Torjus Dølo … litt om løst og enda mindre fast

Artig å høre og se Mohammad Usman Rana på debatten i kveld. Han gjør alt han kan for å få oss TVseere til å tro at islam er fett som faen, at muslimer lar seg integrere i løpet av en snau uke og aldri gjør no’ særlig galt. Han er dessuten mannen som skrev en bok med den i særklasse absurde tittelen Hvordan elske Norge og Koranen samtidig.
Hans TV-opptreden i kveld påminnet meg på en tekst jeg nedtastet i 2019. Reprise, jepp … men ganske morsom:
MOHAMMADS TI BUD
For en drøy uke siden ryddet Aftenposten en dobbeltside slik at Mohammad Usman Rana kunne skrive det han ville om det store og overaltinngripende hatet som hjemsøker alle muslimer i vårt land.

Avslutningsvis: En tipunkts liste over hva som bør gjøres for å dempe dette hatet og øke muslimenes livskvalitet. Men Rana utdyper ikke no’ særlig. Derfor har jeg hjulpet ham litt, lagt til det han trolig ville ha skrevet hvis Aftenposten hadde gitt ham en side til.
Ranas forslag er skrevet med fete, svarte typer. Mine tilføyelser er hektet på med vanlige, magre fonter.

1. Gjennomføre årlig undersøkelse av befolkningens holdninger til islam og muslimer i Norge.
Rana er på det rene med at muslimer ikke er så gode til å forske. Derfor har han nok i tankene forskningsstiftelsen FAFO hvori Guri Tyldum, som har spesialisert seg på forskning hvis resultat er at alle nordmenn i hele verden hater muslimer og er durkdrevne rasister på heltid. Rana tenker seg en slik FAFO-rapport årlig.

2. Ha oversikt over muslimhat på internett og i mediene.
Ingen i hele Norge er flittigere rasistjeger enn Rune Berglund Steen, leder av Antirasistisk Senter. Han sporer opp rasister, nazister, fascister og alle andre -ister som kan tenkes å mislike islam. Det ryktes at han leter overalt, inkludert sykehjem, barnehager, SFOer, syklubber hist og her, lokale fugletitterforeninger, filatelistklubber, Norsk forening for gravplasskultur, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Foreningen Rastløse Bein i Thomles gate 4, Oslo.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

3. Registrere hatkriminalitet mot muslimer i alle politidistrikter.
Påtenkt ansvarshavende er Politidirektoratets bamsepolitiavsnitt som til alle store og små politienheter i landet sender rundskriv hvori strengt pålegg om patruljering av deres distrikter med henblikk på antiislamsk virksomhet og etablering av finmaskede nett av informanter som anonymt kan melde fra om hypernazifascistrasister i nabolaget og omegn.

4.Gi lavterskeltilbud for muslimer som opplever hat og diskriminering.
Over hele landet bygge mange og godt oppvarmede bygninger der muslimer kan stikke innom med jevne mellomrom og fortelle alle der hvor sabla rasistiske alle nordmenn er. Med lavterskeltilbud menes dørstokker så lave at kvinner ikke snubler, går på trynet og mister hijaben sin, slik at håret blir synlig og utløser kolossale ereksjoner blant alle mannlige tilstedeværende.

5. Øke sikkerheten rundt moskeer i forbindelse med arrangementer med mange mennesker.
Når politiet skal øke innsatsen et sted, må innsatsen reduseres andre steder. Rana mener at muslimer trenger særskilt vern, og at alle landets omlag 200 moskeer/forsamlinger bør voktes henimot døgnet rundt.
For å få til dette, mener nok Rana at politiet må slutte å bry seg så mye om hva som foregår i ungdomsgjenger i Oslo øst og se mellom fingrene på ran, knivstikking og gjengvoldtekter. Videre synes han politiet bør finne på annet å bry seg med enn sosial kontroll, tvangsgifte, kulturelt betinget hjemmevold og tradisjonell ødeleggelse av kvinnelige kjønnsorganer.

6. Opprette et forskningsprogram om muslimhat og muslimsk liv i Norge.
Rana mener nok at man bør bygge et eget forskningsinstitutt sentralt i Oslo, areal pålydende 3000 kvadratmeter i fire etasjer med plass til drøyt 1500 ansatte, som hver dag hele året forsker på muslimhat og lager ukentlige rapporter om hvor fælt alle muslimer har det i Norge.

7. Utvikle læringsressurser rettet mot lærerutdanningene og lærere i skolen. Læreplaner bør omfatte undervisning rundt hat mot muslimer i relevante fag.
Rana mener nok at lærerutdannelsen bør endres, slik at muslimhat blir et eget fag. Dette vil naturligvis gå på bekostning av andre fag. Som muslim er nok ikke Rana så opptatt av forskning og utvikling, følgelig mener han nok at naturfagene må vike og kanskje utgå fra lærerutdannelsen. Med relevante fag, mener Rana formodentlig alle fag – sløyd og kroppsøving inkludert.

8. Finansiere initiativer som bidrar til økt kontakt mellom muslimer og ikke-muslimer i samfunnet.
Privatpersoner kan søke om og hver eneste gang få innvilget penger påtenkt dekning av utgifter medgått til middagsinvitasjon av etnisk norske nordmenn. Halalkjøtt, halalgrønnsaker, halalkaffe, halalkake, halalfrukt, halalkonfekt og halaltannpirkere ække gratis. Intensjonen er at nordmenn skal forstå hvor bra islam er og hvor jævlig muslimer blir behandlet i Norge og omegn.

9. Etablere pilotprosjekt sammen med muslimske trossamfunn hvor unge muslimer reiser til skoler for å fortelle om hvordan det er å være muslim i Norge.
Rana mener nok at piloter bak spakene i svære, firemotors jetfly skal frakte representanter fra muslimske trossamfunn rundt omkring i Norge, slik at de kan besøke skoler og fortelle alle der hvor jævlig det er å være muslim i Norge og hvor inni kamelræva rasistiske nordmenn er.

10. Engasjement mot muslimhat internasjonalt som ledd i menneskerettighetsarbeid.
Rana mener nok at man må opprette et eget institutt som orienterer seg både nasjonalt og internasjonalt og tar sikte på avvikling av ytringsfriheten i Norge og resten av Vesten. Ytringsfrihet og demokrati er jo det aller verste muslimer vet.
Når Rana snakker om menneskerettigheter, mener han ikke FNs… men Kairo-erklæringen av 1990. Dette er en muslimenes eget menneskerettighetsdokument, godkjent og signert av 45 muslimske land. Sharia er overordnet alt og nåde den som ikke tror på Muhammed, er utro, homofil, eller – Allah forby – kler seg som norske jenter… altså horer.

Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller på en partitilstelning i dag tidlig:
– Fært med alle disse voldtektene her i landet, tenker jeg. En av fem kvinner rapporterer om at de er blitt voldtatt. Vedder på at tallet er høyere, jeg tipper minst tre av fem.

– Menn er som dyr. Tenker bare på én ting, tenker jeg.
– Ikke alle menn, vel. Jeg leste i dag tidlig at ni av ti voldtekter i Stavanger-området begås av innvandrere. Det er 90 prosent, det.
– Svensker, tenker jeg. Jeg husker 1975, da jeg og tre venninner var på campingtur og slo oss ned på Hamresanden. Noen timer senere ankom en svensk guttegjeng og slo opp telt like ved oss.
– Ja, men..
– Ikke fred å få. Straks de hadde fått opp teltet, var de på oss. Drakk øl og skrålet og sendte oss sleske blikk, på en måte. Vi måtte bare skifte, fra bikini til slengbukser og løse gensere.
– Ehhh…
– Men det hjalp ikke mye. Utpå kvelden tok de med seg campingstolene sine og flyttet festen over til oss. Ingen tvil om hva de gutta ville ha. De ble fulle og nærgående og en av dem forsøkte å…
– .. men altså, Stavanger. Det er ikke svensker som voldtar i Stavanger. 90 prosent av dem er innvandrere, de aller fleste med opprinnelse i Afrika og Midtøsten.
– Du må se bak tallene. Slike tall lyver.
– Hæææ????
– For det første er det kulturforskjeller, og unge menn fra Afrika og Midt-Østen kan ikke noe for at de er oppdratt i en annen kultur, med annet syn på seksualitet og kvinner og sånn.
– Men…
– … mener du at noen kulturer er bedre enn andre? Det er rasisme.
– Neida, men…
-.. dessuten er det jo slik at disse utlendingene bor i små leiligheter med mange familiemedlemmer. Ikke bare å invitere en kvinne med hjem, tenker jeg.
– Det er sant, men..
– … så hva skal de gjøre, da? De har jo behov, de også. Kommer ikke utenom naturen. Jeg tenker at det kan komme litt ut av kontroll, på en måte. De er ikke vant til å nærme seg norske kvinner, så utarter det litt, på en måte. Litt klønete, men ikke alle har et hyggelig soverom med dobbeltseng tilgjengelig.
– Det er jo ikke…
-… ikke bare se bak tallene, men forbi dem. Tenk på alle de voldtektene som ikke bli meldt. Jeg tipper de fleste. Stavanger er full av bortskjemte, kåte pappagutter med oljeformuende foreldre som bor i digre hus med svømmebasseng og mange rom.
– Ååå?
– .. vi snakker nok svære fester med masse alkohol, et par kilo kokain og unge, naive jenter som … ja, trenger jeg si mer?

Dårlige nyheter for de elleve fast ansatte i Kilden kjønnsforskning, ni kvinner og to menn med kontorplasser i Drammensveien 288, 0283 Oslo. I regjeringens forslag til statsbudsjett kommer de litt skjevt ut. Tilskuddskutt pålydende 3,4 millioner i 2027 og: Nedleggelse i 2028.
Jaggu på tide, vil mange hevde, å bli kvitt ett av de 13 kjønnsforskningsentre spredt omkring i landet vårt. Tolv slike sentre må da være mer enn nok … aller helst burde vi ikke hatt noen … ja, for disse kjønnsforskerne sysler utelukkende om saker og ting de fleste ikke bryr seg døyten om, og de bidrar ikke med en eneste krone til bruttonasjonalproduktet, vil noen hist og her si.
På den annen side: Det finnes mer til livet enn bare penger og økonomisk vekst. Vi trenger humor, også … noe å muntre oss over. Noe å le av. Vi trenger det så sårt, i denne slette tid, med krig og konflikter og allehånde elendighet overalt – og med flere kjønn enn fingre på to hender.
Min favoritt er Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK), direkte underlagt Universitetet i Oslo. Nettstedet deres er lett tilgjengelig, bare å taste på noen taster og vips.. så er man inne i en helt annen, men svært morsom verden.
Jeg pleier oppsøke STKs side hver gang jeg føler meg litt nedfor, hvilket jeg av og til gjør. La meg eksemplifisere ved en liten tekst jeg med fornyet livsgnist skrev for noen år siden:

TUSEN TAKK, VILDE ANDREA
I dag tidlig våknet jeg og følte meg dum. Utilstrekkelig. Jeg ble liggende og stirre i takplatene. Jeg tenkte at jeg er dummest i verden, hvertfall i byen der jeg bor – det er ille nok.
Ingen god følelse, men jeg vet hvordan jeg kommer meg ut av den… jeg har nemlig et triks, som aldri slår feil. Nei, det trikset er ikke uttrekkbart fra lommen, eller skjorteermet, det er ikke oppbevart i en låsbar skuff, ikke under hodeputa, ei heller under trappa ned til kjelleren.. niks, i laptopen min.
Jeg slår den på og guugler Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (heretter STK). En stund siden jeg har vært innom, men gudbedre… etter bare å ha sett listen over emneord, føler  jeg meg mye bedre, men det er best å passe seg; nettsiden til STK er omtrent som pulver i nesa. Har man først fått smaken på det, vil man ha mer. Mye mer.
Men jeg besinner meg. Jeg frykter overdose. Dessuten skal man ikke spise opp alt godteriet med en gang, det kommer en dag i morgen, også… som min forlengst henfarne grandonkel Albert om livets goder pleide formane, men aldri selv overholdt i nevneverdig grad.
Nåvel, skal vi se.. hvor skal vi begynne? Tilknyttet STK er 29 personer, hvorav tre menn som trolig ikke kjører motorsykkel, eller går på elgjakt.
Skal jeg rett og slett gå inn på Wencke Mühleisen og se hva hun sysler med? Jeg faller for fristelsen, jeg gjør det. Mühleisen er jo dama som i helt unge år sluttet seg til en østerriksk sekt der alle hadde sex med alle, og til slutt visste ingen hvem som var fedrene til alle barna som etterhvert pluppet ut på gulvet i kollektivets fellesareal.
Siden ble hun performancekunster, som spradet naken omkring og helte rødmaling over sin allerede røde dott og illuderte samleiebevegelser.

Njææ.. skal vi se. Hun er oppført med fem faglige interesser hvorav kritiske seksualitetsstudier og queer teori. Mmm… artig. Jeg guugler litt og kan ikke annet enn le litt, jeg skjønner  straks at oppførte teori trolig ikke vil slå gjennom og få betydning i det brede lag av befolkningen.
Nei, jeg gidder ikke lese om hva Mühleisen sysler med. Jeg leter videre. STK er full av pene damer, ihvertfall på bildene. Ettersom jeg er svak for kvinner med leppestift, stopper jeg ved Vilde Andrea Pettersen.

Blondine, meget søt og hun skjeler akkurat passe mye. Jeg tar en titt på hennes faglige interesser, seks i tallet hvorav Emma Goldman.
Emma Goldman?? Hvem i heite helvete gidder bry seg om Goldman, den gamle, schtøgge røya som lignet en mann mer enn kvinne og som døde for snart 80 år siden…
Stipendiat Pettersen gidder. Hun er i gang med et prosjekt om Goldman, det fremkommer ikke på STKs sider nøyaktig hva prosjektet skal avlede og hva man kan bruke resultatet til.

Prosjektets tittel:
Emma Goldmans anarkisme og feminisme i skandinavisk kontekst
Undertittel:
Hvordan blir idéer om feminisme og beskrivelser av kvinners rolle i samfunnet skildret i skandinavisk litteratur, mottatt og formidlet av anarkisten Emma Goldman (1869-1940)?
Så følger en 13-linjers utredning om prosjektet, som jeg synes er ganske morsom, men av plasshensyn ikke er hitbragt.
Tilslutt er prosjektets mål formulert slik:
En undersøkelse av forbindelsen mellom Goldmans teori og skandinavisk tenkning og litteratur vil forhåpentligvis kunne bidra med nye perspektiver på Goldmans anarkisme og feminisme, resepsjonshistorien til utvalgt skandinavisk litteratur, og på utviklingen av feminisme og kvinnekamp i Skandinavia. Avhandlingsprosjektet vil også sette skandinavisk feminisme og kvinnekamp i et internasjonalt perspektiv.
Gud i himmelen, milde Moses, Jesus, Maria, Josef og mer til. Jeg er et nytt menneske. Sjelden har jeg følt meg bedre og så struttende opplagt. Følelsen av dumhet er forsvunnet, som is og pølser i et barneselskap. Nå kan jeg ta fatt på denne dagen, full av selvtillit… og alle dere rundt om der ute som synes STK bare er feminisme på roterommet, tull og tøys og bare virkelighetsfjernt rør uten minste betydning for vanlige folk: Skjerp dere!!!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

.. jeg et slag innom puben jeg tid om annen besøker, i byen der jeg bor. Jeg fant et bord og en stol. Satte meg ned. En årvåken servitør gjorde seg straks gjeldende:
– La meg gjette, du vil ha en halvliter…
Jeg smilte og nikket, ganske imponert av den unge mannens parapsykologiske evner.
Et øyeblikksfragment senere sto en gild og gyllen halvliter på bordet foran meg, og jeg kunne ikke la være å pågripe den straks og uten opphold.
Ikke så mange i lokalet. Ved nærmeste bord to ganske unge menn i samtale. Jeg hørte stemmene deres, uten å høre etter. Rart med det, det kan virke som om ørene mine tid om annen spisser seg selv, for jeg hørte plutselig noen bruddstykker … “gidder ikke mer”, “orker ikke”, “jævla, dumme fitte” og “pælma ut”.

De to lot ikke til å sjeneres av mitt ganske nære nærvær, til tross for samtalens private karakter og frispråklige form. La meg etter beste evne øse av min korttidshukommelse:
– Du pælma henne ut??
– Samlet sammen det meste av tingene hennes i søppelsekker, satte stæsjet på gata og skiftet låssylinder i ytterdøra.
– Jøye meg. Ganske radikalt.
– Bare blåbær i forhold til henne. Radikalisert på rekordtid. Hun var en ganske fornuftig kvinne da vi ble sammen for snaut tre år siden. Nå er hjernen hennes i full oppløsning. Menger seg med denne palestinarampen som hjemsøker vårt land. Det toppet seg da hun fortalte at hun 7. oktober vil delta i offentlig hyllest av Hamas, Hizbollah og Irans skrekk- og gruregime. Merk deg datoen, treårsdagen for Hamas’ terrorangrep mot Israel.
– Uffda.
– Nedrig og tarvelig. Jeg har lett etter ord i flere dager uten å finne no’ som passer.
– Hvordan reagerte hun på utkastelsen?
– Det ble ganske dårlig stemning. Mye skrik og skrål. Gråt og tenners gnidsel. Hun kjippet av en sko og kastet den mot meg – og bommet.
– Godt at at du ikke satte barn på henne.
– Griseflaks.

.. med eleven som ble knivstukket på Kuben videregående i går. Håper han overlever, håper han (regner med at det er tale om en gutt) ikke får varige mén.
Ikke første gang noen knivstikker hverandre på videregående skoler her til lands, eller nesten slår hverandre ihjel – i storefri. Man blir ikke lenger sjokkert, ikke engang overrasket. Kanskje noen løfter øyebrynene, men ikke mer enn en millimeter, eller to. Grov vold i norsk skole er trolig blitt vanligere enn lekselesing.

Jeg tilhører en annen generasjon enn disse knivstikkende slynglene, og det hender jeg kommer i tanker om min egen tid på videregående skole … eller gymnas, som det het den gangen. Jada, det er lenge siden, omtrent på den tiden Odvar Nordli var statsminister, de fire S-ene dominerte skøyteisen og bensinen kostet under 5 kroner liter’n.
Det var andre tider, også på gymnasene rundt om i landet. Gymnaset jeg gikk på, lå i sentrum av byen der jeg bor, rett ved jernbanestasjonen. Mellom 200 og 300 elever.
Vi møtte opp hver morgen til rett tid. Vi satt ved pultene våre, laget ikke støy og spetakkel. Ikke alle fulgte med i timen hele tiden, og noen tok seg tid om annen en liten blund og ingen lærer brydde seg om det.
I friminuttene oppførte vi oss som folk. Vi sto ute i friluft, noen av oss med en sigg i munnviken. Vi  snakket om løst og fast, noen oppsøkte Narvesen og kjøpte en avis, som ble lest av flere i løpet av dagen. Noen leste Ny Tid og Klassekampen, de var sosialister og kommunister, uten å vite noe særlig om hva de trodde på, men de kom til fornuft etterhvert – de fleste av dem.
Vi oppførte oss nesten som voksne, snakket normert talemål. Ingen slåss, ingen knivstakk noen, ingen solgte hasj og andre ulovlige rusmidler. Det skal nevnes at noen av oss laget falske leg, slik at vi kunne gå på polet fredag og kjøpe en halvflaske vodka, eller annen berusende drikk.
Vi var ikke englebarn, men vi slåss aldri, ingen knivstakk og etter storefri gikk vi inn og gjøv løs på andre halvdel av dagen. Ikke alle timer gjorde oss nevneverdig klokere, og noen lærere var ganske trøtte og lengtet etter pensjonsalder, men vi noterte oss det vi syntes virket viktig. Etterpå gikk vi hjem og gjorde lekser, eller noen av dem, nok til å være noenlunde forberedt til neste dag.
Slik gikk dagene, ukene og årene. Ganske begivenhetsløse, kanskje litt kjedelige, men vi lærte noe og var klokere enn da vi begynte. Etter tre år kledde vi oss i rødt og drakk oss fulle noen uker … jeg hørte aldri om noen som slåss, hvertfall ikke på vår skole. Ingen stakk noen med kniv.
Hvorfor var det slik? Hvorfor så lite dramatikk. Tja, det var en annen tid, og Norge var annerledes enn nå.
Vårt gymnas var veldig monokulturell, ingen elever med opprinnelse i Pakistan, Afghanistan, Somalia eller andre land fra Midtøsten og Afrika. Ikke ved byens andre gymnas heller.
Kuben videregående på Økern er også ganske monokulturelt. 76 prosent av elevene er minoritetsungdom, de fleste med høy melaningehalt.

Jeg leste nettopp litt i VG, om Ingrid Leila Cathrine Kvalheim og Nadia Isabell Wium Almsbakken. De er to norske, veldig unge jenter som tidlig i livet har funnet meningen med det … livet, altså. De har konvertert til islam.
Det synes jeg er veldig fint. Det er alltid fint når mennesker finner ro og sjelefred i en tro, eller en ideologi.

Jeg er mye eldre enn disse jentene men jeg har også en historie å fortelle. Den ligner Ingrids og Nadias:
I forrige uke – fredag kveld etter Kveldsnytt, tror jeg – fikk jeg øynene opp for nazisme, og jeg har allerede sysselsatt en skredder for tilvirkning av en SS-uniform med skarpt definert snitt og standartenführers insignier. Med jernkors av 1. klasse blir det sus i serken.
Jeg sliter litt med en strak 35-graders høyrearm i luften. Jeg har nemlig en gammel skulderskade, men jeg kjenner en fysioterapeut som sier han kan hjelpe meg, slik at jeg kan prestere en ordentlig, stram Hitler-hilsen i løpet av bare noen uker.
Jeg er i full gang med å lese Mein Kampf. Skal hilse og si at det er spennende lesning! Ikke bare det, den boken er veldig lettlest. Jeg har lært masse, og nå er jeg snart fullbevaren jødehater… og det synes naboen min – som er muslim – er kjempefint, for da har vi felles interesse, sier han.
Artig at naboen min og jeg er blitt så gode venner. Jeg har funnet ut at å være nazist er omtrent som å være muslim, bare små, ubetydelige forskjeller, slik som at jeg liker bacon og bikkjer og han liker dadler og geiter, men naboen min sier at det er greit, så lenge jeg hater jøder og støtter Hamas og sånn. Han sier at det ikke går an å være muslim uten å være jødehater.
Også har jeg lært litt historie av naboen min. Han har fortalt om det nære og varme vennskapet mellom Hitler og Amin al-Husseini, som var stormufti av Jerusalem og skikkelig jødehater.
De to hadde det veldig hyggelig i Berlin under krigen. De satt ofte samme og drakk kaffe og spiste søte kaker  og snakket om hvor fint det hadde vært om alle jøder i verden var døde. Og det er jeg helt enig i, for det er jo slik at jøder er onde, de forgifter drikkevannskilder og dreper småbarn, hvorfra de tapper blod som de bruker i brødbaking. Det har naboen min fortalt, og han er skikkelig intelligent. Han visst gått på universitetet i Kairo, men han mistet vitnemålene da han flyttet fra Afghanistan til Norge for noen år siden..
Helt forferdelig, dette med jøder. De er så fæle og onde, men jeg er lykkelig, for endelig har jeg funnet min plass i livet. Jeg har funnet noe å tro på, akkurat som Ingrid og Nadia. Jeg er nazist og jeg vil bli som naboen min og han er muslim. Han sier at jeg godt kan være nazist og muslim på samme tid, og det har jeg tenkt til å være. Jeg skal konvertere. Og da får jeg en gratis kopi av Koranen, som naboen min sier er like god og spennende som Mein Kampf. Gleder meg til å lese den. Hei Hitler!!!

Tjuefem år er passert siden 11. september 2001. NRK TV presenterte i formiddag en gjennomgang av denne dystre datoen i New Yorks historie. I studio: Programleder Tom Nilssen, som gir ordet til reporter Tarjei Elias Valle.
Han redegjør, hjulpet av dramatiske bilder. Han snakker om de to flyene som dundret inn i tvillingtårnene på Manhattan, med et drøyt et kvarters mellomrom. “2606 mennesker mistet livet i New York denne morgenen, som følge av terrorangrepet.”
Ikke et ord om hvem terroristene var. Ikke ett eneste.

Valle taler videre om flyet som rammet Pentagon. 125 mennesker mistet livet. Ikke er ord om hvem terroristene var. Ikke ett eneste.
Valle snakker om det fjerde flyet, som styrtet på et jorde i Pennsylvania, etter at passasjerer ombord hadde forhindret terroristene å nå sitt mål. Alle i flyet døde.
Ikke et ord om hvem kaprerne var. Ikke ett eneste.
Dernest ser vi president Bush, som sitter i et klasserom på en barneskole i Sarasota, Florida. En mann kommer inn og hvisker aller siste nytt i presidentens høyre øre. Han reiser seg og går ut av klasserommet.
Tilbake i studio. Tom Nilssen har fått inn en av veeeldig mange USA-eksperter helt lands: Eirik Løkke, rådgiver i Civita.
Tom Nilssen spør Løkke om hvordan han husker dagen for 25 år siden. Løkke – som er stamgjest i NRKs nyhetsavdeling – forteller at han husker svært godt. Han hadde nettopp begynt på studier i Bergen og var på middelaldervandring og … bla-bla-bla … ingenting om terroristene, ikke ett ord. Nilssen stiller ingen spørsmål derom.

Nestemann er Håvard Nyhus, politisk kommentator i NRK, for anledningen i Førde.
Han sier at 11. september endret folks ryggmargsreflekser og “har endret vår innstilling til samfunnet vårt. Og det er det som er så nedslående, at hvis målet til terroristene er å endre tankegangen vår, så har de på mange måter lyktes.”
Kloke ord, dette .. og Nyhus går så langt som nevne navnet til mannen som trakk i trådene og muliggjorde 11. september-terroren – Osama bin Laden.
Innslaget varte nesten ti minutter. Ikke et ord om hvem terroristene var. Ordene islam, islamister, muslimer var utelatt. Ikke et ord om rotårsaken, ingenting om Koranen. Ei heller no’ om den pedofile profeten Muhammed som daua for 1394 år siden.
Hvorfor tripper NRK så forsiktig og fryktsomt rundt grøten? Sammensatt, tror jeg. Vi vet at 72 prosent av norske journalister fordeler stemmene sine på Arbeiderpartiet, Rødt, SV og MDG… og alle vet at forbundet mellom venstresiden og ekstreme muslimer er varmt og hjertelig …. og alle politikere på venstresiden – især Kirsti Bergstø – vet at det er stemmer å hente blant muslimene i Norge.
Ja, også er det alminnelig redsel. Folk frykter muslimer. Vold og terror funker, som bare faen.
Hertil skal nevnes at LO i dag minnes 11.september 2011. De har et seminar omhandlende terror, ikke så mye om terror begått av muslimer, som er den overlegent hyppigst forekommende. LO-folkene foretrekker å snakke om terror utført av høyreekstreme mennesker, og de synes nok det er greit at du tror 11. september-terroristene var hjemmehørende på ytterste høyreflanke.
Alt dette tatt i betraktning: Hva skal unge mennesker tro, de som anløp livet etter 2001, som ikke har erindringer om 11. september. Mange vil nok bare tro at det sikkert var noen fæle nazister som hadde tiltvunget seg plass bak spakene i disse flyene, og de vil kanskje – når de blir foreldre – si til sine barn at .. ja, det var visst noe greier med no’n fæle høyreekstreme som forårsaket terroren 11. september, og at Bush-regimet visste hva som ville skje og ikke gjorde noe for å forhindre det… og ingen har hørt om Al Qaida, og Osama bin Laden er blitt en like ukjent størrelse som kirke- og undervisningsministeren i Einar Gerhardsens første regjering.

Gøy med Debatten i går. Tema var hatytringer på nett og Fritt Ords pris til Karpe … ja, disse to musikalske muslimene som ikke er så betatt av jøder og alle som ikke stemmer på Arbeiderpartiet og partiene lengre til venstre.

Prisutdelingen har vakt reaksjoner. Noen mener utdelingen er svarte natta. Andre – deriblant alle Hamas-klakører her til lands (de er mange) – synes Karpe fortjener all mulig ros og enda flere priser.
Bård Vegar Solhjell, styreleder i Fritt Ord, forsvarer tildelingen slik:
“De har satt ord på erfaringene til en generasjons minoritetsungdom, også har de gjort det gjennom en ganske nyskapende og viktige hiphop-språk. De har tatt minoritetskultur og gjort det til vår felles kultur.”
Trøst og bære, jeg håper da for faen at Solhjell tar feil. Kulturen til muslimske unggutter er for en stor del basert på alvorlig kriminalitet. Denslags sysler tar tid og energi, ikke rart at halvparten av dem ikke finner tid til å fullføre videregående skole.
Nåvel, det skal handle om Karpe og raptekstene deres. Programleder Steinar Suvatne viste noen eksempler:
“Jeg har fyrstikker, bleach og en kanne bensin. La meg tenne på en FpU-kar.”
“Jeg og Magdi har en bra plan som Egon, vi trenger bare noen gærninger som tør være med på’n. For hvis du tør å ta livet av Carl-Ivar, da har du mere guts og baller enn hva vi har»
Bård Vegar Solhjell mener at disse tekstbitene er kunst:
“Dette er en rapptekst, et kunstnerisk uttrykk og vi alle vet at kunstneriske uttrykk har særlig stor ytringsfrihet.”
Splitte mine bramseil. Kunst!? Fy faen med fett på, disse linjene kunne vært skrevet av en hvilken som helst slyngel i puberteten, men la gå .. vi sier at det er kunst. Det gir andre muligheter til å utvide ytringsrommet sitt, i lengde, bredde og i høyden.
Bare å kline til, koke sammen en tekst som rimer litt, og ingen kan fortenke noen i å låne litt fra en forlengst henfaren dikter, som døde i 1929 og bare ble 28 år. Det er jo helt vanlig i kunstverdenen å rappe litt.
Synes ikke det ble så aller verst, eller.. nææ, ikke så veldig bra, men sammenlignet med Karpe ..  helt på høyden:
Gi mig de hvite og stolte, de gløgge og gode menn,
de som har styrke og tæl og aldri faen går hen
og selger landet sitt, men kjemper til døden for det …
… men rekker å kverke Støre, Skjervø, Barth Eide, Solhjell og alle landets skjeggete og åndsformørkede muhammedanererere… sa’n…

Når sommeren viser seg fra sin aller blideste side og sola skinner og temperaturen stabiliserer seg på 25 grader, eller deromkring .. ja, så får man lyst på litt å leske seg med. Fort gjort å oppsøke nærmeste dagligvarehandel og kjøpe en sekspakning pils. Ikke fyll, neida … jeg er vanligvis ganske måteholden hva alkohol angår. Én, eller to bokser pleier holde, nok til at man kan lese dagens nyheter uten å gyse.

Nåvel, søndag klemtet telefonen. I den andre enden av tråden min gode venn …eh … la oss holde ham anonym. Vi kan kalle ham Terje.
– Kommer du nedover?
– Eehh .. jeg hadde egentlig tenkt meg tirsdag, og det er dessuten søndag og ingen selger øl.
– Men det er nå det er fint vær. Ikke tenk på øl, jeg har.
Etter et par sekunders tenketid:
– Ok, jeg kommer.
– Bra.Vi ses.
Jeg pakket det nødtørftigste, slengte meg på motorsykkærn og kjørte avsted. Mot sør, i skjerpende retning Nøtterøy, der Terje og hans ualminnelig vennligsinnede kone – la oss kalle henne Anne – har et prima landsted ikke langt fra saltvann. Jeg pleier besøke dem hver sommer. Ska’kke ringeakte tradisjoner.
Rart med det, når man sitter avslappet og komfortabelt i en hagesofa og myser mot ettermiddagssolen blant venner og prater om løst og fast, litt om Gianni Infantino og president Trump, et og annet om det det norske fotballandslaget, som vi er så gla’ i.. litt om Putin og sannsynligheten for at noen mektige menn snakker sammen og beslutter at nok er nok og arresterer sin statssjef, kanskje tildeler ham et 9 millimeters nakkeskudd og lar klokka tikke et par uker før de publiserer den triste nyheten om at Vladimir Putin er død, etter langvarig kreftbehandling som dessverre ikke hadde den ønskelige virkning … ja, når man sitter sånn, blant gode, gamle venner høyt hevet – 21 trappetrinn – over husets grunnplan, oppå et berg, i skyggen av en 200 år gammel eik, med utsyn til en vimpel som blafrer i rødt, hvitt og blått mot skyfri himmel … ja, så er det simpelthen ualminnelig hyggelig, og man registrerer nesten ikke at ølet glir friksjonsfritt forbi drøvelen og ned i magen, hvorfra alkohol tas opp i blodet som hjertet pumper rundt om i kroppen og helt opp til hjernen.
Fort gjort å miste oversikten over antallet halvlitersbokser konsumert. Da er det absurd lett å glemme forsettet om å bremse litt og gå over til kaffe, eller annet alkoholfritt. Denne kinkige problematikken kan lett kompliseres ved ytterligere tilbud av drikkevarer.
Ja, det hadde seg nemlig slik at min venn Terje hentet en flaske Bombay Sapphire og kjøleskapskald tonic. Vanskelig å si nei, ække lett å unndra seg tilbudet om G&T, det er jo sommerdrikken par excellence og var kanskje den aller viktigste bærebjelken i opprettholdelse av Det britiske imperiet.
Herfra og ut skal jeg ikke gå i detaljer, men overgangen fra full og kanskje litt morsom mann til fyllik er tidvis kort og kan måles i sekunder. Hvordan jeg tok meg ned de 21 trappetrinnene på slutten av kvelden? Nææ, det fikk jeg først vite dagen etter – ved frokostbordet.

Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller på en partitilstelning i dag tidlig:
– Fært med denne hendelsen i Berlin i går kveld, tenker jeg … denne mannen som kjørte inn i en flokk mennesker som feiret mangfold og alle kjønnene vi har og sånn. Trolig islamstisk terror, på en måte. Han heter visst Abdul.
– Tysk statsborger, neppe terror.

– Ja, han noen røtter fra Libanon med hva så .. og han er bare litt over tjue år og kanskje nettopp fått førerkort, tenker jeg…
– .. men han…
– .. hva slags bil kjørte han?
– Ehh…
– En Citroën. Fransk bil, det forklarer det meste.
– Hææ??
– Da jeg var barn hadde vi en Renault Dauphine som familiebil. Fryktelig kjøretøy. Alt var galt med den bilen. Den kokte i alle oppoverbakker, den brukte masse olje, dørene var vanskelige å åpne, bensinmåleren virket ikke, speedometeret virket bare av og til, motoren startet bare når den var kald, noen ganger startet den ikke i det hele tatt. Vi kjørte på sommerferie med den Renaulten, uten sikkerhetsbelter …pappa bak rattet med hjertet i halsen, mamma ved siden av, nervøs og kjederøkende, broren min og jeg satt i baksetet og dempet angsten med kortspill og Donald-blader.
– .. men..
-.. det verste, vet du hva det verste var?
– Nei..
– Bremsene var dårlige og det aller verste var at gassvaieren hengte seg opp av og til. Hva skjer når bremsene ikke virker og gassen henger seg opp på høyt turtall?
– Men..
– .. heldigvis hadde vi aldri noen folkemengde foran oss, og på den tiden var det ingen Pride-arrangementer.
– Men han krasjet i et tre, og rett etter steg han ut og knivstakk noen.
– Du må huske at denne Abdul er en ung mann, bare en gutt i realiteten. Sikkert veldig forvirret og redd, kanskje i sjokk, på en måte .. og da kan man gjøre overilte saker og ting, tenker jeg.
– Men han er en kjenning av politiet og hadde islamist…
– … det der er bare spekulasjoner, tenker jeg. Jeg er også en kjenning av politiet, jeg kjenner flere politifolk .. nei, hadde denne gutten i Berlin hatt en ordentlig bil, kanskje en Ford .. ja, så hadde ikke dette skjedd