Jan Christian Vestre har overtatt Helse- og omsorgsdepartementet. Ingvild Kjerkol kunne ikke bli, hun kunne ikke det … nei, det skjønner alle. Kan ikke ha en juksemaker og løgner i regjeringen, det går ikke. Hun er i noen grad å ligne med hardkokte vaneforbrytere, kjenninger av politiet som under de hardeste forhør kjører det velkjente blånekteprinsippet, som i korthet går ut på å nekte alt – det va’kke meg – og endatil be andre ta seg sammen, slik Kjerkol gjorde da hun ba pressen skamme seg for å ha gjort jobben sin … men hva med Vestre, har han  mastergraden sin i orden?
Trolig, VG har nok fingransket alle statsrådenes CVer og ikke funnet noe mer fusk og fanteri. Vestre er hardtarbeidende og entusiastisk, alltid blid … han har Støres tillit, er dessuten nestleder i Arbeiderpartiet og det ryktes at han er påtenkt skinnende fremtid i partiet, som leder og statsministerkandidat.
Vestre er en sånn type som de aller fleste mødre og fedre helt uten videre ville overlate en ung og uerfaren datter til… selv om det er tale om hyttetur fra fredag til søndag. En solid kar med orden i sysakene, hel ved, en å stole fullt og fast på, som ikke driver med tant og fjas og tull og tøys .. og som aldri har vært inne på tanken om entre sovevoldtekstbransjen og forøvrig tar nei for et rungende nei og ja for fremtidig mulighet for opsjon.
Men: Noe skurrer. Det er noe med Vestre. Jeg kom for noen dager siden til å lese en sak i VG. Vestre var i San Francisco, sammen med kronprins Haakon og digitaliseringsminister Karianne Tung. VG spurte om Vestre så seg aktuell som Kjerkols etterfølger og eksponerte et bilde av ham – utendørs i lett bris, kanskje laber, som redigerte sveisen hans nokså radikalt og etterlot uklart inntrykk av hvor hårfestet er plassert.

Jeg kunne ikke unngå guugle frem noen andre bilder av Vestre. Det er noe underlig ved hårverket hans, det virker litt unaturlig og nøye dandert, som en matrett på en restaurant i midtre sjikt.
Vel vel, jeg påstår ingenlunde at Jan Christian Vestre er bestykket med tupé … nei nei, absolutt ikke … jeg bare antyder muligheten for det. I så fall er det jo juks. Ikke så alvorlig som å plagiere og tuske til seg en mastergrad, men likevel juks … og det hefter jo noe fordekt og uvederheftig ved menn med tupé, hvilket avleder spørsmålet:
Er det ideelt med en statsråd som forsøker å tilsløre seg selv med en teaterrekvisitt – endatil plassert midt oppe på hodet?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse