Statsminister Jonas Gahr Støre mener at Palestina er en selvstendig stat, han vil arrestere Benjamin Natanyahu hvis han viser seg i Norge … og – etter mye å dømme – synes han Hamas er en helt ålreit organisasjon som må innsettes i det store regnestykket om det fremtidige Midt-Østen … og han er blant muslimenes beste venner – kanskje den aller beste – og han liker å besøke moskeer, trolig ikke fordi han er så betatt av islam, men muslimene i Norge er mange … og akkurat som penger ikke lukter, avgir ei heller stemmesedler duftstoffer.
I dag ønsket Støre, via sin facebookside, alle landets muslimer god eid – etter endt fastemåned. Sånt blir det stemmer av.

Samtidig er han nok også lettet. Som så mange andre – heri inkludert PST – har han nok næret bekymring i denne fastetid.
Mange muslimer jukser, de bare later som de tror på Muhammed, spiser og drikker i smug og gå’kke av veien for et knull lenge før sola går ned i vest, men de rettroende .. de som mener at sharia står over Norges lover og ikke har no’ særlig sans for vestlig livsstil .. ja, de kan være litt.. ja hva skal man si … uberegnelige.
Ramadan er jo ganske ekstreme greier. Ikke mat og ingen drikke gjør noe med humøret og blodsukkernivået. Ikke lov å røyke, heller .. og alle som prøver å stumpe siggen, vet at det ikke bidrar til sinnets munterhet… og når man ikke kan tillate seg litt sex … ja, det kan være dråpen, det som får noen til å komme i tanker PST ikke synes er så hyggelige.
Nåvel, ramadan er over, vi kan puste lettet ut. Ingen har skutt homofile i Oslo sentrum, ingen selvmordsbombeaksjon på Eidsvolls plass og ingen har skåret hodet av Abid Raja, bare noen hverdagslige knivstikk hist og her i hovedstadens østlige regioner, men det er vi jo vant til …

… publiserte jeg – under tittelen Grandtante Tuttas imperativ – en liten tekst om Senter for ekstremismeforskning (C-REX) hvis formål er: Utvikle empirisk og teoretisk kunnskap om årsaker til og konsekvenser av høyreekstremisme og relaterte fenomener.
Nazier er no’ dritt, det er de fleste enige om, men etter hva jeg har bragt til kunnskap og mer enn antydet i tekst innledningsvis nevnt, er antallet høyreekstreme her til lands så lite at alle får ståplass på senterleder Anders Ravik Jupskås’ kontor (hvis han flytter ørlite på skrivebordet sitt). Ikke desto mindre: C-REX får – av Norges Forskningsråd – 10 millioner kroner årlig for å forske litt på denne lille, villfarne flokken.
C- REX utgjør to administrativt ansatte, 13 vitenskapelige ansatte, to vitenskapelige assistenter og 22 tilknyttede forskere. Det er 39 tilsammen og trolig flere enn det er høyreekstreme i Norge.
Joda, fint å holde et øye med sånne rabagaster, men behøves et helt institutt? Kanskje kunne man lagt ned C-REX og overført mandatet og en passelig pengesum attpå – la oss si 3 millioner kroner – til Forsvarets Forskningsinstitutt, som har en egen avdeling som arbeider med å kartlegge islamistisk terror og har gjort det siden 1999.
Jeg tror nok FFI kunne tatt på seg ekstrajobben med disse nynazigutta – og kanskje et par jenter – og slik kunne man spart sju millioner kroner årlig. Måtehold i pengesaker ække til å kimse ad; Norge må bruke mindre penger på tant og fjas og mer på forsvar, sikkerhet, forskning og industriutvikling.
På samme måte som det er artig å entre hjemmesiden til Senter for tverrfaglig kjønnsforsking, er det gøy å se litt på hva C-REX driver med. Her er masse å lese, og man kan ikke annet enn stoppe ved en tekst skrevet av Lars Erik Berntzen og Astrid Hauge Rambøl, under tittelen What is Islamophobia?. Skriftstykket måler drøyt én meter i lengde (målt med tommestokk på min laptop) og begynner slik:
“Islamofobi er den mest brukte termen for beskrivelse av fordommer, negative følelser og fiendtlig innstilling til islam og muslimer.”
Berntzen og Rambøl henviser til Erich Bleich, professor ved privateide Middlebury College i Vermont, som – invitert til Norge av Stiftelsen Fritt Ord og Institutt for samfunnsforskning – i juni 2016 holdt foredrag og plasserte likhetstegn mellom begrepene islamofobi og rasisme.
Overraskende at samfunnsforskere – heri inkludert C-REX – opererer med termen islamofobi, som ble alminneliggjort blant samfunnsforskere og muslimer en gang på 90-tallet, etter at den britiske tenketanken Runnymede Trust publiserte rapporten med den ganske insisterende tittelen Islamophobia – a challenge to us all.
Jeg sendte en mail til C-Rex-leder Jupskås og stilte spørsmålet om han som senterleder står inne for Berntzens og Rambøls tekst om islamofobi. Han svarte: “Som redaktør av kompendiet hvor denne teksten står, mener jeg naturligvis at den tilfredsstiller faglige krav.”

Underlig begrep, islamofobi. Litt rufsete. Fobiske angstlidelser er samlebetegnelse for irrasjonelle angstlidelser kodet F40 i ICD, et klassifiserings- og diagnosesystem utarbeidet og jevnlig oppdatert av Verdens helseorganisasjon, som kreativt innforlivet i islam utleder: Frykt og/eller avstandstagen til islam er en sinnslidelse forårsaket av omseggripende vrangforestillinger.
Den norske forskeren Cora Alexa Døving – som blant annet har forsket på pakistanske gravferdsritualer i Norge – har omtalt islamofobi som «en systematisert og ideologisk form for fordomsproduksjon som underbygger redsler for, hat mot og diskriminering av muslimer, eller de som oppfattes som muslimer.”
Store norske leksikon, ved Øyvind Strømmen, skriver innledningsvis dette om islamofobi: “Islamofobi er et begrep benyttet om anti-muslimske fordommer, hatretorikk og propaganda, tilsvarende antisemittisme slik det benyttes om jødehat.”
Felles for alle definisjoner av islamofobi er ordet fordommer, som i følge vanlig oppfatning er forestillinger basert på kunnskapsløshet og fri fantasi. Av dette følger at alle som på et eller annet nivå frykter, misliker eller simpelthen hater islam, er dumme, primitive, uvitende … og litt syke.
Islamofobi er irrasjonelt, mener noen … enkelte hist og her går ikke av veien for å oppheve virkeligheten og hevder at islam er fredens religion. António Guterres ble FNs generalsekretær i 2017, tre år senere uttalte han at kampen mot islamofobi er hans førsteprioritet. I 2021 proklamerte han 15. mars som årviss dag for bekjempelse av islamofobi. Splitte mine bramseil … det er i dag, det.

Guterres synes ikke vi skal være så opptatt av alle som er drept i islams navn, men la oss likevel unne oss et tilbakeblikk:
New York, 11. september 2001, 2977 mennesker drept … Madrid, 2004 – 191 drept … London, 2005 – 52 drept … Paris, 2015 – 130 drept … Nice, 2016 – 86 drept … Brüssel, 2016 – 35 drept … Berlin, 2016 – 12 drept … Manchester, 2017 – 22 drept … Barcelona, 2017 – 13 drept.
FN ber oss ikke tenke så mye på at muslimer ikke er så betatt av konseptet ytringsfrihet, som i januar 2015 utløste angrepet på satiremagasinet Charlie Hebdo – 12 drept… og i 2020 ble den franske ungdomsskolelæreren Samuel Paty halshugget på åpen gate fordi han i undervisningsøyemed hadde vist frem noen Muhammed-tegninger.
FN synes ikke vi skal minnes Theo van Gogh, som ble knivdrept i 2004 fordi han hadde produsert en islamkritisk film. Glemmes bør også det britiske parlamentsmedlemmet David Anthony Andrew Amess, som 2021 ble knivdrept av en muslim, fordi han støttet bombing av IS i Syria.
FN synes ikke vi skal tenke så mye på Lee Rigby, som i 2013 ble angrepet av to muslimer i det han krysset en gate i London. Kniver og kjøttøks. Rigby ble drept, halvveis halshugget. Han hadde ikke gjort annet enn å være soldat i den britiske hæren.
De som er tørre bak øra husker sikkert den gangen i 1989 da henimot 4000 muslimer hoiet og skrek i Oslos gater og krevde at Salman Rushdies bok Sataniske vers ikke måtte utgis i Norge. Forlagssjef William Nygaard tok ikke kravet til følge og utga boken i 1993. Høsten samme år ble Nygård ble skutt utenfor sitt hjem. Tre skudd, han overlevde såvidt.
Salman Rushdie selv – ja, han har levet med politibeskyttelse siden 1989, da Iran offentliggjorde fatwa og oppfordret alle muslimer i hele verden til å avlive ham. Som noen prøvde på sommeren 2022. Rushdie var tilstede ved et litteraturarrangement i delstaten New York, i regi av Chautauqua Institution. På vei til podiet ble han angrepet av en muslim, som stakk i hals og mage. Full fart til sykehus. Rushdie i koma. Han overlevde, men mistet synet på høyre øye.
Flaks hadde ikke to personer utenfor London Pub i Oslo, 25. juni samme år. Zaniar Matapour ropte allahu akhbar, skjøt og drepte dem. 21 ble skadet … og nå er det blitt svært populært blant muslimer i Tyskland å kjøre bil i full fart inn i menneskemengder – med sikte på å drepe flest mulig.
Vel vel, man kunne skrevet tjukke bøker om terror utført av muslimer, og la oss ærlige.. islamofobi er meeeget rasjonelt. Islam er ufrihet, tvang, totalitarisme og på samme måte som nazisme og kommunisme, ender det gjerne med død og pine. Min forlengst henfarne grandonkel Albert hevdet at islam er å ligne med ren gift, verre enn kaliumcyanid på avveie.
Islamofobi er en tøyseterm, men er det mulig å gjør den bedre, mer forståelig? Vel, først kan man jo fornorske litt og nappe ut sjette bokstav: Islamfobi.
Det gir umiddelbart to betydninger:
1) Sterk aversjon mot islam og frykt for hvilken påvirkning denne religionen/ideologien har på vestlige verdier og levesett.
2) Avståelse fra minste lille ansats til islamkritikk, begrunnet med frykt for represalier, utestengning, tap av sosial aktelse. Islam er jo et tema så betent at ord anbefales veiet på elektronvekt.
Høyst rasjonelle holdninger, begge to. Selv liker jeg denne definisjonen: Islamfobi er en tilstand hos et menneske som vet mer om islam enn muslimer og Palestinakomiteen liker.
Anyway … alle muslimer er svært glade i begrepet islamofobi, det funker som abrakadabra i alle tilløp til islamkritikk. Hertil må nevnes den ikke så vestligorienterte og svært kriminelle Arfan Bhatti, som i 2023 ble begjært utlevert fra Pakistan, etter terrorsiktelse i forbindelse med hans venn Matapours skyting nevnt ovenfor.
Bhatti ble meget fortørnet. Han syntes utleveringsbegjæringen var i stiveste laget og fremstilte seg selv som offer for “norske myndigheters islamofobi” … eller som Erik Bleich kunne sagt: Norsk statsrasisme.

Tiltalt i Ringerike tingrett, for drap på og medvirkning til drap på Jonas Aarseth Henriksen:
Rena-mannen (29), Noresund-mannen (34), Hønefoss-mannen (33) og Elverum-mannen (31).
Litt av en gjeng dette, man kan lett se for seg dette tablå:
Et par gamle biler uten hjul, en rusten traktor i solnedgang og noen som i tung hjemmebrentsrus surrer omkring på tunet og hoier og skråler og hygger seg med å pepre en halmballe med uregistrert pumpehagle – akkompagnert av en uflidd, ung mann som sitter på låvetrappa og klimprer på en ustemt banjo.

Hvis man skal feste lit til aktoratet i tingretten, gikk det til omtrent slik:
Noresund-mannen syntes det var no’ dritt at hans tidligere samboerske innledet et forhold til Jonas Aarseth Henriksen (heretter Jonas). Han ble sjalu og så helt bort fra det hevdvunne prinsippet om fritt kjærestevalg. Han likte nok ikke tanken på at noen skulle putte tissen sin inn i ei jente han hadde vært sammen med.
Nåvel, Noresund-mannen ble sur og grinete og ville gi Jonas en real lærepenge, men han hadde ikke lyst il å gjøre det selv. Han gikk for utkontraktering og oppnådde kontakt med Rena-mannen. De to møttes på en restaurant i Gjøvik.
En bilateral avtale ble inngått. Rena-mannen tok på seg oppdraget med å gi Jonas grundig bank. Planen var å slå Jonas i beina med brekkjern, så hardt at han ville bli arbeidsufør. Lønn for strevet: 35 000 kroner, skattefritt.
I stedet for å holde denne avtalen så hemmelig som mulig, involverer han Elverum-mannen, som skal fungere som sjåfør. Fint skarreværra.
Etterhvert begynner saker og ting å utvikle seg – i gal retning. Plutselig er et våpen på plass, en .22 kaliber pistol, men skytevåpen var da ikke en del av planen? Nei, det var ikke det… og det er nå Hønefoss-mannen kommer inn i bildet. Han oppbevarer våpenet, sliper bort serienummeret og gjør tilpasninger for montering av lyddemper.
Altså: To menn gjør en avtale om grov voldsutøvelse, men nå er fire menn involvert – og en pistol. Ikke bra.
Nåvel, denne pistolen og ammunisjon blir overlevert til Renamannen, som 17. august 2023 går til verket. Jonas blir lurt til å møte opp ved ei hytte i Nes i Ådal, under foregivende om å spyle en brønn. Jonas aner trolig ikke annet enn fred og ingen fare. Han begynner å jobbe.
Det er nå det skjer. Ifølge Dagbladet går Rena-mannen mot Jonas, med brekkjern i lankene. Han svinger jernet mot Jonas, som ikke er helt uforberedt. Han tar frem noe som Rena-mannen oppfatter som en kniv.
Jonas er en ganske kraftig kar, og Rena-mannen liker ikke situasjonens utvikling i nevneverdig grad. Kanskje har han glemt avtalen inngått på restauranten i Gjøvik. Anyway .. han fisker frem pistolen og skyter mot tærne til Jonas, som faller, løfter seg på beina og forsøker å komme seg vekk.
Rena-mannen tar sikte på Jonas’ føtter og fyrer av fire skudd… men sett slikt, to av dem treffer ryggen, gitt. Jonas Aarseth Henriksen mister pust og blodomløp. Han dør.
Ikke godt å si hva Rena-mannen tenkte da han skjønte hva han nettopp hadde gjort, men han forsto at han måtte bli kvitt drapsvåpenet.
Smeltet han det om til en stålklump, som han maskinerte om til en lysestake, gravde han et dypt hull i svarteste skauen, kastet pistolen nedi og spadde over, eller demonterte han gønner’n, rodde ut på Mjøsa og slapp delene med flere hundre meters innbyrdes avstand? Nix, han gjemte pistolen i en stekeovn i et uthus på naboens eiendom.
Så klønete var disse fire karene at selv politiet – som ikke er kjent for kløkt og kompetanse i drapssaker – finner en tråd og nøster opp hele saken, som i korthet kan oppsummeres slik:
En sjalu mann liker ikke at en annen mann har pult ekskjæresten hans. Han vil påføre denne kåtingen noen kilevinker så saftige at det utleder uførhet, men han vil ikke gjøre det selv og involverer tre andre menn, som synes konseptet virker rimelig og bærekraftig … ja, så ender det med drap og sorg og savn og fengselsstraffer.
Hvordan kunne det gå så galt? Årsaken dypest sett? Trolig svake åndsevner, herunder manglende talent for konsekvensutredning… også var det disse 35 000 kronene, da..

Ikke uofte fra ymse hold gis inntrykk av at nazistbestanden her til lands nærmer seg antallet medlemmer i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Noen husker 9. april 2018, da nazibannere ble hengt opp hist og her i Norge. Mye ståk og ståhei, og noen ble nok forledet til å tro at svartkledde nazister i alle fasonger med jevne mellomrom samlet seg på alle gatehjørner i alle norske byer og tettsteder, i alle grender og dalfører, for å pønske ut voldelige fremstøt mot raddiser og muslimer og andre som ikke passer som hånd i hanske i drømmen om et nasjonalsosialistisk samfunn.
Min grandtante Tutta – som opplevde okkupasjonstiden og hatet tyskere siden – ble ganske oppskjørtet og ringte meg. Hun ville vite hvor mange tusen slike tullebukker det fantes i landet vårt. Ikke mange, du trenger ikke være redd, svarte jeg.
Grandtante Tutta – som nå er død og ikke lenger frykter nazister – skjerpet diksjonen og ba meg øyeblikkelig og uten opphold ta rede på antallet nazister i Norge. Jeg skyldte henne det, ytret hun … især med tanke på hvor ofte jeg som liten gutt plyndret kakeboksene hennes.
Vel vel, tenkte jeg … hvem kan gi et svar? Etter noen sekunders tenking: Tore Bjørgo, leder i Senter for ekstremismeforskning (C-REX). Jeg regnet med at han hadde gjort en fintelling og hadde svaret på rede hånd.
Bjørgo løftet sin fasttelefon og fortalte at det fantes rundelig regnet 40 stykker av det slaget grandtante Tutta fryktet og omtrent like mange hangarounds.
Sant å si ble jeg litt overrasket. Bare 40… og 40 som henger omkring og synes det er gøy og spas med litt nazisme. Det er 80 tilsammen, det.

I 2018 var det 5,3 millioner innbyggere i Norge. Jeg fulgte med i mattetimene på barneskolen og delte 80 på 5,3 mill og multipliserte med 100. Straks etter ringte jeg grandtante Tutta:
– Du kan slappe av, grandtante. Du trenger ikke være redd for å gå ut av huset. Prosentandelen nazister i Norge er cirka 0,0015 prosent. Sannsynligheten for at nazister skal plage deg er mindre enn sannsynligheten for at du glemmer å sminke deg før du går ut i hagen for å stelle rosene dine.
Grandtante ble meget glad, hun ville feire den gode nyheten ved å ta seg til byen straks og kjøpe nye vårsko med halvhøye snellehæler.
I vinterferien tilbragte jeg noen muntre dager med min eldste datter på en liten plett familien vår har miom ufser og nutar i Vest-Telemark. Vi snakket om løst og fast og mye om president Trump. Jeg veddet en flaske god rødvin på at Trumps neste utspill ville være ønske om å overta Cuba, kaste ut gammelkommunistene og gjøre den lille øya til USAs 51.
Vi snakket litt om hjemlige forhold, også. Datter ga utrykk for terrorfrykt, engstelse for hva høyreekstremister i Norge kan finne på av faenskap. Jeg beroliget henne med at antallet av den sorten i Norge er meget lav, likeledes sannsynligheten for terror utført av denne lille flokken. Hun lot seg ikke berolige.
Da jeg kom hjem, ringte jeg påny Bjørgo i C-REX og stilte samme spørsmål som sist: Hvor mange høyreekstreme i Norge?
Professor Bjørgo sa at antallet er vesentlig redusert siden 2018, og at Den nordiske motstandsbevegelsen nærmest er i oppløsning. Bjørgo ville ikke anslå nøyaktig tall, men la oss si at vi anvender samme kategorier som sist og dividerer 2018-tallene med to: 20 hardcore nynazister og like mange hangarounds.
Norges befolkning er i dag 5,6 millioner. 40 av av disse utgjør 0,00071 prosent. Rimelig å anta at faren for terror utført av en gruppe korrelerer positivt til gruppens størrelse. Med andre ord: Sannsynligheten for terror utført av høyreekstreme er lav, og høyst sannsynlig finnes bare én av Anders Behring Breiviks støpning – ham selv.
Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ble av regjeringen Solberg opprettet i 2016, som profylaktisk tiltak etter Breiviks massakre fem år tidligere. Oppdrag: Forske på høyreekstremisme. Årlig budsjett: 10 millioner kroner. 17 personer er i dag tilknyttet senteret, som er omtrent like mange som overnevnte anslag over høyreekstremister i Norge i dag.
Ikke urimelig å stille seg spørsmålet: Trenger vi 17 akademikere som sitter ved sine skrivepulter og bruker 10 millioner årlig på problematikk tilknyttet et snes mennesker?
Hva med å legge ned C-REX og overføre hele budsjettet til PST, som passer på oss, og Forsvarets Forskningsinstitutt, som forsker på noe mye mer aktuelt: Islamistisk terror.
Et forsiktig anslag over antall muslimer i Norge er 200 000. Alle som er kjent med normalfordeling (Gauss), vet at noen få i en populasjon er langt fra normale.
La oss si at 1 prosent av Norges muslimer hater vestlige verdier så inderlig at de har lyst til sprenge seg selv og alle omkring langt opp i luften. Én prosent av 200 000 .. det er faen meg 2000 mennesker, det. Trøste og bære..

Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller nå nettopp:
– Fælt med denne hendelsen i München i formiddag, tenker jeg.
– Du tenker på denne bilen som kjørte inn i en folkemengde, på en måte?
– Ja, det skal visst være snakk om en 24 år gammel afghansk asylsøker. Han er arrestert. 28 mennesker er skadet. Det skal være snakk om terror, ser ut til at han gjorde det med vilje, på en måte.
– Det tror jeg ikke.

– Jeg tenker at det trolig er snakk om pedalforveksling.
– Hææ??
– Kort avstand mellom gasspedal og bremsepedal, tenker jeg. På 70-tallet var jeg sammen med en gutt, som hadde en Mini Cooper. Jeg husker at gassen og bremsen sto tett sammen, gikk nesten i hverandre på en måte.
– Men..
– .. Cooper-versjonen av Mini er rask, kraftig motor. Han mente sikkert å bråbremse, men kom i skade for å dytte gassen i bånn og bilen skjøt fremover.
– Nei, altså…
– Husk at han er afghaner og kommer fra et land med lite privatbilisme. Han er nok uvant med å kjøre bil, kanskje fikk han lappen for bare noen dager siden.
– Men…
– Det er dessuten ganske rasistisk å hevde at dette er terror. Jeg tenker også at man må ta hensyn til kulturforskjeller. Jeg tenker at kjørestilen i Afghanistan er litt annerledes enn i Tyskland på en måte.
– Nei, nå..
– Ikke glem at München så og si var nazistenes hovedstad da Hitler satt med makten i Tyskland, og hvem var mer rasistisk enn Hitler og vennene hans? Denne mentaliteten henger nok igjen.

Hvis man trenger å muntre seg opp litt, finnes flere metoder. En av dem er sjokoladespising, men hva om man ikke har sjokolade i huset og ikke gidder oppsøke nærmeste butikk?
Vel, løsningen kan være rett foran nesa på deg. Selv har jeg god erfaring med å taste meg inn på hjemmesiden til Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (heretter STK), som rett og slett er en forundringspakke. Man vet aldri hva man kan finne der, det visste jeg heller ikke i dag tidlig. Jeg hadde flaks. Jeg fant en go’bit på første side:
Årets masterpris tildeles oppgave om orkesterdirigenters utdannelse
Hannah Howard Andresen (STK) har vunnet prisen for beste masteroppgave med kjønnsperspektiv levert ved Universitetet i Oslo i 2024.

Begrunnelsen for denne pristildelingen er laaang og ikke så veldig lettlest, mange forunderlige ord og snirklete formuleringer. Jeg ble litt svimmel av å lese dette:
Andresen har brukt en kombinasjon av strukturalistisk og eksistensialistisk kjønnsteori, poststrukturalistisk og skeiv teori, psykoanalytisk feministisk teori, og økofeministisk teori. Sentrale teoretikere i oppgaven er Simone de Beauvoir, Julia Kristeva, Luce Irigaray, Val Plumwood, Linda Nochlin, Susan McClary og Marcia Citron.
Sant å si orket jeg ikke lese mye mer. Jeg ble tung i hodet, omtrent slik man blir etter å ha røkt for mye hasj.
Litt uklart for meg hvordan denne masteroppgaven skal brukes. Kan den utløse noe konkret, som kan få betydning for allmennheten? Vil den bli lest av noen, bortsett fra Andresens nærmeste familie og venninner?
La oss være ærlige, STK er en offentlig finansiert arbeidsplass for kvinner som sysler med problematikk de aller fleste av oss aldri har hørt om. En varmestue for kvinner som forsker på livsfjerne og nokså absurde problemstillinger de aller fleste utenfor STK ikke har ringeste interesse for … men jeg… ja, jeg vil opplate min røst og kjempe mot alle som antyder at STK bør legges ned. STK bidrar til sinnets munterhet, akkurat som Freias melkesjokolade.

Telefonen klemtet i dag tidlig. Ettersom det var min venn Ralf som var på tråden og jeg hadde drukket dagens første gin-tonic, gadd jeg motta anropet:
– Min aller kjæreste venn Ralf, hvordan går det med deg og din henrivende hustru og barna som forlengst har flyttet ut?
– Om man ser bort fra at Øydis har iverksatt sexnekt, har jeg det bra .. og ungene ter seg greit og later til å være gagns mennesker.
– Bra, men sexnekt…
– Hun har jo holdt på slik i alle år, vet du. Hun kaller det temporær kansellering av libidinøs tilgangsadgang på mellomlang sikt i påvente av bilaterale, bærekraftige og løsningsorienterte samtaler.
– Bare Øydis er Øydis.
– Ja, også er hun jo saksbehandler i offentlig sektor.
– Men du ringer ikke for å klage på at du ikke får fitte?
– Nei, jeg ringer for å underholde deg med en artig historie.
Her må skytes inn at Ralf er lektor og tjener sine slanter ved en videregående skole og ser frem til pensjon. Han er inderlig lei jobben og ønsker alle elever og især kolleger langt pokkerivold.
– En historie fra lærerværelset?
– En helt fersk en. Fra i går.
– Jeg er lutter øre.
– Har du hørt om Henry Morgenthau.

– Han var finansminister under president Roosevelt. I 1944 utarbeidet han en plan for håndtering av Tyskland etter krigen. Han var jøde og sjokkert over tyskernes ekstreme råskap de siste årene. Med 1. verdenskrig i mente, trodde han at tyskerne var utenfor rekkevidde av rehabilitering med tanke på fremtidig, sivilisert livsførsel.
– Ååå??
– Planen var å sette tyskerne under streng administrasjon og gjøre Tyskland om til et jordbruksområde. Hele landet. Uendelig svære potet- og kornåkre, grønnsaksåkre av alle slag, svære frukthager, hønse- og griserøkt, storfe, geiter sauer … høygafler, møkkagreip, traktorer, ploger, skurtreskere, såmaskiner, strengt regulerte leveranser av kunstgjødsel og selvsagt ingen skytevåpen i privat eie.
– Hva sa Roosevelt?
– Både Roosevelt og Churchill likte planen. Den utløste møtevirksomhet, men ble etter noen overveiende betenkninger lagt i et arkiv.
– Sånt skjer.
– I går ventet jeg til alle lærerne og rektor var samlet i lærerværelset til lunsjpause. Alle hadde åpnet matpakkene sine.
– Ja?
– Jeg begynte å snakke om Donald Trumps forslag om å overføre palestinerne fra Gaza til Egypt og Jordan. Jeg  redegjorde kort for Morgenthau-planen og spurte hva de syntes om å gjøre hele Gaza om til en frukthage administrert og bevoktet av amerikansk, militært personell… slik at Gaza kan forsyne hele Middelhavs-området med de deiligste og saftigste frukter, granatepler inkludert.
– Jøye meg, ble det bråk?
– Rabalder. Her snakker vi litt ufikse damer, i eller rett etter overgangsalderen. Flere av dem går med palestinaskjerf daglig, noen er medlemmer av Palestinakomiteen og hele hurven stemmer SV og Rødt. I samfunnsfagtimene driver de med proHamas-propaganda og omtaler elvene med pronomenet hen.
– Tilløp til opptøyer?
– Kakofoni av skjellsord og beskyldninger om rasisme. Plutselig reiste de seg og ble borte, gitt. De samlet seg på et møterom og lukket døren.
– Isfront?
– Ja, og den smelter ikke til vår’n.

Når min eneste venninne i hele verden ringer, løfter jeg telefonen:
– Næmen, er det den jenta. Lenge siden.
Gitte er ikke av sorten som kaster bort tiden på løst snakk og tomt lirumlarum:
– Har du fått med deg at Salwan Momika er drept?

– Nå må du våkne opp. Salwan Momika fra Irak, opposisjonell som måtte flykte til Sverige i 2021 og sommeren 2023 brente Koranen ved en rekke anledninger. Det ble bråk og baluba, muslimer i hele verden gikk amok, Irak pælma ut den svenske ambassadøren, truet med handelsboikott og utlyste belønning to millioner dollar stor for drap på Momika og en koran pyntet med to kilo gull.
– Å faen.. jeg har ikke lest nyheter i dag.
– Jeg visste det. Da jeg så ham stå utenfor Riksdagen og brenne Koranen i 2023, visste jeg det. Han lever ikke lenge, tenkte jeg. Jeg fikk rett. Han ble skutt og drept i går kveld, i en leilighet i Södertälje. Fem personer er anholdt, ifølge Expressen. Jeg tipper at de ikke er blonde og blåøyde med besteforeldre fra Småland.
– Var det ikke han som ble nektet asyl i Norge i fjor?
– Jepp, drittlandet Sverige som i stor stil har importert kriminelle muslimer i mange tiår, ville utvise Momika. Derfor søkte han om asyl i Norge. Han fikk avslag, gitt.
– Ja, husker det.
– En mann som sto opp ytringsfrihet, demokrati og vestlige verdier, sviktet av både Sverige og Norge. Vi er svake, vet du … tør ikke stå opp for det vi tror. Hva tror du Gunnar Sønsteby, Johan Edvard Tallaksen og Gregers Gram hadde sagt…

Dagsrevyen i går kveld hadde det lille ekstra, det som løfter dette tradisjonsrike programmet og ikke gir seerne noe å tenke over, men å le av … artigheter for oss som ennå er i majoritet, er vinterbleke og har stolte anetavler tilbake til vikingtiden og synes islam er en absolutt absurd religion, men samtidig en stødig og sikker leverandør til spas og gøy og satire. Jeg antar at Nytt på nytt-gjengen gleder seg til fredag.
Norsk Kylling (heleiet av Rema 1000) i Orkanger har på lønningslisten fire sertifiserte halaloperatører fra Islamsk Råd Norge, som ved bønn og beføling av kyllinger sørger for at disse stakkars fjærkreene blir spiselige for muslimer.
Administrerende direktør i Norsk Kylling, Hilde Talseth er uendelig glad for å ha Islamsk Råd med på laget:
“Vi har ansatt fire velsignara, for hver enkel kylling må velsignes”, sier hun, uten å kollapse i latteranfall.
Dagsrevyen var på pletten hos Norsk Kylling ved klokken 05.00. 13 000 kyllinger skulle dø. En vaskeekte og rettroende muslim fra Islamsk Råd ber en bønn og trykker på startknappen. Maskineriet settes i bevegelse og kyllinger hengende opp ned farer forbi sertifiserte halalslaktere som står bom stille og lar en hånd sveipe hver eneste kylling. Her går det unna… men samma det, muslimer i Norge er fornøyd, for nå slipper de å reise helt til Sverige for å få seg en halalkylling.
Hva med Nortura? De driver jo også med halalslakting av kyllinger. Joda, og der i gården er det Muslimsk dialognettverk som velsigner kyllingene, men i følge Islams Råd Norge gjør de ikke jobben godt nok. Aner vi en konflikt her? Håper ikke det utarter til vold og drap, slik det ikke uofte gjør mellom muslimer som er uenige om viktige saker og ting.
Ikke umiddelbart forståelig hvorfor muslimer må velsigne og be for kyllinger før de dør og ender opp i muslimske mager … kan det være noe med forestillinger om at disse kyllingene skal til den muslimske himmelen og at Allah bare vil ta imot kyllinger som har konvertert til islam… aner ikke, men det er jo litt underlig at muslimer ikke gidder velsigne og be for mennesker før de dreper dem.
Mange vil hevde at dette er grov forskjellsbehandling. Hamas-terroristene ba trolig ikke for jødene de drepte 7. oktober, 2023 … jeg tror heller ikke den franske læreren Samuel Paty høsten 2020 fikk velsignelse før en 18 år gammel muslim skar hodet av ham…

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller på en partitilstelning i dag tidlig:
– Fæle greier, denne voldtektssaken oppi Nordfjord, tenker jeg. Tre menn i tjueårene voldtok en 16 år gammel jente, utendørs i januar i fjor. Hun var full og forsvarsløs, på en måte. Godt at de ble tatt og stilt for retten. Aktor vil fengsle dem i flere år.
– Ja, jeg har lest om saken på nrk.no. Nordfjordinger. Jeg ble ikke overrasket. Disse sogningene er klin kokos. Jeg var på internasjonalt speidertreff på Lillehammer i 1975. Vi var tre jenter i telt. En gjeng speidergutter fra Sogn og Fjordane hadde leir like ved oss. Tror du vi fikk være i fred?

– … de var så jævlig ekle og innpåslitne. Frekke og slibrige. Motbydelige typer som drakk hjemmebrent og bare hadde én tanke i hodet. En av dem sto faen meg og runka på utsiden av teltet vårt, midt på blanke formiddagen, like ved primusen vår.
– Joa, men her..
– … vi klaget til leirledelsen og fikk vakthold ved teltet vårt om natten, for å forhindre voldtekt på en måte. Jeg vet ikke hva det er med disse sogningene, jeg.
– Men altså, i denne saken er det… ja, altså.. det er ikke snakk om.. eh.. hvordan skal jeg si det. De er ikke nordfjordinger, liksom på en måte.
– Hææ?
– Ja… altså, de bor i Nordfjord, men de er ikke … de er ganske brune, på en måte. Sønnen min har vært på andres nettsider enn NRKs, disse unge mennene kommer visst fra Afrika og Midt-Østen, sier han … og de måtte ha tolk i retten og sånn.
– Si meg en ting … er sønnen din rasist, og islamofob … hææ?