Ikke hver dag min eneste venninne i hele verden ringer. Når det skjer, løfter jeg telefonen:
– NæmenheiGitte… hyggelig.
– Det handler om fitte.

– Følger du ikke med?
– Ehhh..
– Endelig har noen laget en dokumentar om muslimers helt absurde definisjon av ære.
– Ååå…
– NRK Brennpunkt. Programserie, som heter Ære.
– Åja… har hørt om den.
– Ære er blant muslimer synonymt med fitte… eller glufse, som jeg pleier si. Muslimske menn er helt besatt av det kvinnelige kjønnsorganet. Det virker som de aller fleste muslimske fedre, og noen mødre, bruker de aller fleste av døgnets timer til å vokte musa til dørene sine.
– Ååå?
– Jeg har forsøkt å beregne vekt og volum på min egen glufse og nære omegn. Det er vanskelig, den sitter jo dønn fast og kan ikke demonteres og anbringes på en kjøkkenvekt , men jeg har gjort et overslag, og det er ganske små tall sett hen til hele kroppsvekten …. selv om jeg har bollemus.
– Du og du..
– Ganske rart at noe så lite, bortgjemt og ganske unnselig skal bety så mye for en muslimsk familie. Ikke bare mye, men alt… later det til. Hele familiens ære og velbefinnende avhenger av en liten fettpute, noen hudfolder og et hull, som ikke alltid dufter så godt…
– Gitte, da..
– … og hvis ei muslimsk jente får lyst til å bruke musa til andre ting enn bare sitte på, er helvete løs. Hvis hun er heldig, vanker bare grov vold og et knivstikk hist og her og tvangsekteskap med en fetter fra et land vi ikke vil sammenligne oss med. I verste fall skjærer faren hodet av henne.
– Uffda.
– Det betyr at hvis en muslimsk familie består av mor og far og fem døtre, kan det utarte til blodige massakrer.
– Splitte mine bramseil.
– Du vet vel hvorfor bruttonasjonalproduktene i muslimske land er så ubegripelig lave?
– Ehhh…
– Muslimer bruker det meste av tiden til passe på døtres og koners underliv i stedet for å satse på utdannelse, forskning, utvikling og produksjon.
– Greit at jeg ler litt?
– Seffeleff… og forresten er jeg gla’ jeg ikke vokste opp i en muslimsk familie. Jeg hadde ikke blitt eldre enn 13 år.

… på dette nye året. Vi dreper hverandre som aldri før, og i dag: Fire døde mennesker i et hus i Nes kommune.
Ikke bra. Synes folk skal være snille med hverandre, jeg. Kan man ikke heller steke noen vafler, aktivere kaffetrakteren, sette frem litt brus og hygge seg litt, kanskje også spille Monopol (uten å jukse), eller Ludo. Ja, det er jo så mye å kose seg med.

Frem med gamle fotoalbum, le og smile av gamle minner. Mimre litt om gamle dager, da ungene var små, og etterpå kanskje en skitur, eller oppsøke nærmeste akebakke, eller skøyteis… gå på teater og se Lang dags ferd mot natt, slik at man ser at uggen familiestemning og personlige problemer ikke er no’ nytt, eller gå på kino og se en munter komedie. Ja, spillopper og gjøglerier er aldri feil.
Ja, mye å sysle med fremfor å drepe noen. Jeg vet ikke, men det kan jo tenkes at drapspersoner føler en slags tilfredstillelse ved å drepe, men den er nok kortvarig… som å hølje ned en flaske kald pils en het sommerdag i begynnelsen av august.
Selv har jeg aldri vært inne på tanken om å drepe et annet menneske … eller jo, jeg har det, men det har vært snakk om svært flyktige tanker, bare luftige fantasier.. slik som den gangen jeg var ti år og hadde lyst til å kverke broren min, som hadde forsynt seg med de twistbitene han visste jeg likte – på selveste julaften … men det gikk over, jeg fikk andre ting å tenke på, da julenissen kom innom.
Noen ganger må en drepe andre mennesker, slik som i krig, eller selvforsvar i ekstreme situasjoner… det er klart, det sier seg selv, men jeg synes ikke no’ særlig om at noen dreper ekskjæresten sin, eller tidligere ektefelle… eller enda verre: Barna sine.
Nei, man må være løsningsorientert og drap er sjelden en god idé. Ikke særlig bærekraftig. Bare sorg og sut og savn. Fengsel, ensomhet, anger, dårlig selvbilde og et sort hull i CVen.
Jeg anbefaler å snakke, med hverandre. Finne ut hvor skoen trykker. Lufte ut litt, prøve å forstå hverandre.. ja, no’ sånt.
Nevnte jeg puslespill? Nei, det tror jeg ikke. Selv driver jeg ikke med det, men jeg har hørt at puslespill er veldig samlende for hele familien…

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har møter i dag og i morgen. Ingvild Kjerkol skulle vært der, men det er hun ikke. Hun har meldt avbud. Ikke utenkelig at det har sammenheng med at Nord universitet i dag starter arbeidet med å finne klipp- og limtekster i hennes masteroppgave.
Kanskje tenker hun slik:
Det e tunge daga, sjø … men æ ska værra i landet og kjæmp med alle midla. Æ ska påvirsk. Æ ha partinåla på brøstet og æ ska gjørra no med det, æ e i possisjon te å gjørra no me det. Det e æ.
Ska’kke undervurdere Ingvild Kjerkol. Hun kan være hard i klypa, slik som i 2020, da hun gjorde seg til leder i Trøndelag Ap.. etter en røff batalje med valgkomiteens leder, Arild Grande. Dårlig stemning mellom de to.
Ingen av dem hadde lyst til å gå i detaljer, hvilket ikke utelukker berettigelse av gjetninger og moderate spekulasjoner. Ettersom det snart er sommer – som jo er reprisetid – republiserer jeg en liten tekst fra 1. september 2020:

SEXMONSTERET FRA SCHØDDARN
Uggen stemning i Trøndelag Arbeiderparti. Valgkomiteens leder, Arild Grande, ville ikke ha Ingvild Kjerkol som leder. Han meddelte valgkomiteen at han kunne komme til å fremskaffe et varsel om Kjerkol dersom hun ble innstilt til ledervervet i Trøndelag Ap – og det varslet vil komme fra ham.
En og annen nysgjerrigper hist og her undres nok på hva som en gang skjedde mellom Grande og Kjerkol, men ingen av dem vil si noe. Hun er taus, han sier litt, men ikke mye – bare noe ullent om utilbørlig maktbruk og at de som har hatt vonde opplevelser, bør får en unnskyldning – fra Kjerkol.
Alle over sju år vet nå at varsel i Arbeiderpartiet alltid handler om tafsing, klåing, lumre forslag, fingring, tilløp til sex og kanskje også undertiden tung og kanskje ikke fra begge parter helt frivillig sex i et bøttekott mellom hovedretten og desserten ved en festlig partitilstelning med sterk drikk og dans utpå kvelden.
Når ingen vil si noe, er man henvist til gjetninger. Kan det være slik fatt at Arild Grande bærer på en mørk og dyster hemmelighet, en unevnelighet som driver ham stadig nærmere vanvidd? Hensleper han nettene i forgrått og rødøyet våkenhet, dyrker han en skam- og skyldfølelse så inni gamperæva uutholdelig og kvalmende at han med jevne mellomrom kaster opp så kraftig at indre organer nesten følger med på ferden og plasker i toalettvannet sammen med halvfordøyde kjøttkaker og poteter i brun saus?
For kvinner har jo også kjønnsdrift, også de som sysler med politikk. Det har Trine Skei Grande dokumentert grundig og ettertrykkelig, ved at hun i Ola Borten Moes bryllup sommeren 2008 dro med seg en 17 år gammel gutt til en nærliggende kornåker og feide over ham. Sett hen til Grandes egenvekt, må gutten ha vært sjanseløs.
Hva om Kjerkol fra Stjørdal har en lignende historie med Arild Grande? Kjerkol er etter sigende en røff dame som sørger for å få det som hun vi. La oss si at hun et stykke ut i natten, i anledning et landsmøte i Arbeiderpartiet, følte mer enn vanlig kribling nedentil og visste at Arild Grande ikke uofte glemte å låse døren til sitt hotellrom og pleide sovne liggende på rygg.
La oss videre anta at hun ville benytte seg av det faktum at sovende menn i god tid før hanegal utvikler det som i uformell dagligtale benevnes morrabrø’.

Er det helt utenkelig at hun listet seg inn, lirket dyna tilside, tredde seg på og ga seg til humpe opp og ned helt til Grande ble vekket av et orgasmeskrik så desibelsterkt at begge trommehinnene hans sprakk som ballonger blant uvørne gutter i barneselskap?
Vel, en sannsynlighet er aldri lik null og den legendariske partisekretæren Haakon Lie (1905-2009) sa det slik: Arbeiderpartiet er faen meg ingen søndagsskole.

Annonsørinnhold

Rives vekk: Sikre deg årets beste skjønnhetskalender

Denne regjeringen vår later til å være full av kjøtthuer. Fredag var det Sandra Borch, i går Ingvild Kjerkol. Juksemakere pipelort, begge to. De har rappet tekster, plugget dem inn i sine masteroppgaver og latt som ingenting. Du slette tid.
Alle som bryr seg om tekst, vet at avskrift av andre, under foregivende av originalitet, er lavt … veldig lavt.
Borch gikk av på flekken, uten å sutre. Clean cut. Ørliten formildende omstendighet.
Kjerkol nekter for å ha gjort noe galt, hun kommer trolig til å klore seg fast i statsrådposten.

Anniken Huitfeldt greide ikke å holde styr på sin manns aksjehandler, ville kanskje ikke, eller gadd ikke… og måtte gå mens hun lot som hun ikke var sur.
Anette Trettebergstuen var helt ute av kurs, gikk seg helt vill og skimtet ingen habilitetsregler i vrimmelen av venner og bekjente … og måtte gå mens hun grein og var sur.
Hadia Tajik trikset så grassat med pendlerbolig og reiseregninger at hun måtte gå … etter å ha strittet imot så lenge at mange syntes det ble i overkant pinlig.
Ola Borten Moe kjøpte aksjer han ikke skulle ha kjøpt. Han gikk omgående – uten å sutre.
Odd Roger Enoksen gikk av som forsvarsminister i 2022, etter at en dame fortalte alle at Enoksen 20 år tidligere hadde pult henne fra tid til annen. Han gikk stille, uten å kny.
Hvilke av disse sakene er mest alvorlig? Døm selv. For min del synes jeg damene kommer dårligst ut, og Enoksens tilfelle er det minst alvorlige. Det lot seg også lett forme til en tekst, publisert 12. april, 2022:

DEN GAMLE MANNEN OG … ET ELLER ANNET
Hun var 18 og han var 50, men det er helt vanlig at veiledere er mye eldre enn den som skal veiledes. Professorer er vanligvis eldre enn studenter, foreldre er eldre enn barn og kattuglemammaer ser til at ungene blir flygedyktige. Sånn er det.

Odd Roger Enoksen var seksuell mentor. I kraft av sin alder tok han på seg ansvaret å lære opp en 18 år gammel pike i seksuallivets mangslungne aktivitetsregister.
Hun var nok helt uten erfaring, trolig helt ukjent med at tissen kunne brukes til mer enn å tisse med, og hun trodde kanskje klitoris og endetarmsåpning bare var referansepunkter til hjelp for å fastslå foran og bak på kroppen.
Noen vil si at at hun burde prøvd seg med noenlunde jevnaldrende gutter, men alle vet at alt unge gutter vet om seksualitet, kommer fra fæle pornosnutter på nettet – og de fleste av dem kommer etter tre sekunder.
Nei, hun ville ha en erfaren kar, og ettersom hun var så interessert i politikk … ja, da var en gammel politiker med fast plass Stortinget midt i blinken.
Griseflaks, må man kunne si … at hun traff Enoksen. Hun fikk i pose og sekk: Seksualundervisning og sikkert mange interessante samtaler om politikk og samfunnsliv.
Hva mer var: Hun fikk sitte på i Enoksens svarte regjeringsbil og bli med på mange møter med mange viktige mennesker.
Enda mer: Enoksen inviterte henne til å bli med på åpning av en stortingssesjon.
“Jeg hadde aldri sett kongen, så får jeg se han og hele regjeringa. Det var veldig stas”, sier kvinnen i dag.
Etterhvert fant Enoksen ut at kvinnen var seksuelt utlært og var godt rustet til å ha sex med hvem som helst når som helst og hvor som helst … og det hender jo ikke sjelden at svennen blir flinkere enn mesteren.
Ettersom oppdraget var utført, ville Enoksen runde av forholdet og flytte nordover … og det passet forøvrig godt: Han ville gå av som statsråd og “tilbringe mer tid med familien”.
Dette følte den unge kvinne som “en unntakstilstand” og gikk til psykolog, som sikkert fikk høre både det ene og det andre, kanskje også at Enoksen hadde lovet henne sommerjobb på Stortinget, men at det ikke ble noe av og at hun måtte nøye seg med jobb i en klesforretning.
Helt siden den gangen har denne historien plaget den unge kvinnen. Hun er nå i tredveårene og synes det er på tide at vi alle får vite hva slags ansvarsløs kåting Enoksen var, og hun bare en uskyldig pike uten minste lille kunnskap om livet, herunder seksuallivet.
Bedrøvelig, trist og hjerteskjærende … det er både sant og sikkert. Hun var jo så interessert i politikk, og i dag kunne hun sittet på Stortinget, kanskje også vært statsråd, men slik ble det ikke, takket være den kødden Enoksen

Knivstikking er blitt helt vanlig omgjengelse blant unge mennesker, først og fremst blant melanrikinger med genmasse fra Midt-Østen og omegn, bosatt øst for Akerselva. Det vanlige forløpet er slik:
En ung gutt stikker en kniv inn i en overkropp hvis eier ramler sammen, blodet flyter, gjerningspersonen løper avsted og blir anholdt i løpet av nesten ingen tid. Offeret blir kjørt til nærmeste sykehus, blir lappet sammen og overlever. Knivstikkeren, sannsynligvis under kriminell lavalder, slipper fri og kan stikke igjen ved passende anledning – insh’Allah.

En helt ny og revolusjonerende variant fant sted her om dagen på Siggerud skole i Nordre Follo. Det skjedde midt på dagen, i en gymtime. En ungdomsskoleelev skulle hoppe på en tjukkas, men sett slikt. Noen hadde stukket en kniv inn fra undersiden av tjukkasen, gitt … med bladet rettet oppover.
Gutten hoppet og traff tjukkasen der kniven var anbragt. Mye blod, stygg flenge i ryggen, gutten ble bragt til sykehus og på et kjøkken manglet en kniv.
En underlig tildragelse og man kan ikke annet enn undres over motivet. Ville noen drepe gutten som hoppet på tjukkasen, og i så fall hvorfor? Var det gymlæreren som monterte kniven, en avsindig psykopat i svett treningsdress produsert på 80-tallet og ikke vasket siden 1990? Neppe. Medelever? Trolig.
Var det flere som sto i kø for å hoppe, slik at gjerningspersonen, eller flere, bare ønsket å ramme en tilfeldig medelev? Kan virke slik. Noen ville kanskje bare se at noen fikk en kniv i seg, uten selv å holde i den.
Ganske aparte, dette kniv/tjukkas-konseptet… en nyvinning i knivstikkerbransjen, så å si.. henimot sensasjonelt. Skulle nesten tro at rektor ved skolen, Håkon Tangerud, ville uttale seg i anledning denne hendelsen, men han trives best med å være taus. Tangerud er sjef ved denne skolen, men det får være måte på.
Ny trend, dette? Får vi flere varianter av fikse knivtriks som kanskje ender fatalt? Njæ, ettermiddagen dagen etter var det business av ususal, samme gamle tralten, ikke ulikt innledningsvis skisserte hendelsesforløp:
En mindreårig gutt entrer Deichman-filialen på Holmlia, oppsøker en 17 år gammel gutt som er deltidsansatt ved biblioteket, tar frem en kniv og stikker.
17-åringen blir sendt til sykehus. Den mindreårige gutten blir anholdt, men i går ble han jaggu løslatt av Oslo tingrett … slik at han påny kan reke gatelangs omkring med en ny kniv innenfor jakka – insh’Allah.

Aktoratet i Buskerud tingrett og mange andre lurer på hvor mange russiske skjøger han har vært på innsiden av. Ja, det handler om Anders Besseberg, som ledet Det internasjonale skiskytterforbundet i drøyt 25 år og ikke sa nei til litt ekstra oppvartning fra russiske skiskytterpotentater.
Jaktturer, en BMW og dyre klokker, hvorav en så stygg at man nesten ikke kan tro at Omega har tilvirket den. Ikke desto mindre skal den være verdt nesten 200 000 kroner. Økokrim knipset et bilde av den:

Men så er det altså disse horene Besseberg har forlystet seg med. Hvor mange det er tale om, vites ikke nøyaktig. Besseberg har vært litt tilbakeholden om dette i retten. Lett å forstå, horekunder snakker sjelden høyt om sine horestunder, især ikke i all offentlighet – med VG, Dagbladet og andre sladrehanker tilstede.
Besseberg var ingen ung mann da det sto på som verst. Han løp trolig ikke gatelangs i Moskva, i hektisk jakt på gatetøser, med blodsmak i munnen og melkesyre i beina. Neida, han trengte ikke det. Russerne var på tilbudssiden. Konseptet var enkelt: Et hotellrom, en dame i passende alder og – får man tro – en eske Viagra, eller Blå Extra, som det heter i skiskyttermiljøet…. ja, Besseberg var jo som nevnt ingen ungstut på denne tiden.
I retten i går fremkom at Besseberg hadde innledet et forhold til en russisk dame, benevnt “Eva”, som han ikke traff tilfeldig på en bar i Moskva og sjekket opp med uimotståelig sjarme og raffinert galanteri.
Rart med det … når man er president i et internasjonalt idrettsforbund, er det mye som ordner seg. Noen snakker sammen, brikker faller på plass og plutselig står en vakker dame på ens rom og byr seg frem.
Besseberg innrømmer i retten et forhold til Eva. De fant tonen og hverandre under dyna, og Besseberg mener at Eva likte ham. Det var gjensidig, og de snakket mye om skiskyting .. ja, Eva var svært interessert i skiskyting, hevder Besseberg.. men han var nok stivere nedentil enn i russisk, de trengte tolk for å samtale seriøst om stående og liggende skyteteknikk og strafferunder og sånne greier .. og da trådte russerne til og oversatte som bare det.
Tingretten i Buskerud ville ta rede på hvor amorøst dette forholdet var og spurte Besseberg om han betalte Eva for bryderiet, men det ville ikke den tidligere skiskytterpresidenten svare på.

En friskus, denne Besseberg .. og man kommer i tanker om Ola, som var fra Sandefjord og lettmatros ombord. En dag anløp skuta England, ikke lenge etter røyk han på ei real tøyte.
Ola va’kke så stø i engelsk, men det ordnet seg, han sa: “My little sweetheart”, og hun sa “yes very well” og “I love you”. Ola ville at hun skulle bli hans sweetheart på lengre sikt, og hun sa “yes very well” og “I love you”.
Jaja, Besseberg har driti seg ut… han har det, men finnes der ikke formildende omstendigheter? Jo, jeg synes det. Man må sette seg inn i Bessebergs situasjon. Drøyt 70 år og med kone som trolig forlengst har gjennomlevd den kjedeligste av alle pauser, nemlig menopausen, og kanskje har stengt butikken for godt… og så er han i et land langt borte, blant rause og snille venner som vil piffe ham opp og gi ham anledning til å gjenoppleve svunne tider…

Da kongen holdt nyttårstale, kom han ikke inn på dette med datter’n sin og påtroppende svigersønn. Det skjønner jeg meget godt, man vil jo nødig snakke om ubehagelige familieanliggender i full offentlighet.
Jeg nærer sympati for kongen vår, han er en hyggelig og jovvvial kar, og som far til døtre aner jeg hva slags tanker han baler og bakser med. Jeg forstår ham så inderlig vel … ja, det gjør jeg … og jeg tror ikke han er ellevill av begeistring med tanke på det som skal skje i Geiranger 31. august i år: Inngåelse av ekteskap mellom prinsesse Märtha og Durek Verrett.
De aller fleste fedre misliker tanken på at døtre kan komme til å hengi seg til udugelige sjarlataner og taskenspillere, eller verre: Obskur mannsperson som hevder å ha vokst opp et eller annet sted i en galakse cirka 2 537 000 lysår fra oss her på Jorden og senere – kanskje for 2,2 millioner år siden – ble til et reptil og etterhånden gjorde en lang reise og ble født påny høsten 1974 i Sacramento, California… ble voksen, begynte å snu og vende på atomer, stake opp og fjerne avleiringer i skjeder tilhørende kvinner som har hatt altfor hyppig sex med altfor mange menn i altfor mange år … og jeg tror nok kongen ble ganske nedfor av å lese om hvordan sjamanen i timevis tre, fire ganger daglig har monoton og repetitiv sex med prinsessen uten hverken komme, eller gå… men kongen trøster seg kanskje med at Märthas eggproduksjon forlengst er opphørt, slik at han slipper den vonde tanken på at et barnebarn skal bli utsatt for demonutdrivelse både titt og ofte.
Da kongen var ung, var han klok nok til å trosse faren sin, som mente at unge Harald burde følge tradisjonen og finne seg en europeisk prinsesse og videreføre innavlen.
Harald har kommet ganske godt fra denne skikken med sex innenfor slekten og skjønte at fortsatt innavl ikke er særlig gunstig for intellektuell utvikling i kommende generasjoner… ja, så giftet han seg med Sonja og håpet det beste.
Han regnet sikkert med å få noenlunde vettuge unger, men det slo ikke helt til. Märtha er Märtha og har utmerket seg ved at hun rett som det er kommer i snakk med hester og engler, og hun har aldri gitt utrykk for at hun ikke deler sin tilkommende ektemanns meninger, tanker og anskuelser.

Mine tanker går til kongen vår, som er helt maktesløs. Det er 2024 og han kvier seg trolig for å sette foten ned, riste datter’n sin og snakke henne til rette, fortelle at kongehuset ikke er et tarvelig tivoli og at hun latterliggjør hele familien ved å gifte seg med denne åndsforlatte sjamanen, som bobler over av absurditeter og endatil hevder at landet vårt er stuvende fullt av rasister, og at de kongelige er de aller verste.
Det er synd på kongen. Jeg tror ikke han gleder seg til 31. august, men han rår over seg selv. Han er konge, for svingende. Ingen vil protestere om han noen dager før bryllupet dessverre må sykemelde seg en ukes tid… og kanskje Sonja ikke synes hun bare kan reise fra den syke mannen sin…

Jeg skrudde på Debatten i går kveld. Gammel vane, men jeg liker den. Jeg hadde ikke på forhånd tatt rede på kveldens tema, og jeg hadde glemt at Fredrik Solvang er blitt programleder i NRKs MGP-sendinger. I stedet: Nina Owing.
Et kjent og kjært ansikt for alle oss som liker nyheter. Flink nyhetsoppleser, jada…hun er det, men hun er ikke Fredrik Solvang, som på sitt beste er en svært god debattleder – slik jeg ser det.
Nåvel, man rår ikke over NRKs personalpolitikk… og når jeg tenker meg om: Det måtte jo skje – før, eller siden.
Fredrik Solvang er homofil, og alle vet at mange homofile menn trekkes til MGP som durkdrevne alkoholikere til nattåpne barer. Han har kanskje i årevis dagdrømt om jobben han nå har fått, fablet om å iføre seg sine fineste dresser, knyte stilige slips, hengi seg til hemningsløse orgier av middelmådig musikk emballert i fargesprakende overdådighet av glitter og glam.
Jeg skjønner det, jeg unner ham det… men jeg frykter at han aldri kommer tilbake.

Solvang har uttalt at dette MGP-greiene bare er en liten flørt, bare noe han hadde sååå lyst til å gjøre, men han kommer tilbake, har han sagt … men hva om han ikke gjør det? Tenk om han trives så godt i sin nye rolle at han aldri kommer tilbake – til Debatten. Han er jo homofil, og ingen seriøse forskere har noen gang tilbakevist påstanden om at MGP er det aller beste homofile menn vet. MGP er som et sort hull, med gravitasjon så inni granskauen kraftig at de færreste homofile menn makter å stå imot.
Nåvel, det er trist å ikke se Fredrik Solvang på Debatten… det er det sannelig. Jeg savner ham. Nina Owing er bra, men bare Fredrik Solvang er Fredrik Solvang er Fredrik Solvang.