… i Norge var trolig nok for gutta i Taliban. De synes sikkert det var dønn kjedelig å være her i landet, bo på fint hotell og forsøke å oppføre seg sivilisert. De  savnet nok å drepe noen nå og da, jage hjem småjenter som vil til skolen, patruljere Kabuls gater med skuddklar AK-47 hengende over magen, plage kvinner og arrestere de som ikke bruker hijab og kanskje banke dem litt … ja, det som er selve bærebjelken i Talibans forvaltning av Afghanistan.

Ikke til å unngå at de på Soria Moria så snurten av norske kvinner, og ettersom de ikke bruker hijab og etter muslimsk skjønn ligner utspjåkede horer, gikk talibangutta sannsynligvis omkring med tilstivnet kjønnsorgan hele tiden … en ulykksalighet, for det er jo slik at hijab skal forhindre ereksjon og urene tanker, og de er sikkert redde for at Allah skal straffe dem og kanskje ikke innvilge oppholdstillatelse i himmelen, sammen med 72 gilde og dryppende kåte jomfruer som ikke kan få nok røff og uforpliktende sex fra morra til kveld og natten attpå .
Kanskje de er så deprimerte og nedfor av disse triste tankene, at straks de er hjemme i Afghanistan tyr til det ultimate virkemiddel, som er helt bankers og sikrer øyeblikkelig oppstigning til himmelen: På med selvmordsvest, oppsøke noen de tror er vantro og trykke på utløserknappen…

Må ikke… men om man vil, kan man av Talibans besøk i Norge utlede spørsmålet: Er statsminister Støre like dum og naiv og ettergivende som statsminister Neville Chamberlain var i 1938?
Spørsmålet er forrykende tåpelig. Å sammenligne Støre med Chamberlain, vil være å sverte og tilgrise den tidligere britiske statsministerens ettermæle på det aller groveste. Pføy!
Münchenavtalen av 30. september 1938 vil for alltid klebe ved Chamberlains navn, og mange mener ennå at han ikke forsto at Hitler var ei bølle en ikke kunne stole på.

Selvsagt forsto han. Chamberlain va’kke dum og han kunne lese aviser, han så forskjellen på en britisk gentleman og en tysk drittsekk, og i 1938 visste hele verden at Tysland var styrt av hardkokte banditter. Chamberlain visste også hva krig var – han var 45 år da 1. verdenskrig brøt ut – og han ville nødig oppleve en krig til i Europa. Han ville snu hver stein for å unngå en ny.
Han var imidlertid ikke så naiv at han trodde Hitler ville overholde avtalen, men han håpet… uansett vil han vinne tid, britene var ikke klare for krig og Frankrike var helt på hæla (til ingens overraskelse).
Chamberlain førte dobbelt bokholderi, dialog og forsoning som offentlig poltikk, noe annet i 10. Downing Street; da han ble statsminister i 1937, åpnet han statens portemoné: I perioden frem til 1939 økte han forsvarsbudsjettet med drøyt 400 millioner pund.
Han håpet det beste, holdt pusten … til Hitler angrep Polen i høsten -39. I november 1940 sluttet han å puste. Kreft. Han rakk aldri å skrive sin biografi, hvori formodentlig langt kapittel om Müncenavtalen.
Støre, da? Vel, han har gjort ettergivenhet og servilitet til sitt særkjenne. Under karikaturstriden i 2005-06 ville han avvikle ytringsfriheten, han la seg på rygg som en yr kokotte for klin gærne muslimer som ville diktere hva vi i Norge skulle ha lov til å publisere, i 2010 gjorde han det han kunne for å forhindre utdeling av Nobels fredspris til Liu Xiaobo, med tanke på å blidgjøre kommunistpartiet i Kina, og i 2015 ville han beholde blasfemiparagrafen av hensyn til lettkrenkede muslimer. I tillegg lyver han med ujevne mellomrom, klassikeren hertil er da journalist Pål T. Jørgensen i 2011 grep ham i løgn om kontakt med Hamas-leder Khaled Mashaal.

Taliban er en gjeng forrykte terrorister som vil at Vesten skal finansiere et regime basert på en pedofil og trolig hasjrøykende voldsmann som for cirka 1410 år siden hevdet å ha mottatt Allahs åpenbaringer av engelen Gabriel i ørken utenfor Mekka et sted – uten vitner tilstede. .. og Støre har, ved å invitere Taliban, langt på vei legitimert vanstyret i Afghanistan.
Forresten: Var Neville Chamberlain i 1938 noen gang inne på tanken om å invitere Hitler til Ritz Hotel i London? Neppe.

Ifølge VG skal utenriksminister Anniken Huitfeldt ikke møte delegasjonen fra Taliban, som er installert på Soria Moria hotell.
Rart. En skulle tro Huitfeldt var selvskreven. En gåte innhyllet i et mysterium pakket inn en enigma. Hmmm… tenke, tenke.

Ferdigtenkt: Det kan tenkes at Huitfeldt – selv om hun har passert 52 år – ennå menstruerer og er midt i en blødning… og alle vet at muslimer ikke tåler å være i nærheten av menstruerende kvinner, som i islamske land anses like skitne som bikkjer, griser og jøder.
Samme avis melder at delegasjonen fra Taliban skal møte kvinnesaksforkjempere, menneskerettighetsaktivister og representanter for afghanske medier.
Hvor mange kvinnesaksforkjempere Taliban skal møte, vet ingen .. men de fleste kvinnesaksforkjempere er kvinner, og kvinner i fruktbar alder har menstruasjon.
Vi nordmenn er jo gjestfrie, veldig snille og opptatt av å gjøre muslimer til lags, uaktet hvor mange de har torturert, halshugget og skutt, hvilket høyst sannsynlig betyr at den norske delegasjonen må gi Taliban garantier for at ingen av de angjeldende kvinnene er midt i menstruasjonsperioden, eller kan entre den midt i et møte.
Rart med det… mange muslimer tåler veldig godt synet av blodspruten fra en hals uten hode, men orker ikke tanken på noen bloddråper de ikke kan se…

Da jeg leste et sted at Taliban kommer til Norge, tenkte jeg: Hva faen … invitere en gjeng klin gærne voldsmenn som går omkring med AK47 og selvmordsvester, hater kvinner, skjærer av hoder og vil styre Afghanistan etter retningslinjer etablert av en pedo som dævva for 1390 år siden.
Er det slik fatt at norske myndigheter vil vise gjestfrihet, humanitær styrke, dialogvilje og sende fillefransene tilbake til Afghanistan med et fett beløp til fri disposisjon og derigjennom få Norge til å fremstå som snillest av de snille i en slem verden.
Jeg var ganske betenkt, helt til jeg begynte å tenke meg grundig om … kan det tenkes at norske myndigheter har innsett tradisjonell bistands lave virkningsgrad og har utviklet en kliss ny strategi for fremtidig bistandspolitikk? Har statsminister Støre og utenriksminister Anniken Huitfeldt begynt å tenke nytt:
La dem komme til oss, vi spanderer flyreisen og installerer Taliban på Soria Moria hotell, med utsøkte rom, myke madrasser, boblebad, svømmebasseng, frokost på sengen, de fineste middagsretter … tar dem med til Ferner Jacobsen og gir dem skikkelige klær. Vi viser dem omkring i Holmenkollen skianlegg, guider dem rundt på Stortinget og i Eidsvollsbygningen, lar dem bla i Grunnloven av 1814, forteller om Hans Nielsen Hauge, Einar Gerhardsen og Gro Harlem Brundtland, besøker Munch-museet, arrangerer skitur til Kikut med nistepakke og KvikkLunsj i sekken, kino og teater og opera … gir dem en solid dose vestlige verdier og kjører et intensivt demokratikveldskurs med vekt på maktfordelingsprinsippet, ytringsfrihet og kvinners rettigheter.

Når Taliban ser hvor fint vi har stelt oss i Norge, vil de straks forstå at de umiddelbart må annamme den norske samfunnsmodellen og kutte ut den barnslige troen på at Allah fikser alt og erkjenne den grenseløse dårskapen ved å styre et land med Koranen og hadithene som eneste rettesnor.
Besnærende tanker. Fiffig konsept. Funker sikkert.

Synd å si at olje- og energiminister Marte Mjøs Persen gjorde frapperende god opptreden på Debatten for to dager siden. Hver gang hun er på TV og skal snakke om strøm og energi, virker hun utilpass. Det virker som hun har mest lyst til å være et helt annet sted, hvor som helst … på kontoret sitt, på kino med venninner, eller hjemme i en lenestol med strikketøy i fanget og et glass vin innen rekkevidde.

Kan det skyldes bakgrunnen hennes? Petroleumsvirksomhet og energi er jo i bunn og grunn naturfag, med litt økonomi attpå, men Persen er faglig sett ikke i nærheten av sitt departements kjernevirksomhet; hun har studert litteraturvitenskap, sosiologi, kultur og samfunnsvitenskap.
Hun har fortid som servitør, kommunist (nestleder i Rød valgallianse), organisasjonssekretær i Human-Etisk Forbund, ordfører i Bergen og i fjør høst ble hun fra Vestland Arbeiderparti innvalgt på Stortinget og like etter utnevnt til olje- og energiminister.
Trolig vet hun ikke mer om energi enn en gjennomsnittlig 9.klassing. Kan det tenkes at Persen er på feil hylle? Hun minner om den gangen Kongsberg-gruppen skulle ansette en person til å lede arbeidet med utvikling av nye og revolusjonerende subsystemer for satellittoppskyting.
En av ansøkerne var sosialantropolog med spesialfelt bryllupstradisjoner i østafrikanske stammekulturer i perioden 1849 – 1900.

… og mye dramatikk i Farmen kjendis nå for tiden. Jeg skal ikke nevne navn, men noen lo av et storfe og kalte det negerku, og nå har de endatil kverket to kaniner på Bøensmoen gård.

To av deltagerne, vegetarianerne Shabana Rehman og Sophie Elise Isachsen, tar flere hundre kilometers avstand fra denne råskapen. Førstnevnte uttaler: “Det er noe jeg kommer til å angre på resten av livet, at jeg ikke gjorde alt for å forhindre. De kaninene burde vært reddet.”
Siri Martinsen i NOAH er sjokkert og vurderer å anmelde TV2 etter dyrevelferdsloven, eller no’ sånt .. men programkonseptet er da vitterlig slik: Man skal leve slik man gjorde i gamle dager, nærmere presisert 1922.
På den tiden var det ikke bare gøy på landet, det var om å gjøre å sette mat på bordet og ingen kaniner på noen gårder var trygge .. og høner som sluttet å legge egg daglig, ble straks halshugget, ribbet og servert som hønsefrikassé på søndag… og når hesten ble gammel og treg i sjekene, tok bonden den med bak låven, satte ned en bøtte med havre og skjøt gampen midt i bleset med en Mauser-karabin… og i Setesdal var de ikke så nøye med hvem som hadde sex med hvem, eller jo.. det var de; akkurat som i kongelige kretser, holdt mange setesdøler kjønnslivet innenfor slekten, hvilket ikke alltid avledet lykketreff … noen ganger skortet det på evnen til å lære seg katekismen og gangetabellen .. og i noen rykket det så jammerlig fælt at det var vondt å se til.
Hvor mange unge odelsgutter i grissgrendte strøk som gjorde unna den seksuelle debuten i fjøset, vet ingen .. og i Vest-Telemark – der karar va’ karar og sauine rædde – var det helt vanlig å gå på fest med nyslipt slirekniv lørdag kveld og ikke alle våknet søndag morgen.
Poenget: Farmen kjendis har litt igjen til 1922.. og bypikene Sophie Elsie og Shabana må ta seg sammen.

Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen i anledning en partitilstelning i går kveld:
– Hørt om den 20 år gamle mannen som hadde sex med en 92 år gammel dame i Alta?

– Det skjedde på et bo- og omsorgssenter.
– Frivillig? Var de kjærester?
– Njæ… vet ikke helt. Damen var sengeliggende og delvis lam. Den unge mannen var pleieassistent og ble oppdaget i kvinnens seng av en annen helsearbeider. Saken har vært til behandling i Vestre Finnmark tingrett.
– Fy faen for en sinnssyk gris. Det er jo voldtekt. Var den fullbyrdet?
– Det er funnet sæd i kvinnen, på en måte.
– Herregud, han burde dømmes til evig forvaring og noen burde skjære av pikken hans, tenker jeg.
– Jo, ja..
– Egentlig ikke overraskende. Jeg har jo selv vært sammen med en finnmarking, da jeg var ung. De er helt gæærne der oppe… drekker brennevin fra morra til kveld og raser rundt på vidda med snøscooter i fylla og voldtar alt som beveger seg og holder 37 grader…
– Dette var en afghaner.
– Åååå??
– Ja, han kom til Norge i 2015.
– Åååå??
– Trist sak. Han var nok i full sving med å integrere seg, også skjer dette. Tragisk, tenker jeg. Han har sikkert opplevd mye vondt i Afghanistan, og nå blir han sikkert sendt i fengsel.
– Ja…
– Det er fælt. Det kan jo tenkes at den eldre damen var kontaktsøkende. Mange eldre mennesker er jo ensomme og trenger noen å snakke med og sånn, tenker jeg.
– Det tenker jeg, også.
– Og hudkontakt er jo viktig.. og det er jo sånn at eldre også liker sex, tenker jeg.
– Det tenker jeg, også … og det er ganske kvinneundertrykkende å hevde at eldre kvinner ikke føler lyst og ikke har glede av sex. En slags avseksualisering på en måte. Umyndiggjøring.
– Det tenker jeg, også.
– Folk sørfra i verden er mer opptatt av å inkludere eldre, det ligger jo i kulturen deres på en måte. Det kan tenkes at denne afghaneren bare ville at denne kvinnen skulle bli sett på en måte, tenker jeg.
– Det tenker jeg, også.

Jeg er veldig gla’ i døtrene mine, de er veldig omtenksomme og anledningsvis sier de:
– Skal du ikke få deg en hund, pappa … så har du ihvertfall én venn.
Jeg er skeptisk. Interessefeltet til bikkjer er jo ganske smalt og ikke helt sammenfallende med mitt … gå lange turer, bæsje masse, sikle, tisse hyppig, spise egen bæsj, gå tur, spise, sove, sikle, tisse inne, gå tur, mase på en tur til, spise andre bikkjers bæsj, sove, sikle, gnage i stykker sko, møbler og annet løsøre.. men jeg tenkte at jeg i det minste kunne forsøke å finne ut hva slags bikkje som eventuelt kunne passe meg.

Jeg guuugla hvilken hunderase passer og fant en hel haug med tester. Jeg valgt en av dem og svarte oppriktig på alle spørsmål. Resultat: Fransk bulldog.
Javel, tenkte jeg .. hva slags bikkje er det? Jeg guugla påny og oppdaget at fransk bulldog er en sensasjonelt stygg skapning som trolig ikke hadde eksistert var det ikke for snille oppdrettere med henimot buddhistisk ærbødighet og respekt for alt liv.
Nå er det ikke slik at jeg selv er no’ fruktfat, slett ikke … sånn sett kunne en fransk bulldog og jeg passet sammen og funnet tonen, men jeg leste videre og fant disse kjennetegnene ved rasen: Munter, leken, omgjengelig, kjærlig, selskapelig, livlig, våken, årvåken, atletisk og tålmodig.
Du store allstyrelse, tenkte jeg … en overdådighet av dyder og gode egenskaper samlet i 10 kilo på fire bein. Jeg mættsjer kanskje 19 prosent på en solblank junidag år om annet.
Nei, det blir ikke fransk bulldog. Jeg kan da for faen ikke ha ei bikkje som gir meg kroniske mindreverdighetskomplekser og således kanskje sender meg rett inn i en depresjon så tung at jeg begynner å drikke brennevin både sent og tidlig og etterhånden bruker masse narkotika, som utarter til røff vinningskriminalitet og enda brattere skråplan som inkluderer heidundrende psykose og grov voldskriminalitet og i siste instans et par blodomsprutende, umotiverte øksedrap utført midt på blanke dagen med mange sjokkerte øyevitner omkring … som utløser forvaringsdom og soning ved Ila landsfengsel.
Nei, det blir ikke no’ fransk bulldog her i går’n, ikke no’ annen bikkje, heller … men jeg savner en katt.

Hanne Skartveit er politisk redaktør i VG og skrev i går en kommentar om hvem som bør bli sentralbanksjef. Hun går helhjertet inn for Jens Stoltenberg og avviser alle opposisjonens innvendinger og betenkeligheter, hun anfører ikke ett eneste argument i Stoltenbergs disfavør.

Nesten litt rart, kanskje til og med eiendommelig avstikkende? Vel, hennes lørdagstekst kan – men det ække no’ gøy – holdes adskilt fra det faktum at hun alltid har vært arbeiderpartijente, kanskje ikke av den mest hardkokte sorten, men det kan ikke utelukkes at hun dagen før bryllupet sitt forela for Gerhard Helskog hovedpremisset for bærekraftig ekteskap i hennes omgangskrets:
Kroppen min… ja, den er din, det er greit, men sjela mi… den er partiets.
Fortid i AUF, nestleder i Sosialdemokratisk Studentforbund, journalist i Arbeiderbladet … og hun synes det er helt i orden at Stoltenberg sist høst tok seg et par skogsturer sammen med statsminister Støre og snakket om løst og fast og litt om sentralbankstillingen og fem måneder tidligere – da sentralbanksjef Øystein  Olsen hadde varslet avgang – spiste middag med oljefondboss Nicolai Tangen hjemme hos Knut Brundtland, sønnen til selveste Gro… som får en til å minnes en podcast fra mars 2018 hvori Skartveits intervju med Gro Harlem Brundtland hjemme hos sistnevnte.
Det er som å høre to gode, gamle venninner komme sammen igjen etter lang tids adskillelse. Pludring og koseprat og nå har vi det hyggelig, gitt. Skartveit snakker om den gangen de traff hverandre for første gang: Hun var fire, fem år gammel og Brundtland var omkringkjørende legevaktslege og kom hjem til familien Skartveit for å undersøke lille Hannes vonde mage… og noen år senere – da hun var sånn cirka 17 år – var ekteparet Brundtland på middag hjemme hos Skartveits og Hanne var serveringspike.
Hun spør ikke Brundtland hvordan det hadde seg at hun aldri vant et valg, hvorfor hun alltid kom til kort i TV-debattene med Kåre Willoch, hun påminner ikke Gro om sitatet det er typisk norsk å være god og spør om det ikke også er ganske typisk Gro å være Gro. Ei heller spør hun om hva Odvar Nordli kan ha ment da han sa: “Den dama er itte født, hu er konstruert.”
Da Gro i en sammenheng henter frem et av sine mantraer, nemlig den om at alt henger sammen med med alt, svarer Skartveit et rungende ja og spør ikke om sammenhengen mellom svært sukkerfiendtlig generaldirektør for Verdens helseorganisasjon og senere godt gasjert engasjement for leskedrikkgiganten Pepsi Cola.
Til slutt i intervjuet blir de to enige om hva som bør være Gro Harlem Brundtlands ettermæle, som er for langt til at jeg gidder taste det ned. Ikke én eneste gang i løpet av det 74 minutter lange intervjuet stiller Skartveit et kritisk spørsmål og man kan nesten ikke unnlate å tenke på Jens Bjørneboes ti bud for den som vil frem her i verden, hvorav dette:
Husk: Ingen mann kan roses nok.
Slik bygger man en venneflokk.
(Og i et brødre-paradis
har du din beste livspolis.)
Poenget? Når Skartveit så inderlig insisterer på Stoltenberg som sentralbanksjef, bør man huske at Skartveit står godt plantet i arbeiderbevegelsen, og som politisk journalist og kommentator i Norges mest leste nettavis, har Skartveit lite å tape på å holde seg inne med Norges største parti, som attpåtil sitter i regjering ledet av en av bestevennene til han som alltid var go’gutten til Gro og nå vil bli sentralbanksjef… og dessuten var jo de fleste AUF-jentene i perioden 1985-89 forelsket i AUF-leder Jens…

Nytt ordskifte om hijab og fleire hijabar. Steile fronter. Denne gangen var det Dagsavisen som begynte. Avisen hyller unge muslimske jenters bruk av hijab og mener de er heidundrende tøffe feminister som ikke går av veien for noe … på den andre siden er sosiolog Kjetil Rolness og andre, som mener at det ikke er særlig tøft og heltemodig å underkaste seg kyskhets- og ærbarhetsregimet utledet av verdens aller mest sexfikserte, kvinnediskriminerende og lattervekkende samling av tanker, ideer og påfunn – i dagligtale benevnt islam.

Hijabdebatten er litt som Fantomet, den dukker plutselig opp, blir borte og ingen vet når den returnerer, men det gjør den og det er bra; således gis man anledning til å tenke over hijabproblematikken igjen og påny, justere kursen, tenke nytt, raffinere resonnementer og etterhvert danne seg en mening som står støtt som et grantre i helt vindstille vær. Jeg tør si at jeg har endret mening radikalt.
Mine tanker går til gutter i puberteten. Alle vet at den sorten går omkring med ereksjon det meste av tiden. De står opp om morgenen med ereksjon,  går på skolen med den … og hvis skoleveien er lang og de er svineheldige attpå, går de inn i klasserommet uten krum rygg og ingen håndflater foran bukseskrittet.
Da jeg var skolegutt, var jeg helt betatt av jenta som satt foran meg. Hun hadde en sånn vakker hals og nakke og blonde, krøllete hårlokker, og jeg kunne aldri la være fantasere om hva hun hadde nedenfor perlekjedet, og jeg besvimte nesten av tanken på hva hun hadde enda lenger ned.
Jeg fryktet hele tiden at læreren skulle kalle meg opp til tavla for å regne ut prosentandelen av et eller annet; på den tiden var det nemlig vanlig å gå med trange olabukser – uten stretch.
Det var ikke bare jenta på pulten foran meg som var ven og vakker og gild. Det var flere av det slaget i klassen og på skolen forøvrig. Jeg tror ikke de selv visste hvor deilige de var, især om våren og sommeren, da de gikk i lyse og nesten gjennomsiktige sommerkjoler hvorunder bare liten og søt truse … og tidvis hadde vi raffe vikarlærerinner i 25-årsalderen og ingen av gutta fikk med seg no’ særlig av det de forsøkte å lære oss.
Konklusjon: Hvis alle jentene i klassen hadde vært muslimer med hijab og forøvrig antrekk som skjuler former, forpurrer sanseinntrykk og ikke avleder knallhard ereksjon, hadde vi gutta kanskje lært forskjellen på sterke og svake verb – som jo er så tungt å ta igjen senere i livet…

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå