Røft å tilhøre ledersjiktet i Hamas. Jeg har kommet helt ut av tellingen på antallet døde Hamas-bosser. Alle har de dødd en naturlig død … ja, det er jo naturlig å dø når man stiller seg i veien for raketter, bomber og artillerigranater.
Yahya Sinwar fikk en veldig kort karriere øverst i Hamas’ hierarki – bare to og en halv måned. For fire dager siden døde han sittende i en stol i et rom i en bygning i Gaza – der ingen skulle tru at nokon kunne bu.
Av fotografier ikke alle har sett, ser det ut til at det meste av Sinwars hjernemasse er forsvunnet. Haken har falt ned og man tenker sitt; han skulle ha oppsøkt tannlegen oftere.

Sinwar ble nesten 62 år. Mange mener at han ikke burde blitt så gammel. Noen mener at han aldri skulle vært født, deriblant alle de som mistet sine kjære på Nova-festivalen sør i Israel 7. oktober i fjor. Innpå 1200 mennesker ble drept. 250 ble tatt som gisler og ført til Gaza.
Sinwar var hovedmannen bak dette angrepet. Hvor mange menneskeliv han forøvrig har på samvittigheten, vet ingen – kanskje bortsett fra Allah og Muhammed.
Mange muslimer sørger over Sinwars død… ikke bare muslimer, men også vestlige palestina-fans som synes islamsk terror er storartet og opphøyet gjerning – herunder Palestina-komiteens 12500 medlemmer – men det er ingen grunn til sorg og savn. Etter hva jeg forstår av islamsk teologi, er Sinwar vel ivaretatt. Han har det mye bedre nå. Allah belønner raust de som ber til ham fem ganger daglig og bruker tiden innimellom til drap og voldtekt og andre fanterier. Det er nemlig slik fatt at martyrer straks etter dødsøyeblikket, kanskje ved selvmordsbombeaksjon, oppstiger til den islamske himmelen – jannah.
Der er det fett som bare det. Martyrer blir tatt imot som fyrster, og Allah har ordnet det slik at 72 smellvakre jomfruer står parat og er innstilt på røff og uforpliktende sex døgnet rundt. Denne ordningen gjelder bare for menn, naturligvis. Hva kvinner og barn sysler med i jannah, er ikke kjent for den brede allmue.
Mange vestlige mennesker vil påpeke urettferdigheten i dette arrangementet: Muslimer kommer til himmelen og får opphøyd status som belønning for drap og lemlestelse, mens vi – som strever og baler med gudstroen, holder de ti bud, går i kirken av og til og er så snille vi bare kan – ja, vi kan bare håpe…

Seks år er passert år siden Anne-Elisabeth Hagen forsvant fra sitt hjem i Lørenskog. I dag har påtalemakten henlagt siktelsen mot hennes ektemann Tom Hagen, etter et ganske underlig etterforskningsforløp. Det virker som om politiet har driti seg ut litt.
Ikke første gang politiet i Norge forkludrer drapsetterforskning. Jeg angrer på at jeg ikke sendte politiet en tekst jeg tastet i april 2020. Den kunne kanskje satt politietterforskerne på rett spor:

TOM HAGEN OG TOM HAGEN
Pol’ti har jobbet hardt for å finne ut av hvor det ble av Anne-Elisabeth Hagen, som en høstmorgen i 2018 forsvant som pils på guttetur. Politiet tror ektemannen har drept henne. Men advokaten hans, Svein Holden, mener at politiets fengslingsgrunnlag er tynn suppe.
Kan det tenkes at Holden har rett og at politiet er på villspor, eller er politiet på sporet, men etterforsker ikke bredt nok? Har de undersøkt hypotesen Tom Hagen og Tom Hagen? La meg forklare:
Kanskje er det er slik fatt at forretningsmannen fra Lørenskog i betydelig monn identifiserer seg med rådgiveren til Don Vito Corleone, som også heter Tom Hagen, har advokatbevilling og stillingsbetegnelsen consigliere og nyter høy tillit i Corleone-familien – selv om bare er adoptert og ikke har gener fra Sicilia.

Consigliere Hagen er sindig og saklig, gir gode juridiske råd, men han deltar også i diskusjoner om andre viktige forretningsanliggender, eksempelvis hvem som må bringes til opphør og evig taushet … og hvem som skal gjøre disse “våte jobbene”.
Consigliere Hagen er en kultivert mann som ikke liker rå vold på nært hold, han er da også i den heldige situasjonen at han ikke selv trenger gjøre de ubehagelige jobbene. Han setter dem ut til lojale medlemmer av familieforetagendet… slike som Luca Brasi, Peter Clemenza og Salvatore Tessio, som egenhendig gjør jobbene, eller sørger for at de blir gjort av andre handlekraftige karer med spisskompetanse.
Kan det virkelig være slik at milliardæren fra Lørenskog i mange år har gått litt vill i seg selv, at han det meste av tiden tror han er consigliere Hagen og at han har sett Gudfaren 1, 2 og 3 så mange ganger at han er helt oppslukt  av Corleone-familien og hvordan man kvitter seg med mennesker som forpurrer ens forretningsmessige sysler?
Har politiet sjekket Hagens samling av DVD-filmer, har de undersøkt filmvanene hans på HBO og Netflix? Kanskje han har et hemmelig rom i huset sitt, som politiet ikke har oppdaget, som er stuvende fullt av Gudfaren-effekter og en hel haug bilder av Robert Duvall som consigliere Tom Hagen.
Kan ikke utelukkes at politiet også i dette skumle rommet finner spor av medhjelperne, kanskje en undertegnet kontrakt. Forretningsmann Tom Hagen er nok fortrolig med begrepet outsourcing – i likhet med consigliere Tom Hagen…

Shoppingtips

Gaveideer til under 500-lappen

Ser jaggu ut til at vi har fått en internasjonal dag for jødehat – 7. oktober. Norge later til å være helt i teten. Palestinakomiteen – etablert i 1970 av en gjeng raddiser som tre år etter stiftet AKP (ml) … ja, det partiet som tilba Lenin og Stalin og hyllet massedrapsmennene Mao, Pol Pot og alle andre revolusjonære som gjerne ville avlive alle som ikke ønsket seg et ufritt og blodstenkt kommunistisk samfunn – besluttet i god tid før 7. oktober å gjøre dagen til ettårsmarkering for krigen i Gaza og alle de døde sivile, som Hamas-terroristene brukte som skjold og verge.

Det er 364 andre dager i året, men Palestinakomiteen og dens leder Line Khateeb syntes 7.okotober passet som hånd i hanske, dagen i fjor da palestinske terrorister tok seg over Israels sørgrense og massakrerte israelske ungdommer på musikkfestival. 1140 drept, 250 gisler.
Ikke urimelig å anta at antisemittisme har gode vekstvilkår her til lands. Palestinakomiteens medlemsmasse per september i fjor: 5183. Jeg ringte Line Khateeb. Hun løftet telefonen på første klemt og opplyste om dagens medlemstall: Omtrent 12 500. I løpet av et års tid har altså oppslutningen om Palestinakomiteen økt med 141 prosent.
Trolig kan mesteparten av denne medlemsveksten tilskrives tiden etter 7. oktober i fjor, hvilket utleder: Er en drøy prosentandel av nordmenn durkdrevne jødehatere?
Njææ, men PST har registrert økt trussel mot jøder i Norge. Politiet har bevæpnet seg. Terrortrusselnivået er skjerpet – fra moderat til høyt. Hvem utgjør denne trusselen? Paramilitære elementer i Noregs Mållag, dysfunksjonelle oldebarn til forlengst henfarne NS-medlemmer, hysterisk jødehatende bedehuspredikanter i Indremisjonssamskipnaden?
Nix, vi snakker selvsagt gærne muslimer, som gjerne vil forsøke å gjøre det rettroende muslimer drømmer om å gjøre: Drepe jøder, som er helt i tråd med propalestinademonstantenes paroler: “From the river to the sea” og “ingen sionister i våre gater.” Hertil må nevnes at sionister ikke er en obskur sekt av gammeltestamentlige ekstremister som liker å kidnappe småbarn, drepe dem, tappe blodet deres med tanke på tilsetning i brøddeig. Nei, sionister er simpelthen de som mener at jøder skal ha en egen stat, at Israel skal opprettholdes.
Uttrykt på en annen måte: Ettersom jeg selv er sionist, mener Palestinakomiteen at jeg ikke bør forlate min egen eiendom, gå ut på gata og spasere omkring i nabolaget.
Ikke nevneverdig sjokkerende. Palestinakomiteen har jo ikke no’ sans for frihet, demokrati og vestlige verdier. De ønsker Israel avviklet, slik at Den arabiske verden (22 omkringliggende og ytterst dysfunksjonelle stater) og skrekkoggrulandet Iran kan rykke inn og vanstyre i henhold til Koranen og Muhammeds liv og lære .. og som alle vet, betyr det død og pine og faen i helvete til evig tid, offentlige henrettelser, steining av ulydige kvinner, homofile menn i fritt fall fra høye bygninger  og gamle, kåte menn som gifter seg med 12 år gamle piker.
Jødehatet i Norge er naturligvis tjukkest og svartest blant muslimer, men de høster nok oppmuntring fra mange etnisk norske nordmenn, også de som ikke betaler medlemskontingent til Palestinakomiteen – pålydende 500 kroner.
Like ille som høsten 1942 er det ikke. Vi har ingen tysk Reichskommissar bosatt på Skaugum, vi ha’kke no’ naziparti, ingen hird som marsjerer i gatene, ei heller statspoliti, intet tysk lasteskip er oppankret ved Hjortneskaia og venter på ombordstigning av halvparten Norges jøder, Quisling er død, men vi har statsminister Støre, som først fire dager etter 7. oktober i fjor – etter sterkt press – måtte gå med på at Hamas er en terrororganisasjon, men han fastholdt at konflikten mellom Israel og Hamas ikke har noe med religion å gjøre.
I mai i år besluttet Støre og utenriksminister Espen Barth Eide å anerkjenne Palestina som stat, som er omtrent like absurd som å anerkjenne enhjørningers rett til å beite på Hardangervidda. Støre-regjeringen anerkjente noe som ikke finnes.
Eide er litt av en type. For to dager siden sto han utenfor UD og snakket med pressen. Han sa, blant annet:
“… og akkurat i dag mener jeg det er viktig å huske på både alle de som ble berørt av terrorangrepet for et år siden og de som har sine kjære i fangenskap… ”
Akkurat i dag, ja… men kanskje ikke dagen før og ikke no’ særlig i dagene som kommer. Eide var ikke med på minnestunden senere på dagen, i synagogen i Oslo. Kanskje følte han seg ikke velkommen, men statsminister Støre var der. Han måtte jo det. Med seg hadde han stortingspresident Masud Gharahkhani, som etter Zaniar Matapours skyting utenfor London Pub 25. juni 2022 avviste antydninger om at handlingen kunne knyttes til islam:
“Hat er hat og har ikke noe med religion og bakgrunn å gjøre.”
Vel vel, men kongen vår var i synagogen, på første benkerad. Det tror jeg gjorde ham godt. Han fikk anledning til å uttrykke medfølelse og innlevelse, som han ønsket å gjøre for et år siden. Ja, han ville så så gjerne sende kondolanser til Israel den gangen, men det fikk han ikke lov til. Utenriksdepartementet nektet ham det, og Espen Barth Eide … ja, han er sjefen i det departementet.

Det finnes omtrent 1500 jøder i Norge, de utgjør 0,027 prosent av Norges befolkning. Greier norske myndigheter å beskytte denne lille flokken. Ja, absolutt … hvis viljen er helhjertet. Er den det? Jeg tviler.