DEN FORLORNE HOMSE

Det er Pride …  mye spas og stas og kalas og regnbueflagg hist og regnbueflagg her og overalt innimellom. Noen vil endatil la det flagre i frisk bris over stortingsbygningen.
Det er blitt så mange homoseksuelle. Da jeg var ung, var alle heteroseksuelle .. bortsett fra Per Aabel, men han gjorde ikke noe stort nummer av det, og han fortalte ingen hva han drev med under krigen, da han oppholdt seg i London og fikk ballettundervisning.
Alle likte Aabel, især når han var på TV og fortalte eventyr av H.C. Andersen. Jeg tror aldri han vurderte å kutte ut Piken med svovelstikkene og i stedet fortelle alle TV-seerne at han var litt av en guttefut og ikke gikk av veien for litt røff og uforpliktende hankjønnsaktivitet i garderoben etter Holberg-forestillinger på Nationaltheatret.
Annerledes nå. Jeg har inntrykk av at det er flere homoseksuelle enn heteroseksuelle her i landet. Homoseksualitet er blitt svært moderne og henimot normativt.
Kanskje begynte det med komiker Sturla Berg-Johansen og hans suksess på Chat Noir i 2009, der han i løpet av forestillingen Damenes aften fortalte alle i salen at han var homofil … og fremkalte – i følge Dagbladet og VG – en kollektiv eufori så overdådig at alle i salen, klissvåte av tårer, kastet seg om halsen på hverandre og var på nippet til å hengi seg til spontansex med nærmeste person, uten nevneverdig hensyn til kjønn, alder og utseende. Folk var aldeles elleville, Berg-Johansens popularitet nådde et ekstremalpunkt.
Selv var jeg henimot venneløs den gangen, døtrene mine vurderte å skifte etternavn, moren min lot som hun ikke var hjemme når jeg ringte på, broren min tilbakeviste hardnakket alt snakk om at han ikke var enebarn og katten min lot som hun var aleneboende.
Ikke til å undres over at jeg tenkte: Jeg vil bli like populær som Berg-Johansen – jeg vil bli homo.
Jeg får begynne utvortes, tenkte jeg og kjøpte nye, fargerike skjorter, klippet håret og geléstylet det … jeg la meg til vanen å sitte mens jeg tisset, la om kostholdet til bare grønnsaker, linser, erter og bambusskudd … jeg sluttet med øldrikking og kjøpte dyre viner tilvirket i Italia. Jeg meldte meg på yogakurs, forsøkte å legge om ganglaget, kjøpte interiørmagasiner, dusjet og barberte meg hyppigere enn før og øvde inn sjarmant lesping.
Jeg begynte å se på menn på en annen og helt ny måte. Forsøkte meg med skjelmske og guttaktige blikk i retning ukjente menn overalt … i T-banevogner, på toget, i kassakøer, på gater, streder og torg.
Synd å si at jeg ikke gikk helhjertet inn for saken, men det buttet. Hjernen var ikke med på ferden. Den strittet imot… helhetero som den vel var og er. Ikke minste ansats til homoerotiske følelser. Det ble ikke bedre av at jeg hadde en løsaktig venninne som tidvis kom på besøk og ville kle av seg så snart hun var innenfor ytterdøren.
Vel, jeg måtte erkjenne prosjektets mislykkethet og avfinne meg med status hvit, halvgammel heteroseksuell mann, som jo ikke står høyt i kurs nuomstunder.
Jeg måtte bare finne meg i min grimme skjebne: Henslepe resten av mine dager som hetero.
Men Sturla Berg-Johansen … du store allstyrelse, han er litt av en luring. I 12 år har han seilt under falskt flagg og solet seg i glansen av forloren homoseksualitet … ikke bare er han sammen med en dame, han har til og med gjort magen hennes tykk. Sturla Berg-Johansen skal bli pappa. Fy for en sjarlatan…

RALF MÅÅÅ PÅ KURS

Min eneste venn i hele verden ringte i går kveld. Ettersom jeg nettopp hadde drukket et kjøkkenglass GT, var jeg i elevert lune og løftet telefonen på første klemt:

– Takk det samme. Gleder meg til lang sommerferie og fravær av kolleger og elever. Jeg trenger all mulig hvile og avkobling.
Her må innskytes at Ralf er lærer, og det har han alltid vært. Allerede for tyve år siden var han drittlei, og nå venter han bare på å bli pensjonist, slik at han kan unnslippe det han tidvis kaller dårskapens episenter.
– Jaja, men er det ikke bare å snu bunken og støtte deg til lang erfaring med å ignorere alle læreplanens gode intensjoner?
– Joda, men til høsten skal vi på rasismekurs…
– Antirasismekurs, formoder jeg.
– Jepp, vi har fått kursplanen. Det er to timer to kvelder i uka i to uker. Obligatorisk.
– Med eller uten friminutt?
– Vet ikke, men rektor er i fyr og flamme. Hun har i mange år gått på african culture-aftener der de slår på trommer, lager rar mat og danser og sånn. Hun vil forresten ikke tituleres hun lenger, hun foretrekker hen. Jeg lurer på om hun er i ferd med å skifte kjønn, eller no’… hun har fått svarte skjeggstubber på haka.
Det kalles overgangsalder, Ralf.
– Anyway .. vi har fått informasjon om kurset, premisset er at alle hvite mennesker er rasister i kraft av en hvit overlegenhetsideologi så å si programmert inn i alle hvite menneskers arvestoff.
– Du slette tid.
– Videre heter det at hvite mennesker ikke er bevisst denne DNA-skavanken og har holdninger man ikke er klar over, og dermed opprettholder systematisk rasisme, men det skurrer litt..
– Ja..?
– Hvordan kan man systematisk opprettholde noe man ikke kjenner til?
– Nå pirker du fælt, Ralf.
– Jeg tror jeg vet hva dette kurset vil avlede
– Jeg lytter.
– Innvandrerelever vil slippe enda lettere unna vold mot lærere og medelever. Du vet, et knivstikk i ny og ne…
– Du tar sikte på bakerste pult på vindusrekka?
– Tror det..

GANSKE MANGE KM I TIMEN

Jeg har en liten plett i grissgrendt strøk vest i det som i gamle dager het Bratsberg amt. Norges Twin Peaks. Her hender mangt og meget som ikke hender andre steder, men nå skriver jeg meg helt bort fra det jeg vil skrive om, nemlig åpningen av årets utedosesong.
Det er jo nesten ikke noe i hele verden som er så fint som å sitte på utedo om sommeren, når prestekragene strammer seg opp som tinnsoldater og humlene suser omkring og bekken borti bakken klukker og ler som om hele verden og omegn er et komisk påfunn.


Verden og alt tilbehør trer tilbake og man blir sittende å se ut, gjennom et gammelt sprossevindu og tenke at det fineste i livet er å ikke tenke på noe, og da er det fort gjort å komme i tanker om min gamle fysikklærer på gymnaset, som advarte mot å betrakte verden i annet enn naturvitenskaplig perspektiv. Siden har jeg levet etter denne devisen.
Lortfallet i denne doen er cirka 131 centimeter, og da er det henimot ulaseggjørlig å ikke undres på hvilken hastighet lorten har i nedslagsøyeblikket … og som alle vet:
Svaret er kvadratroten av høyde x massens akselerasjon x 2… som er 5,07 meter per sekund, eller 18,25 km/t….

TO SOM TENKER MASSE OM INNVANDRERE, GJENGVOLDTEKTER OG KULTUR OG SÅNN

Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge tenkt å melde seg ut av partiet. Han har tenkt mer på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller ved en partitilstelning i går kveld:
– Hørt om de seks guttene som i Oslo tingrett bare fikk samfunnstjeneste og noen dagers fengsel for to tilfeller av grov gjengvoldtekt av ei mindreårig jente? Hun ble også drapstruet.  Jeg tenker at de burde ha fått kuttet av seg pikken og tilbragt mange år i fengsel.
– Ehh … hvor har du lest dette?
– Jeg har ikke lest det, jeg hørte det av en venninne på jobben som hadde lest det. Hun var helt sjokkert og lurte på hva som går av norske domstoler. De voldtok den stakkars jenta etter tur og truet med drepe henne. Kan du skjønne hva som går av unge menn nå om dagen…

– Du virker ikke sjokkert, men det er helt sant. Dommen falt her om dagen.
– Ja, men det er snakk om innvandrergutter..
– Ååå??
– Ja, og de ter seg jo litt annerledes, tenker jeg. Disse guttene har nok problemer med å tilpasse seg norsk kultur og sånn. De er sikkert fra Syria, eller andre land med krig og elendighet, tenker jeg. De er sikkert traumatiserte på en måte og vet hverken ut eller inn og ikke hva som er rett og mindre rett. I tillegg kommer trangboddhet og dårlig økonomi og sånn .. også har vi jo denne systemiske rasismen som gjennomsyrer hele landet vårt, og hverdagsrasismen som også inkluderer helgene. Ikke rart at disse unge mennene blir helt fortvilet og føler seg helt uttafor.
– Men…
– De guttene var bare 15 og 16 år gamle da de voldtok den jenta,  og du vet vel hvor dårlig det er med fritidstilbud øst i Oslo. Hadde Oslo kommune vært mer på tilbudssiden, hadde vi ikke hatt disse voldtektene, tenker jeg. Problemet er at Norge…
– … men jeg vokste opp på Røst på 60-tallet. Der var det ingen fritidstilbud og ingen var rike, men ingen voldtok hverandre…
– Jamen, det er lenge siden. Jeg tenker at vi er multikulturelle nå, og at innvandrere er en berikelse for Norge, men vi må jo regne med ulike og kanskje litt utvidede kulturuttrykk, og vi må slutte å se på vestlige verdier som bedre enn andre, tenker jeg…