DET SVÆRT IRRITERENDE SOGNEBARN

Sist søndag var jeg i kirken. Flott kirkebygg. Fabelaktig akustikk. Overmåte moderne ved innvielsen i 1967. Den gangen trodde mange at arkitektene var hardkokte satanister som ved hjelp av teglstein og mørtel så sitt snitt til å vanære den hellige treenighet til evig tid, men snart var alle enige om denne kirkens fortrinnlighet. Henimot enestående, egnet til både nattverd og speidersysler.


Nåvel, jeg strever med barnetroen, blir ikke kvitt den. Derfor entret jeg kirken 10.59 og satte meg på nest bakerste benk. Som leilighetsvis kirkegjenger er man ikke forvent med teologisk raffinement fremført med eleganse og ornamental retorikk, men jeg håpet på noen oppbyggelige gudsord, noe å tenke og tygge på utover ettermiddagen – henimot Dagsrevyen.
Jeg ble skuffet og ganske overrasket da sognepresten opplyste:
Dette er en klimagudstjeneste.
Hæææ, sa jeg høyt innvortes til meg selv. Klimagudstjeneste… du store allstyrelse. Salmer og sang og liturgi, jada… sånt hører jo med, men klimagudstjeneste.
Det forholder seg slik: Det pågående evenementet Klimafestivalen 112 brer om seg og 112 er ikke bare et nødnummer, men også en paragraf i Grunnloven, inspirert av menneskerettighetene, som hevder alles “rett til eit helsesamt miljø og ein natur der produksjonsevna og mangfaldet blir haldne ved lag” og at “naturressursane skal disponerast ut frå ein langsiktig og allsidig synsmåte som tryggjer denne retten òg for kommande slekter.”


Sognepresten leste opp hele paragrafen, og ingen kan si at den strider mot det flestemannsaksepterte ønsket om bevaring av Skaperverket… men hvorfor, er det ikke nok klimasnakk ellers, overalt utenfor kirken? Hvorfor må sognepresten stå der oppe og gjenta det klimaktivister kloden om snakker om dagstadig?
Hele menigheten hadde endatil fått i sine lanker et papirark hvorpå trykket en klimasalme over tre vers. Tittel: Skal vi av alle slekter
Så sang menigheten. Første vers er slik:
Skal vi av alle slekter som var på jorden før, bli den som bærer skylden hvis livets mangfold dør.
Ja, skal vi bli de siste som står i soloppgang i kjølig bris fra havet og priser Deg med sang?
Milde Maria… en apokalypse, i realiteten en dommedagssalme, som Greta Thunberg kunne ha skrevet –  i et anfall av nyreligiøsitet.
Nåvel, etter nattverd og siste orgeltone var det kirkekaffe og søte saker. Sognepresten deltok i slabberaset. Jeg hadde aldri snakket med ham før, men jeg prikket ham på skulderen og hørte meg selv spørre:
– Hva med en antiislam-messe neste søndag?


Sognepresten sperret gluggene opp… som om han sanset en demon. Han ble meget forferdet, henimot aggressiv og jeg utelukket ikke at han kanskje er av den sorten som rett som det er tar en spøk for noe annet.
Noen husker kanskje hvordan det var å åpne en pose puffet ris på forkjært vis… vel, sognepresten opplot sin røst og sa at mitt forslag aldri ville komme på tale her i kirken i hans tjenestetid, og at han kjente mange hyggelige muslimer, og det er dialog mellom ulike religiøse grupper som gjelder og dessuten hadde han bodd i et muslimsk land og det var fint som bare det.
Jeg tenkte at det var rent svinehell at han kom fra det oppholdet uten å miste hodet, men jeg sa det ikke – han er jo sognepresten – men jeg nevnte at statsminister Neville Chamberlain en rekke ganger i årene 1938 og -39 prøvde å snakke fornuft med Adolf Hitler… fånyttes.
Sognepresten kvitterte med å ramse opp ulike norske medier og nettsteder som etter hans mening ikke gjør annet enn å overspyle hele Norge med mørk brun propaganda og minnet dertil om Tyskland i 30-årene, hvortil jeg bemerket at den sammenligningen skurrer litt og at nevnte medier ikke forholder seg løsere til sannheten enn VG og Aftenposten.
Vel vel, sognepresten og jeg ble ikke enige om så mye, men han roet seg ned og vi ble ikke uvenner. Imidlertid er jeg usikker på om han unte meg sjokoladekakestykket jeg jafset i meg. Jeg tok ett til.
Mmm… snadder, jeg kan ikke motstå sjokoladekake, og jeg glemte rent at jeg vurderer å melde meg ut av Den norske kirke.

DEN UUTHOLDELIG DUMME APPEN

Jonas Gahr Støre er tatt for sniking på T-banen. Det skjedde i dag formiddag, han skulle rekke et møte på Stortinget. Uflaks for Støre at Dagens Næringsliv var i nærheten. Støre hevdet at han hadde til hensikt å betale, men appen virket ikke, gitt. Han trykket på knappen, men “appen låste seg”.


Ergerlig. 950 kroner i gebyr.
La oss si at en erfaren kriminalkommissær av den durkdrevne sorten med hatt og frakk hadde tatt en titt på dette. Ikke sikkert han hadde tatt Støres forklaring for god fisk, sånn helt uten videre. Han hadde nok stilt seg spørsmålet: Har denne karen løyet før, er det en vane? En gjenganger? Dernest hadde han nok sett litt på “tidligere forhold”.
Da hadde han funnet youtube-klippet fra 2011, der utenriksminister Støre ljuger så det lyser når han svarer “nei” på TV2-journalist Pål T. Jørgensens spørsmål om han har hatt samtaler med Hamas-leder Khaled Mishaal.
Støre ble grepet i løgn for åpent kamera da han i 2015 hevdet at han og Trine Skei Grande i et privat “vaffelmøte” ikke hadde samtalt om asylbarnsaken.
Den erfarne kriminalkommissæren ville nok tenkt at når en mann ljuger så glatt, kan det ikke utelukkes at man har å gjøre med en notorisk lystløgner.
Kommissæren hadde nok også merket seg utenriksminister Støres holdningsløshet i karikaturstriden i 2005 og -06, og det nesten obskøne knefallet for Det kinesiske kommunistparti etter Kinas boikott av Norge, forårsaket av Nobelkomiteens beslutning om å tildele Liu Xiaobo fredsprisen for 2010.
Den skarpe kommissæren hadde nok “sett et mønster”, slik erfarne politietterforskere ofte gjør, han hadde nok det… men på den annen side: Sånne apper er no’ jævlig dritt og hvem har aldri sneket på buss og bane…

KINESERE, ASS…

Kinesere er rare og barnslige, og de er omtrent like lettkrenkelige som muslimer. Nå handler det om flagget deres, det blodrøde tøyflaket med én stor stjerne og fire mindre, som noen mener symboliserer landets befolkningsgrupper: Han-kinesere (stor stjerne), mongoler, mansjuer, tibetanere og uighurer.
Jyllandsposten har nemlig publisert en tegning av dette flagget, med en liten vri: Stjernene er erstattet med coronavirus. Dette anses helt uhørt i Kina, og kineserne er så grinete at de forlanger en unnskyldning fra Jyllandsposten, som kineserne mener mangler empati.
Om Kina hadde vært et hyggelig, demokratisk land med sukker på og over mange år forrentet humanitær egenkapital som sørger for frihet og velstand for sine innbyggere og ikke gjør tåpelige forsøk på å begrense utlendingers ytringsfrihet, kunne man kanskje hatt litt forståelse for dette empatiargumentet, men slik er det jo ikke – Kina er et jævlig diktatur som siden 1949 har tatt livet av flere millioner landsmenn enn de greier å holde rede på.
Alle vet at skrekk- og gruregimet i Kina er uendelig mye farligere enn coronaviruset og hadde kineserne fått valget mellom dette viruset og Det kinesiske kommunistpartiet, tror jeg nok mange av dem hadde valgt seg corona… kanskje også byllepest, rabies, syfilis, flass, fotsopp og tåfis attpå…

HEIL TYSKLAND

Av en undersøkelse i anledning holocaustdagen og 75 år siden frigjøringen, fremgår at 20 prosent av den tyske befolkningen synes holocaust får for mye oppmerksomhet.


Noen mener at dette tallet er skandaløst høyt, men om man ser det retrospektivt, kan tallet tolkes som en positiv nyhet, for i tiden 1941-45 var det tallet myyye høyere, kanskje 99,9999… den gangen var det ikke mange tyskere som var opptatt av jøders vel og ve, og den jevne tysker tenkte ikke noe særlig på hvor det ble av alle jødene… de tenkte nok at Heinrich Himmler, Reinhardt Heydrich og Adolf Eichmann var kloke og forstandige menn som best visste hva man skulle gjøre med jøder.
Til sommeren kommer tyskere hopevis til Norge i bobiler. Vi vet foruroligende lite om disse tyskerne, men alle vet at Heinrich Himmler var stormforelsket i Norge og kom hit så ofte han kunne under krigen. Dette vet også Norges omlag 1300 jøder.
Det betyr at til sommeren må alle gode nordmenn være beredt og årvåkne. Hvis man hører støveltramp, høylytt skrål og lyden av skudd, må man rykke ut og identifisere uroelementene: Hvis noen ser ut som en nazist, går som en nazist og låter som en nazist… ja, så er det mest sannsynlig en bobiltysker…

DE GÅTEFULLE SPORENE

Ikke uofte tar jeg meg en tur på landet. Jeg har en liten plett beliggende nokså avsides i Vest-Telemark. En søndag morgen tidligere i vinter var så vemodig vakker at jeg bare måtte ut av huset. Jeg gikk meg en tur på bygdeveien. Etter noen hundre meter så jeg dette i veikanten:


Jeg har alltid vært flink til å identifisere spor i snøen og ser alltid forskjell på elg- og harespor, men etter nøyere granskning forsto jeg at det her ikke var tale om dyr, med mindre noen skjemtegauker av noen grevlinger, eller rådyr hadde rappet noen sko utenfor et hus for å tøyse og tulle litt og leke mennesker.
Jeg tenkte nøye over dette og konkluderte med at… nei, det måtte være spor satt av mennesker, men jeg fikk ingenting til å rime. Fotavtrykkene mer enn antydet to mennesker etter hverandre, men jeg forsto ikke noe av håndavtrykkene. Hvorfor var de der?
Jeg tenkte mye på dette, først utpå ettermiddagen fant jeg den sannsynlige forklaringen:
Et kjærestepar var på fest et eller annet sted i bygda kvelden før, og på hjemveien ramlet damen og tok for seg med hendene i bakken, samtidig som kjæresten hennes var årvåken og handlekraftig nok til ta tak rundt livet hennes og holde henne oppe og således forhindre mageplask og kanskje blodig nese.
Ja, sånn var det helt sikkert. Jeg tror jeg vet hvem det var. Hyggelige mennesker. Neste gang jeg treffer dem, skal jeg anbefale dem å kjøpe brodder, eller slike piggsko som er så moderne nuomstunder. Ja, det skal jeg…

JENTENE SINE, DET…

Det lille, norske korpset av politiske kommentatorer har nå grundig gjennomdrøftet sammensettingen av vår nye regjering. De har resonnert og analysert og repetert. Hvorfor både Raya og Rotevatn, hva tenker statsminister Solberg om Knut Arild Hareides inntreden i regjeringen? Tenker hun langsiktig og strategisk, mot valget neste år?
Hvorfor ditt, hvorfor datt? Vil Abid Raya drite seg ut før eller siden, og hva med forholdet mellom ham og partileder Trine Skei Grande, men ingen av kommentatorene har sagt, eller skrevet et eneste ord om denne regjeringens utseende. Har Lars Nehru Sand, Hanne Skartveit, Magnus Takvam og Tone Sofie Aglen forsømt seg?
Det er bare overfladiske mennesker som ikke dømmer etter utseendet, sa Oscar Wilde. Hvis det er riktig, bør man sammenholde statsrådenes utseende med jobbinstruksen.
Ingen bryr seg om hvordan mennene ser ut, det er damene som gjelder. Jo flere damer i en regjering, desto penere er den. Einar Gerhardsens samlingsregjering av 1945 illustrerer dette poenget overmåte godt. Kirsten Hansteen var sosialminister og Norges første statsråd. Hun var ikke stygg, men ikke pen nok til å utligne forsvarsminister Oscar Torps nokså rufsete fremtoning. Og resten av gjengen? Gamle menn med hatt og frakk.
I dagens regjering er åtte kvinner. La oss ta en titt på dem:


Ine Eriksen Søreide (H) er utenriksminister og hun har hatt den samme sveisen siden hun ble født. Det tyder på selvtillit, kontinuitet og godartet konservatisme.
Enkelte tullebukker hist og her vil nok gjøre seg morsomme ved å påpeke at Søreides sveis er en feminin Hitler-variant, men det er barnslig pirk. Som utenriksminister er det bra å ha utseendet med seg, og det har Søreide.
Hun er slank og alle ser at hun har pene legger når hun går med skjørt, eller kjole. Alt i alt er hun en øyenslyst med et skøyeraktig smil, og det er fordel når en skal ut av landet og representere Norge, og det sier seg selv at andre lands utenriksministre – hovedsaklig menn – ikke går av veien for en liten uformell utenriksprat med Søreide på en bar rundt hjørnet for FN-bygningen henimot midnatt.
Olaug Bollestad (KrF) er kanskje ikke filmstjernevakker, men hun er blid og hyggelig og smiler så ofte hun ser sitt snitt. Her har Solberg tenkt riktig; en landbruksministers viktigste gjøremål er å besøke fjøs rundt om i landet og hilse på kuer, sauer, griser, geiter og høner… og ingen av disse dyra bryr seg katten om hvem som kommer på besøk, bare de får litt ekstra kraftfor og noen klaps på nakken. Bollestad er gla’ i dyr, hun er simpelthen rett kvinne på rett plass.
Ikke alle vil si at kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande er et fruktfat og noen vil også nesevist antyde at det er litt for mye av henne, men den røde luggen trekker opp, og hun er stort sett blid når hun ikke er fly forbanna og skjeller ut partifeller bak lukkede dører.
Hun er utdannet lærer og passer således som kunnskapsminister, men det er i integreringsbransjen hun er best. Ingen skal si at Grande ikke er åpen og inkluderende… det vet han som var 17 år i 2008 og gjest i et bondebryllup, hvorfra han meget bestemt ble bragt til en kornåker i nærheten og grundig inkludert og vel så det.
Tina Bru (H) er olje og energiminister. Hun er pen og ikke minst: Blond. Jeg tror Bru er ei gla’jente som kan løfte oljebransjen, som nå er litt nedvurdert og mistenkeliggjort. Oljebransjen er jo grunnleggende sexy, med mye penger, glæm, russisk kaviar, trøfler og fulle stettglass.
Jeg tror Bru passer inn her. Riktignok er hun ikke oppvokst i Texas, men hun er innvalgt på Stortinget fra Rogaland og kan helt sikkert legge om til Stavanger-dialekt, som jo er oljespråket i Norge.
Distrikts- og digitaliseringsminster Linda Hofstad Helleland (H) er søt, pen, ungpikelig og hun snakker trøndersk. Statsminister Solberg har nok tenkt at Hellelands joviale vesen passer bra når hun skal reise rundt og hilse på ordførere og rådmenn og således binde landet sammen, slik NRK gjorde i gamle dager da kong Olav var konge seks dager i uken og Erik Bye var det hver lørdag.
Ingen er upåvirket av Hellelands sødme, og ingen bonde i grissgrendt strøk vil vegre seg når Helleland ringer på og vil presentere et helt nytt programvarekonsept for mer effektiv styring av melkemaskiner. For når pene piker ringer på døra, åpner man… sånn er det bare.
Noen vil si at næringsminister Iselin Nybø (V) er regjeringens peneste, og alle vet at alle tiltrekkes av pene kvinner. Med diskré sminke og raffe klær vil Nybø bli en suksess i næringslivskretser, og mannlige journalister – kanskje også noen kvinnelige – i bladet Kapital vil kives om å portrettintervjue henne… og når hun sier at alle i næringslivet – fra resepsjonsdamer til administrerende direktører – jobber overtid hver dag med realisering av det grønne skiftet, vil alle tro det fordi ingen vil tro at en slik pen og gild dame kan si noe som ikke er sant.
Monica Mæland (H) er justis- og beredskapsminister og må ta tak i kriminaliteten her til lands, og alle vet at innvandrere fra land vi ugjerne sammenligner oss med, er godt representert på krimstatistikkene. Det betyr at hun må snakke litt hardt til dem, hvilket kan avlede fryktelig sinne som ikke blir mildere av Mælands blå glugger og sørlandske blondhet… så provosert kan de bli at de mister siste rest av integreringslyst og sprenger seg selv og et dusin uskyldige forbipasserende langt opp i løse luften en vakker dag i mai, når kastanjene blomstrer i Bygdøy Allé.
Sånn sett kan Mæland være feilplassert, men de fleste liker jo røffe blondiner som har vært ute en sommernatt før og minner middelaldrende menn om Malin fra Vi på Saltkråkan.
Hva med sjefen sjøl, Erna Solberg? Vel, hun er kanskje ikke modellvakker og kler nok ikke lårkorte kjoler så godt, men hun er etter alt å dømme ekte blondine og innerst inne er hun litt rampete av seg, tror jeg… og man kommer lett i tanker om den kjente tenkeren Rod Stewart som sa: Blondes have more fun.
Norges aller søteste politiker, Une Bastholm, er ikke med… hun tilhører galt parti, men alt i alt:
Norge har Europas peneste regjering og har alle forutsetninger for å lykkes… og hvis de rødgrønne vinner stortingsvalget neste år, er det ikke fordi denne regjeringen ikke har tatt seg godt ut…

PITBULL MED DOBBEL WINDSOR

Journalist Fredrik Solvang er en jævlig kødd, og det er fint. Gode journalister er ofte noen jævler. Solvang er simpelthen bra, og jeg håper NRK tar godt vare på ham og lar ham få det spillerommet han trenger og vil ha, gjerne på bekostning av Ole Torp, som med sine programmer trolig slår best an hos demente sykehjemspasienter som hver uke tror Torp er et kliss nytt TV-fjes og selvsagt ikke husker hvor inni granskauen søvndyssende uaktuell og sløv han var sist uke og ukene før.
Fredrik Solvang er frekk og freidig og forberedt… akkurat passe nesevis og pågående, men sjarmerende nok til at studiogjester tar de fleste spørsmål som komplimenter, unntatt Jan Tore Sanner som her om dagen ble forhørt om omstendighetene rundt hitbringelse av det “antatt syke barnet”, hans lillesøster og terrorsiktede mor.
Solvang er ikke glimtvis. Han er er stabil og leverer gang på gang på gang, og han kan knyte et slips – eller kjenner noen som kan.
Alle mine helter er døde, eller så gamle at de kan dø hvilket øyeblikk som helst: Winston Churchill, Leonardo de Vinci, Johan Cruijff, David Bowie, Johan Edvard Tallaksen, Bart Simpson, Arnulf Øverland, Eleanor Roosevelt og krigsseilerne… på tide med en levende en – jeg velger meg Fredrik Solvang.

GRETNE GITTE

Gitte, min eneste venninne i hele verden ringte i går kveld. Når hun ringer, løfter jeg telefonen. Det fine med Gitte er at jeg ikke trenger si så mye:
– Hei, Gitte.. hyggelig å…
– … hva synes du om regjeringens varslede handlingsplan mot muslimhat?

– … kanskje regjeringen først burde gjøre et utredningsarbeid med sikte på å finne ut hvorfor mange ikke liker islam og muslimer så godt.
– Tja, det kan jo..
– … her om dagen var venninnene mine og jeg ute og drakk og hygget oss, slik vi av og til gjør… ja, du kjenner jo oss.
– Absolutt…
– Kan du skjønne hvorfor det er umulig å gå gjennom sentrum i denne byen uten å bli plaget av sånne brune muslimer som såvidt har fått hår på pikken…
– Så så, Gitte…
– … vi hadde såvidt kommet ut av drosjen og gått noen skritt på høye hæler bortover torget… så dukker de opp helt plutselig, som om de venter oss. Lik en  en flokk hyener
– Jaja, men torget er jo..
– … trygt? Særlig, politiet i denne byen tør ikke ta hardt i disse gutta, vet du. Jeg har hørt at politiledelsen her i distriktet, i samråd med sosiologer og kriminologer ved Politihøyskolen, har utarbeidet retningslinjer som i hovedsak går ut på å se en helt annen vei når brune ungdommer gjør noe gæærnt.
– Hæææ???.
– Du følger ikke med, men det som provoserer meg mest, er språkbruken. Du vet jeg er gla’ i morsmålet vårt, og jeg blir oppgitt når noen baserer sin muntlighet på kun ett ord..
– Som er??
– Hore!!
– Uffda…
– Disse gutta på torget bør ta seg sammen… hadde de enda prøvd å finne synonymer, eller ord med omtrent samme betydning. Det ville bragt litt variasjon til babbelet deres..
– Ja jo..
– Man har jo tøs, tøyte, kokotte, skjøge, reim, flyfille, gledespike, flokse, taske, holddame… og hvis de ikke greier uttale de ordene kan de jo i det minste alternere med den tåpelige kebabvarianten kæbe…
– Du medbragte pepperspray, som vanlig?
– Gått tom, men pappa visste råd. Han helte litt eddik i en zaloflaske og ba meg etterfylle med min egen urin… og litt menstruasjonsblod – for å sette litt farge på miksen.

PÅFUGL VED KONGENS BORD

Siv Jensen klaget på at regjeringen var så grå og kjedelig. Vel, nå kan det bli en annen dans. Hvis det er hold i ryktene om at statsminister Solberg ikke motsetter seg Abid Rajas deltagelse i regjeringen og Venstres ledelse gir grønt lys, er Raja statsråd.
Da kan vi vente oss en hel haug med rare utspill og han kommer til å stille opp på alt, så lenge det finnes et TV-kamera i nærheten; det er jo alminnelig kjent at Raja er mye mer interessert i garnityren rundt politikk enn politikk… og hvis Trine Skei Grande er omtrent like betatt av Raja som før, kan regjeringens fargetone bli alt annet en grå, og alle menn som er invitert til kostymeball, vil få daglige tips om hvordan kle seg som en sirkusdirektør.

MYSTISK FIBROSE

Min venn Ralf ringte i går kveld. Ettersom jeg hadde drukket alt brennevinet jeg hadde i huset, var jeg i så godt lune at jeg gadd løfte telefonen. Undertiden går Ralf rett på sak:
– Hvor syk er den gutten, egentlig?

– De omtaler denne gutten som “antatt alvorlig syk”. Det betyr jo at man ikke vet om han er syk.
– Var det ikke noe med cystisk fibrose?
– Noen sier det, andre sier noe annet og UD og regjeringen vil ikke si noe noe som helst. Guttens tilstand er en statshemmelighet.
– Ja ja…
– Alle bønder som har kjørt høyvogn, vet at liten tue kan veltes stort lass, men nå er det blitt slik at liten gutt kan splitte en hel regjering og forårsake masse baluba. Dessuten er det ikke gratis å rigge opp en tilbakeføringsoperasjon fra Syria. Noen mener at guttens tilstand har alminnelig interesse og bør offentliggjøres.
– Joda, men gutten er uskyldig. Moren derimot, er koko. Først gifter hun seg med en gæærn terrorist og blir gravid, og når han går på snørra i ørkenen og dævver, slår hun seg sammen med en annen gæærn terrorist og får barn med ham, også…og ingen vet hvor han er.  Gudbedre… noe særlig dummere enn den dama er det nesten ikke mulig å bli.
– Det var nesten ordrett det jeg sa på lærerværelset i går.
– Hæææ???
– Alle var tilstede, rektor inkludert. Det ble lurveleven. Det er jo bare damer på skolen, inkludert han som underviser i KRLE- faget.
– Du slette tid.
– Hun som er undervisningsinspektør og har gått helt om for østrogen og går på afrikansk dansekurs og er medlem av Palestinakomiteen… hun klikket helt og beskyldte meg for hyperrasisme og altoverskyggende islamofobi.
– Du og du..
– Jeg hadde jo bare påpekt usikkerhet knyttet til guttens helsetilstand og at moren er en ansvarsløs terrortøs.
– Hehehehe… at du ikke lærer, hvor lenge har du vært lærer nå?
– Innpå 30 år… og jeg har litt erfaring med foreldre som sier at ungene er syke fordi de har lyst til å strekke helgen litt i begge ender..
– Jeg må le… er det greit?
– For all del.