Min eneste venninne i hele verden ringte i går kveld. Ettersom jeg nettopp hadde spist kjøttkaker, poteter og fleinsoppstuing, var jeg i så godt lune at jeg løftet telefonen på første klemt.
– Gitte, så hyggelig. Lenge siden.
Gitte er ikke av den sorten som kaster bort tid med snikksnakk når noe opptar henne:
– Hva synes du om at regjeringen vil totalforby homofile å konvertere til heterofili? Anette Trettebergstuen synes homofile skal få fortsette med å være homofile. Det synes jeg også.

– Og hvordan håndheve en slik lov? Hvordan skal politiet få nyss om homofile menn og kvinner som oppsøker eksempelvis en leder i en eller annen pinsemenighet i utkanten av Flekkefjord og ber om råd med henblikk på et liv i henhold til 3. Mosebok 18-22?
– Si det.
– Ingen velger seksuell legning. Homofile er født homofile.
– Jeg lytter ennå.
– Å endre på det er som å dytte tannkrem tilbake i tuben, men hvis noen plages veldig med å være homo, tror de kan “kureres” og oppsøker hjelp med sikte på heterotilværelse …vel, så bør det også være helt i orden, på samme måte som det er greit at kvinner setter plaster på puppene sine i håp om å bli kvitt brystkreft.
– Enig.
– Men om man absolutt vil forby konvertering, hvorfor ikke starte med islam?
– Ååå..
– Det er da uendelig mye bedre at noen homofile prøver å bli heterofile enn at etniske nordmenn oppdratt i kristne hjem blir muslimer.
– Joa..
– Tenk deg meg, du kjenner meg. Jeg har jo alltid vært ei gla’jente … liker å pynte meg, rød leppestift, korte skjørt, høye hæler, raffinert undertøy og sløret soveromsblikk. Tenk om jeg hadde konvertert til islam, ikledd meg heldekkende klær og niqab … og lagt på meg 30 kilo?
– Gud forby.

Ettersom vi lever i en tid der personlige følelser og virkelighetsoppfatning trumfer fakta og grimme realiteter, sier vi at det ennå er sommer … og sommer er jo reprisetid. Slik er det. De som nekter for det, er onde og dumme.
Vel vel, uomtvistelig er også at regjeringen i juni i år sendte avsted forslag om totalforbud mot alle tilløp til konverteringsterapi, også benevnt homoterapi. Forslaget er ute til høring og fristen er like om hjørnet – 10.oktober.
Teksten nedenfor er fra desember 2019 og antyder hvordan det kan gå hvis et slikt totalforbud vedtas i Stortinget.

FRA HOMO TIL HETERO
Regjeringspartiene Høyre, FrP og Venstre har varslet Stortinget om igangsettelse av utredning med sikte på forbud mot konverteringsterapi, eller homoterapi som noen kaller det. Kristelig Folkeparti reserverer seg.
Jeg forstår KrFs innsigelser. Ikke godt å si hvor omseggripende homokonverteringsbransjen er i dag, men et forbud kan medføre at denne virksomheten går under jorda, som det heter … eller mer presist: Flytter ut i grissgrendte strøk, langt unna Anette Trettebergstuen og nærmeste lensmannskontor.
Man kan lett tenke seg et hemmelig, landsomfattende nettverk av homojegere med svært godt utviklede homoradarer som tråler by og land, fjorder og daler, vidder og fjellområder på jakt etter klienter … unge, sårbare homofile menn, ikke helt fortrolige med egen seksualitet.
Spesialutdannede konverteringsagenter forespeiler klientene et streit liv med kone, unger, Volvo stasjonsvogn, grilling i hagen, taco på fredager og et realt knull henimot midnatt – når ungene sover. Mange unge homofile vil nok være tiltrukket av et slikt trygt liv.
Man kan videre tenke seg at flere dusin homofile menn blir fraktet i svære, lukkede lastebiler til homokonverteringsleire beliggende langt utenfor tettbygd strøk, kanskje til en nedlagt bondegård med traktor på låven. La oss si at en av klientene ser slik ut:

Det første de må gjøre ved ankomst, er å strippe av seg alle fjolleklærne, inkludert rosa boxere og for små T-skjorter med dyp V-utringing. Dernest utlevering av skikkelige mannfolkutstyr, slik som rutete tømmerhoggerskjorte og vernestøvler.
Det pedagogiske opplegget er basert på en miks av erfaringslæring (learning by doing) og eksponeringsterapi. Man kan tenke seg en vanlig dag slik:
05.30: Revelje
06.00: Frokost – tre speilegg og en neve bacon, tomatbønner og et kjøkkenglass bourbon.
06.30: Klasserom – grunnleggende mannsteori. Hvordan oppføre seg som et skikkelig mannfolk. Avsluttes med utdrag fra Clint Eastwoods Sudden Impact.
07.00: Oppstilling. Sjekk av antrekk. Detektering av spor etter deodorant, hudkremer og nesespray.
07.15: Alle drikker to bokser bayerøl på styrten.
07.16: Praktisk opplæring i motorsagbruk.
07.17: Trefelling og kløyving. Stabling av ved.
12.00: Lunsj – trippel cheeseburger, masse pommes frites og to bokser pils.
12.30: Klasserom – praktisk mannstilnærming ved eksempelbruk … Trond-Viggo Torgersen versus Espen Lie, Erlend Elias versus Børge Ousland. Avsluttes med utvalgte snutter fra Terminator II.
13.00: Opplæring i traktorkjøring i både edru og beruset tilstand.
13.15: Norskopplæring i klasserom. Terping på røff språkbruk og tøffe banneord.
13.30: Samlingsstund på tunet. Alle gutta drekker øl, spikker fenalår og røyker sterke sigaretter. Blondinevitser og grovsnakk.
14.30: Arrangerte slåsskamper uten hansker. Utslagningsprinsipp. Vinneren får en halv flaske hjemmebrent og ekstra sigarettrasjon.
16.00: Middag – tilberedes etter slakting av gris. Flesk og duppe og poteter. Ikke grønnsaker. Øl og akevitt.
17.30: Middagshvil.
17.32: Klasserom med tavle – hvordan sjekke damer i en fei og feie over dem uten å bruke bakluka.
18.30: Motorsykkelkjøring uten førerkort på svingete landevei.
19.30: Hard eksponeringsterapi. Et snes innleide horer nesten uten klær sprader omkring og dytter godsakene sine opp i trynet på gutta. Ereksjon belønnes med ekstra sigaretter og en sekspakning pils.
21.30: Kveldsmat. Pytt i panne, speilegg, kokte griselabber og whisky uten is.
22.00: Hard pengepoker. All-in.
23.00: Kosestund med øl, potetgull og film – Quentin Tarantinos Reservoir Dogs.
00.39: Øl, potetgull og evaluering av filmen.
01.00 Natta…
Etter tre uker i denne tralten tar kanskje ovennevnte klient seg slik ut:

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Philip Manshaus besøkte en moské, for å forvisse seg om hvor onde muslimer er. Han ville drepe dem. Den norske stat hadde tatt inn en hel haug muslimer, slik at alle kunne se hvor grusomme de er … og hvor nødvendig det er å drepe dem.
Ganske drøye linjer. Mener jeg dette? Klart jeg gjør, jeg synes vi skal kverke så mange muslimer som mulig … neida, bare tulla. Joda, tulla ikke … jo, selvsagt tuller jeg. Bare kødda.
Linjene ovenfor er en variant av imam Noor Ahmad Noors facebookinnlegg i fjor høst:
“Hiltlar forlot noen jeush slik at folk vet hvor ond denne nasjonen er! Hvorfor drepte han dem? Hitler hadde forlatt noen jøder slik at verden kunne se hvilken grusom nasjon dette er. Og hvorfor det er nødvendig å drepe dem.”

Min versjon – publisert på facebook – hadde nok utløst baluba og lurveleven, jeg hadde ganske sikkert blitt uthengt til spott og spe overalt og kanskje blitt forsideoppslag i VG og Dagbladet og en hel haug andre aviser.
Public enemy no.1.
Jeg hadde blitt tiltalt, etter straffelovens paragraf 185. Dømt? Utvilsomt. Kan godt tenkes at retten hadde gjort anvendelse av paragrafens maksimale straffepotensial, hvilket betyr at jeg hadde måttet henslepe tre år i spjeldet..
Noor A. Noor var imam i Minhaj-ul-Quran-moskeen i Drammen. Der bor også Hans-Christian Holm, som anmeldte imamen. Men sett slikt, anmeldelsen ble henlagt, gitt. Det skjedde 20. mai år. Begrunnelse: Noors oppfordring til drap på jøder er tråd med ytringsfriheten.
Det er altså helt i orden å oppfordre til drap på jøder, omtrent slik som Vidkun Quisling og hans NS-venner gjorde for mange år siden.
Hvem er politiadvokaten som henla saken? Man er henvist til gjetninger, men kanskje hun, eller han, er muslim … og alle vet at muslimer flest anser jøder som skadedyr og vil drepe så mange som mulig av dem. Hertil skal nevnes at angjeldende politiadvokat har sluttet i jobben.
Paragraf 185 har som mål å beskytte minoriteter i Norge. Islam og muslimer er ikke nevnt i lovteksten, men alle som i løpet av 30 sekunder kan regne ut hvor gamle de er, skjønner at det handler om muslimer, som må sies å utgjøre en særskilt befolkningsgruppe med høysensitivt følelsesliv. Dessuten er noen muslimer livsfarlige; best å behandle dem med hansker tilvirket av fineste silke.
Nåvel, henleggelsen av anmeldelsen mot imam Noor utløste reaksjoner, så mange og så sterke at politiet følte seg presset til å se på saken påny. Noen i Politidirektoratet vil snakke sammen, og hva sier riksadvokat Maurud? Mange telefonsamtaler og e-poster. Nytte-/kostanalyser. Langvarig utredning og etterforskning, med tanke på manns minne – som er cirka 14 dager. Henleggelse påny, oppunder jul – i stillhet?
Eller ser politiet intet annet alternativ enn det minst ønskelige: Tiltale.
I så fall er imam Noor Ahmad Noor første muslim som kan bli domfelt etter en paragraf som er skreddersydd for vern av muslimer.
Dette blir faen meg spennende.

Svart natt og mørke gater, dype skygger og et slips. Historien heter Slipset i Istanbul og er en av 15 fortellinger i boken jeg har skrevet og utgitt på eget forlag.
De som vil, kan kjøpe den.

Den veier 120 gram på kjøkkenvekta mi, inneholder 132 sider og måler 11X17,7 centimeter … hvilket gjør den fortrinnlig for en liten reise, eller som adspredelse i situasjoner der tiden går uutholdelig sakte. Fin julegave? Jeg tror det.
Er den oppmerksomhet verdt? Litterære kvaliteter? Ja, ellers ville jeg aldri latt den trykke. Noen få har lest den, deriblant døtrene mine. De er tause… det tar jeg som et godt tegn.
Boken koster kroner 200,-. Eventuelle fraktomkostninger legges til. Ta kontakt. 99 38 46 99, eller på annen måte.

… sitter jeg på do og bæsjer og leser Vårt Land, ikke fordi Vårt Land er en slik enestående god avis som daglig serverer en overdådig buffé av raffe reportasjer og innsiktsfulle lederartikler … nei, fordi Vårt Lands redaksjonelle stoff stundom igangsetter en overfladisk, men tilstrekkelig rytmisk og lavfrekvent latter som utløser muskelsammentrekninger som forplanter seg nedover og driver ut den mest gjenstridige bæsj.

Tre dager siden. Lederartikkel. Tittel:
Regjeringen må komme på banen for muslimske barn
Synd å si at jeg ikke ble nysgjerrig. Jeg ga meg til å lese og pådro meg akutt hakeslepp. Saken er den at muslimske trossamfunn hist og her har sendt brev til barne- og familieminister Kjersti Toppe, hvori klager på SIAN, som angivelig skremmer vettet av små muslimbarn på vei til moskeen – som kanskje er finansiert at Det muslimske brorskapet, eller annen skummel muslimsk organisasjon.
Muslimske foreldre uttrykker i brevet frykt for at barna skal oppleve SIAN stå i nærheten av en moské og brenne Koranen. En trussel mot tros- og religionsfriheten, skriver Vårt Land.
Noe skurrer: Hvori stikker frykten? Muslimske foreldre sender ikke små barn alene til moskeen, det burde de ihvertfall ikke gjøre. Med foreldre er små barn trygge på vei til imamen, og SIANs modus operandi er ikke vold. De bruker ytringsfriheten sin og brenner Koranen, hvilket er lovlig.
Hva gjelder litt større muslimbarn av hankjønn på vei til moskeen, er det absolutt ingen grunn til bekymring; de kan nok forsvare seg – med kniver og macheter – og noen ganger trykker de også på avtrekkere… og sexfikserte pappaer vokter jentene som det var gullet i Fort Knox.
Muslimer i Norge har den aller største frihet til å tro på hva de vil, og det gjør de. Slik jeg ser det, har Vårt Land med denne lederen driti på draget, som man sier i halvmøblerte hjem i Hokksund og omegn. Avisen har neppe realitetsundersøkt innholdet i brevet til Toppe… og hvor mange ganger har SIAN brent Koranen utenfor en moské? Jeg vet ikke, men mitt inntrykk er at de pleier stille seg opp på torg i byer, eller andre tettbygde pletter – etter tillatelse fra den stedlige politimyndigheten.
Vårt Land har nok ikke heller gjort seg tanker om hvor muslimske barn har det best. Jeg har lest et sted at muslimbarn er tryggest når de ikke er hjemme.
Alle vet at muslimer mener at Allah og Muhammed står over alt annet, inkludert Norges lover hvori paragrafen om ytringsfrihet. Mange muslimer vil gjøre islamkritikk straffbart, slik det er i land de kommer fra… og noen av dem vil nok helst også ha litt røffe straffeutmålinger, eksempelvis hodeavkapping – som jo er en muslimsk skikk.
Vi lever i en urolig tid, mye er usikkert. Det er krig i Ukraina. Det er energikrise. Klimaet er ikke som før, og det stunder til høst og vinter og noen lurer sikkert på hvordan de skal ha råd til både mat og varme. Man får tro regjeringen er opptatt av disse sakene, men Vårt Land mener regjeringen prioriteter helt galt:
“Regjeringen bør derfor ha foreldrenes og trossamfunnenes bekymring øverst på sin politiske dagsorden.”