… en god stund før årtusenskiftet, har forlengst skjønt at statsminister Jonas Gahr Støre nærer et nokså elastisk forhold til sannhet … eller uttrykt mer hverdagslig: Støre ljuger så det lyser i tussmørket.

Han har lang erfaring som løgner, og man må undres på når i livsløpet han oppdaget løgnens fortreffelighet i kinkige situasjoner. Startet han allerede som fireåring, etter at mors kakeboks plutselig en dag var tom:
– Nei, det vak’ke meg, det var sikkert Unni.
Unni er en av Støres to storesøstre og seks år eldre, og var det ikke Unni, så var det helt sikkert Carin som plyndret kakeboksen. Han kan ha sagt til mammaen sin:
– Kjære mamma, jeg følger nøye med på meg selv og opplever at jeg aldri stjeler de søte, gode kakene dine fra den blå boksen som står innerst i spiskammeret mellom Porsgrunn-serviset du arvet fra mormor og strykejernet ditt , men altså … jeg har to søstre, mamma…
Mamma smeltet nok av Jonas’ søte og velformulerte løgn og klappet ham på hodet og sa kanskje:
– Kjære søte gutten til mamma… jaja, jeg får bake noen flere kaker, da .. og da forsto unge Jonas at løgn er minst like bra som sannhet – om ikke bedre.
Nåvel, ingen vet når Støre begynte å raffinere løgnene sine, slik at han ikke så lett skulle bli avslørt. Kan det ha vært da han opptrådte som statsminister Gro Harlem Brundtlands koffert- og veskebærer på 90-tallet?
Det vet man ikke, men noen år senere – som statsminister Stoltenbergs utenriksminister – var han ganske rutinert. Løgnene smatt ut av ham like friksjonsløst som en halvliter øls ferd mot en durkdreven alkolikers magesekk.
Og det ballet på seg. Sist kjente løgn fra Støres lepper er denne historien om ferjer og studielån, som han i kjent stil har forsøkt å bortforklare med svevende ordremser, kursivert med kopier av Jens Stoltenbergs karakteristiske hodebevegelser.
Det er med alt dette i mente vi må vurdere Støres uttalelser. Man kan ikke gå ut i fra at han snakker sant. Absolutt ikke. Vi må påregne løgner, mange løgner … han har jo nettopp påbegynt sin andre periode som statsminister.
I går var han tilstede ved markeringen av 100-årsjubileet til synagogen i Trondheim. Han var der sammen med kong Harald, som av regjeringen Støre ikke fikk lov til å sende Israel kondolanser etter terrorangrepet 7. oktober, 2023.
Dagsrevyen gadd ikke sende reportasje fra begivenheten. Ei heller no’ innslag i ninyhetene, bare en liten snutt i Kveldsnytt, klokken 23.10 .. og da hadde halvparten av den norske befolkningen trukket dyna over seg. Norske jøders liv og levnet har jo begrenset interesse i NRKs nyhetsavdeling.
Jeg måtte annetsteds hen for å finne noe om hva Støre sa i anledning denne 100-årsmarkeringen, der også Chana Arberman (98) var tilstede. Hun overlevde såvidt holocaust, men mistet over 50 familiemedlemmer.
“Den økende antisemittismen – både her og i mange andre land – bekymrer meg. Vi har alle et ansvar for å stå opp mot antisemittisme. Alle i vårt land skal føle seg trygge”, sa Støre.
Han sier det rette, det alle forventer, men mener han det? Kan det være at han innvortes sa:
Antisemittisme bryr jeg meg ikke døyten om. Om den øker, eller avtar.. det gir jeg blanke faen i. Jødene i Norge teller uansett ikke flere enn 1500 sjeler. Det er ikke derfra Arbeiderpartiet henter velgere.
Støre sa også at krigen i Midtøsten har skapt et mer betent ordskifte og at det er blitt vanskeligere å være jøde i Norge:
“Vi har hørt at det blir vanskeligere, mer utrygt, mer ensomt”, sa han.
Dette er ikke en løgn, han har nok hørt et og annet om jøders levekår i Norge… ja, man hører jo så mangt, men det er jo ikke alt man hører som er helt sant. Han legger inn en usikkerhet. Han og noen andre har hørt noe,  men er det sant?
Kunne han ikke bare vært ærlig og sagt: Det er blitt livsfarlig å være jøde i Norge … og hvis han hadde ønsket å være helt ærlig, kunne han tilføyet: .. og det skyldes i all hovedsak den store og jødehatende muslimske befolkningen i Norge, og det er derfor det er gjort store sikkerhetsforanstaltninger her i dag.. bevæpnet politi, stengt luftrom og politidrone i luften over oss.
Men det sa ikke Støre. Muslimene utgjør en stor minoritet, hvorav mange er tilbøyelige til å stemme Arbeiderpartiet… hvilket minner meg på hva han sa om muslimer i desember i fjor, i anledning lansering av Handlingsplan mot muslimfiendtlighet, 2025-2030:
“De beriker samfunnet vårt på alle nivåer” .. som jo ikke er sant, men som trolig dro noen stemmer ni måneder senere, ved årets stortingsvalg.
Glemte nesten å nevne at regjeringen i juni i år lanserte Strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon. Hertil ytret kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery:
“Vi må kjempe for et offentlig ordskifte som er fritt og åpent, uten villedende og skadelig påvirkning. Spredning av desinformasjon truer ikke bare samfunnsdebatten, men også tilliten vi har til hverandre og til demokratiet vårt.”

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har to døtre som er altfor gamle til å gå på Blindern videregående skole, eller hengi seg til studier ved Universitetet i Tromsø (UiT). Det er jeg faen meg gla’ for; ved disse utdanningsinstitusjonene jobber nemlig to rabiate, klin gærne ekstremister. De er å anse som høyanriket gift for unge mennesker som ennå ikke har lært seg å tenke klart og kritisk.
La meg først presentere Torgeir Salih Holgersen:

Han er er lektor ved Blindern vgs og underviser i geografi, samfunnsfag og historie. Endatil lærebokforfatter og styremedlem i ekstremistpartiet FOR, som lykkeligvis nesten ikke fikk stemmer ved årets stortingsvalg.
Han er hardkokt motstander av NATO og vestlige verdier, hva mer er: Han er Hamas-fan og hardkokt antisemitt, og han liker å ytre seg ganske fritt og frimodig på X, slik han gjorde 18. oktober i år:

Stiv sammenligning, dette .. men litt artig, ettersom jeg tidligere i år, i august, beiset huset og i samme slengen penslet et standpunkt og lot det stå i ti dager, godt synlig for forbipasserende.

Torgeir Salih Holgersen mener altså at jeg er nazist. Nåvel, ham om det .. men la oss fortsette:
Den andre ekstremisten er Farhat Taj, en ganske uskjønn kvinne med pakistansk opphav. Hun er 1.amanuensis ved Universitet i Tromsø, Institutt for barnevern og sosialt arbeid. Selv er hun ikke så veldig sosial av seg og bruker facebook som kanal for hat så tjukt og svart at man nesten må le.

Hun ække no’ gla’ i afghanere og beskriver dem som “parasitter. Hun oppildner til bombing av Afghanistan og ytrer ønske om at Kabul må brenne både opp og ned.
460 personer, medregnet noen kolleger, har gått sammen om anmeldelse, etter paragraf 185 i straffeloven (hatparagrafen).
Farhat Taj er også Hamas-fan og ikke så gla’ i jøder. Hun ønsker Israel bort fra klodens overflate. På sosiale medier kliner hun til:
“Sionister er ren ondskap og det samme er deres skapelse – staten Israel. Ingen i verden er trygge fra deres onde gjerninger. De er en universell trussel mot hele menneskeheten» og “Hele Israel er et samfunn av psykopater – avskyelige og foraktelige mennesker”.
Hva gjelder radikalisering, snakker man oftest om unge mennesker… men både Holgersen og Taj er voksne, og sistnevnte er kanskje midt i klimakteriet. Spørsmålet er: Hva skjedde, hvorfor ble de så jævlig gærne?
Det er vanlig å snakke om tre årsaker til radikalisering: Traumer, sårbarhet og trangboddhet.
Vel, Farhat Taj har adresse Nøkkelstien 9 i Alta. Ifølge 1881 bor tre andre personer på denne adressen, altså fire mennesker på samme adresse. Kan bli trangt om plassen.
Taj er pakistaner og kan ha blitt traumatisert som liten pike. Kanskje en grisete onkel forgrep seg på henne, det er jo ganske vanlig blant muslimske menn. Sårbar? Vel, hun ser ut til å være i høstlig årsklasse og kanskje menopusen har truffet henne midtskips. Alle vet at det utløser hormonkluss, hetetokter og sterkt nedsatte åndsevner.
Hva med Torgeir Salih Holgersen? Vanskelig kasus. Man er henvist til gjetninger. Han er ikke oppført i 1881, men kan selvsagt bo trangt – uten tilgang til hage med epletrær og rosebed.
Imidlertid stusser jeg over mellomnavnet hans, Salih. Det virker litt arabisk. Kan det tenkes at Holgersen røk på en muslimsk kvinne og giftet seg med henne. Kanskje denne hustruen er litt av en furie og røff salafist, som forteller mannen sin hva han skal mene, si og skrive .. ellers blir det ikke no’ på’n…

I disse dager minnes vi begynnelsen på den store og omseggripende karikaturstriden. Alt begynte med Jyllands-Posten, som 30. september 2005 publiserte tolv tegninger av den ganske ekle profeten Muhammed. Det ble uggen stemning i Danmark.
Ikke lenge etter trykket Aftenposten en faksimile av disse tegningene. Dagbladet gjorde det samme. Ingen dramatikk.
Den 10. januar 2006 trykket den norske avisen Magazinet en aktualitet vedrørende ytringsfrihet, med utgangspunkt i Jyllands-Postens Muhammed-tegninger, under tittelen Ytringsfriheten er truet. Men hvordan illustrere oppslaget? En elg i solnedgang som drikker fra et stille tjern langt pokkerivold inni Finnskogen? Et stilleben av et eple og en pære på et umbrafarget bord med skjeve bein? Nei, med faksimile av Jyllands-Postens karikaturtegninger. Selvsagt.
Da ble det bråk, et helvetes lurveleven. Magazinets redaktør, Vebjørn Selbekk, ble rikskjendis i løpet av nesten ingen tid og: Hatobjekt for alle muslimer i Norge og en hel haug andre muslimer rundt om i verden, især Midt-Østen.
Drapstrusler i overdådig antall. Selbekk hadde ikke lyst til å få halsen skåret over av en klinkokosmuslim. Han og hans familie gikk i dekning.
Redaktør Selbekk følte seg ganske alene i verden. Ikke mye støtte å fra noen kanter. Mye taushet. Noen stakk fingeren i været og vendte kappen i henhold til vindretningen, slik som tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik:
“Denne handlingen vitner om mangelfull respekt for islam, og for det muslimer holder hellig.”
I Midt-Østen gikk muslimene amok. Både den norske og danske ambassaden i Damaskus ble stukket i brann. Det bredte seg et hat så tjukt og farlig som bare muslimer kan tilvirke.
Statsminister Jens Stoltenberg ga sin utenriksminister carte blanche. Om å gjøre å roe gemyttene, koste hva det koste ville. Jonas Gahr Støre gikk til verket.
Han fortalte de gærne muslimene i inn- og utland at Vebjørn Selbekk var en kristen ekstremist og at det var jaggu leit at Norge har en slik fæl redaktør, som ikke har noe respekt for dere muslimer og deres tro. Beklager, beklager, beklager..
Støre ga Selbekk skylda for alt det inntrufne og gikk ikke av veien for å lyve litt på Dagsrevyen. Han sa at Magazinet var den eneste norske publikasjonen som hadde publisert disse tegningene. Jada, Støre har ved flere anledninger løyet glatt og uten blygsel. Det faller ham lett og helt naturlig.
Støre og Stoltenberg forrådte sin landsmann Vebjørn Selbekk og sviktet norske verdier, herunder ytringsfriheten. Litt Quisling-stil over det hele.
Hva nå, tyve år etter? Hvem vant, eller hva vant? Svaret er selvsagt rettroende og voldelige muslimer. De skremte vettet av oss. Islamkritikk er et risikoforetagende, og ingen avistegner i Norge er inne på tanken om å lage en billedlig fremstilling av profeten Muhammed .. man vil jo nødig bli av med hodet sitt. Frykt funker, terror virker, muslimene vant.
Hertil kan nevnes Finn Graff, Dagbladet-tegneren som i det minste innrømmet at han ikke turte nærme seg et slikt vågestykke.
Jeg har litt dårlig samvittighet overfor Graff. Jeg misbrukte ham litt i en tegning jeg lagde for noen år siden, i anledning en tegnekonkurranse for medlemmene i Foreningen for Alle som holder Ytringsfriheten Hellig og ikke går av Veien for litt Blasfemi og Røff Islamkritikk og dagstadig Opprettholder Minnet om den Ærerike Dikter Arnulf Øverland, forkortet: FfAshYHoigaVflBoRIodOModÆDAØ.

Ettersom jeg er formann i denne foreningen, gjorde jeg alt for å vinne konkurransen … listig manipulasjon og bestikkelser av groveste sort. Fånyttes. Jeg måtte nøye meg med andreplass. Denne tegningen vant: