Ettermiddag 22. november, et lite møterom i NRKs nyhetsavdeling. Nyhetsredaktør Ole Eivind Henden har innkalt en av sine journalister – en ung, nyansatt kvinne – til hastemøte. De entrer rommet, lukker døren og setter seg ned. Henden åpner raskt med å skissere hendelsen i en nyhetssak. Vel, helt ny er den ikke. Den er fra februar i år, men har fått aktualitet påny, ettersom den nå skal i retten.

Nææ, jeg vet ikke om det er helt sant, dette. Ikke sikkert dette møtet fant sted, men vi sier det … og det er ikke helt usannsynlig at det forløp omtrent slik:
– Kinkig sak, dette. Ganske ille, sier Henden og oppsummerer sakens kjølige fakta:
En 22 år gammel mann bryter seg inn i en leilighet på Rødtvet i Oslo. Der bor en 76 år gammel dame. Den unge mannen tar kveletak og voldtar kvinnen. Etterpå vippser han 15 000 kroner fra hennes konto til seg selv. Han stjeler mobiltelefonen hennes, et bankkort, et ID-kort og en støvsuger. Straffesak er berammet til torsdag 27. november. Aktor i saken utelukker ikke begjæring om forvaring.
Journalisten: – Hææ, støvsuger?
Red. Henden: – Ehh… ja, det er snakk om .. tja, hva skal man si.
Journalisten: – Hva vet vi om mannen?
Red. Henden: – En av våre nye landsmenn. Fra Somalia. Kjenning av politiet. Tidligere dømt for vold, ran og trusler… men vi kjører Vær varsom-plakatens 4.3. Som vanlig.
Journalisten: – Men dette er jo en helt forferdelig sak. Hvem voldtar en nesten 80 år gammel dame og stjeler støvuger’n hennes?
Red. Henden: – Jada, helt enig .. men som sagt, vi følger NRKs retningslinjer. Lag teksten så kort som mulig. Seks-sju linjer er nok. Trenger ikke byline.
Journalisten: – Norsk statsborger?
Red. Henden: – Vet ikke, men det begrepet er litt passé. Vi prøver å unngå det, klinger litt .. ja, etterhvert er det blitt synonymt med innvandrer fra et ikke-vestlig land. De fleste av leserne våre har forstått det.
Journalisten: – Javel.
Red. Henden: – Henvis innledningsvis til Avisa Oslo. De har skrevet om saken.

I forrige måned sendte statsminister Jonas Gahr Støre en henvendelse til Israels statsminister, Benjamin Netanyahu. Støre ønsket å komme på besøk, prate litt om gjenoppbyggingen av Gaza, av noen skjemtegauker omtalt slik: Der ingen skulle tru at nokon kunne bu.

Man må tro at Støres henvendelse utløste noen hevede øyebryn og kanskje en samtale som forløp omtrent slik:
Netanyahu: – Litt av en type, denne Støre. Selvsagt skal han ikke hit. Underlig at han tror at vi vil ta imot ham, men du har laget et lite resymé, for moro skyld. Hva har du?
Spesialrådgiver: – Alt. Vi har en fyldig mappe. Høyde, omtrentlig vekt, skostørrelse, karakterene fra gymnaset og Sciences Po Paris, venner, bekjente, kjærester, helseopplysninger, lesevaner, spise- og drikkevaner, vi har alt om hans befalskurs ved Sjøkrigsskolen. Vi har alt, til og med anslått penisstørrelse – skjult kamera i dusj, 2005. Vi vet mer om statsminister Støre enn kona gjør.
Netanyahu: – Hehehe .. ja, vi har flinke folk. Det Mossad ikke vet, er ikke verdt å vite. Ok, la meg få stikkordene.
Spesialrådgiver: – Løgnaktig, svikefull og opportunistisk.
Netanyahu: – Ok, begynn med løgnene.
Spesialrådgiver: – De er mange, men la oss ta de som foreligger i åpne kilder. Han løy for åpent kamera da han som utenriksminister overfor en norsk journalist i 2011 hevdet at han ikke hadde hatt kontakt med Hamas-leder Khaled Meshaal. Journalisten kjente sannheten og avslørte Støre på flekken.
Netanyahu: (latter)
Spesialrådgiver: – I 2015 var han parlamentarisk leder og ble knepet i løgn på en pressekonferanse. Ingen stor sak, han løy om innholdet i et privat møte med en representant fra et annet parti, Trine Skei Grande. De spiste vafler.
Netanyahu: – Falafel?
Spesialrådgiver: – Nei, vafler.
Netanyahu: – Er det kosher?
Spesialrådgiver: – Aner ikke, men det er vanlig kaffemat blant nordmenn. Det morsomme er at en tilstedeværende journalist kontaktet Grande midt under pressekonferansen og fikk bekreftet at Støre løy så det lyste. Han ble konfrontert og leverte en pinlig bortforklaring.
Netanyahu: – Også var det dette karikaturspetakkelet?
Spesialrådgiver: – Ja, han løy på direktesendt TV,  om at redaktøren i den kristne avisen Magazinet hadde vært først ute med publisering av Muhammed-karikaturer i Norge.
Netanyahu: – Jeg kjenner den historien ganske godt. Han gikk i kompaniskap med gærne muslimer, sviktet prinsippet om ytringsfrihet, dolket redaktøren i ryggen og fremstilte ham som kristenekstremist overfor ikke så opplyste muslimer utenlands. Litt quislingaktig, må jeg si.
Spesialrådgiver: – Godt oppsummert, og i valgkampen i august løy han til velgerne om gratis ferger og sletting av studielån. Han vant valget, men det ble baluba da han etter valgseieren trakk løftene og bortforklarte med dårlig intern kommunikasjon i en travel valgkamptid. En liten kuriositet, han har tidligere omtalt seg selv som kristen. Vi har ikke funnet no’ som tyder på at troen stikker dypt.
Netanyahu: – Men dette med Støre og muslimer. Hva er det for noe?
Spesialrådgiver: – Ifølge våre kilder er det ganske enkelt. Norge har vært så dumme at de har importert en hel haug muslimer. Det er drøyt 200 000 av dem i det lille landet langt mot nord. Det begynner å ligne Sverige, mye kriminalitet, drap på åpen gate, eksplosjoner og masse dritt og møkk, men muslimene utgjør en stor minoritet, som Støre og Arbeiderpartiet gjerne vil holde seg inne med. Det handler om stemmer og oppslutning. Han er stadig på besøk i moskeer og har gått så langt som å si at muslimene i Norge beriker landet på alle nivåer. Det er naturligvis bare visvas, men han slipper unna med det. Mediene i Norge er nokså maktlojale, især landets allmennkringkaster.
Netanyahu: – Hva vet vi om vurderingene som ble gjort i fjor, da han og regjeringen hans anerkjente Palestina som selvstendig stat?
Spesialrådgiver: – Vi vurderer det som ren opportunisme. Støres favorittfraser er jeg lytter og jeg opplever … han tar seg god tid, peiler vindretningen og handler deretter. Et særtrekk ved ham, er at han er mer opptatt av utlandet enn sitt eget land og folk.
Netanyahu: – Løgner, sviker og opportunist.. ikke bra. Arv, miljø … begge deler?
Spesialrådgiver: – Han vokste opp i et overklassehjem. Vi utelukker ikke en slags arroganse, som har utløst forestilling om at han er hevet over vanlige normer for moral og etikk. Dette kan være grunnen til at han trodde at vi ville imøtekomme hans ønske om å besøke Israel og snakke om gjenoppbygging av Gaza. Jeg tror vi snakker dårlig selvinnsikt og ignoranse. Det har kanskje ikke falt ham inn at vi anser ham for durkdreven antisemitt. Kanskje han også tror at vi er er ukjent med at han og utenriksminister Espen Barth Eide ble enige om å nekte kongen å kondolere Israel i anledning 7. oktober 2023.
Netanyahu: – Velstående, har jeg hørt.
Spesialrådgiver: – Rundelig regnet 70 millioner norske kroner på bok, men han har ikke tjent pengene selv. Arv fra bestefar, som var industrimann og produserte vedovner, som han i stor stil solgte til okkupasjonsmakten.
Netanyahu: – Nazipenger??
Spesialrådiver: – Er paven katolikk?

Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller på en partitilstelning grytidlig i dag:
– Jeg ble så glad i går, da jeg hørte at Oslo kommune enda en gang øker bevillinger til bekjempelse av ungdomskriminalitet. 80 millioner ekstra. Tilsammen 123 millioner.

– Ja, tjue tiltak .. deriblant 40 millioner til fritidsklubber. I stedet for å reke gatelangs og knivstikke, rane og sprenge håndgranater til langt på natt, får de anledning til å hygge seg med bordtennis og ludo og sånn …. og kose seg med pizza, smågodt og coca cola… og nå framover vanker det nok også noen pepperkaker.  Dette vil på en måte motvirke følelsen av trangboddhet, disse fritidsklubbene holder jo til i store lokaler, tenker jeg.
– Ehhh….
– Også flere tilbud om sommer- og deltidsjobber. På den måten kan de spare penger til dyre jakker, iphone og kanskje en Rolex. På den måten slipper de å bli kriminelle, for det vil de jo ikke. De lever i utenforskap, det er storsamfunnet som ikke har stilt opp for disse unge menneskene, tenker jeg.
– Joda, men..
– Det beste og mest kreative tiltaket er utvidet åpningstid for bibliotekene i Groruddalen og andre steder i Oslo øst. Et flott tilbud, tenker jeg. Der kan ungdommen riktig kose seg med aviser og tidsskrifter og kanskje et parti sjakk, men best av alt .. litteratur. Jeg tenker at de kan fordype seg i norsk og utenlandsk litteratur.
– Men tror du..
-… klart det, disse unge menneskene vet ikke hva de går glipp av, tenker jeg. Tenk deg å få anledning til å dykke ned i verdenslitteraturen, helt gratis, med hjelp av bibliotekarer som kan guide dem fra den ene hyllen til den andre og tredje… Hamsun.. nei ikke Hamsun, men Ibsen, Bjørnson, Sigrid Undset, Amalie Skram, Vigdis Hjorth, Roy Jacobsen, Dea Trier Mørch, Tove Ditlevsen, Anne Holt…

.. utbrøt jeg og skvatt så kraftig at overkroppens massemiddelpunkt forskjøv seg så radikalt og irreversibelt at lenestolen min, meget robust og stabil, krenget og sendte meg bums i parketten. Jeg tapte grepet om et kjøkkenglass stuvende fullt av G&T. Glasset knuste og innholdet forsvant i det intrikate og hypnotiserende mønsteret i Kashan-teppet grandtante Tutta kjøpte i 1969, og som jeg ved et lykketreff arvet etter at hun henga seg til etterlivet drøyt tretti år senere.

Jeg var i sjokk. La meg forklare: Debatten 4. november, oljefondet og etikk
Fredrik Solvang innleder litt om finansminister Stoltenbergs litt krokete vei til erkjennelsen om at det er best å si det som det er, nemlig at poenget med oljefondet er å tjene penger, ikke humanitært arbeid.
Dernest forteller Solvang historien om SV-leder Kirsti Bergstø, som før valget oppsøkte muslimer både hist og her og lovet å stille ultimatum til Støre-regjeringen: Ingen investeringer i selskaper som kan tenkes å ha noe med Israel å gjøre.
Det funket som bare faen, en hel haug muslimer stemte på SV og deres Palestina-politikk, eller Hamas-støtte, som noen vil si. Etter valget brøt Bergstø løftet – til skuffelse for alle muslimene som stemte SV.
Kjent stoff, ikke no’ å bli sjokkert av. Tretti minutter ut i programmet entrer Fahad Qureshi studio, trolig Norges aller mørkeste mørkemann. Han sier at muslimer føler seg sveket av Bergstø, og litt senere gis han anledning til å holde en lang moralpreken overfor Stoltenberg, vedrørende moral og etikk. Det var omtrent midtveis i denne monologen jeg gikk i parketten og mistet brennevinet mitt.

Qureshi er salafist og leser Koranen og hadithene helt bokstavelig og uten nevneverdig refleksjon. Han er lyseslukker av verste sort og leder organisasjonen Islam Net som – hvis den hadde hatt carte blanche – trolig hadde innført daglig halshugging av vantro på Eidsvolls plass, jevnlig pælming av homofile fra taket på Oslo Plaza, innført lovpålagt bruk av hijab på jenter fra fødselsøyeblikket, omgjort Stortinget til moské og pimpet opp statsministerboligen med gull og grønne marmorfliser.
Qureshis tanker om moral og etikk, hvori jødehat er helt sentralt, passer ikke her til lands, de passer best i Gaza, Kabul og i Teheran… og hvis oljefondet skulle innrettes etter Qureshis smak, hadde nok oljefondet vårt kollapset ganske fort; lokal olivenproduksjon her og der er vel og bra, likeledes daddeldyrking og eseloppdrett, men det bli’kke no’ penger av det.
Den pragmatiske og løsningsorienterte leser vil sikkert vite noe om hvordan jeg kom til hektene igjen etter den sterke scenen med Fahad Quereshi, stolveltet og GTen som forsvant… vel, jeg hadde en halvfull flaske whisky stående. Skjenket fullt glass, jeg … uten tilsetning.