La oss kalle ham Billy, ettersom han ikke heter det. Det er god skikk å holde sakesløse, unge mennesker anonyme. Billy er ikke bare ung, han er nesten helt ny. Han anløp livet for tre år siden og hadde bursdag tidligere i sommer, og jeg … er faren til mammaen hans.

Prima burdagsfeiring. Mange ville feire Billy, og han gjorde ingenting for å forpurre den gode stemningen. En kvikk og livlig gutt, blid og god. Smittende latter. Helt perfekt. Mammadalt, jepp … men det skal ingen i vide verden holde mot ham, det er som det skal være, de fleste tøffe menn med integritet var mammadalter som smågutter.
Jeg vet ikke om noen av festdeltagerne tenkte så mye på fremtiden og det den vil bringe Billy. Tenkte ikke så mye på den jeg, heller … men jeg gjorde meg en og annen tanke på veien hjem.
Utgangspunktet er det beste. Solide og gode foreldre som elsker ham og vil gi ham kjærlighet i lange baner og god oppdragelse, herunder det beste av hevdvunne norske verdier. Søstre, besteforeldre, søskenbarn, tanter og onkler … alle vil bidra så godt de formår, slik at Billy blir en staut og høvisk mann med stiv ryggrad og smidig hjerne.
Ække bekymret for Billy, jeg er mer bekymret for landet vårt. Tiden flyr, som ville hester over alle hauger, ned og opp ad daler og i full galopp over moer og enger, og i 2041 er Billy atten år, ferdig med videregående og på nedadgående ølrus undrende på hva han skal gjøre med resten av livet.
Fremtidsprognoser er besværlige greier, beheftet med en hel haug usikre variabler, mange ukjente størrelser og kanskje en sort svane av nifseste slag, men en kan fornemme fliker av fremtiden basert på foreliggende fakta, tidens melodi og verselinjer.
I Norge har vi nå et ukjent antall kjønn, og det kan godt tenkes at Billy – til tross for svært guttaktig fremtoning – i 3. klasse på barneskolen får servert dette spørsmålet av en ekkel og enfoldig heks av en raddislærer i overgangsalderen:
– Har du kjent etter, Billy… føler du deg som gutt, eller jente … eller noe imellom?… og når Billy er 18 år, kan det meget vel tenkes at antall kjønn har økt eksponentielt, til et tall langt forbi vanlige folks fatteevne.
Det skjer mye rart i Norge. Jeg har nesten ikke blitt overrasket av noe etter 11. september 2001, men jeg ble litt paff da jeg fikk vite at den norske stat, ved Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet), helhjertet støtter homofile menns sex- og narkosammenkomster.
Neida, kødder ikke. Bare å guugle. Staten har siden 2024 gitt 450 000 kroner til ChemFriendly, slik at medlemmene der kan møtes og kombinere møljesex og inntak av tunge narkotiske stoffer. Drugs ække gratis, og det vet saksbehandlerne i Bufdir.
Ja, det går utforbakke med Norge. Vi skammer oss over vår egen kultur og våre lave melaninverdier. Å være hvit, etnisk norsk er nesten blitt noe obskønt, som vekker harme og forargelse, og nåde dem som antyder stolthet over anetavle som stikker noen hundre år bakover, eller helt til borgerkrigstiden.
Statsminister Støre sa det slik, under valgkampinnspurten 31. august i fjor, på Youngstorget:
“Og la meg si det tydelig, det er ikke noe som heter et stolt, hvitt Norge. Det er rasisme.”
Uttrykt annerledes: Hvite, etnisk norske nordmenn har ingen grunn til å føle stolthet over norsk kultur og historie. De som likevel gjør det, er noen jævlige rasister.
Billy er hvit, han er blond og er attpåtil bestykket med blå glugger. I 2041 bør han passe seg. Ja, det er faen meg alvor.
Alle vet at statsminister Støre ikke går av veien for en løgn eller to, ei heller et og annet stykke tjukk desinformasjon. 13. desember 2024 sa han:
“Muslimene i Norge beriker samfunnet vårt på alle nivåer og har gjort det i 50 år.”
Du store og vide hurlumhei … en vestlig statssjef som hyller æresvold, konebanking, kjønnslemlestelse, tvangsgifte, knivstikking, skyting og ran på gater og streder, gjengvoldtekter, homohat … og antisemittisme, som langt på vei er legitimert av regjeringen Støre, til frykt for vår bittelille jødiske minoritet og glede for vår stadig voksende bestand av muslimer, som hater jøder mer enn de hater bikkjer og bacon.
Støre slipper unna med slike absurde ytringer. Trolig fordi 72 prosent av norske journalister oppgir å stemme Arbeiderpartiet, SV, MDG og Rødt. Norske medier er sjokkerende maktlojale og meningskorridorenes bredde måles i millimeter. Hertil skal nevnes at de tre største aviskonsernene, Amedia, Schibsted og Polaris Media, kontrollerer 74,5 prosent av det norske avismarkedet. Demokratisk problem? Er paven katolikk?
Jau jau, som bestemor Aashild pleide si når hun var opprådd for ord, men denne teksten handler jo om Billy og hans fremtid. Hva tenker han i 2041, når Forsvaret vil ha ham med på laget – kanskje som spesialsoldat – for å forsvare folk og drott og mamma og pappa?
La oss forutsette at Billy er en reflekterende og tenkende ung mann, som kan litt om norsk historie og europeisk idéhistorie. Kanskje tenker han som så:
Nei, for svarte svingende. Dette er for drøyt. Gidder ikke. Ikke no’ å slåss for. Norge er føkka, jeg flytter til Texas.