Gitte, min eneste venninne i hele verden ringte i går kveld. Når hun ringer, løfter jeg telefonen. Det fine med Gitte er at jeg ikke trenger si så mye:
– Hei, Gitte.. hyggelig å…
– … hva synes du om regjeringens varslede handlingsplan mot muslimhat?
– … kanskje regjeringen først burde gjøre et utredningsarbeid med sikte på å finne ut hvorfor mange ikke liker islam og muslimer så godt.
– Tja, det kan jo..
– … her om dagen var venninnene mine og jeg ute og drakk og hygget oss, slik vi av og til gjør… ja, du kjenner jo oss.
– Absolutt…
– Kan du skjønne hvorfor det er umulig å gå gjennom sentrum i denne byen uten å bli plaget av sånne brune muslimer som såvidt har fått hår på pikken…
– Så så, Gitte…
– … vi hadde såvidt kommet ut av drosjen og gått noen skritt på høye hæler bortover torget… så dukker de opp helt plutselig, som om de venter oss. Lik en en flokk hyener
– Jaja, men torget er jo..
– … trygt? Særlig, politiet i denne byen tør ikke ta hardt i disse gutta, vet du. Jeg har hørt at politiledelsen her i distriktet, i samråd med sosiologer og kriminologer ved Politihøyskolen, har utarbeidet retningslinjer som i hovedsak går ut på å se en helt annen vei når brune ungdommer gjør noe gæærnt.
– Hæææ???.
– Du følger ikke med, men det som provoserer meg mest, er språkbruken. Du vet jeg er gla’ i morsmålet vårt, og jeg blir oppgitt når noen baserer sin muntlighet på kun ett ord..
– Som er??
– Hore!!
– Uffda…
– Disse gutta på torget bør ta seg sammen… hadde de enda prøvd å finne synonymer, eller ord med omtrent samme betydning. Det ville bragt litt variasjon til babbelet deres..
– Ja jo..
– Man har jo tøs, tøyte, kokotte, skjøge, reim, flyfille, gledespike, flokse, taske, holddame… og hvis de ikke greier uttale de ordene kan de jo i det minste alternere med den tåpelige kebabvarianten kæbe…
– Du medbragte pepperspray, som vanlig?
– Gått tom, men pappa visste råd. Han helte litt eddik i en zaloflaske og ba meg etterfylle med min egen urin… og litt menstruasjonsblod – for å sette litt farge på miksen.