Min eneste venninne i hele den vide verden ringer tid om annen, og da kaster jeg selvsagt alt jeg har i hendene og løfter telefonen. Hun ringte nettopp:
– Ååå?
– Ja, endelig et voksent menneske som setter Greta Thunberg på plass. Jeg synes ironien hans treffer godt og er ganske giftig.
– Jeg lytter.
– Den dumme gåsa fortjener det.
– Javel…
– Jeg husker da jeg selv var 16 år og nettopp hadde fått mensen. Jeg var verdens mest ufordragelige tenåring. Sur hele dagen og smilte aldri. Jeg eide ikke humor og var skråsikker på alt i hele verden og hatet alle, særlig faren min, som jeg anklaget for å kontrollere livet mitt, stjele mine drømmer og min barndom… som han selvsagt aldri gjorde.
– Du slette tid…
– Jeg fant på de rareste ting og ytret de mest absurde meninger. Det gikk helt rundt oppi hodet mitt.
– Mener du at Greta Thunberg er styrt av hormoner og ikke av bekymring for klimaet?
– Jenta er ikke utvokst. Kanskje hun er like sent ute som jeg var og fikk mensen forrige måned, på seilasen over Atlanteren.. og er langt pokkerivold østenfor sans og vestenfor samling. Jeg kjenner meg igjen i henne.
– Men hun har snakket med Barack Obama, og han tok henne alvorlig.
– Særlig, han skjønner at hun er et barn og lekte med henne, lærte henne fistbumping. Straks etter gikk han ut døren, inn på sitt kontor og sa kanskje til seg selv: – Oh.. thank God she’s not my daugther…
Må vel bare si jeg kjenner meg i Gittes beskrivelse av sitt 16 årige selv her (hehe).
Det er jo faktisk skremmende at ingen tør rokke ved uttalelsene til denne jentungen som attpåtil har en diagnose som gjør at hun ser ting i sort/hvitt, samt finner en bestemt ting å henge seg opp i, hvorpå hun går ‘all in’ og glemmer absolutt alt annet. Fyr opp en sånn unge, så har du det gående, for å si det sånn. -Og her er det ikke plass til sånt som ulike aspekter!..
– Anbefaler også ‘Bunnytrash’ sitt innlegg om å stoppe barnemishandlingen av Greta Thunberg.