Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller på en partitilstelning i dag tidlig:
– Fært med denne hendelsen i Berlin i går kveld, tenker jeg … denne mannen som kjørte inn i en flokk mennesker som feiret mangfold og alle kjønnene vi har og sånn. Trolig islamstisk terror, på en måte. Han heter visst Abdul.
– Tysk statsborger, neppe terror.

– Ja, han noen røtter fra Libanon med hva så .. og han er bare litt over tjue år og kanskje nettopp fått førerkort, tenker jeg…
– .. men han…
– .. hva slags bil kjørte han?
– Ehh…
– En Citroën. Fransk bil, det forklarer det meste.
– Hææ??
– Da jeg var barn hadde vi en Renault Dauphine som familiebil. Fryktelig kjøretøy. Alt var galt med den bilen. Den kokte i alle oppoverbakker, den brukte masse olje, dørene var vanskelige å åpne, bensinmåleren virket ikke, speedometeret virket bare av og til, motoren startet bare når den var kald, noen ganger startet den ikke i det hele tatt. Vi kjørte på sommerferie med den Renaulten, uten sikkerhetsbelter …pappa bak rattet med hjertet i halsen, mamma ved siden av, nervøs og kjederøkende, broren min og jeg satt i baksetet og dempet angsten med kortspill og Donald-blader.
– .. men..
-.. det verste, vet du hva det verste var?
– Nei..
– Bremsene var dårlige og det aller verste var at gassvaieren hengte seg opp av og til. Hva skjer når bremsene ikke virker og gassen henger seg opp på høyt turtall?
– Men..
– .. heldigvis hadde vi aldri noen folkemengde foran oss, og på den tiden var det ingen Pride-arrangementer.
– Men han krasjet i et tre, og rett etter steg han ut og knivstakk noen.
– Du må huske at denne Abdul er en ung mann, bare en gutt i realiteten. Sikkert veldig forvirret og redd, kanskje i sjokk, på en måte .. og da kan man gjøre overilte saker og ting, tenker jeg.
– Men han er en kjenning av politiet og hadde islamist…
– … det der er bare spekulasjoner, tenker jeg. Jeg er også en kjenning av politiet, jeg kjenner flere politifolk .. nei, hadde denne gutten i Berlin hatt en ordentlig bil, kanskje en Ford .. ja, så hadde ikke dette skjedd

La oss kalle ham Billy, ettersom han ikke heter det. Det er god skikk å holde sakesløse, unge mennesker anonyme. Billy er ikke bare ung, han er nesten helt ny. Han anløp livet for tre år siden og hadde bursdag tidligere i sommer, og jeg … er faren til mammaen hans.

Prima burdagsfeiring. Mange ville feire Billy, og han gjorde ingenting for å forpurre den gode stemningen. En kvikk og livlig gutt, blid og god. Smittende latter. Helt perfekt. Mammadalt, jepp … men det skal ingen i vide verden holde mot ham, det er som det skal være, de fleste tøffe menn med integritet var mammadalter som smågutter.
Jeg vet ikke om noen av festdeltagerne tenkte så mye på fremtiden og det den vil bringe Billy. Tenkte ikke så mye på den jeg, heller … men jeg gjorde meg en og annen tanke på veien hjem.
Utgangspunktet er det beste. Solide og gode foreldre som elsker ham og vil gi ham kjærlighet i lange baner og god oppdragelse, herunder det beste av hevdvunne norske verdier. Søstre, besteforeldre, søskenbarn, tanter og onkler … alle vil bidra så godt de formår, slik at Billy blir en staut og høvisk mann med stiv ryggrad og smidig hjerne.
Ække bekymret for Billy, jeg er mer bekymret for landet vårt. Tiden flyr, som ville hester over alle hauger, ned og opp ad daler og i full galopp over moer og enger, og i 2041 er Billy atten år, ferdig med videregående og på nedadgående ølrus undrende på hva han skal gjøre med resten av livet.
Fremtidsprognoser er besværlige greier, beheftet med en hel haug usikre variabler, mange ukjente størrelser og kanskje en sort svane av nifseste slag, men en kan fornemme fliker av fremtiden basert på foreliggende fakta, tidens melodi og verselinjer.
I Norge har vi nå et ukjent antall kjønn, og det kan godt tenkes at Billy – til tross for svært guttaktig fremtoning – i 3. klasse på barneskolen får servert dette spørsmålet av en ekkel og enfoldig heks av en raddislærer i overgangsalderen:
– Har du kjent etter, Billy… føler du deg som gutt, eller jente … eller noe imellom?… og når Billy er 18 år, kan det meget vel tenkes at antall kjønn har økt eksponentielt, til et tall langt forbi vanlige folks fatteevne.
Det skjer mye rart i Norge. Jeg har nesten ikke blitt overrasket av noe etter 11. september 2001, men jeg ble litt paff da jeg fikk vite at den norske stat, ved Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet), helhjertet støtter homofile menns sex- og narkosammenkomster.
Neida, kødder ikke. Bare å guugle. Staten har siden 2024 gitt 450 000 kroner til ChemFriendly, slik at medlemmene der kan møtes og kombinere møljesex og inntak av tunge narkotiske stoffer. Drugs ække gratis, og det vet saksbehandlerne i Bufdir.
Ja, det går utforbakke med Norge. Vi skammer oss over vår egen kultur og våre lave melaninverdier. Å være hvit, etnisk norsk er nesten blitt noe obskønt, som vekker harme og forargelse, og nåde dem som antyder stolthet over anetavle som stikker noen hundre år bakover, eller helt til borgerkrigstiden.
Statsminister Støre sa det slik, under valgkampinnspurten 31. august i fjor, på Youngstorget:
“Og la meg si det tydelig, det er ikke noe som heter et stolt, hvitt Norge. Det er rasisme.”
Uttrykt annerledes: Hvite, etnisk norske nordmenn har ingen grunn til å føle stolthet over norsk kultur og historie. De som likevel gjør det, er noen jævlige rasister.
Billy er hvit, han er blond og er attpåtil bestykket med blå glugger. I 2041 bør han passe seg. Ja, det er faen meg alvor.
Alle vet at statsminister Støre ikke går av veien for en løgn eller to, ei heller et og annet stykke tjukk desinformasjon. 13. desember 2024 sa han:
“Muslimene i Norge beriker samfunnet vårt på alle nivåer og har gjort det i 50 år.”
Du store og vide hurlumhei … en vestlig statssjef som hyller æresvold, konebanking, kjønnslemlestelse, tvangsgifte, knivstikking, skyting og ran på gater og streder, gjengvoldtekter, homohat … og antisemittisme, som langt på vei er legitimert av regjeringen Støre, til frykt for vår bittelille jødiske minoritet og glede for vår stadig voksende bestand av muslimer, som hater jøder mer enn de hater bikkjer og bacon.
Støre slipper unna med slike absurde ytringer. Trolig fordi 72 prosent av norske journalister oppgir å stemme Arbeiderpartiet, SV, MDG og Rødt. Norske medier er sjokkerende maktlojale og meningskorridorenes bredde måles i millimeter. Hertil skal nevnes at de tre største aviskonsernene, Amedia, Schibsted og Polaris Media, kontrollerer 74,5 prosent av det norske avismarkedet. Demokratisk problem? Er paven katolikk?
Jau jau, som bestemor Aashild pleide si når hun var opprådd for ord, men denne teksten handler jo om Billy og hans fremtid. Hva tenker han i 2041, når Forsvaret vil ha ham med på laget – kanskje som spesialsoldat – for å forsvare folk og drott og mamma og pappa?
La oss forutsette at Billy er en reflekterende og tenkende ung mann, som kan litt om norsk historie og europeisk idéhistorie. Kanskje tenker han som så:
Nei, for svarte svingende. Dette er for drøyt. Gidder ikke. Ikke no’ å slåss for. Norge er føkka, jeg flytter til Texas.

Av det nylig publiserte Integreringsbarometeret 2026 fremgår at den norske befolkningens innvandringsskepsis er økende. Folk flest har fått med seg at mange innvandrere er svært glade i vold, ikke jovial gla’vold, men grov vold, ikke uofte mange mot én og ikke bare med never og spark, men med kniver, skrutrekkere og skytevåpen… ja, og voldtekter, da .. det holdt jeg på å glemme, og da er det ofte snakk om gjengvoldtekter, tre fire melaninrike unge menn som går løs på en ung, norsk kvinne som får livet sitt snudd opp ned.

72 prosent av de spurte i innledningsnevnte undersøkelse mener at økt innvandring vil føre til mer kriminalitet, og det gjør det jo beviselig, selv om norske medier forsøker å dekke til denne grimme virkeligheten så godt de kan. Kan godt tenkes at denne prosentandelen gjorde et kraftig hopp etter tildragelsene i Bergen sentrum 17. mai.
Jeg har ikke fast adresse i grisgrendt strøk i en avdal på Vestlandet, der muslimer er like sjeldne som viltvoksende kaktuser på Spitsbergen … nei, jeg bor en by der innvandrerandelen er høy, eller jævlig høy, om det tillates å uttrykke seg litt folkelig.
En elv renner gjennom byen, fra vest til øst. Jeg bor på nordsiden, der muslimsbestanden er moderat, men føler jeg meg trygg? Ja, innenfor mine egne vegger, men tid om annen må man forlate huset, og man vet jo at voldelige muslimske ungdommer reker omkring i denne byen til langt på natt, og de er blitt veldig mobile i de senere år, bestykket som de er med disse nymotens befordringsmidlene kjent som elsparkesykler, og den kliss nye bybroen vår gjør det enkelt å ta seg over elven og tilbake igjen.
De kan plutselig dukke opp på steder langt fra sine hjemmeadresser på sørsiden, det bidrar ikke nevneverdig til hyggelig atmosfære i gamle villastrøk med mispelhekker, eplehager og syrinbusker. Ikke underlig at man nøler med å stige ut av eget hus.
I unge år løp jeg 60-meter’n på 7.8, men det er en stund siden og jeg vet ikke om jeg er kar om løpe fra unge innvandrergutter, selv om de er i dårlig form. Det fikk meg til å tenke, for noen år siden: Hvordan kompensere for manglende fart? Hva er det muslimer frykter og avskyr, nesten like mye som hardkokte demoner viker tilbake for hvitløk, vievann og korsets tegn. Etter et par sekunders intensiv tenkning: Bikkjer og griser.
Rent svinehell at jeg hadde en venn som var sjef for et slakteri i byen der jeg bor. Han var så vennlig at han fra tid til annen skaffet meg nylig avskårne grisehoder. En annen venn av meg hadde ei bikkje han aldri gadd gå tur med, han likte bedre å spille sjakk med seg selv fra morgen til sen kveld og drikke Gammel Dansk av kjøkkenglass. Han ble veldig gla’ da jeg foreslo å lufte bikkja hans tid om annen.
Sant å si følte jeg meg ganske trygg da jeg flanerte omkring med et blodig grisehode i plastpose og i bånd en gammel labrador retriever, som av og til lød navnet sitt, Slappen.
Men tiden løper avsted som ville hester over alle hauger, slakterisjefen fikk hjerteinfarkt og døde midt under et samleie med en dame som ikke var kona hans. Ikke lenge etter følte Slappen seg slappere enn på lenge og oppga både puls og blodomløp.
Nå vet jeg ikke riktig hva jeg skal gjøre. Heldigvis er det få muslimske, unge menn å se i siviliserte strøk på nordsiden, men hvor lenge varer det?
Regjeringen har varslet innstramming i innvandrings- og integreringspolitikken, men man kan jo selvsagt ikke stole på statsminister Støre, som er svært betatt av islam.
Han virker ikke særlig fornøyd med etnisk norske og melaninfattige nordmenn. Etter mye å dømme vil han mer enn veldig gjerne innføre en hel haug nye innvandrere fra Midtøsten og Afrika, med sikte på ny nasjonsbygging og etablering av “det store vi”. Man kan nesten ikke tolke ham annerledes.
Den 13 desember 2024, i anledning Handlingsplan mot muslimfiendtlighet, 2025-2030, sa han dette om muslimer bosatt i Norge:
“De beriker samfunnet vårt på alle nivåer…”

Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller på en partitilstelning i dag tidlig:
– Fælt med disse innvandrerguttene som gikk løs på en blåruss i Bergen 17. mai. Sparket og slo, brukte grov vold.
– Ikke tro på alt du ser og hører.

– Gammelt triks, man kler seg ut på en måte og gir seg ut for noen andre.. som får skylda.
– Ååå?
– Du må spørre deg.. hvem har interesse av at melaninrike innvandrerungdommer blir stilt i dårlig lys?
– Eehh..
– Det er Fremskrittspartiet det og andre mørke krefter i samfunnet vårt, rasister som vil spre hat og frykt i befolkningen.
– Mener du at at Fremskr..
– .. jeg sier ikke at det er FpU som står bak, men alle vet at Fremskrittspartiet hater innvandrere og vil ha dem ut av landet.
– Men..
– Kan være snakk om pappagutter fra Bergens bedre strøk… Fana, Nesttun, Nordnes, Møhlenpris… Bergen er stappfull av rasister…
– Ehh…
– .. som har kjøpt parykker og brun skokrem. Ganske utspekulert.
– Men hva med blårussgutten som ble banket.
– Trolig en medsammensvoren kompis.
– Hææ?
– Han hadde sikkert tykk polstring under russedressen, for å tåle realistiske slag og spark. Rasister er grenseløse. Det er no’ alle vet.

Det stunder til 17. mai, is og pølser og Norge i rødt, hvitt og blått. Noen skal tale denne dagen. Noen skal ikke tale, deriblant de fleste av oss, inkludert Asle Toje – forsker, forfatter, samfunnsdebattant og nestleder i Nobelkomiteen. Det har 17.mai-komiteen i Oslo bestemt.
Først skulle han tale, ble det bestemt. Toje gledet seg helt sikkert. Det er nemlig slik fatt at han er svært gla’ i landet vårt og så frem til å hylle krigsseilernes formidable innsats ved Krigsseilermonumentet på Bygdøy.
Men sett slikt, det ble litt ugreie og baluba i komiteen, gitt. Ikke alle medlemmene der er overhåndtagende betatt av Toje, deriblant Marthe Scharning Lund (Ap).

Hun likte slett ikke tanken på at Toje skulle få holde tale. Hun mener at det må være grenser for nasjonalt sinnelag på nasjonaldagen. Det ble helt bestemt bestemt at Toje må finne på andre sysler. En av hennes komitékolleger – som hadde foreslått Toje – ble forbanna, trådte ut av komiteen i protest og slamret noenlunde dannet med døren.
Slik Lund og resten av 17.mai-komiteen ser det, er Toje for kontroversiell. Hans kronikk –  under tittelen Vil Norge overleve det som kommer?, publisert i Aftenposten rett før jul i fjor – forårsaket inni gamperæva mye ståk og ståhei, og mange på venstresiden dyppet sine bredeste pensler i mørkebrun beis.
Kommentarfeltene i sosiale medier flommet over av begreper som fascist, rasist, nazist og kanskje også samlebegrepet  anarkofabelfascistfantastnazirasist … ja, for det blir uggen stemning når noen såvidt antyder at innvandringen til Norge fra veldig fremmede kulturer har nådd et metningspunkt, og at tilstrømningen ikke later til å avta i nevneverdig grad.
Bedre da å slippe til talere av en helt annen støpning. La meg presentere Zamran Ahmad Butt, som av 17. mai-komiteen er gitt æren av å tale ved graven til Christian Magnus Falsen, allment kjent som “Grunnlovens far”.
Butt er styremedlem i Islamic Cultural Centre, som i sin visjon for fremtiden vil jobbe for et samfunn basert på islamske verdier, som høyst sannsynlig ikke sammenfaller med forlengst henfarne Falsens tanker og ideer om et godt samfunn for flest mulig.
Ingen kan utelukke at Butt dagdrømmer om et skrekk- og gruregime styrt av en kalif – kanskje  Fahad Qureshi – med privat adresse på Slottet, overdådig pimpet i islamsk stil, Stortinget omgjort til glorete riksmoské, hvorfra bønnerop med lydstyrke 142 decibel … fem ganger daglig.

Islamske verdier er jo ganske røffe, praktiseringen nådeløs … død over alle vantro – især jøder, død over alle som våger å fornærme profeten Muhammed, selvmordseksplosjoner, bånn gass med bil inn i menneskemengder, gjengvoldtekter, ran, knivstikking, tvangsekteskap, pedofili, æresdrap, kjønnslemlestelse, den ikke så hyggelige skikken med å pælme homofile ut fra høye bygninger … ja, listen er lang og lenger enn lang.
Avstanden mellom Butt og Falsen er rundelig anslått 200 år, den mentale differansen flere hundre tusen kilometer. Falsen ville ha et fritt og selvstendig Norge og skrev etter Riksforsamlingen på Eidsvoll:
“Intet var oss dyrebarere enn Norges Ære, intet helligere end at redde vort Fædreneland fra uberegnelige ulykker.”

Det er vackrast när det skymmer. All den kärlek himlen rymmer ligger samlad i ett dunkelt ljus över jorden, över markens hus … skrev Pär Lagerkvist i sitt mest kjente dikt.
Lagerkvist har rett. Det er vemodig vakkert når kloden dreier og solen svinner i vest, småfuglene går til ro og alle snille barn sover. Ja, det er vakkert når det skumrer og varsler natt med mild fralandsvind og søte drømmer i soveværelser opplyst bare av strølys fra gatelampene utenfor.
Ikke alle er enige i Lagerkvists vurderinger av hva som er vakkert. Noen holder seg med en helt annen estetikk, deriblant Bassam Hussein, professor ved NTNU.
Den 21. april var han i Litteraturhuset i Trondheim 21.
Tema: Krigen mellom Iran og USA /Israel.
Deltagere: Den gamle AKP-kaderen Pål Steigan og Bassam Hussein.
Arrangør: Sosialistisk Forum Trondheim
Steigan er først ut. Jeg har ikke giddet høre på den gamle raddisen. Dernest professor Hussein, som er palestiner og leverer en helt egen historiegjennomgang på litt dårlig norsk … men det han sier, er ikke til å misforstå:
“7. oktober, den viktigste hendelse i vår historie – hvertfall i vest-Asia”.
Jepp, professor Hussein snakker om denne datoen i 2023, da Hamas-terrorister gikk amok og drepte 1200 forsvarsløse israelere, deriblant kvinner og små barn … og returnerte med 251 gisler.
Så kliner professoren til:
“… 7. oktober, vakreste ting som har skjedd i vårt århundre.”
Kanskje ikke annet å vente. Vi vet jo at mange muslimer dyrker død og fordervelse, professor Hussein er en av dem. Litt overraskende, imidlertid: Nesten ingen reaksjoner. Professorens ytring passerer som god fisk. At landets store bestand av innfødte raddiser – heri inntatt Palestinakomiteen – ikke reagerer, er som forventet. Ei heller overraskende at innvandrere fra muslimske land forholder seg tause, men resten .. de som synes det er verdt å hegne om demokrati og frihet og vestlige verdier? Nesten ingenting.

Noen dager senere var FrP-rådgiver Hårek Hansen på en bar i Oslo, under landsmøtet til FrP i samme by. Hansen var dritings og henvendte seg til noen journalister, deriblant TV2s Lars Joakim Skarvøy, kanskje den nedrigste og minst etterrettelige av alle norske journalister. Han været en skandale og trykket på mobiltelefonen sin. Opptak, i dølgsmål.
Hårek Hansen er tjukk i hue. Man snakker ikke med Skarvøy i fylla, og du sier hvertfall ikke at pakistanere er nullvarianter og ikke bør få barn. Det er slikt man kan si blant venner, og kanskje utdype litt om bidrag til BNP, kostnader knyttet til bekjempelse av kriminalitet og denne litt underlige skikken med å gifte seg med fetttere og kusiner – som jo ikke alltid faller heldig ut på barselavdelingen ni måneder senere.
Nåvel, Skarvøy løp fort som faen sin redaksjon, trolig med et fett flir under nesen.
Det ble baluba og fullt kjør i alle aviser, på sosiale medier og på Debatten i går.
Hva er verst, en klink edru professor som i offentlighet hyller bestialske drap på sivile jøder, eller en drita full politisk rådgiver som sier det mange ikke sier, men langt på vei er enige i.
Noen vil si at både professor Hussein og Hårek Hansen er noen fæle rasister, og at stillingen er 1-1, men det betyr selvsagt ikke at Åsa Vartdal og Espen Aas inviterer til debatt om den rabiate professor Hussein og i hvilket monn han oppfordrer andre muslimer til jødedrap… nei, det sømmer seg jo ikke, passer ikke. Vi er jo, alt tatt i betraktning – heri også regjeringen Støre – en ganske antisemittisk nasjon vi med, vi små en alen lange, et fedreland vi frydes ved, og vi, vi ere mange…

Appendix:

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dårlig stemning mellom pave Leo XIV og president Trump. Paven kritiserer Trump for krigen mot skrekk- og gruregimet i Iran, men unnlater å si noe om hvor mange iranske borgere dette terrorregimet har drept siden ayatollah Khomeini grep makten i 1979. Ei heller snakker paven noe om Irans støtte til og finansiering av muslimsk terror både hist og her i verden.
Palmesøndag uttalte pave Leo: “Gud avviser bønn fra ledere som starter kriger og har blod på hendene.”
Selvfølgelig går ikke Gud god for kriger, i motsetning til Allah – som helhjertet går inn for krig, terror, massedrap, total ufrihet og faenskap til evig tid. Hertil skal neves at pave Leo nylig sa: “Christians and muslims can live together and be friends” .. hvilket rimer jævlig dårlig med hvordan mange vestlige land ser ut etter mange tiårs overhåndtagende innvandring fra muslimske land, eller shithole countries, som president Trump benevner dem.
Trump er sur på Leo og mener at han bør slutte å være så jævlig høy i hatten og heller konsentrere seg om den katolske kirkens kjerneoppgaver, som ikke er å knulle uskyldige, sakesløse korgutter i ræva – som har vært sædvane helt siden pavekirken ble etablert i Roma for omtrent 1990 år siden.

De fleste mener at korgutter bør få lov til å gå i fred for kåte, pedofile prester og kardinaler … hvilket minner meg på at jeg for noen år siden skrev et lite tekststykke om akkurat dette ømtålige emnet. Ettersom det snart er sommer – og sommer er jo reprisetid – publiserer jeg påny:

OM PAVEN, KORANEN OG KORGUTTERS RUMPESTUMPER
Pave Frans er opprørt og fly forbanna, fordi noen satte fyr på Koranen utenfor en moské i Stockholm forrige uke. Han skal ifølge Nettavisen ha sagt:
“Jeg er opprørt og kjenner avsky over slike handlinger. Alle bøker som ansees for å være hellige, må respekteres av respekt for de mennesker som tror på den.”
Litt artig at paven forsvarer en slik drittbok, som er omtrent like leseverdig som Hitlers Mein Kampf og Maos sitatsamling, hyppigst kalt Lille røde.

Nåvel, paven har selvsagt ytringsfrihet og kan si hva han vil, men hvordan bør svenskene reagere på pavens utspill? Hva med å se hen til Norge og kong Sverre Sigurdsson, som var vår konge i perioden 1184 -1202.
Det hadde seg nemlig slik at Sverre ville begrense kirkemakten. Det likte ikke pave Innocens III og lyste Sverre i bann. Det sies at da Sverre fikk nyss om bannlysningen, kommenterte han slik:
“Det var da som bare faen.”
Andre kilder, som jeg liker å stole på, hevder at Sverre lo rått og sa:
“Jævla rævpulere. Hvis paven og hans menn skal kritisere andre, bør de først gi faen i å forlyste seg med små korgutter i sakristiet.”
Innocens var populært pavenavn i gamle dager. Den siste Innocens – den trettende – døde i 1724. Vatikanet tenkte nok som så at dette navnet – som antyder uskyld og renhet – ikke lenger var så passende og at det på et hemmelig møte i et bortgjemt rom i Vatikanet ble besluttet å droppe Innocens-navnet; for det er jo slik at en slu kjeltring av en bruktbilselger ikke blir mer redelig og ryddig av å kalle seg Ærlige Ronny.
Allment kjent er at bakstikk i uskyldige korgutter har vært skikk og bruk i Vatikanet helt siden 32, da den Den hellige Peter som første pave innledet sitt pontifikat.
Er du homopedo og helt besatt av tanken om å putte tissen inn i små korgutters anusåpninger, trenger du ikke å oppsøke yrkesveileder. Neida, bare å la seg immatrikulere ved Pontificia Università Gregoriana i Roma, eller et av de mange andre pavelige universiteter rundt omkring i verden. Når alle eksamener er unnagjort, er det bare å søke prestestillinger.
Den katolske kirken liker ikke å snakke om dette. Pave Frans er heller ikke så betatt av slike samtaler. Det beste er å dysse det ned, og etter en liten skriftestund og et par Ave Mariaer, er alt glemt og tilgitt.
Pave Frans mener at Koranen er hellig. Javel, men jeg synes han bør befatte seg med viktigere saker og ting. I september 2016 helligkåret han Mor Theresa, etter noens mening feilaktig. Hva med kline til med no’ som monner, erklære unge korgutters rumpe for privat og strengt forbudt område … ja, han kan simpelthen helliggjøre denne kroppsdelen.

Thorbjørn Jagland var ikke så høy i hatten 12. februar, da Økokrim rykket inn i hans leilighet i Oslo, etter siktelse om grov korrupsjon knyttet til vennskapet med Jeffrey Epstein.
Bosted endevendt. Senere på dagen bar Økokrim-folka ut en hel haug dokumentesker, plasserte dem i en bil og kjørte avsted. Da Jagland og hans advokat kom ut av leiligheten, flokket journalister seg om ham. En av dem spurte:
– Hvordan føles dette?

Bare løgn og dikt. Selvsagt va’kke Jagland gla’ for at hans befatning med Jeffrey Epstein blir opplyst. Tvertimot, han ble veldig uglad og sikkert ganske nedfor. Skrekk og gru, angst og beven.
Så ille ble det at han ble innlagt på sykehus, frivillig eller ved tvang. Siden han ingen sett snurten av ham. Advokaten hans, Anders Brosveet, har opptrådd som Jaglands pressetalsmann og tuklet det litt til, hvilket har avledet tolkning i retning selvmordsforsøk, men det var visst ikke riktig så dramatisk, det var bare tale om selvmordsrisiko og hasteinnleggelse på sykehus.
Denne gangen forgikk det i stillhet, i kontrast til 15. januar 2002, da han – etter tapt kamp om ledervervet partiet, mot Jens Stoltenberg – kollapset på Stortinget og i en fart ble kjørt til  Rikshospitalets akuttavdeling. Ingen lege fant noe galt, Jagland trengte bare litt fred og ro. Han slappet av noen dager i sykesenga og ble utskrevet et par dager senere, med en 14-dagers sykemelding, som gjorde det mulig for ham og kona å dra til Israel og besøke Terje Rød-Larsen og hans kone, Mona Juul.
I dag melder Nettavisen at Jagland fortsatt oppholder seg på sykehus. Ikke godt å si hva som feiler ham. Man er henvist til gjetninger. Somatikk, eller psykiatri? Et saftig hjerteinfarkt i kombinasjon med dobbeltsidig lungebetennelse og urinsyregikt … og litt rabies og fotsopp attpå?
Eller ligger han neddopet i en seng på en dørgende stille avdeling med olivengrønne vegger og pleiere som går omkring på gummisåler, med diazepam-medikamenter i frakkelomma? I så fall er det fare for liggesår – etter to måneder.
Eller er han frisk som en fisk og later som han er syk. Bare feig og vil være pasient så lenge som mulig, i håp om at alle – især journalister – skal glemme at han finnes og ikke vil stille ham kinkige spørsmål om hans vennskap med Jeffrey Epstein?
Uansett … Jagland er et interessant kasus. Hans CV er imponerende. 16 år på Stortinget. Han har vært alt i Arbeiderpartiet: AUF-leder, parlamentarisk leder, partileder, utenriksminister … og statsminister, fra høsten 1996 til han ved stortingsvalget året etter sa til velgerne at han ville gå av ved valgresultat svakere enn 36.9.
Det ble 35 prosent. Jagland kastet kortene, alle partikolleger rev seg i håret og ga seg ende over. Den gamle partikjempen Haakon Lie kommenterte slik:
“Thorbjørn Jagland var som statsminister en katastrofe. Det verste er at han ikke skjønner det sjøl.”
Da Lie i 1992 fikk vite at at Jagland var valgt til partiformann etter Gro H. Brundtland,  kommenterte han: “Gråt, mitt elskede parti, gråt.”
Noen mener at Haakon Lie var i røffeste laget, men Trygve Bratteli – vanligvis mild om munnen – registrerte tidlig at det var no’ greier med den unge Jagland: “Hvis han der får noe makt i dette partiet, skalker jeg alle luker!”
Alt i alt må man vel kunne si at Thorbjørn Jagland ikke er av den gløggeste sorten. Som så mange politikere, lider han kanskje av 106-syndromet: IQ 106 gir akkurat nok selvtillit til å tro at du kan noe, men for lite til å gi innsikt.
Jeg liker å sammenligne Thorbjørn Jagland med tidligere fotballspiller John Carew, som gikk fra klubb til klubb til klubb til klubb .. ti i alt. Ingen ville ham i lengden, men han tjente til livets opphold og vel så det. Maksimalt utbytte av begrenset talent.
Ofte slik med udugelige mennesker at de blir sparket oppover, der de ikke kan gjøre noe skade. I Jaglands tilfelle bar det ut av landet, til Strasbourg. Europarådet. Der satt han som generalsekretær i ti år. Hans virke der er omdiskutert, og det var i denne perioden han viklet seg inn i vennskap med Jeffrey Epstein.
Hvorfor Epstein? Hvorfor ville han bli venn med en sexforbryter?
Tja, kanskje fordi ingen andre gadd være kompisen hans. Jeg har en teori. Premiss først:
Jagland var aldri en av gutta i Arbeiderpartiet, han dreit seg ut som statsminister,  ingen forsto hvorfor han ga Nobels fredspris til Obama i 2009, ei heller Obama. Jagland skrev bøker og høstet latter og hån. Hakket før idioterklæring.
Men Epstein … han ville være Jaglands venn. Ikke sikkert Jagland brukte så lang tid på å tenke over grunnen til det.
Teori: Thorbjørn var så hypp på å være en av gutta at han at straks og uten opphold tok imot Epsteins vennskapstilbud, og med Epsteins venner ble han virkelig en av gutta… og når du er en av gutta, må du jo følge opp litt og være like tøff som de andre gutta. Kanskje derfor han i 2012 sendte denne mailen til Epstein:
I have been in Tirana (Albania) extraordinary girls. Going to Jordan, Palestine and Israel. Back on Thursday.
Kanskje ville Jagland med denne teksten antyde at han hadde feid over noen horer i Tirana før han dro videre til Midtøsten. Joa, det er jo litt tøft å knulle horer i forbifarten på gjennomreise. Det er jo det, men jeg tror ikke Jagland brukte pikken sin til annet en å pisse med, på et hotellrom i Tirana.
Hvordan kunne det gå så galt med Thorbjørn Jagland? Vel, han har selv skrevet noe som kan gi en pekepinn: “Jeg har ikke for vane å se meg så veldig mye tilbake. Heller ikke fremover.”

.. på mitt sorte hjerte i dag. Det er jo årets aller helligste dag, og da skal man ikke tenke på mye annet enn at Jesus sto opp fra graven og hvilken betydning det har hatt for verdenshistorien, men det kan være vrient å avholde seg fra nyheter, fort gjort å sneie innom en og annen publikasjon, eksempelvis Nettavisen, som har en sak om ploging i skiløyper, personifisert ved Trine Kjus, journalist i Romerikes Blad.

Hun er ganske oppskjørtet og klager på menn i moden alder som påpeker at hun med sin plogepraksis ødelegger løyper og saboterer den finstemte flyten og tempoet i søndagsløypene.
Hun hevder at “Mora di er en ploger” er det nyeste nye av utskjellinger i langrennsløyper her til lands, og hun husker godt da hun i fjor fikk tilsnakk av en mann i kondomdress.
Kan godt forstå at menn i kondomdress kan være et litt ugreit innslag i norske skiløyper. Ikke på grunn av kondomdressen, ei heller innholdet, men kombinasjonen, som jo ofte ikke er særlig lekkert å se til.
Nåvel, Trine Kjus må ta seg sammen. Hun må ta et valg. Enten lære seg å gå ordentlig på ski og derigjennom slutte å irritere erfarne og dannede markatravere i nikkers… eller: Finne på noe helt annet, spille ludo innendørs med familien, strikke en genser eller hekle grytekluter…
Ploging er jo unorsk virksomhet. Jeg tipper Vidkun Quisling ploget når han gikk på ski i marka. Vi har en stolt skitradisjon i Norge: Sondre Norheim, brødrene Hemmestveit, Ruud-gutta, Ole Ellefsæter, Gjermund Eggen, Oddvar Brå, Ivar Formo, Petter Northug, Klæbo…
Ingen av disse staute karene ploget, kanskje bortsett fra ved helningsvinkel større enn 35 grader, i stummende mørke ved midnattstider, med promille høyere enn 1,9 og en springer spaniel i kort line.
Også var det fyllefanten over alle fyllefanter, som attpåtil er stål- og betongkommunist med fast plass på Stortinget. Ja, det er tale om Mímir Kristjánsson, som i fylla sendte truende meldinger til en 61 år gammel mann fra Bryne. Det hadde seg nemlig slik at 61-åringen hadde dristet seg til å ytre seg litt kritisk til Kristjánssons meninger om mangt og meget.
Så ble det litt tasting, da. Kristjánsson fyrte av noen ikke så hyggelige meldinger, gjengitt i VG:
Nå holder du kjeft!
Jeg bor i Stavanger, [adresse]
Kom hit så banker jeg deg
Eller?
Hvordan er det med fitten?

Dette med “fitten” er ikke lett å bli klok på. Hva mener Mímir? Undres han på om Bryne-mannen er i form til nevekamp (fit for fight), eller snakker vi en Bergen-inspirert bøyning av en litt vulgær benevnelse på det kvinnelige kjønnsorgan? Man er henvist til gjetninger.
Nåvel, i en senere melding skriver han:
Kom hit, så skal du møte mine HA-venner
Nei, var ikke så tøff?
Hallo!!!
Rimelig tolkning er at Mímir Kristjánsson har mange venner i Hells Angels og at disse godt kan la seg overtale til å banke opp en kødd fra Bryne, gi ham en skikkelig lærepenge.
Dagen etter angret Kristjánsson som bare faen. Han la seg flat, skyldte på fylla og innrømmet at han ikke har noen venner i HA, men: Kanskje han ønsker seg noen HA-venner, kriminelle som de er og ikke fremmede for i flokk banke opp én person.
Noen mennesker blir voldelige i fylla, og er snille som to uker gamle kattepuser i edru tilstand, men Mímir Kristjánsson er jo full det meste av tiden, har jeg hørt rykter om… og er ikke vilje til utøvelse av grov vold en egenhet ved kommunismen og dens tilhengere?
Hardkokte kommunister anerkjenner jo ikke meningsmotstanders ytringsfrihet, og Mímir .. ja, han ville banke opp en 61 år gammel mann fra Bryne og således sette stopp for dennes ytringer. Målet helliger middelet.
Har vi ham nå? Er glansen gått av ham? Den sjarmerende fylliken er kanskje ikke så søt og sjarmerende likevel. Ser vi den sanne Mímir? Er han bare en helt vanlig drittkommunist, som ikke tåler så inderlig vel meninger han ikke har selv. Kan god tenkes, det…

Appendix: Nevnes må at jeg under skriving av denne tekst drakk to halvlitersbokser Aass Pilsner og brukte litt narkotika, men bare litt… som kan ha forårsaket skrivefeil, mangelfull tegnsetting og setningsskader. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det skumleste du kan gjøre i Norge, er å kritisere Israel, sa historieprofessor Hilde Henriksen Waage da hun og fire andre Midtøsten-eksperter 24. mars var samlet i Domus Bibliotheca for å svare på forhåndsinnsendte spørsmål og henvendelser fra salen.
Tema: Midtøsten og alt det rare og forunderlige som foregår der i trakten.
Ordstyrer: Rima Iraki (leppestiftmuslim og tidl. NRK-ansatt)
Referent: Martin Toft, Uniform (nettavis for UiO)

Selvsagt er Waages påstand bare tull og tøys og erkesludder. Det er ikke skummelt å kritisere Israel, det er tvertimot veeeldig trygt og du får mange venner og flere dusin skulderklapp i løpet av nesten ingen tid og to tomler opp. Du blir invitert til å gå i tog og skråle ingen sionister i våre gater og from the river to the sea, Palestine will be free, eller den mer direkte varianten: Palestine is islamic from the river to the sea.
Jeg tror nesten vi kan si at antisemittisme er helt stuerent i Norge, og regjeringen Støre gjør ikke  mye for å demme opp for den. Jødehat er på mote, grei skuring, og den politiske venstresiden her til lands, heri inkludert mange samfunnsforskere og Midtøsten-eksperter, har lenge stått støtt i et kjærlig forbund med muslimer av alle slag, også de som synes det er greit å skjære hodet av jøder og alle andre som ikke tror no’ særlig på den pedofile og hypervoldelige profeten kjent som Muhammed.
Tror Waage på seg selv, mener hun virkelig at Israel-kritikk er det skumleste man kan sysle med i Norge? Jeg tror ikke det. Hun fyrer av en løgnaktig påstand i et nokså lukket forum, kanskje bare med trofaste meningsfeller tilstede. Hun tar en sjanse og lar det stå til. Hun tenker nok som så at om denne ytringen skulle tilflyte offentligheten, vil ingen heve øyebrynene. Hun risikerer ingenting. Det er dessuten blitt ganske vanlig å holde seg med helt private sannheter.
Hva er farlig i Norge i dag …. å overdosere LSD helt ute på tuppen av Prekestolen, eller holde gjennomsnittshastighet pålydende 120 km/t mellom Seljord og Høydalsmo – på motorsykkel? Begge deler, åpenbart.
Men det er også farlig å kritisere islam. Prøv å sette fyr på Koranen midt på Grønland torg i Oslo og se hva som skjer. Trolig rekker du ikke se mye før du har en kniv sittende dønn fast mellom to ribbein … og det siste du hører er et øredøvende ALLAHU AKHBAR.
God påske:)