Jeg ville så gjerne ha en mening om Sophie Elise. Nesten alle har jo det. Jeg ville ikke være dårligere, men jeg fikk det ikke til. Måtte bare erkjenne det. Ingen meninger om Sophie Elise Isachsen.

Bedrøvet, molefonken attpå. Følte meg litt utenfor, men jeg tenkte at jeg måtte videre i livet, finne annet å mene noe om, kanskje litt om en av mine største interesser: Bestandsmål av brisling (sprattus sprattus) i Skagerrak og Nordsjøen i et komparativt perspektiv.
Jeg åpnet en boks fra King Oscar, spiste alt og drakk olivenoljen til slutt .. og som kulelyn fór tanker omkring i hodet mitt, rikosjetterte i skallebeinet, kolliderte og fusjonerte i nye tanker. I løpet av bare et sekund, kanskje to, hadde jeg en mening om Sophie Elise. Fiks ferdig, med konklusjon og begrunnelse.
Konklusjon: Jeg liker Sophie Elise.
Begrunnelse: Sophie Elise representerer vestlighet … og er det noe vi i Vesten trenger, er det fortsatt vestlighet … vestlig kultur, vestlige tenkemåter, vestlig kunst, vestlig demokrati, vestlig ytringsfrihet og: Kvinner som ter seg og kler seg vestlig. Det gjør Sophie Elise.
Noen vil kanskje hevde at Sophie Elise er en karikatur av vestlig kvinne, at hun overdriver litt og burde være mindre opptatt av sminke og utseende, fillers og botox og andre utvendigheter. Noen her og andre der mener nok at Sophie Elise representerer verdifall og vestlig dekadanse. Hertil artig å minnes hvem som har snakket mest, høyest og hyppigst om vestlig forfall: Massemorderne Lenin, Stalin og Hitler. Hvem snakker mest om vestlig dekadanse i dag? Vladimir Putin … og muslimer, selvsagt.
Sophie Elise er langt å foretrekke. Hun dreper ikke, begår ikke ran på åpen gate, fyrer ikke av skarpe skudd i Oslo-natten, forsøker ikke – såvidt vites – å forpurre andres ytringsfrihet, hun er forretningskvinne, lever sitt liv i et liberalt demokrati, pynter seg, tar selfies, går på fest og hygger seg.
Jo mer jeg tenker på Sophie Elise, desto mer liker jeg henne.
Jeg har ingen annen innsigelse å anføre enn dialekten hennes. Tenk om hun hadde snakket sognemål, eller enda bedre: Vesttelemål. Det hadde vært no’.
Go’ hælj.

Nuonstunder mye snakk om ukultur. Ukultur hist og ukultur her, ukultur på kryss og tvers og kringom … overalt er ukultur, i alle dalfører, over fjell og li, langs alle fjordarmer, i alle byer, tettsteder, grender og hyttefelt … især hyppig registrert i offentlig sektor, i politiet, i eldreomsorgen, på Stortinget, høyskoler og universiteter og i Forsvaret, hvori  mye guttastemning, der jentene blir påtafset og vel så det, og ansatte får kjøpt billig øl og børst, slik at de blir fulle og klår mer på jentene og gjør ukulturen enda mer ukulturell … ukultur også i NRK, der Sophie Elise snakker uvørent om rundpuling og at hun tid om annen blir helt svimmel av kåthet og nesten sklir av stolen… ukultur alle vegne… ukultur i alle kommentarfelt, ukultur alle timer i døgnet, som blir uker .. betimelig da å oppdatere Jan Erik Volds dikt, Kulturuke:

UKULTURUKE
ulturkukue
utulkuruke
ultkurukue
ukturuluke
utlukuruke
ukturukule
urutukulke
turulukuke
kulurukute
uluterukuk
kuketurulu
rulekukuru
utulekukur
luretukuku
ukukutelur
rukutukule
lurekukutu
luekukturu
ukuktulure
rukuletuku
tukulekuru
urukekultu
utulurekuk

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller på en partitilstelning i går kveld:
– Jeg tenker at utenriksminister Anniken Huitfeldt er så flink, jeg.

– Ja, hun har fått til en viktig avtale, tenker jeg.
– Ååå?
– På sikkerhetskonferansen i München sist helg. Hun fikk god tone med Pakistans utenriksminister, og de to gjorde en skikkelig viktig avtale, tenker jeg. De ble enige om å bekjempe islamofobi.
– I Pakistan, det trengs vel ikke? Pakistanere er jo muslimer, alle sammen.
– Nei, i Norge.
– Ååå .. ja, jeg skjønner. En unilateral avtale.
– Hææ??
– De fleste avtaler i verden er jo bilaterale. Hjemme hos meg er jeg og mannen min begge enige om at jeg skal på jentetur til Lanzarote to ganger i året, mens han er hjemme og passer hunden vår.
– Ehh…
– Ja, jeg tenker på en måte at Huitfeldt kanskje burde fått med i avtalen at Pakistan bør se på blasfemilovgivingen sin og slutte å drepe folk som ikke tror på Muhammed. Ta og gi, tenker jeg.
– Neinei, det er rasistisk. Kritikk av andres kulturer er rasisme, kulturrasisme. Det står svart på hvitt i Store norske leksikon. Du vil vel ikke være rasist?
– Neinei, selvsagt ikke. Jeg bare..
– … jeg regner med at Huitfeldt tar grep nå. Holdningskampanjer er bra, tenker jeg. Husker du SOS Rasismes fine slagord, Ikke mobb kameraten min.
– Hva var det med SOS Rasisme, ble ikke den organisasjonen oppløst, etter masse juks og sånn? Noen ble dømt, tror jeg.
– Husker ikke, men jeg har vært lærer i 40 år, og jeg tenker at holdningsskapende arbeid må starte i grunnskolen. IsIamofobi må inn i læreplanen, som eget fag, tenker jeg.
– Valgfag, da?
– Nei, obligatorisk.

Mange var reaksjonene på Nasjonalmuseets vurdering av Christian Krohgs Leiv Eiriksson oppdager Amerika, hvilket kan tyde på at woke-rørsla er på hell og har mistet det meste av dreiemomentet.

Men ingen skal undervurdere wokerne. De er lys våkne det meste av døgnet, sover lett med bare et øye lukket og klærne på, en time eller to hver natt. Således rimelig å anta at de har fått med seg at setesdølene vil bygge ny kirke, ikke hvilken som helst kirke, men ei stavkyrkje, som erstatning for den gamle i Rysstad, revet i 1664.
Svært prosjekt, dette … kirken skal bygges på gamlemåten. Tusen håndverkere, seks års byggeperiode og kostnadsoverslag pålydende omlag 112 millioner kroner.
Ingen i dette landet har de siste tusen år bygget stavkirke, og wokerne vil nok hevde at dette prosjektet er forsøk på å blåse liv i den gamle ætte-, jord- og blodkulturen i Setesdal, som i tiden 1933-45 bevirket påfallende høy oppslutning om Vidkun Quisling, Nasjonal Samling og den tyske okkupasjonsmakten.
Jada, Setesdal var nazibygda fremfor noen annen. Setesdølene dyrket fortiden og førkristen skikk og bruk… ja, de lot seg ikke kristne sånn helt uten videre. Prestene utførte sitt embede med livet som innsats og noen tapte, slik som presten som ble knivdrept på kirketrappa i Valle. Det sies at den siste husguden i Setesdal ble brent lenge etter at Hans Nielsen Hauge besøkte bygda.
Setesdølene bodde for seg sjæl og var no’ for seg sjæl. Det sies at mange holdt seksuallivet innenfor familien, som etterhvert kom til uttrykk ved en helt annen dans enn reinlender og vals, nemlig sanktveisdans, på folkemunne benevnt setesdalsrykkja.
Var denne hjernedefekten årsaken til setesdølenes begeistring for nazismen? Neppe, det var nok slik at naziideologien passet som hånd i hanske til den gamle, setesdalske bondekulturen, med langeleik og folkevisesang, munnharpespill, sterkt øl, utslåtte tenner, et og annet knivdrap og bror- og søstersex bak stabburet henimot midnatt.
Heinrich Himmler næret et amorøst forhold til Norge, han var på visitt flere ganger. Jeg tror ikke han var i Setesdal, men om han hadde tatt turen, hadde han nok funnet sitt Shangri-la.
Vel vel, alle vet at stavkirker representerer forgangen tid. Derfra er ikke veien lang til vikinger, runer og norrøn mytologi … og da er nazismen faen meg rett rundt hjørnet, mener mange.
Gefundenes fressen for woke-folket, dette. En skikkelig godbit. Synes jeg allerede hører anklagene… Setesdal, nazireir i vekst … Setesdal, det nye Nürnberg … heil og sæl i Setesdal…
Jeg gleder meg.

.. min eneste venninne i den hele, vide verden. Når hun ringer, unnslår jeg meg ikke. Jeg løfter telefonen, jeg gjør det. Alltid. Slik som i går kveld.
– Næmen, er det den jenta … den yndigste av alle piker nord for Schleswig-Holstein og vel så det.
Gitte er ikke av den sorten som pludrer og kvitterkvatrer om eget utseende. Hun vet at hun er vakker, lar det være med det og snakker helst om andre ting. Hun pleier gå rett på sak:
– Har du hørt hva NATO-sjef Stoltenberg sa i går?
– Ehh .. nei.
– Han var i Tyrkia. På en pressekonferanse sa han, jeg siterer .. jeg vet at brenningen av Koranen i Stockholm har skapt sterke reaksjoner i Tyrkia. Jeg forstår og deler denne smerten.
– Hehehe … deler smerten .. jaja, Stoltenberg vil ha med Sverige i NATO, og da må en smiske litt med Erdoğan. Stoltenberg er realpolitiker.
– Men han fortsetter, hør etter nå.

– Han sa .. jeg personlig ser på brenning av den hellige bok som en skammelig handling.
– Jøye meg.
– Selveste NATO-sjefen, som helt siden russerne gikk til angrep på Ukraina, har forsvart vestlige verdier, snakket om at demokrati koster og at vi må stå opp mot totalitære og menneskefiendtlige krefter. Fy faen.
– Så så…
– Han underkaster seg islam og benevner Koranen som hellig. Islam er jo det stikk motsatte av våre verdier, Koranen er gift og bør behandles som spesialavfall.
– Kanskje han har snakket med sin venn Jonas, som har lang erfaring med å tekkes muslimer…
– .. men dette er Jens Stoltenberg. Jeg er skuffet. Han ter seg som en hore, byr seg frem som den simpleste av alle gatetøser, endatil uten forhåndsbetaling. Gud bedre, jeg har prostituert meg én gang i livet, av ren nød, i unge år. Jeg trengte penger for å komme meg ut av Paris i en fykende fart.
– Du og du…
– Jeg tok meg fyrstelig betalt…

Jeg fikk mitt første armbåndsur da jeg var omtrent fem år. En gutteklokke fra Sveits. Technos. Mekanisk, opptrekk. Selvlysende, arabiske tall. Brun skinnreim.

Før jeg fikk klokka i min besittelse, åpnet faren min den.
– Ser du det hjulet som svinger frem og tilbake?
– Ja.
– Balansehjulet. Det er hjertet i alle mekaniske ur, og…
Han sa mye jeg ikke forsto. Vanskelige ord. Jeg hørte ikke etter. I stedet henga jeg meg til studium av alle de bittesmå delene, tannhjulene, skruene og dette hjulet, som svingte frem og tilbake og reflektere lampelys i korte, små glimt. Frem og tilbake, frem og tilbake.
– Hva er de små, røde prikkene som blinker?
– De pynter opp, ikke sant, men det er ikke derfor de er der. De kalles juveler. Jo flere, desto bedre. De gjør urverket slitesterkt.
Far monterte baklokket og sa:
– Trekk den hver kveld før du sovner, stopp når du kjenner motstand. Ta den av før du bader og vær snill med den. Da vil den være din venn lenge, lenge … helt til den trenger et lite opphold hos urmaker’n. Hvis du får en sønn en dag, kan han arve den.
Jeg gjorde som far sa, tok godt vare på klokka. Var stolt av den, gla’ i den og den holdt meg orientert om tiden hele tiden i mange år, men den var ikke tyverisikker og forsvant på et offentlig bad i byen der jeg bodde. Jeg ble forbanna. Lei meg. Sørget.
Siden har jeg hatt flere klokker, deriblant én med quartzverk. Ja, jeg innrømmer det, men det dreide seg om en kort periode i mitt liv. En villfarelse, selvsagt … man vil jo helst ikke bli funnet død med et quartzur på håndleddet, like lite som kvinner i bevisstløs tilstand vil bli akuttinnlagt på sykehus med uren truse.
Jeg har tre armbåndsur, sveitsere. To av dem er omtrent på min alder. De tikker og går, ikke så presist som en quartzklokke, men det er da heller ikke meningen. De er vakre, hver på sin måte. Ett trekker seg selv og går litt for sakte, de andre litt for fort… mer enn tidsnok, men jeg bryr meg ikke om sekunder … ikke minutter, heller. Det er nok derfor jeg er så gla’ i mekaniske ur.
Nei, nå skriver jeg meg helt bort. Har rent glemt hva jeg tenkte å skrive om:
Den unge eiendomsmegleren som i forrige uke ble ranet i Oslo, øst for Akerselva, på tampen av dagen. Visning av leilighet avsluttet. I trapp på vei ned til et garasjeanlegg blir han stoppet av en ung mann med pistol rettet mot hodet hans. Han vil ha eiendomsmeglerens klokke.
Det ble avissaker av dette. Der fremgikk at raneren trolig hadde gjort research og visste hva slags klokke det var tale om. Eiendomsmegleren ville nødig ha hull i pannen, med ukledelig kruttslam omkring. Han leverte fra seg uret: Audemars Piguet Royal Oak 15400. Verdianslag 400 000 kroner.
Ransoffer – raner. Lovlydig – kriminell. Motpoler. Kanskje møte mellom representanter fra to veldig ulike kulturer. Ikke desto mindre, én ting felles: Dårlig smak.

Noen av de som var med: Cecilie Hellestveit – konflikt- og folkerettsforsker ved Folkerettsinstituttet, Vebjørn Selbekk – sjefredaktør i Dagen, Dag Herbjørnsrud – idéhistoriker og forfatter, Benedikte Moltumyr Høgberg – professor ved Institutt for offentlig rett (UiO), Anine Kierulf – 1. amanuensis ved Institutt for offentlig rett (UiO) og Mahir Osman – fagmedarbeider i Islam Net.
Gørr kjedelig å skrive referater, har ikke gjort det siden ungene mine var småskolepiker og jeg sekretær i FAU , men la meg gi et kort resymé av Debatten i går kveld, som omhandlet brenning av Koranen, ytringsfrihet i Norge og litt dertil.
Verdt å merke seg at Lars Thorsen (SIAN) – den eneste her til lands som jevnlig brenner Koranen offentlig – ikke var invitert.
Vel vel, Hellestveit åpnet friskt og markant. Hun er blant de svært få som kan fremføre sterke og høyst saklige argumenter og samtidig anrette soveromsblikk ikke registrert siden Marilyn Monroe var på sitt aller heteste. Hun mener at ingen utlendinger – inkludert Recep Tayyip Erdoğan – skal få bestemme hva som er lov i Norge og hvor grensene for vår ytringsfrihet går – herunder brenning av Koranen.
Hellestveit er opptatt av våre verdier og forsvaret av dem:
– Jeg tror vi må innse at vi må justere litt på hva vi er villige til å risikere for våre egne verdier, fordi jeg tror vi må alle innse at vi er på vei inn i en situasjon der det som er verdifullt i vårt samfunn kommer til å koste mer enn vi er vant med, også på andre måter enn i penger.
Programleder Solvang: – Skal vi frivillig gjøre oss til terrormål?
Hellestveit svarer med kveldens two-liner:
– Det er noen prinsipielle standpunkt vi er nødt til å ta. Hvor mye er vi villige til å risikere, eller skal vi være redde og rike?
Professor Høgberg er ikke av samme støpning. Hun er prinsipiell tilhenger av norsk ytringsfrihet, men synes ikke vi skal brenne Koranen no’ særlig, hvertfall ikke nå, kanskje senere en gang et eller annet sted, kanskje på Hardangervidda en regnværskveld i november, men ikke i nærheten av en ambassade hvori representanter fra muslimske land.
Vebjørn Selbekk – som ble drapstruet av gærne muslimer og måtte gå i dekning under den store karikaturstriden av 2005-06 – er selvsagt enig i alt Hellestveit sier.
Dag Herbjørnsrud sier noe uten å si noe, forsøker å fremstille seg moderat i alt og ett, hvilket han ikke er. Herbjørnsrud har i årenes løp opparbeidet uetterrettelighet til personlig stil, som trolig samsvarer med hans politiske tilhørighet. Andetesten parafrasert: Hvis noen skriver som en raddis, snakker som en raddis og ser ut som en raddis… ja, så er det sannsynligvis tale om Dag Herbjørnsrud.
Men det skal han ha … han greier å ha to tanker i hodet samtidig, som er ettertraktet egenskap nuomstunder:

Osman – for anledningen med sine ørkenreligiøse tanker emballert i en sixpence – mener at brenningen av Koranen må forbys og viser til at alle muslimer i verden – en fjerdedel av jordas befolkning – er enig med ham. Han mener at Norge bare må underkaste seg alle muslimene i verden. Ikke annet å vente, han er jo ekstremist hjemmehørende i Islam Net.
Sjelden å høre ekstreme muslimer si noe med minste snev av faktuell substans, hvilket Anine Kierulf snapper opp og kjapt virkelighetsbeskriver de juridiske sidene ved den store koranbrannsaken i 2019.
Avslutningsvis opptrer Herbjørnsrud som tåkefyrste. Han vil helst ikke fremstå slik han egentlig er, men i  forpjusket talespråk lanserer han noe nytt: Tvil om det er lovlig å brenne Koranen i Norge, hvortil Anine Kierulfs ansiktsuttrykk er mer enn talende. Hun vil så gjerne svare, men der var programmet over, gitt.
Bra, vet ikke om jeg hadde giddet referere mer, men etter programmet kom jeg til å tenke på den gangen tyskerne kom ubedt til Norge og ville gjøre alle nordmenn til nazister. Jeg tror det var forlengst henfarne Konrad Nordahl – mangeårig LO-sjef – som i sine memoarer delte opp nordmenn i denne prosentfordelingen under okkupasjonen: 10 prosent motstandsfolk, 10 prosent nazikollaboratører og 80 prosent som satt musestille i sine stuer og lot som ingenting.
Hvordan står det til i dag, blant hvite, etniske nordmenn? Hvor mange nordmenn er villige til å verne om norske verdier, deriblant ytringsfriheten og retten til å brenne Koranen?

Det er mildt, trykket er 777 mm kvikksølv. Praktisk talt sommer, og sommer er reprisetid. Det er no’ alle vet… og ettersom det er samenes nasjonaldag i dag, bringer jeg en reprise fra 2018, nøkternt og måteholdent redigert:

EN JOIK TAR FAEN MEG ALDRI SLUTT
Samefolket er på hugget som aldri før. Formodentlig feirer de dagen stivpyntet i fargerike kofter og raffe kommager, fullt kjør med reinsdyrtelling, arealoppmåling, kanskje litt trolldom og tromming utpå kvelden og røff og volumsterk joik henimot midnatt.
Jepp, joik er helt sentral i samisk kultur .. og der det er joik, er det også sterk drikk. Ikke uvanlig oppfatning at joiken oppsto av sanseløs fyll. Joiken ledsages sjelden av tekst, og lydene er så runde og åpne at hvilken fyllik som helst – uansett promille – kan få til lydbølger som ljomer og dundrer utover vidda og skremmer vettet av små, sakesløse reinsdyrkalver.

Ingen vet nøyaktig når joiken oppsto på Finnmarksvidda, men man antar at det var omtrent på den tiden da brennevin ble tilgjengelig vidt omkring. En og annen hevder at utøvelsen av joik opp gjennom historien har korrelert med prisene på sukker og gjær. Noen hist og her, med bachelorgrad i kunsthistorie, vil fnyse foraktelig og hevde at fyll er fyll, kunst er kunst og joik bare fyllerør.
Vel, faktum er at all kunst og kultur av betydning er oppstått i fylla. Alle vet at de aller beste kunstnerne opp  gjennom historien var noen fæle, durkdrevne fyllefanter.
Ta Russland og dets rike kunsthistorie, ingen russer er edru lenger enn 20 minutter ad gangen. Se på Edvard Munch og Vincent van Gogh… og Knut Hamsun, som drakk seg dritings straks han hadde mottatt Nobels litteraturpris i Stockholm, 1920… og våknet dagen etter, helt desorientert i full gallamundur, på Grand Hotel Royal, rom 317.
Bjørnstjerne Bjørnson vant samme pris 17 år tidligere. Han var visst ikke helt edru, han heller. Winston Churchill ble tildelt Nobelprisen i litteratur. Hva mer er: Han vant en hel krig – i fylla. Hemingway var tørst som bare det og det eneste som fikk ham til å korke flaska, var en haglladning midt i trynet.
Jens Bjørneboe drakk seg nesten spent ihjæl og fetteren hans, André Bjerke, gikk sjelden av veien for et glass, for å si det mildt… og hva med alle musikerne? Mange av dem husker ikke en dritt fra unge år. Keith Richards pleide drikke mer whisky på en uke enn gjennomsnittsmenn greier i løpet av et helt liv. Vår egen Kenneth Sivertsen, gennnial kar …. ja, nokså tørst.
En av mine favoritter er Charles Bukowski. Noen har sagt at han helte i seg flere Vodka Seven enn antallet sandkorn på stranda bare noen flaskekast fra kåken hans i San Pedro, Los Angeles.
Så bare hold snavla, slutt å kødde med samer som joiker, for:
Joik har større kraft enn krutt
Sámiid Ædnan
Førr en joik tar aldri slutt…
.. hvertfall ikke før utpå da’n i morra…

Det går nedover med Europa. Lav vekst, dyster demografi, lav innovasjon, teknologisk stagnasjon, avsky for egen historie (som mange ikke kan så mye om) og: Forakt for egen kultur og avstandstagen til demokrati og fri meningsutveksling. Noen går så langt som å ta hundre tusen kilometers avstand fra egen hudfarge. Jammerlig.

Spesielt ille står det til blant de mest anti-intellektuelle av oss, de som noen uærbødige skjemtegauker kaller det gåtfulla folket … ja, det er tale om venstresiden hvis særtrekk er overhåndtagende surr og rør med ord og begreper… især liker raddisene å benevne meningsmotstandere nazister, rasister, fascister, islamofober, xenofober, høyreradikale, høyreekstreme…
Den danske politikeren Rasmus Paludan er trolig islamofob, i den betydning at han vet mer om islam enn muslimer liker. Er han høyreekstrem? Neppe, Paludan marsjerer ikke gatelangs med jernbeslåtte støvelhæler sammen med uniformerte likesinnede på leting etter noen å slå sønder og sammen.
Høyreradikal? Kanskje, men innenfor demokratiske rammer. Først og fremst er han kjent for å brenne Koranen så ofte han ser sitt snitt, sivilt kledd med sixpence på hodet hvorunder babyface med blå glugger – inngjerdet og beskyttet av politibetjenter med køller, skjold og pepperspray.
Paludan har forstått at brenning av Koranen er den mest direkte form for islamkritikk, samtidig som den avdekker avgrunnsdyp intoleranse og heidundrende voldslyst blant muslimer overalt i verden. Effektivt. To fluer i en smekk.
Man skal være forsiktig med å mene noe helt sikkert om mennesker, men jeg tror man kan si at Paludan hater islam .. ja, han er nok islamhater, men er det ekstremt å hate islam?
Mange mener det. Andre mener at det svært rasjonelt å hate islam, på samme måte som det foreligger svært gode grunner for å hate nazisme og kommunisme.
Hvorfor skriver jeg dette? Fordi det er gøy å være aktuell. Det er fredag, og Rasmus Paludan har proklamert at han vil brenne Koranen hver uke, etter fredagsbønnen – til Sverige er medlem av NATO.
Man må jo smi mens jernet er varmt. Kan godt tenkes at påtenning av Koranen blir forbudt en gang i fremtiden; Johannes Bahrke i EU-kommisjonen tar avstand fra Paludans islamkritikk og mener den ikke er forenlig med EUs verdier.
Bahrke er en ganske ung mann. Ikke usannsynlig at bestefaren hans var med i Hitler-Jugend og senere med entusiasme trådte inn i SS og nakkeskjøt jøder i Auschwitz-Birkenau. Således burde man kunne forvente at han har lært seg en uforglemmelig lekse og straks gjenkjenner og presist påviser menneskefiendtlig ideologi, eller religion – hvor enn han ser den.
Om islam er ideologi, eller religion, er ikke godt å si. Noen mener begge deler, andre mener ingen av delene og sier det slik: Islam er en diagnose.
Nåvel, jeg ønsker Rasmus Paludan lykke til i dag. Go’ hælj:)