Av det nylig publiserte Integreringsbarometeret 2026 fremgår at den norske befolkningens innvandringsskepsis er økende. Folk flest har fått med seg at mange innvandrere er svært glade i vold, ikke jovial gla’vold, men grov vold, ikke uofte mange mot én og ikke bare med never og spark, men med kniver, skrutrekkere og skytevåpen… ja, og voldtekter, da .. det holdt jeg på å glemme, og da er det ofte snakk om gjengvoldtekter, tre fire melaninrike unge menn som går løs på en ung, norsk kvinne som får livet sitt snudd opp ned.

72 prosent av de spurte i innledningsnevnte undersøkelse mener at økt innvandring vil føre til mer kriminalitet, og det gjør det jo beviselig, selv om norske medier forsøker å dekke til denne grimme virkeligheten så godt de kan. Kan godt tenkes at denne prosentandelen gjorde et kraftig hopp etter tildragelsene i Bergen sentrum 17. mai.
Jeg har ikke fast adresse i grisgrendt strøk i en avdal på Vestlandet, der muslimer er like sjeldne som viltvoksende kaktuser på Spitsbergen … nei, jeg bor en by der innvandrerandelen er høy, eller jævlig høy, om det tillates å uttrykke seg litt folkelig.
En elv renner gjennom byen, fra vest til øst. Jeg bor på nordsiden, der muslimsbestanden er moderat, men føler jeg meg trygg? Ja, innenfor mine egne vegger, men tid om annen må man forlate huset, og man vet jo at voldelige muslimske ungdommer reker omkring i denne byen til langt på natt, og de er blitt veldig mobile i de senere år, bestykket som de er med disse nymotens befordringsmidlene kjent som elsparkesykler, og den kliss nye bybroen vår gjør det enkelt å ta seg over elven og tilbake igjen.
De kan plutselig dukke opp på steder langt fra sine hjemmeadresser på sørsiden, det bidrar ikke nevneverdig til hyggelig atmosfære i gamle villastrøk med mispelhekker, eplehager og syrinbusker. Ikke underlig at man nøler med å stige ut av eget hus.
I unge år løp jeg 60-meter’n på 7.8, men det er en stund siden og jeg vet ikke om jeg er kar om løpe fra unge innvandrergutter, selv om de er i dårlig form. Det fikk meg til å tenke, for noen år siden: Hvordan kompensere for manglende fart? Hva er det muslimer frykter og avskyr, nesten like mye som hardkokte demoner viker tilbake for hvitløk, vievann og korsets tegn. Etter et par sekunders intensiv tenkning: Bikkjer og griser.
Rent svinehell at jeg hadde en venn som var sjef for et slakteri i byen der jeg bor. Han var så vennlig at han fra tid til annen skaffet meg nylig avskårne grisehoder. En annen venn av meg hadde ei bikkje han aldri gadd gå tur med, han likte bedre å spille sjakk med seg selv fra morgen til sen kveld og drikke Gammel Dansk av kjøkkenglass. Han ble veldig gla’ da jeg foreslo å lufte bikkja hans tid om annen.
Sant å si følte jeg meg ganske trygg da jeg flanerte omkring med et blodig grisehode i plastpose og i bånd en gammel labrador retriever, som av og til lød navnet sitt, Slappen.
Men tiden løper avsted som ville hester over alle hauger, slakterisjefen fikk hjerteinfarkt og døde midt under et samleie med en dame som ikke var kona hans. Ikke lenge etter følte Slappen seg slappere enn på lenge og oppga både puls og blodomløp.
Nå vet jeg ikke riktig hva jeg skal gjøre. Heldigvis er det få muslimske, unge menn å se i siviliserte strøk på nordsiden, men hvor lenge varer det?
Regjeringen har varslet innstramming i innvandrings- og integreringspolitikken, men man kan jo selvsagt ikke stole på statsminister Støre, som er svært betatt av islam.
Han virker ikke særlig fornøyd med etnisk norske og melaninfattige nordmenn. Etter mye å dømme vil han mer enn veldig gjerne innføre en hel haug nye innvandrere fra Midtøsten og Afrika, med sikte på ny nasjonsbygging og etablering av “det store vi”. Man kan nesten ikke tolke ham annerledes.
Den 13 desember 2024, i anledning Handlingsplan mot muslimfiendtlighet, 2025-2030, sa han dette om muslimer bosatt i Norge:
“De beriker samfunnet vårt på alle nivåer…”