Jeg tror nok Hans Majestet Kongen liker å stå på balkongen sin 17. mai, løfte på flossen og hilse til folket, deriblant alle de søte og glade barna. Men det er nok litt kjedelig, også. På lang avstand ser alle barnetog like ut, dessuten er det tungt å stå stille rett opp og ned på 83 år gamle bein.
Jeg tror kongen vil se tilbake på 17. mai 2020 som sin beste nasjonaldag siden 1945. Mange lurer på hvem som fikk ideen til kongens biltur. Jeg tipper at det var kongen selv, som mange uker i forveien hadde timet og planlagt alt – i hemmelighet. En dag tilkalte kongen sin sjefadjutant Steffen Masserud og ytret uten innledende snikksnakk:
– Finjustér tenninga og ventilklaringer på rekkeåttærn, peil olja og sjekk kjølevannet med det samme. Jeg vil ut og kjøre 17. mai.
Trolig var denne tale for Masserud så ubegripelig at han rent glemte stand, stilling og sted… og sa:
– Hææ??
Man kan tro at kongen lo lenge og jovvvialt av sin unge adjutant og forklarte at han mente A1, selveste frigjøringsbilen, en Buick Roadmaster Convertible fra 1939, bilen som bragte farfar Haakon trygt fra Honnørbrygga og hjem til Slottet 7. juni 1945.
– Vet du hvem som satt i passasjersetet foran, Masserud?
– Ehh…
– Max Manus.
Så kom den store dagen og kongens ønske ble realisert. Man må tro kongen var gla’ og oppspilt. Han har nok arvet sin fars interesse for biler, især amerikanske; alle vet jo at kong Olav ikke uofte rånet omkring i V8-motoriserte biler, deriblant en Dodge Dart Swinger.
Harald smilte og hygget seg kongelig da han i Roadmasterens baksete kjørte omkring i hovedstaden. Da bilen passerte en uterestaurant, ropte en kvinne:
