EN LITEN REPRISE OMHANDLENDE HENIMOT UNEVNELIGE GRISERIER I DEN KATOLSKE KIRKEN

Dårlig stemning mellom pave Leo XIV og president Trump. Paven kritiserer Trump for krigen mot skrekk- og gruregimet i Iran, men unnlater å si noe om hvor mange iranske borgere dette terrorregimet har drept siden ayatollah Khomeini grep makten i 1979. Ei heller snakker paven noe om Irans støtte til og finansiering av muslimsk terror både hist og her i verden.
Palmesøndag uttalte pave Leo: “Gud avviser bønn fra ledere som starter kriger og har blod på hendene.”
Selvfølgelig går ikke Gud god for kriger, i motsetning til Allah – som helhjertet går inn for krig, terror, massedrap, total ufrihet og faenskap til evig tid. Hertil skal neves at pave Leo nylig sa: “Christians and muslims can live together and be friends” .. hvilket rimer jævlig dårlig med hvordan mange vestlige land ser ut etter mange tiårs overhåndtagende innvandring fra muslimske land, eller shithole countries, som president Trump benevner dem.
Trump er sur på Leo og mener at han bør slutte å være så jævlig høy i hatten og heller konsentrere seg om den katolske kirkens kjerneoppgaver, som ikke er å knulle uskyldige, sakesløse korgutter i ræva – som har vært sædvane helt siden pavekirken ble etablert i Roma for omtrent 1990 år siden.

De fleste mener at korgutter bør få lov til å gå i fred for kåte, pedofile prester og kardinaler … hvilket minner meg på at jeg for noen år siden skrev et lite tekststykke om akkurat dette ømtålige emnet. Ettersom det snart er sommer – og sommer er jo reprisetid – publiserer jeg påny:

OM PAVEN, KORANEN OG KORGUTTERS RUMPESTUMPER
Pave Frans er opprørt og fly forbanna, fordi noen satte fyr på Koranen utenfor en moské i Stockholm forrige uke. Han skal ifølge Nettavisen ha sagt:
“Jeg er opprørt og kjenner avsky over slike handlinger. Alle bøker som ansees for å være hellige, må respekteres av respekt for de mennesker som tror på den.”
Litt artig at paven forsvarer en slik drittbok, som er omtrent like leseverdig som Hitlers Mein Kampf og Maos sitatsamling, hyppigst kalt Lille røde.

Nåvel, paven har selvsagt ytringsfrihet og kan si hva han vil, men hvordan bør svenskene reagere på pavens utspill? Hva med å se hen til Norge og kong Sverre Sigurdsson, som var vår konge i perioden 1184 -1202.
Det hadde seg nemlig slik at Sverre ville begrense kirkemakten. Det likte ikke pave Innocens III og lyste Sverre i bann. Det sies at da Sverre fikk nyss om bannlysningen, kommenterte han slik:
“Det var da som bare faen.”
Andre kilder, som jeg liker å stole på, hevder at Sverre lo rått og sa:
“Jævla rævpulere. Hvis paven og hans menn skal kritisere andre, bør de først gi faen i å forlyste seg med små korgutter i sakristiet.”
Innocens var populært pavenavn i gamle dager. Den siste Innocens – den trettende – døde i 1724. Vatikanet tenkte nok som så at dette navnet – som antyder uskyld og renhet – ikke lenger var så passende og at det på et hemmelig møte i et bortgjemt rom i Vatikanet ble besluttet å droppe Innocens-navnet; for det er jo slik at en slu kjeltring av en bruktbilselger ikke blir mer redelig og ryddig av å kalle seg Ærlige Ronny.
Allment kjent er at bakstikk i uskyldige korgutter har vært skikk og bruk i Vatikanet helt siden 32, da den Den hellige Peter som første pave innledet sitt pontifikat.
Er du homopedo og helt besatt av tanken om å putte tissen inn i små korgutters anusåpninger, trenger du ikke å oppsøke yrkesveileder. Neida, bare å la seg immatrikulere ved Pontificia Università Gregoriana i Roma, eller et av de mange andre pavelige universiteter rundt omkring i verden. Når alle eksamener er unnagjort, er det bare å søke prestestillinger.
Den katolske kirken liker ikke å snakke om dette. Pave Frans er heller ikke så betatt av slike samtaler. Det beste er å dysse det ned, og etter en liten skriftestund og et par Ave Mariaer, er alt glemt og tilgitt.
Pave Frans mener at Koranen er hellig. Javel, men jeg synes han bør befatte seg med viktigere saker og ting. I september 2016 helligkåret han Mor Theresa, etter noens mening feilaktig. Hva med kline til med no’ som monner, erklære unge korgutters rumpe for privat og strengt forbudt område … ja, han kan simpelthen helliggjøre denne kroppsdelen.

GUTTEN SOM VILLE VÆRE EN AV GUTTA

Thorbjørn Jagland var ikke så høy i hatten 12. februar, da Økokrim rykket inn i hans leilighet i Oslo, etter siktelse om grov korrupsjon knyttet til vennskapet med Jeffrey Epstein.
Bosted endevendt. Senere på dagen bar Økokrim-folka ut en hel haug dokumentesker, plasserte dem i en bil og kjørte avsted. Da Jagland og hans advokat kom ut av leiligheten, flokket journalister seg om ham. En av dem spurte:
– Hvordan føles dette?

Bare løgn og dikt. Selvsagt va’kke Jagland gla’ for at hans befatning med Jeffrey Epstein blir opplyst. Tvertimot, han ble veldig uglad og sikkert ganske nedfor. Skrekk og gru, angst og beven.
Så ille ble det at han ble innlagt på sykehus, frivillig eller ved tvang. Siden han ingen sett snurten av ham. Advokaten hans, Anders Brosveet, har opptrådd som Jaglands pressetalsmann og tuklet det litt til, hvilket har avledet tolkning i retning selvmordsforsøk, men det var visst ikke riktig så dramatisk, det var bare tale om selvmordsrisiko og hasteinnleggelse på sykehus.
Denne gangen forgikk det i stillhet, i kontrast til 15. januar 2002, da han – etter tapt kamp om ledervervet partiet, mot Jens Stoltenberg – kollapset på Stortinget og i en fart ble kjørt til  Rikshospitalets akuttavdeling. Ingen lege fant noe galt, Jagland trengte bare litt fred og ro. Han slappet av noen dager i sykesenga og ble utskrevet et par dager senere, med en 14-dagers sykemelding, som gjorde det mulig for ham og kona å dra til Israel og besøke Terje Rød-Larsen og hans kone, Mona Juul.
I dag melder Nettavisen at Jagland fortsatt oppholder seg på sykehus. Ikke godt å si hva som feiler ham. Man er henvist til gjetninger. Somatikk, eller psykiatri? Et saftig hjerteinfarkt i kombinasjon med dobbeltsidig lungebetennelse og urinsyregikt … og litt rabies og fotsopp attpå?
Eller ligger han neddopet i en seng på en dørgende stille avdeling med olivengrønne vegger og pleiere som går omkring på gummisåler, med diazepam-medikamenter i frakkelomma? I så fall er det fare for liggesår – etter to måneder.
Eller er han frisk som en fisk og later som han er syk. Bare feig og vil være pasient så lenge som mulig, i håp om at alle – især journalister – skal glemme at han finnes og ikke vil stille ham kinkige spørsmål om hans vennskap med Jeffrey Epstein?
Uansett … Jagland er et interessant kasus. Hans CV er imponerende. 16 år på Stortinget. Han har vært alt i Arbeiderpartiet: AUF-leder, parlamentarisk leder, partileder, utenriksminister … og statsminister, fra høsten 1996 til han ved stortingsvalget året etter sa til velgerne at han ville gå av ved valgresultat svakere enn 36.9.
Det ble 35 prosent. Jagland kastet kortene, alle partikolleger rev seg i håret og ga seg ende over. Den gamle partikjempen Haakon Lie kommenterte slik:
“Thorbjørn Jagland var som statsminister en katastrofe. Det verste er at han ikke skjønner det sjøl.”
Da Lie i 1992 fikk vite at at Jagland var valgt til partiformann etter Gro H. Brundtland,  kommenterte han: “Gråt, mitt elskede parti, gråt.”
Noen mener at Haakon Lie var i røffeste laget, men Trygve Bratteli – vanligvis mild om munnen – registrerte tidlig at det var no’ greier med den unge Jagland: “Hvis han der får noe makt i dette partiet, skalker jeg alle luker!”
Alt i alt må man vel kunne si at Thorbjørn Jagland ikke er av den gløggeste sorten. Som så mange politikere, lider han kanskje av 106-syndromet: IQ 106 gir akkurat nok selvtillit til å tro at du kan noe, men for lite til å gi innsikt.
Jeg liker å sammenligne Thorbjørn Jagland med tidligere fotballspiller John Carew, som gikk fra klubb til klubb til klubb til klubb .. ti i alt. Ingen ville ham i lengden, men han tjente til livets opphold og vel så det. Maksimalt utbytte av begrenset talent.
Ofte slik med udugelige mennesker at de blir sparket oppover, der de ikke kan gjøre noe skade. I Jaglands tilfelle bar det ut av landet, til Strasbourg. Europarådet. Der satt han som generalsekretær i ti år. Hans virke der er omdiskutert, og det var i denne perioden han viklet seg inn i vennskap med Jeffrey Epstein.
Hvorfor Epstein? Hvorfor ville han bli venn med en sexforbryter?
Tja, kanskje fordi ingen andre gadd være kompisen hans. Jeg har en teori. Premiss først:
Jagland var aldri en av gutta i Arbeiderpartiet, han dreit seg ut som statsminister,  ingen forsto hvorfor han ga Nobels fredspris til Obama i 2009, ei heller Obama. Jagland skrev bøker og høstet latter og hån. Hakket før idioterklæring.
Men Epstein … han ville være Jaglands venn. Ikke sikkert Jagland brukte så lang tid på å tenke over grunnen til det.
Teori: Thorbjørn var så hypp på å være en av gutta at han at straks og uten opphold tok imot Epsteins vennskapstilbud, og med Epsteins venner ble han virkelig en av gutta… og når du er en av gutta, må du jo følge opp litt og være like tøff som de andre gutta. Kanskje derfor han i 2012 sendte denne mailen til Epstein:
I have been in Tirana (Albania) extraordinary girls. Going to Jordan, Palestine and Israel. Back on Thursday.
Kanskje ville Jagland med denne teksten antyde at han hadde feid over noen horer i Tirana før han dro videre til Midtøsten. Joa, det er jo litt tøft å knulle horer i forbifarten på gjennomreise. Det er jo det, men jeg tror ikke Jagland brukte pikken sin til annet en å pisse med, på et hotellrom i Tirana.
Hvordan kunne det gå så galt med Thorbjørn Jagland? Vel, han har selv skrevet noe som kan gi en pekepinn: “Jeg har ikke for vane å se meg så veldig mye tilbake. Heller ikke fremover.”

JEG HAR IKKE SÅ VELDIG MYE…

.. på mitt sorte hjerte i dag. Det er jo årets aller helligste dag, og da skal man ikke tenke på mye annet enn at Jesus sto opp fra graven og hvilken betydning det har hatt for verdenshistorien, men det kan være vrient å avholde seg fra nyheter, fort gjort å sneie innom en og annen publikasjon, eksempelvis Nettavisen, som har en sak om ploging i skiløyper, personifisert ved Trine Kjus, journalist i Romerikes Blad.

Hun er ganske oppskjørtet og klager på menn i moden alder som påpeker at hun med sin plogepraksis ødelegger løyper og saboterer den finstemte flyten og tempoet i søndagsløypene.
Hun hevder at “Mora di er en ploger” er det nyeste nye av utskjellinger i langrennsløyper her til lands, og hun husker godt da hun i fjor fikk tilsnakk av en mann i kondomdress.
Kan godt forstå at menn i kondomdress kan være et litt ugreit innslag i norske skiløyper. Ikke på grunn av kondomdressen, ei heller innholdet, men kombinasjonen, som jo ofte ikke er særlig lekkert å se til.
Nåvel, Trine Kjus må ta seg sammen. Hun må ta et valg. Enten lære seg å gå ordentlig på ski og derigjennom slutte å irritere erfarne og dannede markatravere i nikkers… eller: Finne på noe helt annet, spille ludo innendørs med familien, strikke en genser eller hekle grytekluter…
Ploging er jo unorsk virksomhet. Jeg tipper Vidkun Quisling ploget når han gikk på ski i marka. Vi har en stolt skitradisjon i Norge: Sondre Norheim, brødrene Hemmestveit, Ruud-gutta, Ole Ellefsæter, Gjermund Eggen, Oddvar Brå, Ivar Formo, Petter Northug, Klæbo…
Ingen av disse staute karene ploget, kanskje bortsett fra ved helningsvinkel større enn 35 grader, i stummende mørke ved midnattstider, med promille høyere enn 1,9 og en springer spaniel i kort line.
Også var det fyllefanten over alle fyllefanter, som attpåtil er stål- og betongkommunist med fast plass på Stortinget. Ja, det er tale om Mímir Kristjánsson, som i fylla sendte truende meldinger til en 61 år gammel mann fra Bryne. Det hadde seg nemlig slik at 61-åringen hadde dristet seg til å ytre seg litt kritisk til Kristjánssons meninger om mangt og meget.
Så ble det litt tasting, da. Kristjánsson fyrte av noen ikke så hyggelige meldinger, gjengitt i VG:
Nå holder du kjeft!
Jeg bor i Stavanger, [adresse]
Kom hit så banker jeg deg
Eller?
Hvordan er det med fitten?

Dette med “fitten” er ikke lett å bli klok på. Hva mener Mímir? Undres han på om Bryne-mannen er i form til nevekamp (fit for fight), eller snakker vi en Bergen-inspirert bøyning av en litt vulgær benevnelse på det kvinnelige kjønnsorgan? Man er henvist til gjetninger.
Nåvel, i en senere melding skriver han:
Kom hit, så skal du møte mine HA-venner
Nei, var ikke så tøff?
Hallo!!!
Rimelig tolkning er at Mímir Kristjánsson har mange venner i Hells Angels og at disse godt kan la seg overtale til å banke opp en kødd fra Bryne, gi ham en skikkelig lærepenge.
Dagen etter angret Kristjánsson som bare faen. Han la seg flat, skyldte på fylla og innrømmet at han ikke har noen venner i HA, men: Kanskje han ønsker seg noen HA-venner, kriminelle som de er og ikke fremmede for i flokk banke opp én person.
Noen mennesker blir voldelige i fylla, og er snille som to uker gamle kattepuser i edru tilstand, men Mímir Kristjánsson er jo full det meste av tiden, har jeg hørt rykter om… og er ikke vilje til utøvelse av grov vold en egenhet ved kommunismen og dens tilhengere?
Hardkokte kommunister anerkjenner jo ikke meningsmotstanders ytringsfrihet, og Mímir .. ja, han ville banke opp en 61 år gammel mann fra Bryne og således sette stopp for dennes ytringer. Målet helliger middelet.
Har vi ham nå? Er glansen gått av ham? Den sjarmerende fylliken er kanskje ikke så søt og sjarmerende likevel. Ser vi den sanne Mímir? Er han bare en helt vanlig drittkommunist, som ikke tåler så inderlig vel meninger han ikke har selv. Kan god tenkes, det…

Appendix: Nevnes må at jeg under skriving av denne tekst drakk to halvlitersbokser Aass Pilsner og brukte litt narkotika, men bare litt… som kan ha forårsaket skrivefeil, mangelfull tegnsetting og setningsskader. 

DEN FRYKTSOMME PROFESSOREN

Det skumleste du kan gjøre i Norge, er å kritisere Israel, sa historieprofessor Hilde Henriksen Waage da hun og fire andre Midtøsten-eksperter 24. mars var samlet i Domus Bibliotheca for å svare på forhåndsinnsendte spørsmål og henvendelser fra salen.
Tema: Midtøsten og alt det rare og forunderlige som foregår der i trakten.
Ordstyrer: Rima Iraki (leppestiftmuslim og tidl. NRK-ansatt)
Referent: Martin Toft, Uniform (nettavis for UiO)

Selvsagt er Waages påstand bare tull og tøys og erkesludder. Det er ikke skummelt å kritisere Israel, det er tvertimot veeeldig trygt og du får mange venner og flere dusin skulderklapp i løpet av nesten ingen tid og to tomler opp. Du blir invitert til å gå i tog og skråle ingen sionister i våre gater og from the river to the sea, Palestine will be free, eller den mer direkte varianten: Palestine is islamic from the river to the sea.
Jeg tror nesten vi kan si at antisemittisme er helt stuerent i Norge, og regjeringen Støre gjør ikke  mye for å demme opp for den. Jødehat er på mote, grei skuring, og den politiske venstresiden her til lands, heri inkludert mange samfunnsforskere og Midtøsten-eksperter, har lenge stått støtt i et kjærlig forbund med muslimer av alle slag, også de som synes det er greit å skjære hodet av jøder og alle andre som ikke tror no’ særlig på den pedofile og hypervoldelige profeten kjent som Muhammed.
Tror Waage på seg selv, mener hun virkelig at Israel-kritikk er det skumleste man kan sysle med i Norge? Jeg tror ikke det. Hun fyrer av en løgnaktig påstand i et nokså lukket forum, kanskje bare med trofaste meningsfeller tilstede. Hun tar en sjanse og lar det stå til. Hun tenker nok som så at om denne ytringen skulle tilflyte offentligheten, vil ingen heve øyebrynene. Hun risikerer ingenting. Det er dessuten blitt ganske vanlig å holde seg med helt private sannheter.
Hva er farlig i Norge i dag …. å overdosere LSD helt ute på tuppen av Prekestolen, eller holde gjennomsnittshastighet pålydende 120 km/t mellom Seljord og Høydalsmo – på motorsykkel? Begge deler, åpenbart.
Men det er også farlig å kritisere islam. Prøv å sette fyr på Koranen midt på Grønland torg i Oslo og se hva som skjer. Trolig rekker du ikke se mye før du har en kniv sittende dønn fast mellom to ribbein … og det siste du hører er et øredøvende ALLAHU AKHBAR.
God påske:)