KOMMUNALT ORDSKJELV

En og annen hist og her hevder at norsk er et stusslig språk med altfor få ord. Bare tull og tøys, selvsagt. Blott sliddersladder og abrakadabra. Norsk er et meget rikt språk, og ingen er i villrede om hvorledes det utarter når man bringer sammen en guttekanin og en jentekanin.
De gyver løs på hverandre og har tøylesløs sex hver ledige stund på døgnet. Ikke lenge etter er de mor og far til en hel haug små kaninbarn som krever sitt av både mat og oppmerksomhet.
Slik også med norsk. Vi lager nye ord hele tiden. Har vi ikke et ord passende for anledningen, lager vi et i full fart … takket være den fortrinnlige egenskapen ved språket vårt at det tillater dannelse av nye ord, enten ved hjelp av prefiks og suffiks, eller den svært hyppig anvendte metoden kjent som ordsammensetning.
Vi gjør det alle sammen, uten å tenke på det. Vi slenger sammen ord i en fei, og vi forstår umiddelbart betydningen.
Da en av døtrene mine var omtrent like mange år som det er fingre på én hånd og kom inn i stuen etter å sett hvem som ringte på, sa hun: “Det er en pipemann, han vil snakke med deg.”
Jeg forsto raskt at det var tale om feieren, som ville ta en titt på innsiden av pipa.
Således kan man si at norsk har et uendelig ordforråd. Det er bare å gyve løs med ordtilvirkning. Vi er ordprodusenter alle sammen. For noen år siden hadde jeg problemer med politisk plassering av en person jeg såvidt stiftet bekjentskap med. Etter litt grubling laget jeg et adjektiv passende til hans uklare politiske utredninger: Anarkofabelfantastnazirasistfacistoid.
Byen jeg bor i er veldig multikulturell, andelen melaninrike mennesker er stor og antallet koronasmittede høyt. I et formannskapsmøte blant kommunestyrerepresentanter nylig var korona og innvandrere tema.
FrP-representant Ulf Erik Knudsen var tilstede og brukte ordet innvandrersmitte. Ingen reagerte, bortsett fra SV-politiker Tony Burner, opprinnelig fra Iran og veeeldig woke, som det heter nuomstunder når man er veldig våken og ikke vil sove.
Burner klaget til ordføreren og anførte at Knudsens ytring måtte rubriseres som snik-normalisering av stigmatiserende retorikk. Han tilføyet også forbauselse over at ingen av de andre tilstedeværende reagerte.


Nåvel, i stedet for diskusjon om profylaktiske tiltak vedrørende koronasmitte blant innvandrere ble det språkstrid i formannskapssalen denne dagen.
Norges mest hardkokte rasistjeger, Rune Berglund Steen, plukket opp denne kommunale språktvisten og dokumenterte påny at han ikke bryr seg døyten om differansen mellom fakta og fordommer:
“Å knytte minoritetsgrupper opp mot sykdom og spredning av smitte, blir raskt en veldig potent form for fordom”.


Hva sa ordføreren? Hun syntes ikke innvandrersmitte var så galt ordvalg, hun oppfattet det nøytralt, men etter å tenkt lenge og lengre enn langt på landet, kom hun til at det ikke var så bra likevel.
Men hva skulle Knudsen sagt?
Han kunne sagt smitte blant innvandrere, eller for å være på den sikre siden:
Smitte blant de med opprinnelse fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU27/EØS/Storbritannia.

LYKKE, ELLER EI…

Min gode og sant å si eneste venn ringte i går kveld. Jeg løftet telefonen og rakk ikke si noe før Ralf sa:
– Jeg har kjøpt motorsykkel.
– Hæææ?? Du har ikke kjørt motorsykkel på 30 år.
– På tide. Jeg måtte ta grep.

– Ungene er store og gidder såvidt møte opp til søndagsmiddag, Øydis driver med drivhuset sitt, yoga, symøter og no’ hun kaller mindfullness, men jeg synes hun blir mer og mer fraværende, hun strikker hver ledige stund og maser om barnebarn, slik at hun kan strikke mer, hun drar på jenteturer rett som det er og vi har sex bare når hun vil – hun har ikke villet hittil i år.
– Ups..
– Jeg måtte gjøre noe med livet mitt. Trengte en oppkvikker, en forandring. Det sto mellom kokain og motorsykkel.
– Kinkig. Lang saksbehandling?
– Innpå en time. Man skal ikke forhaste seg i eksistensielle spørsmål.
– Sant.
– Jeg er jo litt konservativ og liker ikke endringer med mindre de medfører forbedringer av uomtvistelig art.
– Du droppet pulveret og fortsetter med øl og børst?
– Jepp, dessuten er Øydis helt nådeløs med støvsuger’n, og hun skiller ikke mellom kola og hvetemel.
– Damer, vet du.
– Da sto jeg igjen med motorsykkel, men det er jo et stort steg å ta. Mye penger, og en motorsykkel må jo vedlikeholdes.
– Jeg er lutter røre.
– Jeg fikk hjelp. En kompis med filosofi hovedfag fra 1986 laget et beslutningsdiagram for meg, som var til stor hjelp.
– Ååå? Kan du sende det?
Det gjorde Ralf:

GITTE ER SINNA

Når min eneste venninne i hele verden ringer, løfter jeg telefonen – uansett hva jeg sysler med:
– Næmensåhyggeligatduringer .. bra med deg?
– Jepp, jeg har nettopp pælma ut Trym. På tide. Orket ikke mer, og jeg hadde lyst til å være den eneste kvinnen i huset, men hør her..
– Jeg lytter.

– Åååå??
– Hva faen er det med unge damer for tiden, hææ??
– Ehhh…
– Hørt om Kirsti Bergstø?
– Ehh … er ikke det hun sjøsamiske dama i SV som for noen år siden måtte gå av som statssekretær fordi hun tuklet med noen hundre tusen kroner som ikke var hennes?
– Vet ikke om hun er same, eller hva hun har tuklet med, men hun er nestleder i SV og vil drepe babyer.
– Hææ??
– Du hørte riktig. Du har vel fått med deg at SV vil gi kvinner rett til heeelt selvbestemt abort til uke 22?
– Jepp, jeg er orientert.
– Så du Debatten torsdag kveld?
– Da var jeg opptatt på annet hold.
– Hun brukte aldri ordene baby, menneske, verdi … eller andre ord som antyder menneskelighet. Jeg fikk kuldegysninger.
– Uffda…
– Fredrik Solvang spurte henne om når fosteret får selvstendig menneskeverd. Hun svarte at fosteret er en del av kvinnen under hele svangerskapet og således hennes egen eiendom som hun kan gjøre hva hun vil med – til uke 22.
– Splitte mine bramseil.
– Hun snakket med maskinstemme, monotont og uten mimikk. Kald fisk. Jeg skulle gjerne ha abortert henne.
– Gitte, da…
– Slapp av, det er uansett for sent. Hun er levedyktig og i uke 2118.