EG SAKNA HO…

Eg kjente meg så underleg i går kveld, så underleg… som om eg ikkje var der eg var og ikkje sat der eg sat, men ein annan stad, men eg sat.. ja, eg gjorde det, ved glaset og såg ut… eg sat og venta og såg ut på gata neafor, eg såg etter ho, men eg trudde ikkje ho ville kome, eg trudde ikkje det, og det kunne ha vore like greitt, for kva skulle vi ha snakka om, eller gjort.. nei, eg veit ikkje, men eg sakna ho, eg gjorde det, eg må innrømme det, sjølv om det går greitt også å sitje åleine her attmed glaset og sjå ned på gata neafor, som er våt av regn, slik som den var i går, då eg også såg ned på den, gata som er våt og som var det i går.
Eg høyrde nokon gå i trappa tidligare og tenkte at det kan ikkje vere ho. Eg høyrde nye steg, eg kjente ein spenning i kroppen av dei stega, men eg tenkte at steg er steg, og dei treng ikke bety noko som helst, det kan jo vere kven som helst som er ute og skal inn att ein slik kveld, og kven har ikke opplevd det.. å vere ute ein kveld og ville inn att, tenkte eg.
Men det var trinna hennar denne gongen. Ho kom.
– Så godt at du kom. Eg trudde ikkje at du skulle kome, eg… eller, eg trudde at du kanskje ville gjere det… men eg vågde ikkje heilt å håpe på det…. jo, eg håpte jo.
– Sjølvsagt kom eg.
– Ja.
– Eg ville jo det.
– Du ville det?
– Ja. Kvifor trur du ikkje det?
– Nei, ikkje noko.
– Ikkje noko?
– Nei.
– Men no er eg her.
– Ja.
– Skal vi finne på noko?
– Det kan vi godt.
– Skal vi gå ein tur, eller noko?
– Ja. Ja kanskje det.
– Kvar vil du at vi skal gå?
– Det er det same, det.
– Jaaa, vi kan berre gå ein eller anna plass..  men har du sakna meg?
– Ja. Ja, sjølsagt.
– Men kvifor seier du ikkje det?
– Nei. Nei.. ein kan vel ikkje berre gå rundt og seie slikt…seie at eg saknar deg, liksom.
– Kan du vel!
– Nei. Nei, det går ikkje.
– Jo, det går. Hvis du har gjort det, kan du vel berre seie det.
– Kanskje.
– Men kvifor gjer du det ikkje?
– Eg får det ikkje til
– Får det ikkje til?
– Nei. Eg får ikkje til å seie slikt… seie dei orda.
– Jooo, det får du til.
– Neidå.
– Joda.
– Nei.
– Eg skal hjelpe deg.
– Korleis?
Hun strøk meg over bukseskrittet. Jeg hadde vært hard lenge. Hun reiste seg og trakk kjolen over hodet, hektet av BH-en, la seg på ryggen i senga og flådde av seg hipster’n… og jeg tenkte at nokon kjem til å kome.

Etterpå sa hun:
– Torjus! Jeg orker ikke mer, dette er siste gangen. Jeg drittlei av at du ikke tenner på annet enn tekstene til Jon Fosse. Jeg har faen meg brukt hele dagen på å lære meg de føkkings replikkene…
– Så så, jenta mi. Man må jo feire litt. Fosse er blitt 60 år. Man blir ikke det annenhver dag, vet du…

HVOR MANGE MÅTTE SONJA KNULLE?

Villmarking Lars Monsen har gitt ut bok. Der fremgår at han på sine lange turer omkring i villeste og ødeste villmarker rett som det er kommer i snakk med de døde, deriblant moren sin. Jeg vet ikke hva han har i sekken sin foruten mat og drikke, men alle vet at naturen byr på rare urter og forunderlige sopper.
Nåvel, barnslig å legge seg oppi metoder, poenget er at det funker… og faghistorikere, forfattere og journalister må få på seg støvlene og øyeblikkelig suge tak i Monsen. Han er jo en utømmelig kilde til ny viten.


Eksempelvis:
Hvem lurer ikke på hva Adolf Hilter tenker nå, der han sitter i helvete og griller ræva si til evig tid. Angrer du, herr Hitler? Var det ikke å gape over for mye da du ville ta Sovjetunionen, og synes du ikke det der med jødene var i stiveste laget? Hadde du og Eva Braun et seksuelt forhold, og tok du henne knallhardt i toærn med jevne mellomrom…  og hva synes du om Tyskland i dag? Angela Merkel?
Og hva tenker egentlig president Nixon nå? Tar han skikkelig selvkritikk for sin steile og krigerske holdning i Vietnamkrigen? Burde du ikke, mister president, ha avsluttet det blodbadet da du overtok etter Johnson i 1969?
Vidkun Quisling har oppholdt seg i helvetes landssvikeravdeling i 74 år og er kanskje moden for å fortelle den hele og fulle sannheten om hvor mye han visste om norske jøders skjebne under krigen.
Lars Monsen er mannen som kan bringe klarhet i alt dette og uendelig mye mer. Tenk på hvor taus og hemmelighetsfull Jens Christian Hauge var i levende live. Kanskje er han mer pratsom nå. Sikkert også noen som lurer på hvor mange filmprodusenter Sonja Henie måtte knulle for å komme seg helt til topps i Hollywood. Kanskje vil hun snakke om det nå. Om ikke andre, er nok VG og Se og Hør interessert.
Såvidt jeg har forstått, snakker ikke Monsen så mye med døde når han er hjemme. Det betyr at den norske stat bør få opp farta, gi ham millioner av kroner i statsstøtte- cash i klypa- og sende ham for faen ut på langtur i ødemarka, sammen med en gjeng faghistorikere med spisse ører…

DE FORSVUNNE RASSHØLENE

Den store pandemien blant bikkjer er avlyst, den var visst ikke så farlig allikevel. En avis bragte denne gla’nyheten her om dagen:
NÅ KAN HUNDENE SNUSE PÅ HVERANDRE IGJEN.
Hyggelig det, men alle vet hvor hundene snuser hverandre. I ræva.

Bikkjer bruker ikke dopapir. De krøker seg sammen hvor det skal være og driter, ferdig med det. Etterpå får de masse ros av eierne sine, som synes det er helt fabelaktig at bikkja driter ute i stedet for inne.
Bikkja tar seg kanskje en liten jafs av sin egen og ennå varme bæsj, og hopper ellevill av lykke opp og slikker eieren i ansiktet, og alt er bare kos og idyll.
Så går de videre, og de treffer ei annen bikkje som kanskje også nettopp har driti en drøy rugg, og som sikkert har slikket sin eier i ansiktet.
De to bikkjene snuser hverandre i ræva mens eierne slår av en liten bikkjeprat og kanskje håndhilser..
Sett hen til denne praksisen, er det et Guds under at det ikke er bikkjeeierne som blir syke, dør og må legges på stålkalde obduksjonsbord rundt forbi i norske sykehus.
Men noen lurer kanskje på hvorfra denne underlige rumpesnuseskikken blant bikkjer kommer:
En dag omtrent ved tidenes morgen møttes alle bikkjer i hele verden til en konferanse der de skulle diskutere bærekraftige regler for mellombikkjelig adferd. Noen ville ha slutt på at man beit hverandre i balla, andre ønsket restriksjoner mot unødvendig høy bjeffing og ei og annen bikkje mente at det var altfor få pinner i verden.
Møterommet var rent og pent og ordstyrerbikkja foreslo at alle skulle løpe ut og legge fra seg rasshølene sine, slik at ingen skulle komme i skade for å dytte ut ei ruke på det pene og rene gulvet. Alle syntes det var en god idé og løp ut. De la fra seg rasshølene sine i sirlige rader og kanskje rekker.
Inn igjen. Mens møtet pågikk, blåste det opp til stiv kuling og vel så det fra de fleste kanter, og bakendene ble slengt rundt både hist og her og blandet seg sammen i et helvetes kaos.
Da bikkjene kom ut etter møtet, forsøkte de å finne igjen sin egen ræv i den svære haugen. Ingen lyktes, og siden den dagen har alle bikkjer i hele verden snust hverandre bak i håp om finne igjen sitt eget rasshøl…

ALLAH FOR ALLE

Min venn Ralf ringte i går kveld. Ettersom jeg hadde spist altfor mye av min yndlingssopp, var det bare flaks at jeg fant telefonen min.


– Hei, Ralf… bra med deg? Kommet i gjenge med elevene dine?
– Akkurat det jeg ville snakke med deg om.
– Jeg lytter.
– Rektor har bestemt seg for å kopiere regjeringen..
– Rektor, undervisningsinspektør og rådgiver vil legge på seg tilsammen 200 kilo?
– Rektor har lansert et prosjekt som heter Handlingsplan mot alle som ikke liker islam.
– Jøye meg.
– Alle lærerne er elleville av begeistring, helt i fyr og flamme og nå blir det fullt trøkk med halalmat, palestinske flagg og elevene skal i kor si saalam aleikum når læreren kommer inn i klasserommet. En skjeggete mulla er invitert, han skal fortelle at islam er fredens religion og at alle verdens problemer ville bli løst hvis alle slutter å spise grisekjøtt og begynner å tro på Muhammed… ja, og hvis alle jødene i verden blir henrettet og anbragt i massegraver.
– Klimakrisen, også?
– Spesielt den, og to av lærerne er i gang med å brodere et kart over Midt-Østen, der Israel ikke finnes.
– Halalkart?
– Jepp, og det ligger ikke an til informasjon om selvmordsbombing, filetering av klitoriser, kvinneundertrykking og halsoverskjæring av vantro og homofile.
– Tenkte nesten det..
– Skolens fineste hijab skal kåres og gymsalen er snart ferdig ombygd. Halvparten av den skal bli bønnerom med svære piler rettet mot Mekka.
– Milde Jesus..
– Det er det strengt forbudt å si ved skolen min.
– Hæææ??
– Ja, det regnes som forkynnelse. Jesus kan bare nevnes hvis det samtidig presiseres at Jesus bare var en helt vanlig tullebukk i fillete klær, uten fast bopel, som rekte omkring, drakk for mye vin, snakket over seg og spikret seg selv opp på et kors..
– Men du er litt tilbakeholden?
– Aner ikke hvordan jeg skal holde ut. Kommer til å bli gæærn av dette. Jeg hater jo islam og alt dertil. Aner ikke hva jeg skal gjøre.
– Har du bedt rektor om fritak for disse aktivitetene ?
– Jeg har snakket med henne om det. Jeg ba meg fritatt av samvittighetsgrunner, slik noen leger anfører reservasjonsrett ved abortinngrep. Fånyttes.
– Hør her, har ikke du en ganske hyggelig fastlege?
– Jo.
– Oppsøk ham og forklar situasjonen. Jeg kjenner fastlegen din av artig omtale. Jeg vedder på at han skriver et dokument der det fremgår at du har ustabilt blodtrykk, tidvis hjerteflimmer, som ved affekt og sterke sinnsbevegelser kan utlede alvorlige sykdomstilstander av akutt karakter, som høyst sannsynlig vil utløse øyeblikkelig sykehusinnleggelse.
– At jeg ikke har tenkt på det før. Du er gennnial! Hva skulle jeg gjort uten deg?
– Si det..

PÅ DATE MED KOMMUNIST

Det vil seg slik at jeg skal på date snart, i en by ikke så langt fra byen jeg bor. Kan’ke si annet enn at jeg er litt spent. Vi har snakket litt i telefonen, og det er mer enn tydelig at hun tilhører venstresiden, slik som mange andre kvinner.
Jeg har forstått det slik at hun stemmer Rødt, hvilket vil si hun er kommunist og slutter seg til Rødts revolusjonære prinsipprogram, der det fremgår at målet og meningen er et klasseløst samfunn i tråd med tekstene til Karl Marx.


Med andre ord og uttrykk: Hun er tilhenger av et skrekk- og gruregime med sensur, hypervold, tortur, nakkeskudd og massegraver som politiske virkemidler.
Underlig å tenke på at en jordmor – ja, hun er erfaren jordmor – som tar imot nye liv både sent og tidlig, kan ha et så stort potensial for utøvelse av grov vold med døden som sannsynlig utfall.
Selv tror jeg politiske ytterpunkter er skumle. Derfor er jeg politisk moderat og hjemmehørende omtrent på midten av den tradisjonelle aksen.
Altså: Moderat, snill og mild mann møter totalitær og uforsonlig kvinne med hjerte av syrefast stål.
Men her kommer til anvendelse evne og vilje til å inngå kompromisser. En dame jeg var lenge sammen med for lenge siden, pleide si:
Kroppen min er din, men sjelen min får du aldri… den tilhører partiet.
Hun mente Arbeiderpartiet… men sett slikt, klokka er mange og jeg må løpe til toget. Kan jo ikke la henne vente, selv om hun er hardkokt kommunist. Jeg er da for faen en dannet mann…

GITTE OM GRETA

Min eneste venninne i hele den vide verden ringer tid om annen, og da kaster jeg selvsagt alt jeg har i hendene og løfter telefonen. Hun ringte nettopp:

– Ååå?
– Ja, endelig et voksent menneske som setter Greta Thunberg på plass. Jeg synes ironien hans treffer godt og er ganske giftig.
– Jeg lytter.
– Den dumme gåsa fortjener det.
– Javel…
– Jeg husker da jeg selv var 16 år og nettopp hadde fått mensen. Jeg var verdens mest ufordragelige tenåring. Sur hele dagen og smilte aldri. Jeg eide ikke humor og var skråsikker på alt i hele verden og hatet alle, særlig faren min, som jeg anklaget for å kontrollere livet mitt, stjele mine drømmer og min barndom… som han selvsagt aldri gjorde.
– Du slette tid…
– Jeg fant på de rareste ting og ytret de mest absurde meninger. Det gikk helt rundt oppi hodet mitt.
– Mener du at Greta Thunberg er styrt av hormoner og ikke av bekymring for klimaet?
– Jenta er ikke utvokst. Kanskje hun er like sent ute som jeg var og fikk mensen forrige måned, på seilasen over Atlanteren.. og er langt pokkerivold  østenfor sans og vestenfor samling. Jeg kjenner meg igjen i henne.
– Men hun har snakket med Barack Obama, og han tok henne alvorlig.
– Særlig, han skjønner at hun er et barn og lekte med henne, lærte henne fistbumping. Straks etter gikk han ut døren, inn på sitt kontor og sa kanskje til seg selv: – Oh.. thank God she’s not my daugther…

EKSPORT FRA STINKENDE FARVANN

Linda Noor er skikkelig flink til å tenke, hun tenker masse og er leder av Minoritetspolitisk tenketank. Hun er konvertitt og noe så sjeldent som troende sekulær muslim. Alle som kjenner betydningen av de tre ordene satt sammen slik, begynner kanskje å le ganske høyt. Men la oss oversette det til lettfattelig norsk: Leppestiftmuslim.
Hun skrev forleden et innlegg i avisen Vårt Land der hun innledningsvis hevder at regjeringen forsøker å legge lokk på det stinkende farvannet Frp fisker i.
Norske rasister driver hovedsaklig i to bransjer. Noen sysler med beising med ulike nyanser av brunt. Andre er i fiskeribransjen, de fisker i ulike vann. Noen ganger er det “opprørt vann”, andre ganger “grumset vann” og nå er det altså “stinkende farvann”.


Linda Noor er, som nevnt, svært opptatt av fiskerisektoren av norsk rasisme. Hun mener at regjeringen, ved statsstøtte til Human Rights Service, sørger for kampskrifter mot muslimsk tilstedeværelse, som selges i titusenvis, både i Norge og utlandet. Slik er den norske stat med på å finansiere norsk eksport av antimuslimsk propaganda, under dekke av ytringsfrihet og “meningsmangfold”.
Først lo jeg av dette, men i går kveld var jeg på vei fra Sverige til Norge. I motsatt kjørefelt et svært vogntog med påskriften FINDUS. Bak rattet en mann som lignet Jon Helgheim på en prikk. Som alle vet, er at Helgheim stortingsrepresentant for FrP. Han er også rasist, eller innvandringspolitisk talsmann – som noen kaller det.


Trolig foregår virksomheten slik:
FrP og andre fæle nazihyperasistorganisasjoner leier vogntog av Findus og transporterer masse antiislampropaganda til utlandet via Svinesund, brun propaganda av aller verste sort – så ille at til og med Hitlers propagandaminister Joseph Goebbels hadde rygget tilbake og betakket seg.
Tilfeldig at varemerket Findus blir brukt? Neppe, disse rasistene er jo som ovenfor antydet i fiskeribransjen, men viktigst er at Findus lett kan deles: FIND US. Denne orddelingen gjør det lett for CIA-agenter på svensk side av Svinesund. De skal jo finne noe… i dette tilfellet et vogntog, og innholdet skal til United States.
Mange never dollar skifter eier, og all den brune propagandaen blir losset og kjørt avsted til en hemmelig flyplass utenfor Strømstad, lastet ombord i amerikanske jagerfly og fraktet tollfritt over havet til et superhemmelig postkontor på loftet i Det hvite hus i Washington DC. Der blir propagandaen anbragt i lekre forpakninger og sendt avsted til uendelig mange steder i hele verden, med sikte på å sverte alle som tror på Muhammed og er brune i huden uten å ha solet seg…

DET STORE, SOMMERLIGE VEDDEMÅLET

En varm dag i sommer diskuterte en av mine døtre og jeg fenomenet Greta Thunberg. Datter mente at Thunberg er en formidabel heltinne, og at alle må skjerpe seg – ellers går absolutt alt til helvete med hastighet lik en mellomdistanseraketts.


Jeg spurte:
– Hvem tror du husker Greta Thunberg om fem år?
– Alle i hele verden, til og med setesdøler, svarte datter.
Hun tok frem en A4- konvolutt og påførte med tjukk, svart tusj: ÅPNES IKKE FØR 26. JUNI, 2024
Jeg hentet frem et papirflak, og datter svingte en fyllepenn i sommerluften.
Først skrev hun at hun tror Greta Thunberg om fem år vil være tidenes yngste svenske statsråd, miljøvernminister i en overmåte klimasensitiv regjering og bejublet av alle mennesker i hele verden, unntatt Donald Trump. Hun er veganer og bor på et småbruk fem mil utenfor Stockholm, der hun dyrker alt hun trenger for å opprettholde puls, stoffskifte og daglig lykke. Og hun sykler til jobben hver dag.
– Hva tror du om Thunberg om fem år, pappa?
– At hun er alkoholisert alenemor, avsidesboende i Småland, i en liten rød stue uten strøm.. med fem-seks katter og en liten unge hvis far er blott et dårlig minne. Hun er bitter, har kuttet all kontakt med foreldrene sine, og hun hater moren sin dypt og inderlig. Hun kjører til sin halvtidsjobb i den lokale matbutikken i en gammel Chevrolet med V8-motor påmontert forgasser ikke justert siden 1984, og hun gidder aldri kildesortere søpla si…
– Hvordan skrives sjevrolé, pappa?
Jeg stavet det for henne. Hun brettet sammen papirarket. La det i konvolutten og klebet sammen.
– Bli spennende å se hvem som får rett, pappa. Hva ble vi enige om.. en kasse god burgunder til meg om jeg får rett, var det ikke? Om du får rett, hederlig omtale… det blir i så fall første gang på veeeldig lenge…

HUNDRE GLUFSER

Gitte ringte nettopp. Uansett tilstand, løfter jeg telefonen når hun ringer:

– Burde jeg?
– Nei, med mindre du har lyst til å se 100 fitter på trøkk.
– Åååå…
– Stabler av indre og ytre kjønnslepper.
– Åååå…
– Haugevis av klitoriser
– Åååå..
– Hadde det vært teknisk mulig for VG å legge ved duftinntrykk til sakene sine, hadde det stinket som i den fæle fiskebutikken jeg som barn måtte være med mor inn i.
– Ååååå…
– Ro deg ned, det er en plussak og du har aldri mynter i bukselommene dine.
– Ehh… nei..
– Men jeg har tenkt på en ting.
– Åååå?
– Hvorfor er det helt ålreit å trykke hundre glufser i Norges største avis, men kvinner blir skaket og rystet i de aller innerste deler av sjelen og må til psykolog etter å ha mottatt én dick pic på mobilen sin?
– Ehh…
– Selvsagt vet du ikke det, men dette kan fungere… som onaniservice.
– Åååå?
– Tenk på unge tenåringsgutter med kjipe foreldre som stenger pornosider ute fra hjemmets datamaskiner…

GITTE PÅ DO

Rett etter Dagsrevyen i går kveld ringte min venninne Gitte. Ettersom jeg hadde gått tom for sigaretter og røkt biter av sokkene mine, var jeg i så elevert humør at jeg gadd løfte telefonen.

– Nei, Gitte. Jeg var opptatt med andre sysler.
– Regjeringen skal utarbeide en nasjonal handlingsplan mot diskriminering og muslimhat.
– Bra å forebygge hat.
– Ja, men jeg merket meg noe som er sagt i sakens anledning.
– Jeg lytter.
– Det blir hyppig sagt at det som trengs er mer kunnskap om islam. Man vil skolere befolkningen.
– Hehehe.. et sjansespill?
– Nettopp… hvis folk rundt forbi i hele Norge oppsøker kunnskap om islam og benytter seg av varierte kilder, setter seg ned og studerer grundig, er det ikke sikkert at utfallet er i tråd med regjeringens intensjon.
– Jeg er lutter øre.
– Det kan tenkes at folk skjønner at islam er myyye verre enn de hadde forestilt seg, og da kan det bli mer islamhat.
– Tror du Trine Skei Grande frykter et slikt utfall?
– Nei, jeg tror hun er for dum til å tenke så langt, men det kan tenkes at Fremskrittspartiet vil tjene på dette prosjektet.
– Ååå?
– Islam står ikke høyt i kurs blant frepperne, og det kan tenkes at tiltagende islamskepsis kan gi FrP et heidundrende løft ved stortingsvalget om to år – og bli landets største parti.
– Interessant analyse, Gitte. Dette har du tenkt lenge på.
– Cirka to sekunder, mens jeg satt på do og tisset. Ferdig nå. Kommer du og tørker…