DET STORE, SOMMERLIGE VEDDEMÅLET

En varm dag i sommer diskuterte en av mine døtre og jeg fenomenet Greta Thunberg. Datter mente at Thunberg er en formidabel heltinne, og at alle må skjerpe seg – ellers går absolutt alt til helvete med hastighet lik en mellomdistanseraketts.


Jeg spurte:
– Hvem tror du husker Greta Thunberg om fem år?
– Alle i hele verden, til og med setesdøler, svarte datter.
Hun tok frem en A4- konvolutt og påførte med tjukk, svart tusj: ÅPNES IKKE FØR 26. JUNI, 2024
Jeg hentet frem et papirflak, og datter svingte en fyllepenn i sommerluften.
Først skrev hun at hun tror Greta Thunberg om fem år vil være tidenes yngste svenske statsråd, miljøvernminister i en overmåte klimasensitiv regjering og bejublet av alle mennesker i hele verden, unntatt Donald Trump. Hun er veganer og bor på et småbruk fem mil utenfor Stockholm, der hun dyrker alt hun trenger for å opprettholde puls, stoffskifte og daglig lykke. Og hun sykler til jobben hver dag.
– Hva tror du om Thunberg om fem år, pappa?
– At hun er alkoholisert alenemor, avsidesboende i Småland, i en liten rød stue uten strøm.. med fem-seks katter og en liten unge hvis far er blott et dårlig minne. Hun er bitter, har kuttet all kontakt med foreldrene sine, og hun hater moren sin dypt og inderlig. Hun kjører til sin halvtidsjobb i den lokale matbutikken i en gammel Chevrolet med V8-motor påmontert forgasser ikke justert siden 1984, og hun gidder aldri kildesortere søpla si…
– Hvordan skrives sjevrolé, pappa?
Jeg stavet det for henne. Hun brettet sammen papirarket. La det i konvolutten og klebet sammen.
– Bli spennende å se hvem som får rett, pappa. Hva ble vi enige om.. en kasse god burgunder til meg om jeg får rett, var det ikke? Om du får rett, hederlig omtale… det blir i så fall første gang på veeeldig lenge…

HUNDRE GLUFSER

Gitte ringte nettopp. Uansett tilstand jeg er i, løfter jeg telefonen når hun ringer:

– Burde jeg?
– Nei, med mindre du har lyst til å se 100 fitter på trøkk.
– Åååå…
– Stabler av indre og ytre kjønnslepper.
– Åååå…
– Haugevis av klitoriser
– Åååå..
– Hadde det vært teknisk mulig for VG å legge ved duftinntrykk til sakene sine, hadde det stinket som i den fæle fiskebutikken jeg som barn måtte være med mor inn i.
– Ååååå…
– Ro deg ned, det er en plussak og du har aldri mynter i bukselommene dine.
– Ehh… nei..
– Men jeg har tenkt på en ting.
– Åååå?
– Hvorfor er det helt ålreit å trykke hundre glufser i Norges største avis, men kvinner blir skaket og rystet i de aller innerste deler av sjelen og må til psykolog etter å ha mottatt én dick pic på mobilen sin?
– Ehh…
– Selvsagt vet du ikke det, men dette kan fungere… som onaniservice.
– Åååå?
– Tenk på unge tenåringsgutter med kjipe foreldre som stenger pornosider ute fra hjemmets datamaskiner…

GITTE PÅ DO

Rett etter Dagsrevyen i går kveld ringte min venninne Gitte. Ettersom jeg hadde gått tom for sigaretter og røkt biter av sokkene mine, var jeg i så elevert humør at jeg gadd løfte telefonen.

– Nei, Gitte. Jeg var opptatt med andre sysler.
– Regjeringen skal utarbeide en nasjonal handlingsplan mot diskriminering og muslimhat.
– Bra å forebygge hat.
– Ja, men jeg merket meg noe som er sagt i sakens anledning.
– Jeg lytter.
– Det blir hyppig sagt at det som trengs er mer kunnskap om islam. Man vil skolere befolkningen.
– Hehehe.. et sjansespill?
– Nettopp… hvis folk rundt forbi i hele Norge oppsøker kunnskap om islam og benytter seg av varierte kilder, setter seg ned og studerer grundig, er det ikke sikkert at utfallet er i tråd med regjeringens intensjon.
– Jeg er lutter øre.
– Det kan tenkes at folk skjønner at islam er myyye verre enn de hadde forestilt seg, og da kan det bli mer islamhat.
– Tror du Trine Skei Grande frykter et slikt utfall?
– Nei, jeg tror hun er for dum til å tenke så langt, men det kan tenkes at Fremskrittspartiet vil tjene på dette prosjektet.
– Ååå?
– Islam står ikke høyt i kurs blant frepperne, og det kan tenkes at tiltagende islamskepsis kan gi FrP et heidundrende løft ved stortingsvalget om to år – og bli landets største parti.
– Interessant analyse, Gitte. Dette har du tenkt lenge på.
– Cirka to sekunder, mens jeg satt på do og tisset. Ferdig nå. Kommer du og tørker…

DEN HATEFULLE MANNEN

Ikke lite tyder på Fredrik Græsviks fremtidige livskvalitet avhenger av neste års presidentvalg i USA. Han vil nok ikke innrømme det, men han håper nok at Donald Trump blir gjenvalgt.


Fredrik Græsvik er TV2s USA-korrespondent og han hater Trump, helt inni gamperævva inderlig, og han har gjort til livsoppgave å snakke og skrive nedsettende om presidenten. Nå mistenker han at Trump er blitt dement, fordi han angivelig skal ha glemt at han i sommer sa seg villig til å slå av en liten prat med Irans president.
Vel, det er fort gjort å glemme…det trenger ikke skyldes demens. La meg bare nevne at jeg selv i sommer glemte helt at jeg måtte på do, jeg glemte det så lenge at jeg tilslutt bæsjet i buksa.
Græsvik begrunner sin demensmistanke med to “eksperter” han pratet med for noen år siden. Han er ikke så nøye med å redegjøre for disse to kildenes identitet. For alt vi vet, kan det dreie seg om ekteparet Bill og Hillary Clinton.
Nåvel, poenget er at man ikke skal tro på alt man hører, og fjerndiagnostisering av statsoverhoder er en syssel beheftet med nokså mye usikkerhet.
Ikke desto mindre vil nok Fredrik Græsvik gjøre alt han kan for å grave frem opplysninger, som kledd i tilpasset orddrakt i noen grad kan tenkes å ikke svekke ryktene om at presidenten roter litt på loftet.
Jeg driter i hvem som er president i USA, men jeg er en vennlig mann og vil alle vel, heri inkludert Græsvik. Han er en mann med spesielle behov og han trenger gjenvalg av Donald Trump… for som Henrik Ibsen kunne ha sagt, om han hadde vært 191 år og i full vigør:
Tar De Trump fra en gjennomsnittskorrespondent, så tar De lykken fra ham med det samme.

ALADDIN, ELLER ODVAR..

Hva skulle han gjort, Justin Trudeau, den gangen for 18 år siden… pælma invitasjonen ut vinduet? Nei, han hadde vel lyst på en fest og hvem har ikke det tid om annen? Det dreide seg om et kostymeparty med eventyrlig tema: “ARABISKE NETTER”.
Vel, så må man jo bare kle seg for anledningen. Hva er mer nærliggende for en mann enn å komme i tanker om Aladdin, og kle seg deretter. Det er jo helt opplagt.
Men Aladdin kom ikke fra Lillestrøm og var hvit i huden. Nix, Aladdin var fra Midt-Østen et sted, og der i egnen er man mørkere i teinten enn Trudeau. Så hva gjør man? Sminker seg selvsagt, man finner en brunkrem, eller annet egnet middel og smører inn huden slik at den blir mørkere.
Flosshatt? Selvsagt ikke. Trudeau valgte turban. Han trengte også ei lampe. Kanskje han fant en gammel messinglampett på mormors loft, og pussefiller finnes jo overalt.
Så gikk unge Trudeau på fest og hadde det gøy.
Han var ikke gift på den tiden, og det kan jo tenkes at Aladdin-kostymet økte dametekket hans til helt uante høyder den kvelden, slik at han ikke trengte gni på messinglampa… hvilket også mer enn antydningsvis fremgår av bildet Time Magazine nylig publiserte.


Vel vel, statsminister Trudeau hadde nok forlengst glemt hele kostymefesten. Men nå er han i trøbbel. Rasismeanklager hagler over ham. Han beskyldes for gjeninnføring av “black face”-sjangeren, hyppig anvendt underholdningstriks i gamle da’r. Trudeau beklager og legger seg så flat at det er vondt å se og høre.
Men hva skulle Trudeau gjort den gangen i 2001? Kledd seg ut og rigget seg til som president Richard M. Nixon… eller vår tidligere statsminister Odvar Nordli?

EN BITTELITEN YTRING

Min venninne Gitte ringte i går kveld og påpekte at det er lenge siden jeg har skrevet noe kritisk om islam og muslimer. Sant nok og ikke bra. Det er jo overmåte viktig, og altfor få gjør det. Muslimkritikk er dessuten litt som heroin… har man først begynt, er det vanskelig å slutte.
Jeg pleier lytte til Gitte.. dessuten er jeg medlem av Foreningen for Alle som holder Ytringsfriheten Hellig og ikke går av Veien for litt Blasfemi… og Særlig for Dem som Opprettholder Minnet om den Ærefulle Dikter Arnulf Øverland. Vanligvis forkorter vi det til FfAshYHoigaVflB… oSfDsoModÆdAØ, og noen av oss er enda slappere i munntøyet og sier bare Ø-klubben.


Som alle vet, var Øverland litt av en kar. På 30-tallet ertet han på seg kristenfolket, som ville putte ham i fengsel fordi han drev gjøn med Jesus og faren hans. Det lyktes de ikke med, lagmannsretten frikjente ham. Noen år senere ble nazistene så grinete av tekstene hans at de arresterte ham og sendte ham til en fangeleir i Tyskland.
Nazismen var ikke så veldig bærekraftig, tyskerne tapte krigen så det suste og Øverland overlevde.
De tyskerne som ferdes i Norge nå for tiden, er for det meste bobilturister uten maskinpistoler, men med store mager, crocs og fiskestang.
Blasfemiparagrafen er borte, til tross for Jonas Gahr Støre. Professor og helvetespredikant Ole Hallesby har vær død i snart 60 år, og det er 40 år siden en og annen kristen lot seg forarge av Life of Brian.
Så skulle man tro at ytringsfriheten er rotfestet her til lands og vunnet en gang for alle.
Nix. Diskusjoner om ytringsfrihet i Norge i dag handler i overveiende grad om muslimer, som krever og i stor utstrekning innvilges særskilt vern av sin primitive sand-, støv- og steinreligion.. og det handler om de fleste av oss, som ikke orker omkostningene som påløper ved meninger ikke godhetsgodkjent av Antirasistisk senter.
Nåde dem som ytrer seg respektløst om Muhammed, som når han ikke var travelt opptatt med å kverke vantro i Medina og omegn, likte å tafse på små piker og stikke tissen sin inn i dem.


Det verste muslimer vet er ytringsfrihet. Det merket vi i 1988 da muslimer i Norge gikk amok etter at Aschehoug trykket og publiserte Salman Rushdies Sataniske vers. Noen bokhandlere ble forsøkt satt i brann. En dødsdom ble utstedt i Iran, og i 1993 fikk forlagssjef og ansvarlig utgiver William Nygaard tre skudd i ryggen.
I 2005 og -06 klikket det for muslimer over hele verden fordi noen – også her i Norge – publiserte tegninger av Muhammed. De var så fornærmet at de satte flere vestlige ambassader i brann og lyste de ikkemuslimske delene av verden i bann.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre ilte til og kom straks imamene i møte. Han la seg på ryggen som en gatetøs og forklarte de sinte muslimene at her i landet bor en dum, ond og respektløs redaktør som på ingen måte representerer det offentlige Norges syn på islam og profeten Muhammed.
Det var da nordmenn flest skjønte at det er best å holde kjeft. Kanskje litt veikt, men forståelig; ingen blir krenket og fornærmet som muslimer, ingen blir så hoppende forbanna og hysteriske, og mange av dem anbefaler jo å skjære hodet av dem som skriver, eller taler nedlatende om Muhammed og islam.
Best å holde seg taus. Hvem har lyst til å miste hodet sitt.. jeg kjenner ingen. Hodet er jo et viktig organ, uten det er det henimot umulig å røyke sigaretter, drikke øl, tenke artige tanker… eller skrive en tekst som denne.

STILLING LEDIG: HELGEBUDEIE

I morra skal jeg til Vest-Telemark. Jeg har en liten plett der, miom ufsir og fjødd. Jeg pleier dra alene dit, sjelden noen gidder bli med. Det er grei skuring, men nå er det høst – og et og annet skal gjøres.

Et uthus skal males ferdig, gress skal klippes, noen trær skal felles og hogges opp til ved som skal stables i fine, rette stabler.. kirsebær plukker seg ikke sjæl og noen må koke fårikål og tilvirke eplepai med vaniljeeis på.
Ja, jeg har en dame i tankene og denne teksten må forstås som en stillingsannonse, en sterk henstilling til kvinner i passende alder om å slippe alt de har i klypene og pakke to kofferter.
Den ene må inneholde tekstiler egnet til utebruk og manuelt arbeid. Temperaturene er ikke som i juli og det er ikke setevarme i traktoren, som bør kunne håndteres etter fem minutters opplæring.
Den andre: Ikke stringtruse, ikke strømpebukse, ikke nesespray, men to kjoler med raus utringning, to par sko hvorav ett med høye hæler, raft undertøy inkludert stay ups, sminkepung inneholdende grunnutrustning hvori inkludert rød leppestift.
Hun må ha gode sosiale ferdigheter, slik at hun forstår når jeg trenger en cowboystrekk på divanen, er stille mens jeg sover og henter øl og fenalår til meg når jeg våkner.
Vedkommende må ha gode allmennkunnskaper og må kunne konversere på et godt nivå, og hun må bli meeeget imponert når jeg drivende full henimot midnatt i full fart avgir en skarpsindig samfunnsanalyse, eller deklamerer et dikt av Arnulf Øverland, eller Nils Ferlin – med raffrøff røst mens jeg raper og fiser ut fårikålavgasser fra kvelden før.
Til frokost liker jeg glimt i øyet, positivt smil og nybakte scones med jordbærsyltetøy på og et glass portvin. Dernest liv og latter og løyer utover dagen og natten attpå.
Damer i alle aldre kan henvende seg, også blondiner med store pupper og tungt soveromsblikk.
Sant å si påregner jeg telefonstorm straks etter publisering av denne teksten. Ved opptattsignal, legg igjen navn, alder og forslag til oppmøtested før avreise.

 

PLATONS GRISETE SEXFANTASIER

En av mine venner er medlem av SV. Han har lenge sagt at han vil melde seg ut, men han er treg, og i går kveld var han på lokallagsmøte i anledning valgresultatet.
Etter møtet satt to partikolleger ved et bord og bladde i Klassekampen. Begge var opptatt av en sak der to unge kvinnelige studenter med hijab, født omtrent ved årtusenskiftet, kritiserte en ny lærebok i ex. phil, Tanke og handling – filosofi, vitenskap og samfunn, hvori kildelisten består av 66 menn og seks kvinner.
En av de to unge kvinnene heter Salma Hassan. Hun uttalte til avisen:
“Det er ikke greit at fordelingen er så skeiv som den er”.
Min kompis kunne ikke la være å lytte til samtalen mellom sine partifeller i høstlig årsklasse.

– Jeg tenker at jeg er helt enig med de jentene. Helt uhørt.
– Det tenker jeg også. 66 mannlige filosofer og seks kvinnelige. Fytterakkærnsin.
– Ja, og hvem har skrevet denne læreboka… jo, tre menn. Jeg tenker på en måte at de er noen fæle mannsjåvinistiske råner som fantaserer om å gjengvoldta unge, kvinnelige studenter.
– Det tenker jeg, også… men det finnes vel ikke så mange kvinnelige filosofer?
– Det kan godt tenkes, men det er fordi kvinnene ble undertrykket og fastmontert til kjøkkenbenken, dobbeltsenga og bleieskiftbordet.
– Så sant, så sant.
– Jeg tenker at vi må ha likestilling. Her har vi kjempet i 50 år for kvinners rettigheter, og så får vi en slik ufyselig, kjønnsdiskriminerende bok.
– Du tenker at det må kjønnskvoteres?
– Ja, jeg tenker på en måte at det må kvotering til, ja. Seks kvinnelige filosofer og seks mannlige. Det bli tolv tilsammen. Boka blir litt tynnere på en måte, men jeg tenker at det blir kjønnsbalanse og mer tidsriktig. Det er tross alt det viktigste, tenker jeg..
– Det tenker jeg, også.
– Jeg gikk jo selv på ex. phil, men sluttet etter at foreleseren på en måte prøvde å forklare Platons hulelignelse. Jeg skjønte ingenting, men etter forelesningen forsto jeg så altfor godt!
– Ååå???
– Hule, lissom.. hæchh. Hulen er kvinnens vagina. Platon var en gris som ikke kunne la være å gjøre sine ekle fantasier til pensum i filosofi. Det er hardporno kamuflert som filosofi, det er så ekkelt at det nesten ikke går an.
– Uffda… så fært, og dette har vært pensum… hvor lenge?
– Ehh.. jeg tenker at Platon døde for lenge siden, sikkert flere hundre år siden, kanskje så langt tilbake som i dansketiden…

HEIL OG HÅ…

Det er ikke hilseplikt i norske rettssaler. Philip Manshaus ser annerledes på det. Han hilser som bare det, med flathånd i enden av en stiv høyrearm – rett ut i løse luften. “Deutscher Gruß”, kalte man det i gamle nazi-Tyskland. Vanligvis kaller man det bare Hiter-hilsen, eller nazihilsen.
Underlig skue… en ung mann, som ser ut som en pubertal gutt uten hår på tissen, står i en norsk rettssal og hilser som en hardkokt gammelnazist.


Philip Manshaus er en anakronisme, litt for sent ute, cirka 80 år.. men han hadde passet som hånd i hanske i enkelte miljøer i Norge den gangen, eksempelvis på Nasjonal Samlings partisamlinger, gatelangs med pøblene i Hirden… eller kanskje i kjelleren på Victoria Terrasse.
Sååå… hva i aller mørkeste granskauen er det med Manshaus? Hvordan går det an?
Fraværende foreldre som aldri registrerte at sønnen deres sank ned i nazi-Tyskands aller mørkeste idégjørme?
Kan det være skolen? Man vet jo at grunnskolen og videregående skole her til lands ikke er som før i tiden, og det kan jo tenkes at Manshaus ikke har lært noe særlig om nyere verdenshistorie og hva som foregikk i Norge i tiden 1940 -45.
Har han lest for få bøker, eller har han bare lest litt alternative bøker, eksempelvis Mein Kampf ?  Sannsynligvis har han ikke lest den, ei heller andre bøker, men det kan tenkes at han har skumlest noen snutter hist og her på den mørkeste delen av internett – med laptopen under dyna.
Uansett: En 22 år gammel norsk mann, ryktesvis intelligent, hengir seg til noe så inni granskauen bortenfor bakenfor som nazisme – hva enten det er tale om den gamle sorten, eller den nye… og dreper stesøster’n sin. Gudbedre..
Det er ikke forbudt å være nazist i Norge, det er ei heller ulovlig å være kommunist. Men gi nå faen i drepe familiemedlemmer og la farlige skytevåpen være innelåst i våpenskapet hjemme.
Det burde han forstått forlengst, Philip Manshaus – fra et møblert hjem i Bærum…

HOKSRUD PÅ STEMMEJAKT

Jeg leser i Nettavisen at stortingsrepresentant og frepper Bård Hoksrud er svært bekymret for alle bikkjene som dævver nå om dagen, kort tid etter blodig sprutdiaré og styrtoppkast.

Men han er også bekymret for hundeeiernes økonomi, for det koster skjorta å ha ei sjuk bikkje.
Veterinærer jobber ikke gratis, og noen persiske tepper må på rens og det er heller ikke gratis. Ei heller billig å fjerne en halvkilo bløt blodbæsj og oppkast fra baksetet i en bil. Hoksrud sier at behandling av ei sjuk bikkje kan beløpe seg til 10 000 kroner i døgnet… og når bikkja er dævv, koster det pæng å bli kvitt den – for man pælmer jo nødig bikkjer i restavfallsdunken.
Hoksrud er en grei kar og vil lette hundeeiernes økonomisk byrde. Han foreslår at de skal slippe utgiftene medgått til behandling av de kranke bikkjene. Han foreslår at staten tar hele regningen.
Tilfeldig at Hoksrud kommer med dette utspillet på selve valgdagen? Vel, det finnes henimot en halv million bikkjer her til lands. De har ikke stemmerett, men det har hundeeierne…