Min eneste venn i hele verden ringte i går kveld. Ettersom jeg nettopp hadde drukket et halvt dusin gin&tonics og en sixpack pils attpå – for å bøte på tørsten i sommervarmen – var jeg i så godt lune at jeg løftet telefonen.
– Næmen, det var jaggu hyggelig, gitt. Hvordan står det til med den karen?
– Ikke så verst. Lærere har det best i ferier, vet du.
Hertil må innskytes at min venn Ralf har vært lærer hele livet. Da han begynte på lærerskolen i unge år, var han idealistisk og entusiastisk. Da han fikk sin første jobb, var han lykkelig. Nå er han snart pensjonist og synes han har den verst tenkelige av alle drittjobber.
– Du pleier ikke ringe meg uten noe på ditt lille hjerte.
– Ikke? Vel, jeg har det. Hørte du om 10.klassingen på en Oslo-skole som ikke ville ta rektor i hånden ved utdeling av vitnemål, som trolig ikke var mye å skryte av…
– Det kom meg for øre, ja.
– Muslimsk elev. Ville ikke ta rektor i hånden. Det oppsto litt klabb og babb, og rektor ble forbannet. Hun tok ordet og holdt en liten tale, om at her i Norge er det god skikk og bruk å ta imot en utstrakt hånd.
– Muslimer, vet du.
– Det er haram for gutter og menn å ta i en kvinnehånd. Denne lille hudkontakten skal angivelig kunne utlede lumre tanker som straks åpner tilførselen av røde blodceller til penis, og …

– Nettopp, og det liker hverken Muhammed, eller Allah. Det kan gå riktig galt, og det islamske helvete er visst mye verre enn alle andre helveter.
– Ja, det ryktes.
– Mye er haram. Det er haram å spise svinekjøtt, drikke alkohol, gå med silkeslips og kvinner må dekke seg til, slik at de ikke påfører menn knallhard ereksjon i utide og setter dem i forlegenhet  … og ingen nåde innvilges de som kommer i amorøse tanker om representanter av samme kjønn, jamfør 25. juni i fjor.
– Så sant, så sant…
– Men det virker som om de aller fleste muslimer er enige om at drap, terror, knivstikking, gjengvoldtekter, ran på åpen gate, konebanking og kjønnslemlestelse er grei skuring .. og hvis du puler småjenter og finner tid og anledning til å hugge hodet av en jøde, er du pokker til kar og garantert plass i himmelen, der 72 kåte jomfruer ligger klare med spredte ben hvorimellom klissvåte glufser på vidt gap.
– Ralf, da…
– Litt underlig, er det ikke .. å sprenge seg selv og et dusin vantro i luften er helt i orden, men å ta en kvinne i hånden er strengt forbudt.

Jeg er ikke av den sorten som leser Nettavisen og onanerer samtidig .. nei, jeg er ikke det, men det hender jeg leser Nettavisen og bæsjer samtidig. Det gjorde jeg i sted og kunne ikke annet enn avgi en lav, skurrende latter, som øyeblikkelig forplantet seg og tilskyndet utdrivningsfasen.

Tittel: Ida Fladen ble “fuckboy”-offer uten å skjønne det: – Utrolig ydmykende
Artig. Nettavisen refererer til en podcast der Ida Fladen til en venninne forteller om sin opplevelse med en såkalt fuckboy .. som i norsk dagligtale kan oversettes til skjørtejeger, rundbrenner, eller fittefrans.
Fladen – som er 37 år – ble helt perpleks av denne erfaringen og sier: – Jeg har nettopp skjønt hva en fuckboy er.
Hun er helt sjokkert og forklarer den unge mannens oppførsel slik: Psykopat, løgner og verdensmester i manipulasjon.
Ida Fladen tilhører den generasjonen som er mer opptatt av hvordan verden burde være enn hvordan den er … og hvis hennes diagnose er riktig, er de fleste unge menn psykopater, løgnere og … kanskje ikke verdensmester i manipulasjon, men trolig sleipest i nabolaget.
Realiteten er at unge menn vil ha glufse og ikke bryr seg så mye om hvordan de får det.
Fladen er forbannet og skjønner ikke hvorfor man tyr til løgner for å få det som man vil. Hun skjønner ingenting av dette, hun er helt i villrede og sier:
– Jeg vet bare at jeg er fucka for livet.
Hun kan få sagt det, Ida Fladen.

I anledning Rapport fra 25. juni-utvalget ble Hanne Farideh Lyseth i går intervjuet av Dagsrevyen. Hun er generalsekretær i Skeiv Verden og hadde deltatt i møte med granskningsutvalget. Dette sa hun etter møtet:
“Det som er viktig for oss, er at politi, PST og førstelinjetjenestene får bedre kunnskap om skeive minoriteters hverdag og hvilke utfordringer de står i.”
Joda, bra med kunnskap…og enda litt mer kunnskap, men jeg tror PST og politiet vet nok om hvilke strabaser mennesker i kategorien LGBTQ+ opplever til daglig og i helgene attpå.

Det hun burde sagt, og kanskje hadde lyst til å si:
Nå er det jaggu på tide at PST og politiet tar silkehanskene av, gir faen i politisk korrekthet og konsentrerer seg om å forhindre vold og drap begått av representanter fra verdens mest intolerante religion, nemlig islam. Alle vet at muslimer hater skeive, og noen av dem vil drepe. Det skjedde 25. juni i fjor.
Ja, noen ganger bør man si det som det er, kalle en spade en spade og ikke et ferrolegert graveredskap tilvirket med tanke på tid om annen å generere et hull i jordskorpen.
Jeg forstår hvorfor hun sa det hun sa. Hun vil jo ikke risikere å bli knivstukket på åpen gate. Anyway.. go’ helg:)

Drøyt 770 mm kvikksølv, 22 grader og solen skinner. Uutholdelig under slike forhold å sitte ved et tastatur, men heldigvis er sommer reprisetid. Her er en liten tekst tastet for noen år siden – en regnværsdag, om jeg husker riktig:

NOEN GANGER HAR JEG TENKT AT…
… dypest sett finnes bare tre ting verdt å skrive om: Humler, motorsykler og kjærlighet. Det siste er nok det jeg kan minst om, det er da også et svært komplisert anliggende. Jeg kan ikke prale med så mange kjærlighetsaffærer … de jeg har hatt, har ikke endt så godt. En gang ble jeg så nedfor at jeg ville drukne meg i elven i byen der jeg bor – en dag i juni.

Jeg hoppet i vannet, svømte utover, dukket under og var klar for å bli død. Jeg tenkte at det skal bli fint å være borte fra meg selv og alle andre, men så fikk jeg plutselig så jævlig lyst på softis.
Jeg tok meg opp til overflaten, svømte til bredden. Klissklass over torget til en isbar. Den finnes ikke lenger, men hadde prima softiskrem den gangen. Jeg satte meg på en benk og spiste is. Jeg tenkte at softis er det aller beste botemiddelet mot mye, herunder love gone wrong.
Kan godt tenkes at noen kikket i min retning og syntes det var rart at en mann sitter i dryppende våte klær og spiser softis på en benk midt på torget en sommerdag, men jeg tenkte det får være deres sak … man kan ikke ta innover seg fremmede menneskers tanker og forestillinger. En enslig maur flanerte mellom to brosteiner og tok ikke notis av meg. Jeg løftet blikket og så innover i meg selv. Etter å ha sett en liten stund, gikk jeg hjem.
Jeg ble forundret over av at motorsykkelen min sto i carporten. Ved nærmere ettertanke måtte jeg le av meg selv; den pleide jo stå der. Vakker; sølvblank aluminiumstank fastholdt av brun skinnrem, to sylindre, to forgassere og britisk til minste molekyl.
Jeg hentet hjelm, hansker og skinnjakke. Skrevet over, vred om tenningsnøkkelen og tråkket kicken hardt ned. Den startet ikke på første, men andre. Taktfaste stempler og eksospotters spetakkel. Jeg lirket inn 1. gir og vred gass.
Ut av byen, under blå himmel. Grønne jorder, snurten av trær og angen av soloppvarmet jord midt i en venstresving. Ut av den ga jeg gass. Brutalt dreiemoment. Knakk. En flekk på viseret. Hjertet mitt dobbeltsvelget blod. Veps, flue, øyenstikker… humle? Nei, ikke la det være en humle… snille Gud.
Jeg slapp gassen og lot sykkelen løpe med 2000 omdreininger. Jeg kom i tanker om sommeren før:
I en hammock på grønt gress en plett bortenfor bakenfor der ikke mange reker omkring, stikker innom og vil prate løst og ikke så fast om små saker og enda mindre ting. Jeg strakk meg etter kaffekoppen, hvori en humle. Heldigvis var kaffen kald og. Humla sirkelsurret omkring i svart traktekaffe og forsto nok ikke så mye av sin egen situasjon.
Jeg tok med kopp og humle inn. Jeg helte kaffen og humla forsiktig i et dørslag. Den beveget seg. Bra. Kanskje er den ikke koffeinforgiftet. Jeg la den til tørk på min fineste linskjorte.
Kanskje den trenger litt mat? Jeg hentet frem en fin, engelsk asjett… blått mønster, en mann og hans hest, et hus og et tre. På den anrettet jeg små porsjoner av to slag syltetøy, jordbær, solbær … og en knivsodd appelsinmarmelade.
Humler er søte som bare det. Ikke underlig, de spiser jo bare søtsaker og er litt av noen slikkmunner. Jeg anbragte humla på asjetten og ventet.
Den ville ikke spise. Den lå på siden og beveget ikke beina, men kroppen gjorde ørsmå bevegelser. Jeg lot den i fred, mellom to røde klatter og en oransje.
Kalde humler flyr dårlig. Jeg plasserte asjetten øverst i en bokhylle, mellom Huckleberry Finn og The great Gatsby.
Jeg henga meg til andre sysler en times tid og håpet humla ville komme til seg selv, fly sin vei og gjøre det humler er skapt for – spise nektar og bestøve blomster. Da jeg returnerte, var alt ved det samme. Humla hadde ikke rørt søtsakene. Den lå i samme stilling og beveget seg ikke mye mer enn lite.
Jeg ble bedrøvet og tenkte hardt på hva jeg kunne gjøre, hvoretter jeg gikk ut og plukket rødkløver, erteblomster og vikker som jeg varsomt plasserte rundt humla, mellom syltetøyklattene og marmeladen. Jeg håpet det beste.
Jorden dreide omkring seg selv og solen var et helt annet sted enn før. Ville humla overleve natten? Jeg la asjetten på en vinduskarm og slo på panelovnen under.  30 grader må den ha, tenkte jeg … og litt luft; vinduet på gløtt. Kanskje flyr den avsted, ut i den milde sommernatten, inn i neste dag og lever lykkelig til den dør om 14 dager.
Den gjorde ikke det. Morgenen etter var den uten liv, mellom to røde klatter og en oransje. Sørgelig stilleben.
Hva ville den hellige Augustin ha sagt, om humla og jeg og alt dertil? Det kunne jeg ikke vite, men jeg hadde en halvfull flaske calvados i hjørneskapet…

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller på en partitilstelning tidligere idag:
– Jeg ble så sinna da jeg leste VG i dag.

– Thon Hotels vil ikke heise regnbueflagget. Jeg tenker at Olav Thon hater homoseksuelle og transer og sånn på en måte.
– Ååå…
– .. og er du homofob, er du også klimafornekter, som spiser mye kjøtt, kjører bensinbil og mener at det bare finnes to kjønn… ja, og da er du også mot innvandring, og er du det, er du rasist .. og er du det, er du nazist, tenker jeg.
– Åååå…
– .. og det rimer med Olav Thons bakgrunn. Født og oppvokst i Hallingdal. Det krydde av nazister der under krigen. Fetter’n til en venninne av meg fortalte at halvbroren til onkelen hans hadde vært på fest og hørt noen si at drøyt halvparten av alle hallingdøler var medlemmer at Nasjonal Samling mellom 1940 og 45.
– Ååå…
– Thon vokste opp på gård, og alle vet at nazismen slo godt an blant norske bønder. Moren og faren hans var sikkert NS-medlemmer.
– Men tror du…?
– Olav Thon er sjefen og ansetter nok bare meningsfeller. Trolig består hele ledelsen og styret av nazister.
– Men, se her… VG skriver at Thon Hotels snur. De heiser Pride-flagget likevel.
– Typisk, tenker jeg.
– Ååå??
– Avledningsmanøver. Nazister vil helst operere i det skjulte, på en måte. De vil jo ikke bli avslørt. De frykter nok at noen gløgge journalister skal grave og spørre og undersøke hvem som sitter i de forskjellige lederstillingene i Olav Thon Gruppen, tenker jeg.
– Ehhh…
– Kan godt tenkes at det finnes forbindelser til nazigrupper i Ukraina, Polen, Helles, Italia, Argentina, USA, Østerrike, Bayern og Spitsbergen.
– Men gikk ikke Olav Thon av som konsernsjef i fjor, eller forfjor … jeg tror det. Han er jo snart hundre.
– Har du ikke hørt om gammelnazister, de slipper aldri taket…

Min gode venn Ralf ringte i går kveld. Ettersom jeg nettopp hadde drukket et halvt dusin gin&tonics, var jeg i så godt lune at jeg løftet telefonen,
– Næmen, er det den karen .. hyggelig. Lenge siden sist, hva står på … har du kverka naboen din, slik du lenge har hatt planer om, eller har Øydis innført sexnekt igjen .. eller er det det vanlige?
– Det vanlige.
Hertil nevnes må at Ralf er lærer i ungdomsskolen og forsøker å holde ut til pensjonsalder.
– Er det den kulturelle skolesekken som tynger deg?
– Jeg har lært å leve med den.
– Innføring av sentralindonesisk magedans som valgfag?
– Hææ??
– Kødda.
– Du vet at jeg er så heldig at jeg jobber ved en ganske hvit skole.
– Jepp.
– Elevene oppfører seg ganske bra, lærevillige .. og vi lærere trenger ikke frykte en kniv i magen, eller et knyttneveslag midt i trynet.
– Heldiggriser.
– Mine tanker går til elevene.
– Ååå…
– Kommunens skolepolitikk handler ikke først og fremst om læring og trivsel for både elever og lærere.

– Det handler om inkludering og mangfold. Jeg vet at du hater detaljer og flisespikking, men her i byen har vi et kapasitetsproblem – for få klasserom til for mange elever. Det løser kommunen ved å sende hvite elever med buss til den skolen med høyest innvandrerandel. Kommunen tenker som så at det blir veldig fint, et fargerikt og lykkelig fellesskap.
– Men dette virker jo som fornuftig utjevningspolitikk.
– Hææ?
– Ja, lærere blir jo slått sønder og sammen daglig her til lands. Nå blir dere avlastet litt, og elevene får bank i stedet.