Tid om annen fyller jeg badekaret med passe varmt vann og senker meg nedi. Det gjorde jeg i går. En radio innen armlengdes avstand. Jeg slo den på. Ekko Helg, P2. Noen snakket om sæddonasjon. Jeg var ikke så interessert. I stedet for å lytte, lekte jeg litt med badeanden min, som er gul og blid og aldri drukner.
Jeg gadd ikke skifte kanal og hørte uten å høre etter, fikk bare med meg enkelte ord hist og noen der… donorregister, fars identitet, sædbanken, åpne donorer, assistert befruktning, anonyme donorer, enslige, 3200 barn, oppfølging, innlogging, helse Norge, mental helse, informasjon, forventning, foreningen for donorunnfangede…
Jeg lekte med badeanden min og kunne ha tenkt at den gamle donormetoden er den beste, men det gjorde jeg ikke… jeg tenkte ikke så mye…hørte bare halvveis etter … genetisk opphav, nysgjerrig, brikker som faller på plass, viktig…. jeg spisset ikke ørene… nei, jeg gjorde ikke det, ørene bare var der og mottok passivt ord og setninger, men jeg skjønte at det var tale om barn unnfanget ved hjelp av menn med sæd til overs.
TV-psykolog Peder Kjøs snakker, han sier det er viktig at donorunger så tidlig som mulig får vite at de er donorunger. Jeg kvesset ørene litt, en mann forteller at han som 36-åring fikk vite at han var donorunge og greide å spore opp donorpappaen sin og syntes det var fint.
Forskjell på donorpappaer. Noen vil være anonyme, noen vil være helt åpne om det, så åpne at de vil fortelle om det til alle i Norge via NRK Radio.
Programlederen introduserer tidligere stortingspolitiker Nicholas Wilkinson fra SV, som i 2020 var med på å endre bioteknologiloven. Dette lovarbeidet inspirerte ham kolossalt og han besluttet selv å servere sæd, i den hensikt å spre glede. Han har hjulpet alenemødre og barnløse par, sier han. Gledesspreder og filantrop.
“Jeg følte meg så glad etterpå, for jeg visste at jeg har hjulpet mange, så det mener jeg at er en av de beste følelsene alle kan få … ja, så det har hjulpet meg mye.”
Noe skurrer … var det ikke de barnløse han ville hjelpe?
Programleder: “Kor mange ungar kan det bli av det du har donert?”
Wilkinson forteller at seks familier er involvert og at disse bestemmer selv hvor mange ganger de vil bruke hans sæd. Hvis disse familiene nøyer seg med ett barn hver, blir Wilkinson pappa til seks unger. Hvis alle disse familiene går for trebarnskonseptet, snakker vi 18 stykker.
Wilkinson er åpen sæddonor, hvilket betyr at alle ungene etterhånden kan banke på døra hans og si hei, pappa.
Programleder: “Ka trur du at du vil gjær da, hvis det plutseleg dukkar opp nokon ungar på trappa di?”
Det har Wilkinson tenkt mye på, og han vil åpne døra på vidt gap og snakke om løst og fast, følelser og meninger og sånn.
“Jeg personlig er sosialist og for meg er det veldig viktig å dele og hjelpe andre, og da håper jeg også at denne personen også har noen av disse meninger, men det er … det tror jeg også er mye på grunn av foreldrene de bor sammen med.”
Eh… litt forblommet utredning, dette … men det synes klart at Wilkinson vil produsere sosialister.
Hvem i heite huleste er denne Nicholas Wilkinson, som vil ha en hel haug unger rekende omkring? Hvorfor ikke finne seg en kvinne, gifte seg med henne, gå inn for direkte innsprøytning og kjernefamilie? Underlig skrue.
Jeg må guuugle denne fyren, tenkte jeg og steg opp av badekaret. Håndkle. Iførte meg noen tøystykker.
Noen ganger er jeg så naiv at det nesten er litt søtt, men etter noen tastetrykk falt alt på plass: Nicholas Wilkinson ække no’ gla’ i fitte. Han er gift – med Sebastian… og Sebastian .. han ha’kke livmor…
ÅRETS ORDBRUKSOPPGJØR…
.. er over. Nobelprisen i litteratur går til oss – til Norge. Fy faen med fett på, det er storartet. Absolutt fabelaktig. Det har ikke skjedd siden Sigrid Undset i 1928. Det er 95 år, det.
Nå er det Jon Fosse … denne underlige, gråsprengte karen som anløp livet i Haugesund og vokste opp i Strandebarm, der han syntes tilværelsen var så rar og aparte at han ikke kunne annet enn å skrive om den. Det ballet på seg i årenes løp… prosa, lyrikk, dramatikk, essayistikk … han skrev om nokon som kom, nokon som ikkje kom, nokon som sa dei skulle kome, men som ikkje kom .. litt om dei som kom utan å ha sagt ifrå på førehand og sikkert litt om dei som kom og ikkje ville gå att … Fosse er ordenes konge, det usagtes fyrste, det usigeliges yppersteprest … han er vår nye Ibsen, hevder mange … men han er mest Fosse og Fosse fosser fram, motvillig og sky som en røyskatt, men likevel … han er Fosse og han fosser fram, fosser og fosser, uten å like det ..nei, han liker det ikke, men fosses skal det… og om han hamrer eller hamres, like fullt så skal der fosses .. og det er bra, men det er en hake.. ja, det er hake her, javisst er det en hake, det er en hake ved det meste, haker hist og haker her, nesten ingenting i hele verden er hakeløs.
Fosse skriver på nynorsk og haken … ja, haken er Noregs Mållag der det nå er full fest i alle små og enda mindre lokallag i de mest grissgrendte strøk av Noreg… og i Lagets hovedkvarter på Lilletorget i Oslo er det trolig tøylesløs festing fra morra til kveld, helt frem til julaften og kanskje enda litt til i romjula og trolig nyttårsaften attpå.
Noregs Mållag ble etablert i 1906, i suggestiv blodtåke av stivsinn, retthaveri og intoleranse. Det ble besluttet at målet helliger middelet .. og kilder jeg liker å lytte til, sier at Noregs Mållag foregrep nazismen med god margin og lanserte uttrykket den endelege løysinga, som klart kom til uttrykk i arbeidsprogrammet fra 1921:
“Det norske målet skal verta atterreist til einaste riksmål i landet.”
Tyskerne ville kvitte seg med jødene. Mållaget ville kvitte seg riksmål, tanken var å dyrke frem et rent og uplettet landsmål for alle nordmenn i en ny og strålande tid.
Slik gikk det ikke, men nå tror jeg faen meg Mållaget ser sitt snitt, i anledning Nobelprisen til Jon Fosse. Trolig er lagleder Peder Lofnes Hauge i full gang med å redigere Arbeidsprogram for Noregs Mållags 2022-26, i tråd med arbeidsprogrammet av 1921.
Hva med Jon Fosse? Er han også ekstremist? Nei, det trodde jeg ikke … ikke før i går, da han på NRK P2 ytret:
“At journalister i Aftenposten ikke får skrive nynorsk, er egentlig kriminelt.”