Det er vackrast när det skymmer. All den kärlek himlen rymmer ligger samlad i ett dunkelt ljus över jorden, över markens hus … skrev Pär Lagerkvist i sitt mest kjente dikt.
Lagerkvist har rett. Det er vemodig vakkert når kloden dreier og solen svinner i vest, småfuglene går til ro og alle snille barn sover. Ja, det er vakkert når det skumrer og varsler natt med mild fralandsvind og søte drømmer i soveværelser opplyst bare av strølys fra gatelampene utenfor.
Ikke alle er enige i Lagerkvists vurderinger av hva som er vakkert. Noen holder seg med en helt annen estetikk, deriblant Bassam Hussein, professor ved NTNU.
Den 21. april var han i Litteraturhuset i Trondheim 21.
Tema: Krigen mellom Iran og USA /Israel.
Deltagere: Den gamle AKP-kaderen Pål Steigan og Bassam Hussein.
Arrangør: Sosialistisk Forum Trondheim
Steigan er først ut. Jeg har ikke giddet høre på den gamle raddisen. Dernest professor Hussein, som er palestiner og leverer en helt egen historiegjennomgang på litt dårlig norsk … men det han sier, er ikke til å misforstå:
“7. oktober, den viktigste hendelse i vår historie – hvertfall i vest-Asia”.
Jepp, professor Hussein snakker om denne datoen i 2023, da Hamas-terrorister gikk amok og drepte 1200 forsvarsløse israelere, deriblant kvinner og små barn … og returnerte med 251 gisler.
Så kliner professoren til:
“… 7. oktober, vakreste ting som har skjedd i vårt århundre.”
Kanskje ikke annet å vente. Vi vet jo at mange muslimer dyrker død og fordervelse, professor Hussein er en av dem. Litt overraskende, imidlertid: Nesten ingen reaksjoner. Professorens ytring passerer som god fisk. At landets store bestand av innfødte raddiser – heri inntatt Palestinakomiteen – ikke reagerer, er som forventet. Ei heller overraskende at innvandrere fra muslimske land forholder seg tause, men resten .. de som synes det er verdt å hegne om demokrati og frihet og vestlige verdier? Nesten ingenting.
Noen dager senere var FrP-rådgiver Hårek Hansen på en bar i Oslo, under landsmøtet til FrP i samme by. Hansen var dritings og henvendte seg til noen journalister, deriblant TV2s Lars Joakim Skarvøy, kanskje den nedrigste og minst etterrettelige av alle norske journalister. Han været en skandale og trykket på mobiltelefonen sin. Opptak, i dølgsmål.
Hårek Hansen er tjukk i hue. Man snakker ikke med Skarvøy i fylla, og du sier hvertfall ikke at pakistanere er nullvarianter og ikke bør få barn. Det er slikt man kan si blant venner, og kanskje utdype litt om bidrag til BNP, kostnader knyttet til bekjempelse av kriminalitet og denne litt underlige skikken med å gifte seg med fetttere og kusiner – som jo ikke alltid faller heldig ut på barselavdelingen ni måneder senere.
Nåvel, Skarvøy løp fort som faen sin redaksjon, trolig med et fett flir under nesen.
Det ble baluba og fullt kjør i alle aviser, på sosiale medier og på Debatten i går.
Hva er verst, en klink edru professor som i offentlighet hyller bestialske drap på sivile jøder, eller en drita full politisk rådgiver som sier det mange ikke sier, men langt på vei er enige i.
Noen vil si at både professor Hussein og Hårek Hansen er noen fæle rasister, og at stillingen er 1-1, men det betyr selvsagt ikke at Åsa Vartdal og Espen Aas inviterer til debatt om den rabiate professor Hussein og i hvilket monn han oppfordrer andre muslimer til jødedrap… nei, det sømmer seg jo ikke, passer ikke. Vi er jo, alt tatt i betraktning – heri også regjeringen Støre – en ganske antisemittisk nasjon vi med, vi små en alen lange, et fedreland vi frydes ved, og vi, vi ere mange…
Appendix:
