Statsminister Jonas Gahr Støre mener at Palestina er en selvstendig stat, han vil arrestere Benjamin Natanyahu hvis han viser seg i Norge … og – etter mye å dømme – synes han Hamas er en helt ålreit organisasjon som må innsettes i det store regnestykket om det fremtidige Midt-Østen … og han er blant muslimenes beste venner – kanskje den aller beste – og han liker å besøke moskeer, trolig ikke fordi han er så betatt av islam, men muslimene i Norge er mange … og akkurat som penger ikke lukter, avgir ei heller stemmesedler duftstoffer.
I dag ønsket Støre, via sin facebookside, alle landets muslimer god eid – etter endt fastemåned. Sånt blir det stemmer av.

Samtidig er han nok også lettet. Som så mange andre – heri inkludert PST – har han nok næret bekymring i denne fastetid.
Mange muslimer jukser, de bare later som de tror på Muhammed, spiser og drikker i smug og gå’kke av veien for et knull lenge før sola går ned i vest, men de rettroende .. de som mener at sharia står over Norges lover og ikke har no’ særlig sans for vestlig livsstil .. ja, de kan være litt.. ja hva skal man si … uberegnelige.
Ramadan er jo ganske ekstreme greier. Ikke mat og ingen drikke gjør noe med humøret og blodsukkernivået. Ikke lov å røyke, heller .. og alle som prøver å stumpe siggen, vet at det ikke bidrar til sinnets munterhet… og når man ikke kan tillate seg litt sex … ja, det kan være dråpen, det som får noen til å komme i tanker PST ikke synes er så hyggelige.
Nåvel, ramadan er over, vi kan puste lettet ut. Ingen har skutt homofile i Oslo sentrum, ingen selvmordsbombeaksjon på Eidsvolls plass og ingen har skåret hodet av Abid Raja, bare noen hverdagslige knivstikk hist og her i hovedstadens østlige regioner, men det er vi jo vant til …

… publiserte jeg – under tittelen Grandtante Tuttas imperativ – en liten tekst om Senter for ekstremismeforskning (C-REX) hvis formål er: Utvikle empirisk og teoretisk kunnskap om årsaker til og konsekvenser av høyreekstremisme og relaterte fenomener.
Nazier er no’ dritt, det er de fleste enige om, men etter hva jeg har bragt til kunnskap og mer enn antydet i tekst innledningsvis nevnt, er antallet høyreekstreme her til lands så lite at alle får ståplass på senterleder Anders Ravik Jupskås’ kontor (hvis han flytter ørlite på skrivebordet sitt). Ikke desto mindre: C-REX får – av Norges Forskningsråd – 10 millioner kroner årlig for å forske litt på denne lille, villfarne flokken.
C- REX utgjør to administrativt ansatte, 13 vitenskapelige ansatte, to vitenskapelige assistenter og 22 tilknyttede forskere. Det er 39 tilsammen og trolig flere enn det er høyreekstreme i Norge.
Joda, fint å holde et øye med sånne rabagaster, men behøves et helt institutt? Kanskje kunne man lagt ned C-REX og overført mandatet og en passelig pengesum attpå – la oss si 3 millioner kroner – til Forsvarets Forskningsinstitutt, som har en egen avdeling som arbeider med å kartlegge islamistisk terror og har gjort det siden 1999.
Jeg tror nok FFI kunne tatt på seg ekstrajobben med disse nynazigutta – og kanskje et par jenter – og slik kunne man spart sju millioner kroner årlig. Måtehold i pengesaker ække til å kimse ad; Norge må bruke mindre penger på tant og fjas og mer på forsvar, sikkerhet, forskning og industriutvikling.
På samme måte som det er artig å entre hjemmesiden til Senter for tverrfaglig kjønnsforsking, er det gøy å se litt på hva C-REX driver med. Her er masse å lese, og man kan ikke annet enn stoppe ved en tekst skrevet av Lars Erik Berntzen og Astrid Hauge Rambøl, under tittelen What is Islamophobia?. Skriftstykket måler drøyt én meter i lengde (målt med tommestokk på min laptop) og begynner slik:
“Islamofobi er den mest brukte termen for beskrivelse av fordommer, negative følelser og fiendtlig innstilling til islam og muslimer.”
Berntzen og Rambøl henviser til Erich Bleich, professor ved privateide Middlebury College i Vermont, som – invitert til Norge av Stiftelsen Fritt Ord og Institutt for samfunnsforskning – i juni 2016 holdt foredrag og plasserte likhetstegn mellom begrepene islamofobi og rasisme.
Overraskende at samfunnsforskere – heri inkludert C-REX – opererer med termen islamofobi, som ble alminneliggjort blant samfunnsforskere og muslimer en gang på 90-tallet, etter at den britiske tenketanken Runnymede Trust publiserte rapporten med den ganske insisterende tittelen Islamophobia – a challenge to us all.
Jeg sendte en mail til C-Rex-leder Jupskås og stilte spørsmålet om han som senterleder står inne for Berntzens og Rambøls tekst om islamofobi. Han svarte: “Som redaktør av kompendiet hvor denne teksten står, mener jeg naturligvis at den tilfredsstiller faglige krav.”

Underlig begrep, islamofobi. Litt rufsete. Fobiske angstlidelser er samlebetegnelse for irrasjonelle angstlidelser kodet F40 i ICD, et klassifiserings- og diagnosesystem utarbeidet og jevnlig oppdatert av Verdens helseorganisasjon, som kreativt innforlivet i islam utleder: Frykt og/eller avstandstagen til islam er en sinnslidelse forårsaket av omseggripende vrangforestillinger.
Den norske forskeren Cora Alexa Døving – som blant annet har forsket på pakistanske gravferdsritualer i Norge – har omtalt islamofobi som «en systematisert og ideologisk form for fordomsproduksjon som underbygger redsler for, hat mot og diskriminering av muslimer, eller de som oppfattes som muslimer.”
Store norske leksikon, ved Øyvind Strømmen, skriver innledningsvis dette om islamofobi: “Islamofobi er et begrep benyttet om anti-muslimske fordommer, hatretorikk og propaganda, tilsvarende antisemittisme slik det benyttes om jødehat.”
Felles for alle definisjoner av islamofobi er ordet fordommer, som i følge vanlig oppfatning er forestillinger basert på kunnskapsløshet og fri fantasi. Av dette følger at alle som på et eller annet nivå frykter, misliker eller simpelthen hater islam, er dumme, primitive, uvitende … og litt syke.
Islamofobi er irrasjonelt, mener noen … enkelte hist og her går ikke av veien for å oppheve virkeligheten og hevder at islam er fredens religion. António Guterres ble FNs generalsekretær i 2017, tre år senere uttalte han at kampen mot islamofobi er hans førsteprioritet. I 2021 proklamerte han 15. mars som årviss dag for bekjempelse av islamofobi. Splitte mine bramseil … det er i dag, det.

Guterres synes ikke vi skal være så opptatt av alle som er drept i islams navn, men la oss likevel unne oss et tilbakeblikk:
New York, 11. september 2001, 2977 mennesker drept … Madrid, 2004 – 191 drept … London, 2005 – 52 drept … Paris, 2015 – 130 drept … Nice, 2016 – 86 drept … Brüssel, 2016 – 35 drept … Berlin, 2016 – 12 drept … Manchester, 2017 – 22 drept … Barcelona, 2017 – 13 drept.
FN ber oss ikke tenke så mye på at muslimer ikke er så betatt av konseptet ytringsfrihet, som i januar 2015 utløste angrepet på satiremagasinet Charlie Hebdo – 12 drept… og i 2020 ble den franske ungdomsskolelæreren Samuel Paty halshugget på åpen gate fordi han i undervisningsøyemed hadde vist frem noen Muhammed-tegninger.
FN synes ikke vi skal minnes Theo van Gogh, som ble knivdrept i 2004 fordi han hadde produsert en islamkritisk film. Glemmes bør også det britiske parlamentsmedlemmet David Anthony Andrew Amess, som 2021 ble knivdrept av en muslim, fordi han støttet bombing av IS i Syria.
FN synes ikke vi skal tenke så mye på Lee Rigby, som i 2013 ble angrepet av to muslimer i det han krysset en gate i London. Kniver og kjøttøks. Rigby ble drept, halvveis halshugget. Han hadde ikke gjort annet enn å være soldat i den britiske hæren.
De som er tørre bak øra husker sikkert den gangen i 1989 da henimot 4000 muslimer hoiet og skrek i Oslos gater og krevde at Salman Rushdies bok Sataniske vers ikke måtte utgis i Norge. Forlagssjef William Nygaard tok ikke kravet til følge og utga boken i 1993. Høsten samme år ble Nygård ble skutt utenfor sitt hjem. Tre skudd, han overlevde såvidt.
Salman Rushdie selv – ja, han har levet med politibeskyttelse siden 1989, da Iran offentliggjorde fatwa og oppfordret alle muslimer i hele verden til å avlive ham. Som noen prøvde på sommeren 2022. Rushdie var tilstede ved et litteraturarrangement i delstaten New York, i regi av Chautauqua Institution. På vei til podiet ble han angrepet av en muslim, som stakk i hals og mage. Full fart til sykehus. Rushdie i koma. Han overlevde, men mistet synet på høyre øye.
Flaks hadde ikke to personer utenfor London Pub i Oslo, 25. juni samme år. Zaniar Matapour ropte allahu akhbar, skjøt og drepte dem. 21 ble skadet … og nå er det blitt svært populært blant muslimer i Tyskland å kjøre bil i full fart inn i menneskemengder – med sikte på å drepe flest mulig.
Vel vel, man kunne skrevet tjukke bøker om terror utført av muslimer, og la oss ærlige.. islamofobi er meeeget rasjonelt. Islam er ufrihet, tvang, totalitarisme og på samme måte som nazisme og kommunisme, ender det gjerne med død og pine. Min forlengst henfarne grandonkel Albert hevdet at islam er å ligne med ren gift, verre enn kaliumcyanid på avveie.
Islamofobi er en tøyseterm, men er det mulig å gjør den bedre, mer forståelig? Vel, først kan man jo fornorske litt og nappe ut sjette bokstav: Islamfobi.
Det gir umiddelbart to betydninger:
1) Sterk aversjon mot islam og frykt for hvilken påvirkning denne religionen/ideologien har på vestlige verdier og levesett.
2) Avståelse fra minste lille ansats til islamkritikk, begrunnet med frykt for represalier, utestengning, tap av sosial aktelse. Islam er jo et tema så betent at ord anbefales veiet på elektronvekt.
Høyst rasjonelle holdninger, begge to. Selv liker jeg denne definisjonen: Islamfobi er en tilstand hos et menneske som vet mer om islam enn muslimer og Palestinakomiteen liker.
Anyway … alle muslimer er svært glade i begrepet islamofobi, det funker som abrakadabra i alle tilløp til islamkritikk. Hertil må nevnes den ikke så vestligorienterte og svært kriminelle Arfan Bhatti, som i 2023 ble begjært utlevert fra Pakistan, etter terrorsiktelse i forbindelse med hans venn Matapours skyting nevnt ovenfor.
Bhatti ble meget fortørnet. Han syntes utleveringsbegjæringen var i stiveste laget og fremstilte seg selv som offer for “norske myndigheters islamofobi” … eller som Erik Bleich kunne sagt: Norsk statsrasisme.