HJEMMEFRONTEN 2.0

For noen dager startet noen en aksjon i Oslo. Tre personer – formodentlig menn – klistret opp Muhammed-karikaturer både her og der, det har de tenkt å fortsette med. De håper flere henger seg på, og at det utvikler seg til en svær folkeaksjon for ytringsfrihet og mot muslimers ellevilt overhåndtagende intoleranse.
Men de vil jo nødig bli halshugget, derfor er de anonyme, slik Gunnar “Kjakan” Sønsteby, Asbjørn Sunde, Johan Edvard Tallaksen, Gregers Gram og Max Manus var i tiden 1940-45, da de gjorde alt de kunne for å stikke kjepper i hjulene for nazistene som okkuperte landet vårt og i en fei demontere demokratiet.
Skal bli spennende, dette. Disse nye motstandsgutta må passe seg, fienden er formidabel.  Under krigen var fienden Gestapo og de norske medløperne var mange og av ymse slag, deriblant trønderen Henry Rinnan – kjent for drap, tortur, ville sexorgier og spill i “negativ sektor”.
Nå er fienden muslimer med Islam Net og Islamsk Råd i spissen, og den viktigste medløperen er nok Antirasistisk Senter ved dets leder Rune Berglund Steen i bresjen.
Han ser rasister, nazister, fascister og islamhatere overalt … i avisspalter, på facebook, twitter, i skogen, på fjellet, bak hytteveggen, rundt alle hjørner, i lyskryss og rundkjøringer og på alle gater og streder … og han jobber dagstadig overtid for opprettholdelse av forestillingene om islam som verdens mest fredelige religion og muslimer som makeløs berikelse av nasjonen Norge.


Det kan bli tøffe tak. Man kan ikke utelukke at enkelte av motstandsgutta lar det utarte og gir seg hen til skarpere lut enn opphenging av Muhammed-tegninger, slik som å sprenge produksjonsanlegget til halalpølsemaker Jens Eide AS i Lillesand, punktere dekkene til lastebilene som frakter tonnevis av hijaber inn i landet, eller hacke Islamsk Råds bønntidstabeller, slik at alle muslimer kommer helt ut av kurs og Allah blir så sur at han kanskje avvikler den gunstige ordningen for selvmordsbombere som tar med seg et par snes vantro i samme slengen: 72 himmelske og dryppende kåte jomfruer.
Da blir det selvsagt baluba og mange muslimer vil slipe sine macheter med sikte på avskjæring av vantros hoder, som igjen vil bevirke sabotasjeaksjoner mot alle landets slipesteinsprodusenter, slik at machetene forblir sløve og ikke duger til annet enn å dele opp halalpizzaer og bløtkaker uten gelatinholdige sukkertopper.
Motstandsguttas store skrekk vil trolig være å bli fanget av Rune Berglund Steen, anbragt i Antirasistisk Senters lydisolerte torturkjeller i Storgata 25, Oslo… og tvangsfôret med bedervede kebabrester fra kebabsjapper i Søndre Nordstrand og Groruddalen.
Under krigen var det 350 00 tyskere i Norge. Denne antiislamske hjemmefronten må også regne med røff motstand fra en nådeløs koalisjon av gærne muslimer – kanskje anført av Islam Nets Fahad Qureshi, SVere, halve Arbeiderpartiet, de fleste fra Venstre, alle Rødt-kommunistene, Tjen Folket og kanskje også enkelte representanter fra MDG – alle diskré oppildnet av Jonas Gahr Støre, som vil gjeninnføre blasfemiparagrafen og således fiske så mange stemmer blant muslimer at han blir statsminister.
Som under 2. verdenskrig, kan vi regne med røffe kvinner som slutter seg til motstandsrørsla. Ikke å kimse ad; hvis hundre kvinner samler opp menstruasjonsblodet sitt og heller det på ombygde flammekastere, har man et supervåpen. Muslimer skyr jo urene kvinner som pesten, og mensblod er for muslimer som hvitløk og vievann for Satan.


Vi nordmenn greide ikke å hamle opp med nazistene under krigen. Russerne og de vestlig allierte under kommando av general Eisenhower banket tyskerne den gangen. Ingen regner med at denne nye hjemmefronten alene greier å hamle opp med islam og voldsglade muslimer.
Hvem skal så redde Norge fra islams bekmørke åndsfattigdom? Har vi noe allierte, som vil komme oss til unnsetning?
Vel, kanskje Frankrike og president Macron, som står fjellstøtt på vestlige verdier, ytringsfrihet og retten til å tegne Muhammed når det skal være, hvor det skal være. Kanskje vi er griseheldige, slik at franske transportfly dundrer nordover og fra tre hundre meters høyde over Nordmarka slipper svære stålsylindere stuvende fulle av nytrykkede Charlie Hebdo-signerte Muhammed-karikaturer, limstifter og noen tønner brennevin fra Cognac og Normandie mot tørsten.
Under krigen kunne motstandsfolk rømme til Sverige, det går ikke nå. Sverige er jo praktisk talt islamisert, og man kan lett bli skutt på åpen gate der borte.
Russland er imidlertid en mulighet, russerne er jo ikke så glade i islam, og det kan tenkes at russiske piloter kan la seg overtale til å navigere i retning Hardangervidda, lande på islagte vann, plukke opp slitne motstandsfolk og fly dem til St. Petersburg, der de kan puste ut noen uker på hotell før de vender hjem og påny tar opp kampen for Grunnlovens paragraf 100.

FAKTISK GANSKE UINTERESSANT

Kristoffer “Stoffer’n” Egeberg er redaktør i Faktisk.no (heretter Faktisk), en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge.
Ikke alle mener at Faktisk betyr noe fra eller til for norsk samfunnsdebatt. Noen påpeker at uavhengigheten er mer nominell enn reell; Faktisk er eiet av NRK, VG, Dagbladet, TV2, A-Media og Polaris Media – som årlig gir Egeberg og hans faktasjekkere 6 millioner kroner i driftsstøtte, eller som noen sier: God betaling for å gi faen i å legge seg opp i hva eierne skriver og kringkaster.
Men det kan tenkes at faktasjekkerne Eva Akerbæk og Øyvind Bye Skille glemte seg litt og henvendte seg til redaktør Egeberg.
Akerbæk: – Jeg har funnet noen saker i VG og Dagbladet som virker litt drøye, jeg mistenker faktafeil.
Egeberg: – Hææææ???
Skille: – Ja, det er som Eva sier. Jeg har lest de samme avisene.
Egeberg: – Faen!!! Nå må dere skjerpe dere. Hvor mange ganger har jeg sagt at dere skal drite i å lete etter faktafeil i VG og Dagbladet … skriv mer om korona!
Akerbæk og Skille: – Javel, sjef.
Egeberg: – Eller forresten, vent litt. Jeg har noe her. Sjekk om det er sant at New York Times i 1986 hevdet at setebelteloven var brudd på menneskerettighetene.
Akerbæk og Skille: – Hæææ???


Akerbæk og Skille er lydige faktasjekkere. De gikk trøstig i gang og tilvirket en tekst 105 centimeter lang, målt med tommestokk på min laptop. Etter formodentlig en lang dags knallhard jobbing, konkluderte de:
Det stemmer ikke at avisen The New York Times skrev på kommentarplass i 1986 at den amerikanske setebelteloven var et brudd på menneskerettighetene, slik Volvo hevdet i en reklame.

SOLBERGS DILEMMA

Uflaks for Solberg-regjeringen at Abdoullakh Anzorov skar hodet av historielærer Samuel Paty ikke lenge etter offentliggjøringen av Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer 2020-2023, som i realiteten er henstilling til alle etnisk norske nordmenn om å oppgi ytringsfriheten med sikte på stabilisering av muslimers følelsesliv og derigjennom kanskje unngå en og annen selvmordsaksjon.
Enda mer uflaks for regjeringen at en muslim i formiddag spaserte inn Notre Dame-kirken i Nice, ropte allahu akhbar, gikk amok og drepte tre franskmenn, hvorav to kvinner. Den ene kvinnen ble halshugget, hun var 70 år og ville til kirken for å be.
Kan godt tenkes at regjeringen og de fleste på Stortinget ikke er helt synkronisert med majoriteten av den norske befolkningen, og Solberg lurer kanskje på hva hun skal gjøre i anledning denne nye karikaturstriden som begynner å bli ganske blodig og ubehagelig.


Hun kan gjøre det riktige og uttrykke støtte til president Macron og hans faste holdning mot islamsk terror og trusler fra islamistdiktator Erdoğan, Pakistans statsminister Imran Khan … og ayatollah Khamenei i Iran, som mer enn antyder blodbad hvis det ikke blir slutt på Muhammed-tegninger og krenking av muslimers sensible følelsesliv.
Eller hun kan forholde seg ganske taus. Hun vil jo nødig fornærme muslimer i Norge og derigjennom svekke egen handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer.

JEG – EN HORESØNN

I byen der jeg bor, et godt stykke fra der jeg bor, bor en hel haug muslimer. Noen av dem er tyrkere. Rett som det er klumper de seg sammen i et forsamlingshus, hyller president Erdoğan og ber til Allah, men det ble avisskriverier og litt baluba da en imam i denne muslimflokken via facebook ytret:
«Kvinner uten sjal er som kjøttslakt, hvem som helst foretar kvalitetskontroll, til og med bestefar på 80.»
Ikke så morsom, men denne er bra:
“Kvinner uten sjal er som hus uten gardiner, de er enten til leie eller til salgs.”
Altså: Alle etnisk norske kvinner er horer.
Kan ikke annet enn komme i tanker om min egen mor, som aldri gikk med noe på hodet, bortsett fra om vinteren. Jeg tenker på mormor, som dekket håret bare når hun lagde mat og tankene  mine går til min døtre, som sjelden er å se med annet på hodet enn langt hår.


Artig å tenke på at jeg ifølge angjeldende imam er en horesønn, født av en hore befruktet av en horesønn, og at jeg for noen år siden gjorde en hore gravid og ble far til to horer … som etterhvert treffer noen horesønner, som…
Altså: Etnisk norske nordmenn produserer altså horer, horesønner og horekunder på løpende bånd, som med tiden  leier, kjøper, eller bygger horehus i horestrøk – som nordmenn vanligvis pleier kalle etablering med bolig.
Det er svææært sjelden muslimer er morsomme, men denne gangen lyktes de faen meg. Gratulerer og salaam alaikum:)

DEN ABSOLUTT FABELAKTIGE ABDIRAHMAN DIRIYEHAN

Abdirahman Diriyehan, leder for Islamsk Råd, i anledning debatten skoleundervisning/Muhammed-karikaturer:
“Man legger til rette for at muslimer og islam skal mobbes. Man legger opp til at muslimer med deres profet i spissen er en voldselskende gruppe.”
Vel, ikke mange tør mobbe muslimer, prisen kan være drøy – tap av mobiltelefon, bankkort, dyr jakke, fete sko og kanhende et og annet knivstikk … og hva vold angår: Islam og vold hører sammen som egg og ansjos, eller pølse i lompe … det vet alle, bortsett fra de som er halshugget i Allahs navn, deriblant historielærer Samuel Paty, som mistet hodet sitt og ikke lenger er i stand til å resonnere så mye mer om dette temaet.
“Her setter man muslimer i dårlig lys og legger til rette for at muslimer og islam kan mobbes.”
Er det noe muslimer er kjent for – bortsett fra å hate jøder, griser og bikkjer – er det at de selv setter seg i dårlig lys henimot dagstadig året rundt, de kverker vantro, banker koner og skjærer døtres kjønnsorganer i fillebiter, raner og knivstikker og  tvangsgifter bort døtre med mer eller mindre opplyste fettere fra landsbygda i Pakistan – for å nevne noe.
“Deres religion og selvfølelse blir gjort narr av og spottet på daglig.”
Ikke stiv norsk, dette, men vi skjønner hva Diriyehan mener. Han tar feil, svært få tør kødde med islam. Det er synd, for islam og muslimers gjøren og laden er utømmelig kilde til humor og satire… og det er ikke mindre synd at ingen avistegner i Norge tør lage Muhammed-karikaturer – men de er pissredde og vil nødig miste hodet sitt, har jeg lest et sted.
Ingen gruppe i dette landet har mer vern enn muslimer og regjeringen har nylig lansert en 55 siders handlingsplan for ytterligere beskyttelse … og straffelovens paragraf 185 er skreddersydd med tanke på særskilt vern av

og alle andre muslimer her til lands.

MOLLE GOLLE

Jeg passet bikkja til en kompis i helgen. Egentlig liker jeg ikke bikkjer så godt, men angjeldende eksemplar er et unntak. Sjarmerende og søt som melis. Kan godt tenkes at hun vil være anonym. La oss bare kalle henne Nikita.


Velkjent er at søte bikkjer tiltrekker seg damer, som bøyer seg ned, klapper og sier næmen … så søt, da. Nikita er intet unntak, hun tiltrekker seg damer i alle aldre, hun er simpelthen en damemagnet. Hver gang jeg passer Nikita, ser jeg mitt snitt.
Denne gangen tok vi oss en tur i skauen, ikke langt fra der jeg bor, fint skogsområde hvori mange går tur … gamle ektepar, nye ektepar, ektepar som vil skilles, par som planlegger å gifte seg, par som aldri kommer til å gifte seg, par som bare holder sammen av gamle vane, barnefamilier uten svigermor på slep, barnefamilier med svigermor på slep … men noen reker omkring for seg selv, deriblant single damer.
Ikke lang tid passerte før vi møtte en dame i passende alder. Nikita er alltid overstrømmende hyggelig når hun treffer nye mennesker, og hun vispet halen så hardt at omkringsvevende luftmolekyler fikk seg noen reale kilevinker.
Damen bøyde seg ned og sa ikke det jeg tenke hun ville si, men noe som trolig betyr omtrent det samme:
– Næmen… molle golle, da.
– Jada, sa jeg og redegjorde kort for Nikitas vennlige og imøtekommende vesen.
Rart med det, damen ble øyeblikkelig betatt av bikkja og gjorde ikke tegn til å ville rive seg løs og gå videre. Hun pludret med Nikita, som hadde lagt seg på ryggen og muliggjorde magekos.
Damen var av den sportslige sorten, svett i pannen og ettersittende fritidsklær. Rødt hår som krøllet seg litt i den fuktige luften. Grønne øyne og høstbleke fregner.
Plutselig var vi presentert for hverandre. La oss kalle henne Nelly.
Hun fortalte at hun som barn hadde en liten terrier, men den fikk en slem og uhelbredelig kreftsykdom, og da faren hennes kjørte den avsted til dyrlegen for avliving, gråt hun er uke etterpå.
– Fryktelig leit, sa jeg med simulert empati og spurte om hun ville slå følge opp til Svarttjern. Det ville hun og selv om hun ikke var modellslank, kunne jeg ikke la være å anslå brøken livmål/hoftemål til godt under 1.
Jeg er ganske god med smalltalk når jeg vil, og alle vet at damer liker å prate og de elsker et lyttende øre. Ettersom det var lørdag, spurte jeg om hennes planer for kvelden, hvortil hun svarte pizza og TV.
Jeg sa at jeg har ikke TV, men ingredienser til bouillabaisse og et par flasker vin stående i en krok i stua … om hun kunne tenke seg en TV-fri lørdag?
Først var hun skeptisk, det kunne jeg se av blikket hennes, men da Nikita ga seg til å logre og vimse et par runder omkring seg selv, smeltet hun som Kviteseidsmør på hagefest midt i juli.
Jeg ga henne adressen min og vi ble enige om et klokkeslett.
Svarttjern var ikke som før og vi gikk nedover igjen mens vi pratet om løst og ikke mye mer enn det. Ved parkeringsplassen nedenfor det mange kaller Neper’n, sa vi adjø og på snarlig gjensyn.
Hun satte seg inn i en liten, blå bil og ble borte. Jeg bøyde meg ned, klappet Nikita på hodet og sa:
– Flinke bisken, det. Når vi kommer hjem, skal du få en toppet skål med ostepop.

NEI TIL HODEAVSKJÆRING OG SÅNN

Sist helg klistret noen opp flere kopier av Kurt Westergaards mest kjente Muhammed-karikatur i Lillestrøm, slik at alle forbipasserende kunne ta en titt. Hensikten var å hylle historielærer Samuel Paty og hans undervisningsopplegg om ytringsfrihet. Uten tillatelse fra Westergaard har jeg laget en dårlig kopi:


Mange mener at dette var et meget godt tiltak, jeg er blant dem, men ordføreren i Lillestrøm, Jørgen Vik, ser det annerledes. Han er Arbeiderparti-politiker og synes ikke noe særlig om dette folkelige initiativet:
“Når man henger opp slike karikaturtegninger anonymt, tolker jeg ikke det som noe annet enn at noe ønsker å lage støy i Lillestrøm. Det ønsker ikke jeg. Det gjør heller ikke befolkningen i Lillestrøm kommune.”
Man kan tolke ordføreren slik at det ville vært greit om tegningene var påført navn og adresse på den/de som hengte opp tegningene, men jeg tror den tolkningen er litt søkt.
Det han trolig mener, er at ytringsfrihet ikke er noe han bryr seg nevneverdig om, og han sier jo også rett ut at resten av Lillestrøms befolkning – 86 000 sjeler – ikke heller påakter retten til å ytre seg fritt – men hvordan vet han det?
Vik burde vært mer presis .. og ærligere. Han burde sagt:
Alle innbyggere Lillestrøm kommune med opprinnelse fra usiviliserte, muslimske land ønsker ikke Muhammed-karikaturer hengt opp i offentligheten.
Vik er, som nevnt, Arbeiderpartiet-mann og alle vet at hans parti trenger hver eneste stemme ved neste års stortingsvalg – således ser han partiet og seg selv tjent med å ikke irritere muslimene unødig, og man vet jo dessuten ikke hva de kan finne på.


Vik antyder støy, men mener nok halshugging. Han vil helst ikke at en uskyldig kvinne, eller mann skal bli halshugget på gågata i Lillestrøm sentrum midt på dagen, kanskje mens han spiser lunsj med rådmannen … og hvem skal rydde opp etterpå? Ikke særlig morsomt å plukke opp et avkappet, bloddryppende hode fra asfalten og bære det inn i en likbil og anrette det ved siden av en død kropp.
Hvis ordfører Vik har lyst til å vise seg som en realpolitiker og ønsker å gjøre noe med støyproblemene i Lillestrøm, bør han ta initiativ til avvikling av Lillestrøm Sportsklubb. For noen år siden var jeg invitert til fotballkamp mellom Lillestrøm og Vålerenga på Åråsen. Jeg har aldri opplevd maken til støy og bråk og baluba – kakofonisk harrykonsept uten like.
Jeg husker ikke kampresultatet, men jeg har aldri siden vært øst for Oslo.

BITTELITEGRANN OM YTRINGSFRIHET OG SÅNN

Planlegger Utdanningsforbundet støttemarkering og fakkeltog for Samuel Paty, deres franske lærerkollega som sist fredag ettermiddag ble funnet død – med hodet litt bortenfor – på en gate i Paris-forstaden Conflans-Sainte-Honorine?


Neppe. Den norske lærerstanden er ikke som før. Under den tyske okkupasjonen i Norge var Reichskommissar Josef Terboven hypp på å nazifisere alle nordmenn. Han tenkte langsiktig og mente det var bra å begynne i det små, med de små – skolebarna.
Men da måtte noe gjøres med de hersens lærerne, de måtte omvendes, bli hardkokte nazister. Lærerne sa nei. De ville ikke være nazister. Ikke faen i hællvete. 12 000 av Norges 14 000 lærere protesterte og ville ha seg frabedt NS-propaganda i skolen. Vidkun Quisling ble gretten og skjønte ikke hvorfor folk ikke ville være nazzer. Kan ikke disse jævlige vriompeisene bare gi seg over og bli nazister, det er da ikke så jævlig nøye, tenkte han sikkert.
Men lærerne sa nei, nei, nei og atter nei. Den 20. mars 1942 ble omlag 1100 lærere arrestert, cirka 500 av dem ble per dampskip sendt til Kirkenes og hardt tvangsarbeid. Forholdene var dårlige. Mange ble syke, og én omkom i arbeidsulykke.
Lærernes rungende nei er mer imponerende enn kong Haakons nei. Lærerne var noen tøffinger, de visste hva som var rett, hva som var galt.
Annerledes i dag. Lærerne er redde, såååå redde at det er helt flaut. Man må nesten le, men bare nesten … for det er jo så trist. Lærerne vil for all del ikke krenke noen. De går på spesialvulkaniserte gummisåler med dobbeltvirkende gassdemping. Føler hverandre på tennene. Sier så lite som mulig … og hvis man sier noe, er det slikt alle er enige om, som at sola skinner av og til, at sommerfugler har det best om sommeren og at nesten ingen feirer St. Hansaften nest siste helg i november.
Lærerne – som i dag stort sett er kvinner – liker ikke å snakke om holocaust og jødeforfølgelse i historietimene, fordi noen elever er muslimer, og alle vet at muslimer blir svært krenket bare de hører ordet jøde … noen blir helt kokko og får veldig lyst til å drepe noen.
Jeg har aldri hørt om en eneste norsk lærer som i timer om ytringsfrihet bruker Muhammed-karikaturer som undervisningsmateriell, slik Samuel Paty gjorde. Det er fordi alle vet at muslimer hater ytringsfrihet like mye som vanlige folk hater pest, flass, kolera, fotsopp, kusma, tåfis, syfilis, midd, herpes, korona, brunsnegler, fyllesjuke, bilkø, klamydia og fartskontroller til sammen… og ingen vet hva som kan skje hvis en lærer vil undervise litt om Muhammeds liv og levnet og kanskje illustrerer profetens seksuelle preferanse med en tegning som denne:


Nei, jeg tror ikke norske lærere planlegger støttemarkering for historielærer Samuel Paty. Jeg tror ikke det, mer sannsynlig er at de planlegger hvordan de skal komme se gjennom adventstiden uten å nevne Jesus-barnet, Gud og jomfru Maria, hvordan unngå julegudstjeneste og Lucia-tog; de er redde for at noen elever skal bli lei seg… ja, de tenker masse på de som ikke tror noe særlig på Jesus og Gud og sånn… mer presist: De gjør alt de kan for å tekkes muslimer og hegne om verdens aller verste religion.
Alt i alt: Norske lærere synes ytringsfrihet er noe veldig aparte, fremmedartet, unødvendig og skummelt, og de vil nødig ha en sinna og hoppende gæærn muslim rekende omkring i skolegården, med mord i blikket og barberbladkvass machete i klypa…

RALF I KNIPE

Min venn Ralf ringte i går kveld. Ettersom jeg nettopp hadde tilført meg selv to bokser pils, en raus GT og et kjøkkenglass calvados, var jeg i godt lune og løftet telefonen:
– Hei, Ralf … lenge siden. Bra med deg?
– Siden du spør, nei.
– Åååå?
– Sexnekt på femte uken. Øydis er uforsonlig og ubøyelig.
– Kinkig.
– Jeg har prøvd alt.
– Bamsemums, også? Øydis er jo gla’ i det.
– Det var det første jeg lokket med.
– Hmmm … hva med å hengi seg til litt onani leilighetsvis, mens du venter?
– Begynner å bli lei. Jeg har tenkt litt over dette og har kommet til at en kvinne som ikke praktiserer sex, har mistet sin funksjon.
– Streng funksjonalisme?
– Kall det gjerne det, men hva hjelper det om et hus er vakkert og storslått hvis en ikke har nøkkelen til inngangsdøren?
– Man kan slå opp et telt i hagen og se det hele an.
– Ikke i det uendelige.
– Sant, antar jeg.
– Jeg lurer på om jeg rett og slett skal bli homofil.

– Ja, kjønnsforskerne sier jo at seksuell legning bare er resultat av miljøpåvirkning og  sosialisering.
– Gudbedre..
– Poenget er at mennesket er fleksibelt og tilpasningsdyktig .. og kan venne seg til mangt og meget.
– Ehhh..
– Eksempelvis tok det meg mange år å like whisky, men nå vil jeg nesten ikke ha annet.
– Men…
– Tenk deg to menn … de kan drekke masse øl, spise potetgull og Grandis med ekstra ost mens de ser fotball på TV. Ingen ugrei dame i nærheten som jamrer og maser om rydding, oppvask, klesvask og sånne kjedelige banaliteter.
– Du slette tid.
– Ikke vær så sikker. Jeg har en fyr i kikkerten.
– Hææch???
– Kødda.
– Faen, Ralf.. der tok du meg ved nesen.
– Slapp av, jeg elsker Øydis. Jeg må bare være tålmodig. Jeg har dessuten en idé.
– Jeg lytter.
– Du vet at Øydis liker å kle seg pent.
– Det er velkjent.
– Jeg vil i hennes navn opprette en liten konto, til hvilken jeg vil la tilflyte et fast månedsbeløp.
– Prostitusjon?
– La oss heller si bærekraftig bilateralt. Vinnvinnkonsept.
– Javel?
– Øydis gis anledning til å kjøpe klær oftere, hun mykner, blir medgjørlig og jeg synes jo dette med horer er litt spennende. Jeg har aldri betalt for sex, synes det er litt lurvete, men nå kan jeg være en anstendig horekunde … uten å gå ut av huset.

SNÅSAMANNEN KLINER TIL, ELLER…

Av små barn, fylliker og pensjonerte professorer skal man høre sannheten. Felles for disse tre gruppene er at de ikke risikerer så mye ved å si akkurat det de mener … i tillegg kommer Joralf Gjerstad, alias Snåsmannen, som ikke bare er pensjonist, men drar seg mot 100 og først sier det han egentlig mener, til Verdens Gang. Eller, gjør han det?
“Nå er jeg snart 95 år, og jeg har bestemt meg for å fortelle det jeg mener er riktig, og det som folk må leve etter. Og da er det kristendommen jeg først og fremst tenker på. Det norske folk kommer til å være en helt annen type om noen år, da er det ingen som tør å gjemme seg, da vil de tro på kristendommen. Den kommer til å bli sterkere og sterkere.”
Han begrunner ikke sin spådom, men fortsetter med denne ikke så klargjørende utredingen:
“Nå er vi som hjulet på en gammel bil. Og det har stoppet! Det er blitt for mye rust. Det er blitt altfor mye tull med oss. Vi stoppet, og der står vi. Det er tankene som fører oss videre. Vi må forstå at vi ikke til enhver tid kan forlange at det skal blir mer og mer og bedre og bedre. Da er det snart ingenting.”


Ganske dulgt og dunkelt, dette. Hva faen er det Snåsamannen egentlig sier? Han er synsk og tror kanskje alle andre også er det og således skjønner nøyaktig hva han mener.
Vel, jeg er ikke særlig synsk og må nøye meg med å tolke så godt jeg kan. Jeg utarbeidet et par dusin tolkninger, hvorav én skilte seg ut. Kanskje Gjerstad egentlig mente å si dette:
Islam er en helt fryktelig religion som er i ferd med å ødelegge samfunnet vårt, kirken vår og den kristne kulturarv. Jeg håper nordmenn etterhvert oppdager den helt åpenbare forskjellen mellom kristendom og islam og at de velger det gode fremfor det onde… og at folk flest erkjenner at det ikke er så bra å skjære småpikers kjønnsorganer i fillebiter og kverke alle som ikke tror så veldig mye på Muhammed…