufil. Kan det tenkes at én, eller to av disse ti studentene bærer i seg kimen til blodomsprutende terror, kan det tenkes at en av dem har lyst til å bli martyr og går til anskaffelse av potente eksplosiver med tanke på sprenging av seg selv og mange andre langt faenivold opp i luften? Vel, sannsynligheter er aldri null.
Så vil mange si: Men dette er jo legestudenter, dette er skikkelige folk. Tja, vi har jo Muhammad Usman Rana. Han er lege, skribent, muslimsk mørkemann og styreleder for Wasila, en påfallende tanketom tenketank, hvis formål er: Bidra til det norske samfunnet ved å være forankret i tradisjonelle islamske verdier som nestekjærlighet, rettferdighet, menneskeverd, fred, frihet, likhet og barmhjertighet.
Av dette kan utledes at Rana også er en sjarlatan, med ganske elastisk forhold til sannhet. Ovennevnte honnørord representerer ingenlunde verdier blant muslimer, det gjør derimot ufrihet, drap, konebanking, sosial kontroll, barnebryllup, kjønnslemlestelse, datterdrap, avliving av homofile, jøder og eksmuslimer … og massivt hat rettet mot vestlig kultur og alle som ikke tror på Muhammed.

Rana er forresten forfatteren av boken med den absurde tittelen Norsk islam: Hvordan elske Norge og Koranen samtidig. Alle som ikke har bodd i telt på en avsides plett av Finnskogen de siste 20 årene vet at et slikt kjærlighetsforhold er absolutt utenkelig.
Vel vel, når en muslimsk lege oppvokst i Norge er såpass ute av kurs, hva da med ti legestudenter rett fra Gaza, der hatet mot jøder og Vesten er seigt, tjukt og svart som tjære?
La oss være ærlige, norske myndigheter sier ja til direkteimport av potensiell terrorfare fra Gaza og et rungende nei til en ung kvinne fra Rhode Island som bare vil lære litt om økologisk jordbruk på en gård i Innlandet fylke.
Trøste og bære.

Sensommeren 2016 inviterte kongeparet til fest i egen hage. Kongen holdt tale, han hyllet mangfoldet i Norge, minnet oss på at her til lands bor mange forskjelligartede mennesker, ikke bare heterofile trøndere med bart og hvite strømper i mokasiner, men alle slags mennesker, med alle mulige hudfarger og ulike seksuelle preferanser og vi ere en nasjon, vi med … og ja vi elsker dette landet…
… men det var før han stiftet bekjentskap med sjaman Durek, født og oppvokst i en familie bosatt på en planet 2 537 000 lysår fra Jorden, etterhånden omdannet til et reptil, noen millioner år senere transformert til et menneske ganske høyt på strå – farao i Egypt – og født påny i 17. november 1974 i Sacramento, California.
Det var også før han ante at hans svigerdatters tenåringssønn skulle utvikle seg til en ganske utagerende krabat  som ruser seg på ulovlige substanser både titt og ofte og utøver vold i såpass stor stil at offeret må på sykehus.
Ja, for det var slik at politiet rykket ut til en adresse på Froger i Oslo sist søndag morgen. I en rasert leilighet fant politiet en ung kvinne med hodeskader og hjernerystelse. Hun ble bragt til sykehus for behandling.
Go West, young man… jada, Marius Borg Høiby hadde stukket av, vestover til Asker, til Skaugum – hjem til  mamma – der han har et lite hus for seg selv (trolig uten å betale husleie), men politiet var på sporet. Mammadalten ble anholdt søndag ettermiddag, kjørt avsted og anbragt på glattcelle. Der ble han sittende drøyt 30 timer.
Marius Borg Høiby er siktet for vold og skadeverk. Jupp, i tillegg til å skamfere angjeldende kvinne – en ekskjæreste, ifølge flere medier – raserte han leiligheten de oppholdt seg i.
Litt av en friskus, denne Marius. En gang i tiden var han “søte, lille Marius” på stebestemors fang julaften, i skinnet fra peisflammer på Kongsseteren. Nå er han blitt en stor og slem gutt som kanskje må i fengsel.
Som formildende omstendighet skal det nevnes at kniven som var presset inn i en vegg i leiligheten, sto fast i veggen og ikke i kvinnens mage eller bryst. Således skiller Marius seg fra knivpraksis lenger øst i Oslo.
Som ytterligere formildende omstendighet vil nok mange anføre humper og dumper i Marius Borg Høibys liv. Det kan virke som han ikke helt har funnet seg selv og sin livsgjerning. Han har ikke funnet så mange jobber heller. De han har hatt, har han ikke hatt så lenge. Ei heller har han hatt hell i kjærlighetslivet, og nå har han banket opp en ekskjæreste – som er sykmeldt.
Attpå kommer at Marius ikke har samme status som halvsøsknene sine. Han står ikke utenfor kongehuset, men han er ikke helt inne, heller. Sikkert en fortvilende, hjerteskjærende situasjon.
Mye greier i Marius Borg Høibys liv. Det tar nok hardt på. Kanskje ikke så underlig at han ikke er så veldig driftig av seg, og det ryktes at hans livsopphold delfinansieres av mamma og bonuspappa Haakon. Pulver, børst og Rolex er jo ikke gratis. Ja, det ryktes både hist og her at unge Marius tilhører et miljø der mange plages av såre nesebor.
Nåvel, sånn er livet. Unge Marius er ennå ung og har god tid til å rette opp kursen, men så er det dette med arv og miljø.
Miljøet kan han gjøre noe med, men arvede gener… kinkige greier, men de lar seg overstyre. Ja, jeg har i tankene faren hans, Morten Borg, straffedømt for både vold og fyllekjøring og i 2000 dømt for oppbevaring av et halvt hekto kokain.
Også er det denne onkelen hans, kronprinsessens bror, Espen Høiby, som i 2006 ble idømt 60 dagers ubetinget fengsel for vold mot en sin eks-samboer.
Unge Marius bør også ha i mente mammas nokså utsvevende livsførsel før hun traff stefar Haakon på Quart-festivalen i 1999.
Hertil må også Sven O. Høiby nevnes, Marius’ morfar. Såvidt jeg vet var han ustraffet, men Svenno var hele Norges riksklovn og en pain in the ass for kongehuset helt til han døde i 2007.
Joda, man ser et mønster her, men Marius Borg Høiby er ennå ikke for gammel til å ta skjeen i en annen hånd. Jeg vet om én som ville bli veldig glad for det: Hans Majestet Kongen.
Da han holdt talen innledningsvis nevnt, hadde han nok ikke tenkt seg at mangfoldet skulle komme så nært innpå ham. Han hadde nok helst sett at det meste av rikets multikulturelle mangfold utspilte seg på østsiden av Akerselva et sted, eller langt inne på Finnmarksvidda.

Jeg synes synd på kongen vår. Helt siden han ble konge i 1991, har han gjort alt i sin makt for å opprettholde kongehusets verdighet, og samtidig være akkurat passe folkelig og kul. Han har lykkes. Harald er bra, men nå er han 87 år gammel. La oss være ærlige, han er i kongsgjerningens aftenstund. Hva har vi igjen når kongen er død?
Kvinner lever lenger enn menn, Sonja lever nok videre … men hun blir kanskje litt skrøpelig og fordriver det meste av tiden med å male veldig nonfigurative akvareller og selvbehandle gjenstridige liktorner på undersiden av begge føtter.
Mette-Marit? Joda, vi får tro at hun holder stilen, ikke kjenner suget og unngår tilbakefall til det gamle hurramegrundtlivet på 90-tallet.
Kronprins Haakon, som konge? Vel, han har aldri imponert noen med lysende intellekt, men vil nok forsøke å videreføre fars kongegjerning så godt han formår, men han vil få et problem, mer presist: To. Märtha og Durek.
Noen vil kanskje si at Märtha bærer preg av ettervirkninger fra tidligere tiders innavl, en familietradisjon faren hennes brøt i 1968, men hun kan skjerpe seg – hvis hun anstrenger seg til det ytterste og får en god støttekontakt.
Durek, derimot… Durek er Durek. Mission impossible.
Kongehuset skinner ikke, det forfaller og er bebodd av for mange tullebukker. Jeg er for monarkiet, men om noen år vil mange kanskje forlange folkeavstemning om fortsatt monarki, eller ei. I 1905 sa vi ja til Haakon VII med god margin. Ikke godt å si hva vi sier om ti år – til Haakon VIII…

H.C. Andersen var en underlig skrue, men han kunne faen meg skrive eventyr. Vesle-Klaus og Store-Klaus, innehavere av henholdsvis én og fire hester, var mitt favoritteventyr da jeg var liten gutt og ikke kunne lese. Jeg tror nok moren min ble ganske lei av å lese det eventyret hver skapte kveld innpå et halvt års tid.
Vesle-Klaus og Store-Klaus var min første litterære opplevelse. Jeg fikk aldri nok av denne fortellingen, som er ganske voldelig og handler om to menn med samme navn, den ene primitiv, henimot tilbakestående og svært voldelig …  den andre frapperende gløgg og snartenkt, full av triks og renker og oppsatt med leken, svært elastisk innstilling til begrepene etikk og moral.
Som så mange andre gode historier, ender den med at noen må dø, og det er Store-Klaus, men H.C. Andersen skrev også andre fortellinger, deriblant Keiserens nye klær, utgitt i 1837 og aktuelt derfra til evigheten. Som all vet handler eventyret om uviljen mot å påpeke det helt opplagte, det alle ser og hører, men ikke vil snakke om. Eventyrets helt er en liten gutt, som uten tanke på annet enn det han han se med egne øyne – oppildnet av voksne omkring som later som virkeligheten ikke finnes – utbryter så alle kan høre:
– Jamen, for faen i svarte helvete… denne stokkdumme keiser’n vår ha’kke klær på. (min oversettelse)
Sønnens far er opprørt over denne frimodige ytring, men det tar ikke lang tid før alle de voksne bare må gi seg ende over og gi gutten rett. Hele folket gir seg til å rope i kor:
– Han har ikke noen ting på seg! (Hans Braarvigs oversettelse)
En fin slutt. Sannheten vinner og løgnen blir henvist til skammekroken
Slik er det ikke i virkeligheten, men noen ganger kan man ikke annet enn å heise munnvikene litt.
Natt til sist lørdag ble et homofilt par angrepet på Tjuvholmen i Oslo, av fire slyngler i tenårene, to 17-åringer, en 15-åring og en fjortis. De to 17-åringene er forresten mistenkt for å ha ranet en 15-årig Norway Cup-deltager.
De to homofile mennene måtte på sykehus etter møtet med de fire. En av dem hadde skader etter knivstikking og ble lagt på operasjonsbordet. Den andre hadde fått grundig bank. De er utenfor livsfare, men politiet har utvidet siktelsen mot de fire gjerningspersonene til drapsforsøk og hatkriminalitet. Etter hva jeg har bragt til kunnskap, dreier det seg om innvandrerungdom med opprinnelse i Midt-Østen og Asia – som politiet kjenner til fra før … og hvem hater homofile nesten like sterkt som de hater jøder og frittgående griser. Det er muslimer, det.
Hva fikk meg til å smile litt? Marianne Gulli, styreleder i Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold uttalte etter angrepet på det homofile paret:
“Dette hatet mot skeive må vi som samfunn ta tak i, det kommer fra et sted”.
Hvorfra, da? Har hun bestemte steder i tankene… Fetsund, Gjøvik, Ytre Enebakk eller Ulvik i Hardanger. Meget forblommet, må jeg si. Hun nevnte ikke hva slags mennesker det er tale om.
Så kommer det, Marianne Gulli spesifiserer og hevder at dette homohatet kommer fra “kristenkonservative miljøer” og “medier som Subjekt”.
Hertil skal nevnes at Subjekts redaktør er homo og kristne mennesker reker svært sjelden omkring og knivstikker homofile mennesker.

Gulli er jaggu drøy. Ikke bare forsøker hun å tåkelegge hele homohatproblematikken, hun retter også baker for smed. Hun vet nok bedre, men i bestrebelse for wokeness og politisk korrekthet, retter hun homohatbeskyldninger mot konservative mennesker som tror på Gud, har Bibelen i bokhylla og oppsøker kirken tid om annen.
Det er veldig politisk korrekt å holde en hånd over voldsglade muslimer, men det bør gå en grense, også for Marianne Gulli.
Norske politikere liker å etablere komiteer når de ikke riktig vet hva de skal gjøre. Handlingsplaner er populært. Gud vet hvor mange handlingsplaner ulike regjeringer har igangsatt, som nesten ingen leser, men hva med å utarbeide en rapport med tittelen:
Nådeløs handlingsplan mot politikere (Støre inkludert), samfunnsdebattanter, medieforetak, forskere, skrivebordsakademikere, organisasjoner (inkludert Palestina-komiteen og FRI – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold) og andre, uspesifiserte eksistenser og sammenslutninger som forsøker å unndra fakta, statistikk og kjensgjerninger med sikte på å tilsløre virkeligheten og opprettholde en innvandrings- og integreringsdebatt basert utelukkende på løgn, bedrag, virkelighetsforskyvninger og gampesvære vrangforestillinger.
Det hadde vært no’.