Da tyskerne overfalt Nederland i 1940 og okkuperte hele landet, var jødene sjanseløse. Flesteparten av landets 140 000 jøder ble drept, enten i Nederland, eller i utryddelsesleire i Polen. Blant dem var Anne Frank, bosatt med sin familie i Prinsengracht, midt i Amsterdam.
I går kveld ble også jødene overfalt i Amsterdam. Israelske fotballsupportere var kommet til byen for å se sitt lag Maccabi Tel Aviv spille mot Ajax. Men sett slikt… en svær mobb samlet seg for å fortsette der Gestapo og Wehrmacht slapp i 1945.
En hel haug melaninrike muslimer med propalestinsk, morderisk sinnelag gikk løs på de israelske gjestene. De må ha hatt gode “arbeidsforhold”. Fra informert hold: Ti israelere skadet, tre savnet. 62 gærne muslimer arrestert.
I 1940 fantes ikke Israel. Jødene hadde ikke noe trygt sted. Annerledes i dag. Israels statsminister Benjamin Netanyahu er fly forbanna og sørger for at de israelske fotballsupporterne blir fløyet hjem snøggast råd.
I august i år ble det kjent at norske medieaktører vil etablere et nasjonalt senter for kildekritikk.
“Spredning av desinformasjon er en trussel som berører alle deler av samfunnet. Det er behov for en forsterket innsats på dette området. Vi må ta vare på det viktigste vi har, nemlig tilliten til hverandre og demokratiet vårt”, skrev nyhetsdirektør i NRK og styreleder i Faktisk, Helje Solberg, i en pressemelding den gangen.

Men dette koster pæng. Initiativtagerne bak dette sannhetssenteret anslår 70-100 millioner kroner årlig, men det kan da umulig koste så mye penger å skrive en sann og etterrettelig nyhetstittel.
NRK bragte denne nyheten idag:

Fotballrelatert? Gudbedre .. tittelen burde selvsagt vært no’ i denne duren:
Jødeforfølgelser i Amsterdam

Ikke godt å si hvor lenge vi har ham. Han er like gammel som faren hans var da han døde og to år eldre enn farfar da han mistet puls og stoffskifte.
En bra mann. Jovvvial, blid, morsom og kul. Jeg tror det norske folk holder meget av ham. Han har vært kongen vår i 33 år og gjort en førsteklasses jobb, men han nærmer seg kongsgjernings slutt. Trist som faen, men sant.
Kong Harald hadde fortjent å slappe av, sitte ved favorittpeisen sin på Kongsseter’n og lese en god bok, nippe til en dobbel whisky, være helt bekymringsløs, glede seg over at Norges kongehus står støtt som Dovre, i trygg i forvissning om at Se og Hør ikke har annet kongestoff å publisere enn hva slags kjoler kone og svigerdatter velger å iføre seg ved festlige anledninger.
Kong Harald er en mann som liker å holde seg orientert. Hvis han vil holde seg oppdatert om de nære ting, leser han nok Se og Hør, som her om dagen bragte denne nyhetstittelen om svigersønn Durek: Jeg skulle aldri sugd ham
Gamle menn er ofte konservative, og mange av dem er ikke overstadig betatt av konseptet kukksuging menn imellom. Kan godt tenkes at kong Harald er blant dem.

Han var nok heller ikke så begeistret da Durek for noen år siden, via sin podcast, fortalte alle om sin vane med å råknulle sin Märtha i timevis … uten hverken komme, eller gå.
Ingen pappa liker å høre sin datter omtalt slik. Durek Verrett er forrykt, svigersønn fra helvete, en sikker og henimot utømmelig kilde til ekstremt dårlige nyheter. Kong Harald er maktesløs. Han kan bare sitte der og gremme seg over en datter som ikke hadde vett nok til å inngå ekteskap med en åndsfrisk, normalt fungerende mann oppvokst i et noenlunde møblert hjem.
Ikke sikkert kongen er så fornøyd med sønnen sin heller. Kanskje stiller han seg tvilende til kronprinsens dømmekraft og synes det er vanskelig å forsone seg med at Haakon falt for en blond alenemor på Quartfestivalen i 1999.
Kongen tenker kanskje at Haakon heller burde funnet seg en dannet og søt pike, godt oppdratt, uten barn, fra hovedstadens bedre strøk – slik hans selv gjorde.
Lille Marius var litt av et sjarmtroll den gangen, nå er han et monster. En hardkokt kriminell, som ikke går av veien for å banke opp damer, true folk på livet, rappe motorkjøretøyer, råkjøre, bruke masse narkotika og arrangere heidundrede fyllefester på Skaugum, med gjester som rapper sølvtøy fra kronprinsparets private bolig. Trolig har det ikke vært så mye hurlumhei på Skaugum siden Reichskommisar Terboven bodde der i perioden 1940-45.

Kongen undres nok på hva som skjedde 4. august, og hvor ble det av simkortet til Marius’ mobiltelefon? Da svigerdatteren fikk vite at politiet var på vei for å arrestere sønnen hennes, løp hun straks over til Marius’ bolig og ga seg til å rydde i hu og hast – mens hennes tungt kriminelle sønn sto i dusjen.
Da politiet kom, var Marius Borg Høibys simkort fjernet fra hans mobiltelefon, gitt. Sporløst borte. Høiby avviser å ha fjernet no’ simkort. Så hvem gjorde det? Et mysterium.
Er kongen fly forbanna, fordi det han har jobbet målrettet for i 33 år er sabotert av en gjeng drittunger? Kanskje. Uansett, han har litt av hvert å tenke på. La oss håpe han gjør noen grep og får litt orden i huset sitt før han flytter til Akershus slott, inn i en sarkofag designet av Snøhetta.

Bot 18 000 kroner stor, 21 dagers betinget fengsel – med prøvetid på to år. Slik lyder Oslo tingretts dom. Domfelte er en 51 år gammel mann som i november i fjor tastet dette på facebook:
“I mine øyne er muslimer luft og ikke annet enn plagedyr som bare kan drepes og fjernes”.
Denne setningen ble til som reaksjon på et propalestinsk facebook-innlegg postet av Sofia Rana, som er veeeldig lett å la seg provosere av. Hun er Rødt-politiker, og det er fare for hun blir innvalgt på Stortinget neste høst.
Den 1. januar i år ytret hun seg slik på X, tidligere kjent som Twitter: From the river to the sea, Palestine will be free. From the river to the sea, Palestine will be free. From the river to the sea, Palestine will be free. From the river to the sea, Palestine will be free.

Altså … på rappen fire oppfordringer til folkemord. Alle vet jo at dette slagordet betyr: Utslettelse av Israel og avvikling av jødisk liv i Midt-Østen.
Ingenlunde sjokkerende. Rana er hardkokt kommunist, og alle vet at kommunister ikke går av veien for et folkemord, eller flere … og hva gjelder dagens raddiser, må man nesten si at deres forhold til jødehat er å ligne med det tette og nære båndet mellom gin og tonic.
Vel vel, tilbake til domfellelsen av den 51 å gamle mannen. I retten uttrykte han anger. Han sa at han i gjerningsøyeblikket var midt i en vanskelig periode i livet. Forøvrig gjorde han ingenting for å forsvare sin ytring.
Bendik Falch-Koslung, domfeltes forsvarer, er en flink fyr. Møterett for Høyesterett før fylte 32. Han gjorde sikkert en god jobb, men kanskje han skulle gått nærmere inn på semantikken i tiltaltes 17 ord lange setning.
Tiltalte sidestiller muslimer og luft, og hva er luft? Jo, luft er for det meste en blanding av nitrogen og oksygen – og en liten dæsj argon. Her er tolkningene flere. Man kan selvsagt tenke at tiltalte ikke greier seg uten muslimer, på samme måte som han ikke klarer seg uten luft, men mest sannsynlig er det nok slik at han anser muslimer for å være uten betydning for ham, men det er ikke straffbart.
Så er det ordet plagedyr. Jeg har aldri sett det ordet før. Raske søk både hist og her, deriblant NAOB (Det Norske Akademis ordbok)… men nei, intet plagedyr. Ordet finnes ikke, hvilket utleder: Kan man i en domfellelse legge til grunn et ord som ikke finnes? Videre er det henimot ulaseggjørlig å ikke resonnere slik: Kan noe som ikke finnes drepes og fjernes?
Advokat Falch-Koslung kunne også poengtert tiltaltes bruk av orden kan. Han kunne i retten sagt: “La oss si at tiltalte med plagedyr mener muslimer, vi sier det. Hertil må anføres at muslimer kan drepes, akkurat som alle andre kan drepes. Jeg ber retten notere seg at min klient bare påpekte en objektiv og etterprøvbar sannhet. Min klient brukte ordet kan – ikke må, eller bør.”
Nåvel, Oslo tingrett dømte mannen. 18 00 kroner svir, det … og 21 dagers betinget fengsel ække no’ hyggelig. Jeg har medfølelse for denne mannen, som i retten forklarte at hans ytring ble til i affekt, i ikke ubetydelig monn forårsaket av det bestialske terrorangrepet på jøder sør i Israel 7. oktober i fjor og norske journalisters dekning av udåden.
Kanskje han også ble litt provosert av Moshan Raja – straffedømt flere ganger for vold og narko og i 2015 tildelt utmerkelsen Årets Oslo-borger – som i etterkant av 7. oktober-massakren arrangerte flere propalestinske demonstrasjoner og i offentlighet ga helhjertet støtte til Hamas.

I disse dager virker Moshan Raja mest opptatt av Abid Rajas bok Vår ære og vår frykt. Sist fredag hadde Abid Raja og Knut Gørvell, salgs- og markedsdirektør i Cappelen Damm, et arrangement på biblioteket på Furuset i Oslo. Der skapte Moshan Raja så mye bråk og baluba at politiet måtte gripe inn. Han ble anholdt og bortbragt. Ble han arrestert for ordensforstyrelse? Nix, politiet gjorde et lite sveip i drosjenæringen og kjørte ham hjem. Kanskje tenkte politibetjentene slik: Muslimer liker vold, best å få denne karen hjem i en fart – før han dreper noen.
I PST har noen tenkt mer langsiktig. De anser denne Moshan Raja som livsfarlig og har etablert livvakttjeneste rundt Abid Raja.
Oppsummert: En rabiat Hamas-tilhenger som opptrer truende på et fredelig arrangement blir belønnet med gratis skyss hjem i en komfortabel, stuevarm politibil. Den angrende 51-åringen må betale 18 000 kroner til staten og ryker rett i spjeldet hvis han gjør noe straffbart de neste to årene…