DET STORE BLADSØKERMYSTERIET

Ikke mye i livet er viktigere enn korrekt ventilklaring. For stor er ikke bra, for liten er verre, det medfører dårlige ytelser og overopphetet motor. Derfor tenkte jeg at det kanskje var å tide å sjekke ventilåpningene på min 56 år gamle bil.
Jeg hadde aldri gjort det før og hadde ikke så veldig lyst, heller… men jeg husket en kompis som sa en gang:
– Ventilene er som lungene i menneskekropp..
– Ååå…, sa jeg
– … og hjerteklaffer i tillegg, og du er ikke reell eier av bilen din hvis du ikke selv har justert ventilklaringene… ikke mye til kar, heller.
Ettersom denne kameraten er en klok mann i mangt og meget, åpnet jeg panseret og tenkte at en firetakts forbrenningsmotor er litt av et mirakel. Den er satt sammen av en hel haug deler og alle disse må virke sammen, jobbe tett på hverandre og være enige om målet – for eksempel befordre en hel familie til hytta på Sørlandet.
Kan ikke si annet enn at jeg rygget litt tilbake, jeg hadde aldri før justert ventiler. Ville jeg klare det? I teorien burde jeg det. Det er bare fire sylindre, åtte ventiler og tenningsrekkefølgen er 1-3-4-2. Jeg vet at ventilklaringene på innsugssiden skal være 0,1 mm. 0,2 på eksossiden.
Jeg skrudde av luftforvarmingskammeret og tilhørende rør til forgasseren, løsnet tur- og retur kjølevannsslange til samme innretning og vakuumslangen attpå. Demonterte bensinslange, gass- og chokevaier. Piff-paff.
Jeg skrudde ut de tre mutterne som holder toppdekselet på plass. Et par bank med en gummihammer, litt rugging og vennligsinnet knuffing. Jeg løftet av dekselet og slik så det ut:


Vemodig vakkert, ikke sant! Man blir nesten rørt. Her er vippearmer på rekke og rad, som stramme gardister på geledd, fire på hver side, to på hver sylinder. De ene styrer luft og bensin inn, den andre slipper ut eksos. Gudbedre, helt gennnialt.
Vippearmene beveger seg fordi veivakselen i motorens indre roterer og påser at en kamaksel snurrer rundt og løfter på støtstenger som dytter på vippearmene som igjen puffer litt på ventilstengene.
Selv de fleste SFO-barn vet at i en firesylindret firetaktsmotor gjør alle sylinderne én syklus for hver gang veivakselen dreier 720 grader og at én sylinder tenner for hver halve omdreining. Men det er kjedelig teori. Det som er interessant, er de små gapene mellom vippearmenes ytterpunkter og ventilstengene. Meget viktig at disse avstandene er i henhold til instruksjonsboka.
Men hvor er bladsøker’n? Jeg lette overalt, høyt og litt lavere. Jeg brukte nok drøyt to timer på letingen. Ingen bladsøker. Til de som ikke vet hva en bladsøker er: Et enkelt måleinstrument, en vifte av mange tynne metallstrimler med ulike tykkelser. Jeg trengte bare to… 0,1 mm og 0,2 mm.
Uten forgasser og toppdeksel var ikke bilen kjørbar. Nærmeste butikk med bladsøkere i sortimentet er langt unna.
Vel… man får tenke alternativt. Jeg har noen svært gamle kniver. De er arvet og har sikkert smurt mange hundre tusen brødskiver, og noen av den er tynnslitte i tuppen. Jeg kjente på en av dem og tenkte den kan være passende for måling av klaring på innsugsventilene. Jeg lette videre og fant en fin kakespade, litt tykkere i tuppen… finfin til peiling eksosventilene.


Jeg satte bilen i fjerde gir, dro og rugget den til første eksosventils øvre dødpunkt. Det gjorde det mulig å ta kniven og kakespaden fatt og måle innsugsventil nr. 3 og eksosventil nr. 4.
Mer rugging og nytt dødpunkt. Kniv og kakespade… og slik holdt jeg på til alle åtte ventiler var kontrollert. Bare en av dem var litt på avveie, innsug i sylinder nr. 2.
Jeg skrudde på deksel, forgasser og alt det andre stæsjet. Jeg var meget spent. Ikke mange har justert ventiler med smørekniv og kakespade. Jeg dro i choken og vred om tenningen. Motoren startet umiddelbart, den gikk jevnt og fint og uten ufine lyder. Jeg tok meg en tur i nabolaget… bilen gikk som bare det.


Jeg dreit i bladsøker’n, gadd ikke lete mer. Når man kan justere ventiler med smørekniv og kakespade, trenger man ikke denslags. Noen dager senere fant jeg den i en kjøkkenskuff, sammen med en hvitløkspresse, et steketermometer og en potetskreller… da husket jeg det:
Sist min yngste datter var innom, brukte hun et av bladene i bladsøkeren til skjære en banan i skiver hun anrettet på brødskiva.
Men hvordan havnet bladsøker’n i en kjøkkenskuff? Det er en gåte pakket inn i flere lag av ubegripelige mysterier. Noen ganger må man bare gi seg ende over og erkjenne at verden er et underlig sted…

JA TIL MANGE KONER

Minotenk (Minoritetspolitisk tenketank) er en svær beholder der mange gløgge mennesker sitter og tenker veldig mye og klokt om integrering og det multikulturelle Norge.
Jeg vet ikke, men noen mener at dette er å ta litt hardt i og sier Minotenk bare er et forum for utklekking av ideer med sikte på ytterligere legge til rette for islam og muslimer her til lands.
Konvertitt og leppestiftmuslim Linda Noor er tankfører og mener at muslimske menn i Norge bør få ha lov til å ha så mange koner som mulig. Flerkoneri er forbudt i Norge, men kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) mener også at muslimske menn må få ha mange koner, i henhold til islamsk skikk… hvilket betyr at de kan ha fire stykker.


Venstre-folk mener mye rart, og Melbys utspill er ikke overraskende. Det er jo blitt slik i årenes løp at islam blant de fleste politikere anses spesielt verneverdig; muslimene må behandles særskilt, og samfunnet må organiseres slik at muslimene har det best mulig, slik at eksempelvis muslimsk ungdom kan rane, knivstikke og sette fyr på biler uten at noen bryr seg så mye og skriver i avisene om det.
Har Noor og Melby konsekvensanalysert sitt forslag om flerkoneri? Alle vet at henimot ingenting i hele verden er mer kvinnefiendtlig enn islam, og muslimske menn denger sine hustruer rett som det er… og i noen tilfeller ender det med død og pine.
Verdens Gang har tilvirket en oversikt over partnerdrap i Norge i tiden 2000 – 2020. Der fremgår at 49 prosent av disse drapene er utført av innvandrere, som i 2019 utgjorde 14 prosent av befolkningen… innvandrere fra Iran, Irak, Afghanistan, Eritrea og Somalia er i teten.
Det er jo en kjent sak at jo mer øl man har i kjøleskapet, desto mer drikker man. Hvis man har én kone og banker henne, er det da ikke rimelig å anta at man banker og slår fire ganger så mye om man har fire koner?
I teorien, ja. Men praksis? Kanskje Noor og Melby er lurere enn vi tror, kanskje har de resonnert slik:
Muslimske menn med fire koner må spre volden. Volden blir så å si uttynnet, på samme måte som trøndersk hjemmebrent blir drikkelig hvis den tynnes ut med mye blandevann. På den måten unngår man at de stakkars muslimske damene avgår ved døden. Altså: Noen blåveiser og ørefiker i ny og ne, men ingen konedrap.
Ække så dumme, de damene… Linda Noor og Guri Melby.

MANNEN SOM GLEMTE BRYLLUPSDAGEN

Tom Hagen og kona hadde bryllupsdag 25. oktober 2018, da hadde de vært gift i 49 år. Men sett slikt… mannen hadde glemt hele dagen, kona ble nedfor og sendte via sin telefon noen klagemeldinger til en venninne, som svarte at det er ganske vanlig å glemme sånt, men Anne-Elisabeth Hagen syntes likevel det var ille at mannen kunne unngå å huske en slik viktig dato.
Stemningen mellom disse ektefellene kan ha vært ganske uggen. Det ble ikke noe markering av den store dagen. Politiet er svært interessert i omstendighetene. Tenk å glemme bryllupsdagen… utilbørlig! Politietterforskerne resonnerer kanskje slik:
Tom Hagen har jobbet lang dag, kommer hjem til en gretten hustru som sutrer og klager på at mannen hennes er ufølsom og har glemt bryllupdagen. Hun har ikke giddet å lage middag, i stedet gråter hun, kjefter og smeller og gir seg til å kaste omkring seg med kopper og asjetter fra Porsgrunn Porselen, hyler og skriker og bæljer og sparker så hardt i pianoet at det klynker og klimprer sørgmodig i flere minutter.
Dagene går og den glemte bryllupsdagen er ikke glemt, og 31. oktober blir det brått for mye for ektemannen som er i ferd med å henge opp et bilde over peisen. Han har i høyre hånd en hammer…
Vel, når man ikke har noe lik og ingen nevneverdige spor, får man nøye seg med glemte bryllupsdager.

HURRA FOR ISLAM

Halvannen times id-feiring på NRK 1… milde Maria og Jesus-barnet… man kunne kanskje like gjerne sendt et naziprogram og invitert både gammelnazister og yngre varianter til festlig hyllest av Adolf Hitler og perioden 1933-45… eller en direktesendt marxistfestival med en hel haug kommunister i alle aldre, deriblant Pål Steigan som forteller om hvor fint og flott alt var i Kina på Maos tid, eller hvor idyllisk det var i Kambodsja da Pol Pot regjerte… for islam er ikke nevneverdig bedre enn de to nettopp nevnte ismer, men hva er det jeg skriver (???)… nei, nå er jeg helt i overkant  formastelig og nesevis, det var ikke meningen, men det ble bare sånn; rettetasten har hengt seg opp i jordbærsyltetøy på avveie, og alle vet at oksydert syltetøy limer omtrent like godt som Karlsons lim.

Nåvel… id mubarak og enfoldig hurra for alle muslimer og enda flere hurraer av samme sort for sharia, ufrihet og ytringsbegrensning, og nå kan muslimene spise så mye couscous og søtsaker de orker og påny med fulle mager og fornyet energi hengi seg til tvangsekteskap, rasering av kvinnelige kjønnsorganer, sosial kontroll, familievold, konevold, vanlig vold og ungdommen kan med liv og lyst gi seg i kast med nye ran, flere knivstikk og påtenning av parkerte biler…

LITT AV HVERT PÅ SAMME TID

Ingenting er som å bæsje og onanere samtidig, hevder enkelte hist og her. Vel, jeg er ikke blant dem. Jeg beflitter meg på holde saker og ting adskilt og konsentrere meg om én ting ad gangen, men tidens melodi er annerledes og jeg er ikke uberørt av den, jeg er ikke det … man vil få unna ting, gjøre mest mulig på kortest mulig tid, som eksempelvis kan medføre at man mottar telefonsamtale fra svigermor samtidig som man er i sluttfasen av siste tredjedel av et samleie med datteren hennes.


Ikke bare vil man spare tid, man vil også spare bevegelser, slik som jeg selv for noen år siden; i stedet for å gå ned av stigen og flytte den en meter til høyre, strakk jeg meg alt jeg vant med malekosten. Heldigvis var det ikke mer enn tre meter ned, og jeg landet på grønt gress.
Jeg burde ha lært litt av den tildragelsen, men ikke lenge etter svarte jeg på en SMS mens jeg kjørte motorsykkel på de mest krokete veiene i den mest grissgrendte egnen av det som i gamle dager het Bratsberg amt. Jeg holdt på å kjøre rett i bakenden på en tysk bobil og ikke lenge etter kombinerte jeg telefonsamtale, kaffedrikking og røyking mens jeg sto på badefliser og styrte tissestråle. Det ble i meste laget, jeg mistet telefonen nedi dovannet, som var blitt ganske gult… men heldigvis kom sigaretten fra det med gloen i behold.
Hva jeg vil med denne teksten, noen moral? Ja, over tid vil man se at de uheldige utslagene av hastverk er færre enn heldige… altså, folkens: Bare fortsett som før.
Noen som forresten undres på hvordan det gikk med telefonen min? Vel, den dufter ikke av mimosa, men den virker…

RÅNERKONGEN

Jeg tror nok Hans Majestet Kongen liker å stå på balkongen sin 17. mai, løfte på flossen og hilse til folket, deriblant alle de søte og glade barna. Men det er nok litt kjedelig, også. På lang avstand ser alle barnetog like ut, dessuten er det tungt å stå stille rett opp og ned på 83 år gamle bein.
Jeg tror kongen vil se tilbake på 17. mai 2020 som sin beste nasjonaldag siden 1945. Mange lurer på hvem som fikk ideen til kongens biltur. Jeg tipper at det var kongen selv, som mange uker i forveien hadde timet og planlagt alt – i hemmelighet. En dag tilkalte kongen sin sjefadjutant Steffen Masserud og ytret uten innledende snikksnakk:
– Finjustér tenninga og ventilklaringer på rekkeåttærn, peil olja og sjekk kjølevannet med det samme. Jeg vil ut og kjøre 17. mai.
Trolig var denne tale for Masserud så ubegripelig at han rent glemte stand, stilling og sted… og sa:
– Hææ??
Man kan tro at kongen lo lenge og jovvvialt av sin unge adjutant og forklarte at han mente A1, selveste frigjøringsbilen, en Buick Roadmaster Convertible fra 1939, bilen som bragte farfar Haakon trygt fra Honnørbrygga og hjem til Slottet 7. juni 1945.
– Vet du hvem som satt i passasjersetet foran, Masserud?
– Ehh…
– Max Manus.
Så kom den store dagen og kongens ønske ble realisert. Man må tro kongen var gla’ og oppspilt. Han har nok arvet sin fars interesse for biler, især amerikanske; alle vet jo at kong Olav ikke uofte rånet omkring i V8-motoriserte biler, deriblant en Dodge Dart Swinger.
Harald smilte og hygget seg kongelig da han i Roadmasterens baksete kjørte omkring i hovedstaden. Da bilen passerte en uterestaurant, ropte en kvinne:

I NATTENS MULM…

Min ekskone og jeg var så fattige på begynnelsen av 90-tallet at jeg måtte finne frem min tippoldemors oppskrift på barkebrød. Vi hadde ikke penger til toalettpapir, men vi hadde rabarbrablader i hagen og skogen er jo full av myk mose…. uansett, ingen av oss bæsjet oftere enn én gang ukentlig.
Ungene våre fikk ikke julegaver, men vi splittet alltid en mandel da vi kokte risengrynsgrøt… og tilfeldighetene ville det alltid slik at begge jentene fikk en halv mandel. Da vanket hederlig omtale og en god klem.
Vi hadde selvsagt ikke blomster til 17. mai. Det syntes jeg var leit og oppsøkte natt til nasjonaldagen et offentlig bed i byen der vi bodde. Høyreist og nygotisk er en av kirkene i byen, den står støtt i nordlig forlengelse av linjen som deler torget i to. Rundt denne kirken vokser hver vår blomster av mange slag… tulipaner, for det meste. Jeg skar over fem stilker.
Etterhvert fikk vi råd til brød og ungene fikk julegaver, men jeg fortsatte å rappe kirketulipaner natt til 17. mai – hvert år. Aldri flere enn fem. Det ble tradisjon. Jeg liker tradisjoner.
Stjålne kaker smaker surt, mens ærlig kjøpte kaker smaker søtt, sier bakermester Harepus til reven som stjal dobbeltpeprede pepperkaker.
Vel, slik jeg ser det… er ingenting som tulipaner stjålet i nattens mulm før nasjonaldagen, bare se her:

DEN FORVILLEDE UNGE MANNEN

Philip Manshaus er 22 år og ikke helt tørr bak øra. Likevel har han forsøkt å belære Asker og Bærum tingrett om 2. verdenskrig, holocaust inkludert – som han hevder er en myte. Etter alt å dømme, hater han jøder.
Det finnes mellom 1500 og 2000 jøder i Norge. Hvis vi anslår antallet til 1750, er andelen 0,0326 prosent. Sannsynligvis har Manshaus aldri påtruffet en jøde i sitt korte liv.
Man må undres: Går det an å hate noen som nesten ikke finnes og attpåtil forsøker å gjøre seg så usynlig som mulig?
Selv har jeg truffet bare tre jøder i mitt liv. En av dem var jeg i førstegangstjeneste med, en annen var arbeidskollega i mange år og den tredje klinte jeg med… hun var solsikkesøt og saccosekkbløt.
I Tyskland i 1933 utgjorde jødene cirka 0,6 prosent av befolkningen, og de ble hatet så inni gamperæva inderlig at Hitler og hans menn ville utrydde alle sammen… ikke bare i eget land, men i alle okkuperte land, deriblant Norge hvori rundelig anslått 2000 jøder.
I verden finnes omtrent 14 millioner jøder, de fleste bor i Israel og USA. De utgjør 0,18 prosent av verdens befolkning. Noen sier at denne lille flokken jobber fra morra til kveld alle dager i uken med sikte å overta hele verden og bruke resten av verdens befolkning som slaver.
Noen hevder at jødene drepte Jesus og forårsaket Svartedauden og Spanskesyken ved å forgifte kristnes drikkevannskilder, og ennå finnes de som tror at jøder i gamle dager fanget små ikke-jødiske barn, drepte dem og brukte blodet som ingrediens i tilberedelse av påskemåltider… og koronaviruset er, ifølge noen politikere i Tyrkia, en “sionistisk plan” for å redusere antallet ikke-jøder i verden.
Jeg har aldri helt ut forstått antisemittisme. Derfor fattet jeg interesse for en bok som utkom for noen år siden, JØDEHAT, skrevet av Håkon Harket, Trond Berg Eriksen og Einhart Lorenz. Nesten 700 sider. Grundig gjennomgang av ulike varianter av antisemittisme fra antikken og frem til våre dager, og jeg hevet øyebrynene noen millimeter av dette sitatet fra teolog og professor Martin Luther (1483-1546):
“Ved siden av Djevelen har den kristne ingen fiende som er så giftig, så desperat så bitter som den ekte jøde. De er giftslanger som røver, plyndrer, forderver og forbanner. De som ikke skjønner det, kan krype inn i rasshølene deres.”
Etter å ha lest hele boken, spurte jeg med selv: Er jeg blitt klokere? Forstår jeg jødehatet? Ja, jeg er klokere.. men nei, jeg forstår det ikke, det er simpelthen for irrasjonelt.
Så hva med Manshaus, den unge mannen som hater jøder.. hvorfor ville han drepe muslimer? Det er ganske irrasjonelt. Han burde vite at ingen hater jøder mer enn muslimer, deres jødehat er heftigere enn min fiendtlige innstilling til auberginer, rødbeter og tomater.
Vet ikke Manshaus at muslimene under 2. verdenskrig gikk i forbund med nazi-Tyskland, med felles interesse: Kverke jøder.
Muslimer er jo faen meg Manshaus’ naturlige allierte. Hadde han vært bedre opplyst og litt mer klartenkt, ville han kjørt til moskeen i Bærum uten våpen… og konvertert, blitt muslim. Det tar ikke mer enn fem minutter… og stesøster’n hadde levd i dag.

DEN ENES DØD…

.. den andres brød. Slik er det i mange bransjer, især i gravferdsbransjen. Her i landet  dør folk jevnt og trutt året rundt, og byråene har akkurat passe mye å gjøre.
I midten av mars, da mange bedrifter så mørkt på fremtiden, rådet optimisme og god stemning i begravelsesbransjen; man merket seg hva som gikk for seg i Italia og Spania.


De fulgte nok utviklingen fra time til neste og fabulerte om skyhøye dødstall, ny og kraftig oppsving i en vanligvis ganske død bransje… kanskje nyansettelser, ellevill jappetid, heidundrende utbyttefest, balubajulebord og kanhende innkjøp av enda flere fjonge likbiler fra Tesla og Mercedes – med full utstyrspakke.
Jeg kjenner mange i byen der jeg bor. Det gikk rykter:
Små, svarte elbiler med sotede vinduer kjørte omkring i byen etter mørkets frembrudd… bak rattet begravelsesagenter som registrerte lys i lampene. Mørke vinduer som kveldene før var opplyste, ble i notisbøker markert med kors og adresse.
De spanet på folk langsetter gater og på torg, noterte seg om de var bleke, gustne og så slitne at de kunne ramle i bakken hvilket øyeblikk som helst. Noen byråer leaset av Forsvaret likhunder som snuste omkring i tettbygd strøk og i trappeoppganger. Andre begravelsesagenter kledde seg ut som helsepersonell og tok seg inn på pleiehjem for å danne seg et bilde av potensielle kunder. Om å gjøre å være hugget og smi mens liket er varmt.
Ikke bare begravelsesagentene som gned lanker medio mars. Mange underleverandører så lyst på fremtiden… kistesnekkere, liksminkeleverandører, likskjorteprodusenter, urnemakere, gartnerier og blomsterbutikker, salmediktere, solister og Menighetsfakultetet kalkulerte med økning av studiesøknader og søkte teknisk etat om oppførelse av tilbygg for nye prestestudenter.
Men prognosene slo ikke til, gitt. 218 mennesker har foreløpig dødd av Covid-19 her til lands. Det ble ikke helt slik begravelsesfolka tenkte… sånn er livet.

HVA VILLE TALLAKSEN GJORT?

Jeg forsøker å være så politisk korrekt som mulig. Det er ikke helt sant, men det er ikke så vanskelig å unngå bruk av norske flagg. Jeg har en gammel, blå anorakk arvet fra faren min – påsydd et norsk flagg. Jeg bruker den bare når jeg ferdes alene langt pokkerivold fra folk, slik at jeg ikke risikerer å støte på og støte SVere, Rødt-kommunister og andre som synes det er no’ dritt å være norsk.
For det er jo blitt slik… man skal ikke være for gla’ i landet sitt, ihvertfall ikke vise det. Når hørte jeg sist noen hylle vår lille nasjon? Husker ikke. Man må jo være litt forsiktig, folk har lange ører, og man kan lett bli anklaget for å være nasjonalist, som er blitt samlebetegnelse for rasist, fascist, nazist og islamhater. Det tryggeste er å gå omkring med FNs bærekraftsnål på jakkeslaget… en fargesterk, rund dings som ligner en sånn medalje man trolig får etter å ha gått ti ganger i det årlige homotoget i Oslo.
Men i morra er det 8. mars. Den dagen i 1945 var det slutt på fem års nazikjør… slutt på ufrihet, frykt, henrettelser, drap, tortur… plutselig kunne nordmenn si og skrive hva de ville, de kunne reise hvorhen de ønsket uten reisetillatelse og legitimasjon. Alle var glade og kastet seg i hverandres armer, heiste flagg overalt og drakk seg fulle… og året etter ble mange babyer født – og noen av mødrene var litt usikre på hvem som var faren, men slik kan det gå når man feirer grundig.
8. mai er virkelig en dag å feire. Samtidig vil man jo være politisk korrekt. Jeg har et flagg, et balkongflagg… selv om jeg bare har en veranda hvortil festet en flaggholder. Det mest politisk korrekte vil være å lime FNs bærekraftsnål på toppen av flaggstangen, men da vil den være usynlig for alle fem meter unna og ingen andre enn jeg kommer nær det flagget, og naboen bor ti meter unna.
Jeg var litt usikker på hva jeg skulle gjøre, inntil jeg tenkte på de som under krigen gjorde hva de kunne for motarbeide det bekmørke nazikjøret og gjenvinne Norges frihet og hva de ville tenkt om religionen som i Norge praktisk talt er likestilt med kristendommen: Islam.
Hva hadde motstandsmennene og -kvinnene tenkt om islam og gærne muslimer som hater frihet, skyr demokrati, skjærer i stykker småjenters kjønnsorganer, driter i alle lover utenom Allahs, raner, knivstikker, brenner biler og tilber en voldelig pedo som har vært dævv i 1388 år…. kanskje at islam faen ikke er stort nedre enn nazisme: Totalitær ensretting, diktatur, ufrihet, vold, drap, uendelig åndsfattigdom…
Hva hadde Johan Edvard Tallaksen sagt? Han var en av de tøffeste motstandsgutta, han skjøt og drepte SS-Hauptscharführer Wolfgang Kruppa på åpen gate i Oslo i 1944 og kom seg unna. Senere samme år ble han tatt til fange og begikk selvmord i en celle på Akershus festning, for å unngå sprekk i forhør under ledelse av Siegfried Wolfgang Fehmer.
Hva ville Tallaksen gjort i morra tidlig, ville han heist det norske flagget? Jeg tror det.