Min eneste venninne i hele verden ringte i går kveld. Ettersom jeg nettopp hadde spist kjøttkaker, poteter og fleinsoppstuing, var jeg i så godt lune at jeg løftet telefonen på første klemt.
– Gitte, så hyggelig. Lenge siden.
Gitte er ikke av den sorten som kaster bort tid med snikksnakk når noe opptar henne:
– Hva synes du om at regjeringen vil totalforby homofile å konvertere til heterofili? Anette Trettebergstuen synes homofile skal få fortsette med å være homofile. Det synes jeg også.
– Og hvordan håndheve en slik lov? Hvordan skal politiet få nyss om homofile menn og kvinner som oppsøker eksempelvis en leder i en eller annen pinsemenighet i utkanten av Flekkefjord og ber om råd med henblikk på et liv i henhold til 3. Mosebok 18-22?
– Si det.
– Ingen velger seksuell legning. Homofile er født homofile.
– Jeg lytter ennå.
– Å endre på det er som å dytte tannkrem tilbake i tuben, men hvis noen plages veldig med å være homo, tror de kan “kureres” og oppsøker hjelp med sikte på heterotilværelse …vel, så bør det også være helt i orden, på samme måte som det er greit at kvinner setter plaster på puppene sine i håp om å bli kvitt brystkreft.
– Enig.
– Men om man absolutt vil forby konvertering, hvorfor ikke starte med islam?
– Ååå..
– Det er da uendelig mye bedre at noen homofile prøver å bli heterofile enn at etniske nordmenn oppdratt i kristne hjem blir muslimer.
– Joa..
– Tenk deg meg, du kjenner meg. Jeg har jo alltid vært ei gla’jente … liker å pynte meg, rød leppestift, korte skjørt, høye hæler, raffinert undertøy og sløret soveromsblikk. Tenk om jeg hadde konvertert til islam, ikledd meg heldekkende klær og niqab … og lagt på meg 30 kilo?
– Gud forby.