Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller på en partitilstelning i dag tidlig:
– Fælt med disse innvandrerguttene som gikk løs på en blåruss i Bergen 17. mai. Sparket og slo, brukte grov vold.
– Ikke tro på alt du ser og hører.

– Gammelt triks, man kler seg ut på en måte og gir seg ut for noen andre.. som får skylda.
– Ååå?
– Du må spørre deg.. hvem har interesse av at melaninrike innvandrerungdommer blir stilt i dårlig lys?
– Eehh..
– Det er Fremskrittspartiet det og andre mørke krefter i samfunnet vårt, rasister som vil spre hat og frykt i befolkningen.
– Mener du at at Fremskr..
– .. jeg sier ikke at det er FpU som står bak, men alle vet at Fremskrittspartiet hater innvandrere og vil ha dem ut av landet.
– Men..
– Kan være snakk om pappagutter fra Bergens bedre strøk… Fana, Nesttun, Nordnes, Møhlenpris… Bergen er stappfull av rasister…
– Ehh…
– .. som har kjøpt parykker og brun skokrem. Ganske utspekulert.
– Men hva med blårussgutten som ble banket.
– Trolig en medsammensvoren kompis.
– Hææ?
– Han hadde sikkert tykk polstring under russedressen, for å tåle realistiske slag og spark. Rasister er grenseløse. Det er no’ alle vet.

Det stunder til 17. mai, is og pølser og Norge i rødt, hvitt og blått. Noen skal tale denne dagen. Noen skal ikke tale, deriblant de fleste av oss, inkludert Asle Toje – forsker, forfatter, samfunnsdebattant og nestleder i Nobelkomiteen. Det har 17.mai-komiteen i Oslo bestemt.
Først skulle han tale, ble det bestemt. Toje gledet seg helt sikkert. Det er nemlig slik fatt at han er svært gla’ i landet vårt og så frem til å hylle krigsseilernes formidable innsats ved Krigsseilermonumentet på Bygdøy.
Men sett slikt, det ble litt ugreie og baluba i komiteen, gitt. Ikke alle medlemmene der er overhåndtagende betatt av Toje, deriblant Marthe Scharning Lund (Ap).

Hun likte slett ikke tanken på at Toje skulle få holde tale. Hun mener at det må være grenser for nasjonalt sinnelag på nasjonaldagen. Det ble helt bestemt bestemt at Toje må finne på andre sysler. En av hennes komitékolleger – som hadde foreslått Toje – ble forbanna, trådte ut av komiteen i protest og slamret noenlunde dannet med døren.
Slik Lund og resten av 17.mai-komiteen ser det, er Toje for kontroversiell. Hans kronikk –  under tittelen Vil Norge overleve det som kommer?, publisert i Aftenposten rett før jul i fjor – forårsaket inni gamperæva mye ståk og ståhei, og mange på venstresiden dyppet sine bredeste pensler i mørkebrun beis.
Kommentarfeltene i sosiale medier flommet over av begreper som fascist, rasist, nazist og kanskje også samlebegrepet  anarkofabelfascistfantastnazirasist … ja, for det blir uggen stemning når noen såvidt antyder at innvandringen til Norge fra veldig fremmede kulturer har nådd et metningspunkt, og at tilstrømningen ikke later til å avta i nevneverdig grad.
Bedre da å slippe til talere av en helt annen støpning. La meg presentere Zamran Ahmad Butt, som av 17. mai-komiteen er gitt æren av å tale ved graven til Christian Magnus Falsen, allment kjent som “Grunnlovens far”.
Butt er styremedlem i Islamic Cultural Centre, som i sin visjon for fremtiden vil jobbe for et samfunn basert på islamske verdier, som høyst sannsynlig ikke sammenfaller med forlengst henfarne Falsens tanker og ideer om et godt samfunn for flest mulig.
Ingen kan utelukke at Butt dagdrømmer om et skrekk- og gruregime styrt av en kalif – kanskje  Fahad Qureshi – med privat adresse på Slottet, overdådig pimpet i islamsk stil, Stortinget omgjort til glorete riksmoské, hvorfra bønnerop med lydstyrke 142 decibel … fem ganger daglig.

Islamske verdier er jo ganske røffe, praktiseringen nådeløs … død over alle vantro – især jøder, død over alle som våger å fornærme profeten Muhammed, selvmordseksplosjoner, bånn gass med bil inn i menneskemengder, gjengvoldtekter, ran, knivstikking, tvangsekteskap, pedofili, æresdrap, kjønnslemlestelse, den ikke så hyggelige skikken med å pælme homofile ut fra høye bygninger … ja, listen er lang og lenger enn lang.
Avstanden mellom Butt og Falsen er rundelig anslått 200 år, den mentale differansen flere hundre tusen kilometer. Falsen ville ha et fritt og selvstendig Norge og skrev etter Riksforsamlingen på Eidsvoll:
“Intet var oss dyrebarere enn Norges Ære, intet helligere end at redde vort Fædreneland fra uberegnelige ulykker.”

Det er vackrast när det skymmer. All den kärlek himlen rymmer ligger samlad i ett dunkelt ljus över jorden, över markens hus … skrev Pär Lagerkvist i sitt mest kjente dikt.
Lagerkvist har rett. Det er vemodig vakkert når kloden dreier og solen svinner i vest, småfuglene går til ro og alle snille barn sover. Ja, det er vakkert når det skumrer og varsler natt med mild fralandsvind og søte drømmer i soveværelser opplyst bare av strølys fra gatelampene utenfor.
Ikke alle er enige i Lagerkvists vurderinger av hva som er vakkert. Noen holder seg med en helt annen estetikk, deriblant Bassam Hussein, professor ved NTNU.
Den 21. april var han i Litteraturhuset i Trondheim 21.
Tema: Krigen mellom Iran og USA /Israel.
Deltagere: Den gamle AKP-kaderen Pål Steigan og Bassam Hussein.
Arrangør: Sosialistisk Forum Trondheim
Steigan er først ut. Jeg har ikke giddet høre på den gamle raddisen. Dernest professor Hussein, som er palestiner og leverer en helt egen historiegjennomgang på litt dårlig norsk … men det han sier, er ikke til å misforstå:
“7. oktober, den viktigste hendelse i vår historie – hvertfall i vest-Asia”.
Jepp, professor Hussein snakker om denne datoen i 2023, da Hamas-terrorister gikk amok og drepte 1200 forsvarsløse israelere, deriblant kvinner og små barn … og returnerte med 251 gisler.
Så kliner professoren til:
“… 7. oktober, vakreste ting som har skjedd i vårt århundre.”
Kanskje ikke annet å vente. Vi vet jo at mange muslimer dyrker død og fordervelse, professor Hussein er en av dem. Litt overraskende, imidlertid: Nesten ingen reaksjoner. Professorens ytring passerer som god fisk. At landets store bestand av innfødte raddiser – heri inntatt Palestinakomiteen – ikke reagerer, er som forventet. Ei heller overraskende at innvandrere fra muslimske land forholder seg tause, men resten .. de som synes det er verdt å hegne om demokrati og frihet og vestlige verdier? Nesten ingenting.

Noen dager senere var FrP-rådgiver Hårek Hansen på en bar i Oslo, under landsmøtet til FrP i samme by. Hansen var dritings og henvendte seg til noen journalister, deriblant TV2s Lars Joakim Skarvøy, kanskje den nedrigste og minst etterrettelige av alle norske journalister. Han været en skandale og trykket på mobiltelefonen sin. Opptak, i dølgsmål.
Hårek Hansen er tjukk i hue. Man snakker ikke med Skarvøy i fylla, og du sier hvertfall ikke at pakistanere er nullvarianter og ikke bør få barn. Det er slikt man kan si blant venner, og kanskje utdype litt om bidrag til BNP, kostnader knyttet til bekjempelse av kriminalitet og denne litt underlige skikken med å gifte seg med fetttere og kusiner – som jo ikke alltid faller heldig ut på barselavdelingen ni måneder senere.
Nåvel, Skarvøy løp fort som faen sin redaksjon, trolig med et fett flir under nesen.
Det ble baluba og fullt kjør i alle aviser, på sosiale medier og på Debatten i går.
Hva er verst, en klink edru professor som i offentlighet hyller bestialske drap på sivile jøder, eller en drita full politisk rådgiver som sier det mange ikke sier, men langt på vei er enige i.
Noen vil si at både professor Hussein og Hårek Hansen er noen fæle rasister, og at stillingen er 1-1, men det betyr selvsagt ikke at Åsa Vartdal og Espen Aas inviterer til debatt om den rabiate professor Hussein og i hvilket monn han oppfordrer andre muslimer til jødedrap… nei, det sømmer seg jo ikke, passer ikke. Vi er jo, alt tatt i betraktning – heri også regjeringen Støre – en ganske antisemittisk nasjon vi med, vi små en alen lange, et fedreland vi frydes ved, og vi, vi ere mange…

Appendix:

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå