Det er vackrast när det skymmer. All den kärlek himlen rymmer ligger samlad i ett dunkelt ljus över jorden, över markens hus … skrev Pär Lagerkvist i sitt mest kjente dikt.
Lagerkvist har rett. Det er vemodig vakkert når kloden dreier og solen svinner i vest, småfuglene går til ro og alle snille barn sover. Ja, det er vakkert når det skumrer og varsler natt med mild fralandsvind og søte drømmer i soveværelser opplyst bare av strølys fra gatelampene utenfor.
Ikke alle er enige i Lagerkvists vurderinger av hva som er vakkert. Noen holder seg med en helt annen estetikk, deriblant Bassam Hussein, professor ved NTNU.
Den 21. april var han i Litteraturhuset i Trondheim 21.
Tema: Krigen mellom Iran og USA /Israel.
Deltagere: Den gamle AKP-kaderen Pål Steigan og Bassam Hussein.
Arrangør: Sosialistisk Forum Trondheim
Steigan er først ut. Jeg har ikke giddet høre på den gamle raddisen. Dernest professor Hussein, som er palestiner og leverer en helt egen historiegjennomgang på litt dårlig norsk … men det han sier, er ikke til å misforstå:
“7. oktober, den viktigste hendelse i vår historie – hvertfall i vest-Asia”.
Jepp, professor Hussein snakker om denne datoen i 2023, da Hamas-terrorister gikk amok og drepte 1200 forsvarsløse israelere, deriblant kvinner og små barn … og returnerte med 251 gisler.
Så kliner professoren til:
“… 7. oktober, vakreste ting som har skjedd i vårt århundre.”
Kanskje ikke annet å vente. Vi vet jo at mange muslimer dyrker død og fordervelse, professor Hussein er en av dem. Litt overraskende, imidlertid: Nesten ingen reaksjoner. Professorens ytring passerer som god fisk. At landets store bestand av innfødte raddiser – heri inntatt Palestinakomiteen – ikke reagerer, er som forventet. Ei heller overraskende at innvandrere fra muslimske land forholder seg tause, men resten .. de som synes det er verdt å hegne om demokrati og frihet og vestlige verdier? Nesten ingenting.

Noen dager senere var FrP-rådgiver Hårek Hansen på en bar i Oslo, under landsmøtet til FrP i samme by. Hansen var dritings og henvendte seg til noen journalister, deriblant TV2s Lars Joakim Skarvøy, kanskje den nedrigste og minst etterrettelige av alle norske journalister. Han været en skandale og trykket på mobiltelefonen sin. Opptak, i dølgsmål.
Hårek Hansen er tjukk i hue. Man snakker ikke med Skarvøy i fylla, og du sier hvertfall ikke at pakistanere er nullvarianter og ikke bør få barn. Det er slikt man kan si blant venner, og kanskje utdype litt om bidrag til BNP, kostnader knyttet til bekjempelse av kriminalitet og denne litt underlige skikken med å gifte seg med fetttere og kusiner – som jo ikke alltid faller heldig ut på barselavdelingen ni måneder senere.
Nåvel, Skarvøy løp fort som faen sin redaksjon, trolig med et fett flir under nesen.
Det ble baluba og fullt kjør i alle aviser, på sosiale medier og på Debatten i går.
Hva er verst, en klink edru professor som i offentlighet hyller bestialske drap på sivile jøder, eller en drita full politisk rådgiver som sier det mange ikke sier, men langt på vei er enige i.
Noen vil si at både professor Hussein og Hårek Hansen er noen fæle rasister, og at stillingen er 1-1, men det betyr selvsagt ikke at Åsa Vartdal og Espen Aas inviterer til debatt om den rabiate professor Hussein og i hvilket monn han oppfordrer andre muslimer til jødedrap… nei, det sømmer seg jo ikke, passer ikke. Vi er jo, alt tatt i betraktning – heri også regjeringen Støre – en ganske antisemittisk nasjon vi med, vi små en alen lange, et fedreland vi frydes ved, og vi, vi ere mange…

Appendix:

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dårlig stemning mellom pave Leo XIV og president Trump. Paven kritiserer Trump for krigen mot skrekk- og gruregimet i Iran, men unnlater å si noe om hvor mange iranske borgere dette terrorregimet har drept siden ayatollah Khomeini grep makten i 1979. Ei heller snakker paven noe om Irans støtte til og finansiering av muslimsk terror både hist og her i verden.
Palmesøndag uttalte pave Leo: “Gud avviser bønn fra ledere som starter kriger og har blod på hendene.”
Selvfølgelig går ikke Gud god for kriger, i motsetning til Allah – som helhjertet går inn for krig, terror, massedrap, total ufrihet og faenskap til evig tid. Hertil skal neves at pave Leo nylig sa: “Christians and muslims can live together and be friends” .. hvilket rimer jævlig dårlig med hvordan mange vestlige land ser ut etter mange tiårs overhåndtagende innvandring fra muslimske land, eller shithole countries, som president Trump benevner dem.
Trump er sur på Leo og mener at han bør slutte å være så jævlig høy i hatten og heller konsentrere seg om den katolske kirkens kjerneoppgaver, som ikke er å knulle uskyldige, sakesløse korgutter i ræva – som har vært sædvane helt siden pavekirken ble etablert i Roma for omtrent 1990 år siden.

De fleste mener at korgutter bør få lov til å gå i fred for kåte, pedofile prester og kardinaler … hvilket minner meg på at jeg for noen år siden skrev et lite tekststykke om akkurat dette ømtålige emnet. Ettersom det snart er sommer – og sommer er jo reprisetid – publiserer jeg påny:

OM PAVEN, KORANEN OG KORGUTTERS RUMPESTUMPER
Pave Frans er opprørt og fly forbanna, fordi noen satte fyr på Koranen utenfor en moské i Stockholm forrige uke. Han skal ifølge Nettavisen ha sagt:
“Jeg er opprørt og kjenner avsky over slike handlinger. Alle bøker som ansees for å være hellige, må respekteres av respekt for de mennesker som tror på den.”
Litt artig at paven forsvarer en slik drittbok, som er omtrent like leseverdig som Hitlers Mein Kampf og Maos sitatsamling, hyppigst kalt Lille røde.

Nåvel, paven har selvsagt ytringsfrihet og kan si hva han vil, men hvordan bør svenskene reagere på pavens utspill? Hva med å se hen til Norge og kong Sverre Sigurdsson, som var vår konge i perioden 1184 -1202.
Det hadde seg nemlig slik at Sverre ville begrense kirkemakten. Det likte ikke pave Innocens III og lyste Sverre i bann. Det sies at da Sverre fikk nyss om bannlysningen, kommenterte han slik:
“Det var da som bare faen.”
Andre kilder, som jeg liker å stole på, hevder at Sverre lo rått og sa:
“Jævla rævpulere. Hvis paven og hans menn skal kritisere andre, bør de først gi faen i å forlyste seg med små korgutter i sakristiet.”
Innocens var populært pavenavn i gamle dager. Den siste Innocens – den trettende – døde i 1724. Vatikanet tenkte nok som så at dette navnet – som antyder uskyld og renhet – ikke lenger var så passende og at det på et hemmelig møte i et bortgjemt rom i Vatikanet ble besluttet å droppe Innocens-navnet; for det er jo slik at en slu kjeltring av en bruktbilselger ikke blir mer redelig og ryddig av å kalle seg Ærlige Ronny.
Allment kjent er at bakstikk i uskyldige korgutter har vært skikk og bruk i Vatikanet helt siden 32, da den Den hellige Peter som første pave innledet sitt pontifikat.
Er du homopedo og helt besatt av tanken om å putte tissen inn i små korgutters anusåpninger, trenger du ikke å oppsøke yrkesveileder. Neida, bare å la seg immatrikulere ved Pontificia Università Gregoriana i Roma, eller et av de mange andre pavelige universiteter rundt omkring i verden. Når alle eksamener er unnagjort, er det bare å søke prestestillinger.
Den katolske kirken liker ikke å snakke om dette. Pave Frans er heller ikke så betatt av slike samtaler. Det beste er å dysse det ned, og etter en liten skriftestund og et par Ave Mariaer, er alt glemt og tilgitt.
Pave Frans mener at Koranen er hellig. Javel, men jeg synes han bør befatte seg med viktigere saker og ting. I september 2016 helligkåret han Mor Theresa, etter noens mening feilaktig. Hva med kline til med no’ som monner, erklære unge korgutters rumpe for privat og strengt forbudt område … ja, han kan simpelthen helliggjøre denne kroppsdelen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Thorbjørn Jagland var ikke så høy i hatten 12. februar, da Økokrim rykket inn i hans leilighet i Oslo, etter siktelse om grov korrupsjon knyttet til vennskapet med Jeffrey Epstein.
Bosted endevendt. Senere på dagen bar Økokrim-folka ut en hel haug dokumentesker, plasserte dem i en bil og kjørte avsted. Da Jagland og hans advokat kom ut av leiligheten, flokket journalister seg om ham. En av dem spurte:
– Hvordan føles dette?

Bare løgn og dikt. Selvsagt va’kke Jagland gla’ for at hans befatning med Jeffrey Epstein blir opplyst. Tvertimot, han ble veldig uglad og sikkert ganske nedfor. Skrekk og gru, angst og beven.
Så ille ble det at han ble innlagt på sykehus, frivillig eller ved tvang. Siden han ingen sett snurten av ham. Advokaten hans, Anders Brosveet, har opptrådd som Jaglands pressetalsmann og tuklet det litt til, hvilket har avledet tolkning i retning selvmordsforsøk, men det var visst ikke riktig så dramatisk, det var bare tale om selvmordsrisiko og hasteinnleggelse på sykehus.
Denne gangen forgikk det i stillhet, i kontrast til 15. januar 2002, da han – etter tapt kamp om ledervervet partiet, mot Jens Stoltenberg – kollapset på Stortinget og i en fart ble kjørt til  Rikshospitalets akuttavdeling. Ingen lege fant noe galt, Jagland trengte bare litt fred og ro. Han slappet av noen dager i sykesenga og ble utskrevet et par dager senere, med en 14-dagers sykemelding, som gjorde det mulig for ham og kona å dra til Israel og besøke Terje Rød-Larsen og hans kone, Mona Juul.
I dag melder Nettavisen at Jagland fortsatt oppholder seg på sykehus. Ikke godt å si hva som feiler ham. Man er henvist til gjetninger. Somatikk, eller psykiatri? Et saftig hjerteinfarkt i kombinasjon med dobbeltsidig lungebetennelse og urinsyregikt … og litt rabies og fotsopp attpå?
Eller ligger han neddopet i en seng på en dørgende stille avdeling med olivengrønne vegger og pleiere som går omkring på gummisåler, med diazepam-medikamenter i frakkelomma? I så fall er det fare for liggesår – etter to måneder.
Eller er han frisk som en fisk og later som han er syk. Bare feig og vil være pasient så lenge som mulig, i håp om at alle – især journalister – skal glemme at han finnes og ikke vil stille ham kinkige spørsmål om hans vennskap med Jeffrey Epstein?
Uansett … Jagland er et interessant kasus. Hans CV er imponerende. 16 år på Stortinget. Han har vært alt i Arbeiderpartiet: AUF-leder, parlamentarisk leder, partileder, utenriksminister … og statsminister, fra høsten 1996 til han ved stortingsvalget året etter sa til velgerne at han ville gå av ved valgresultat svakere enn 36.9.
Det ble 35 prosent. Jagland kastet kortene, alle partikolleger rev seg i håret og ga seg ende over. Den gamle partikjempen Haakon Lie kommenterte slik:
“Thorbjørn Jagland var som statsminister en katastrofe. Det verste er at han ikke skjønner det sjøl.”
Da Lie i 1992 fikk vite at at Jagland var valgt til partiformann etter Gro H. Brundtland,  kommenterte han: “Gråt, mitt elskede parti, gråt.”
Noen mener at Haakon Lie var i røffeste laget, men Trygve Bratteli – vanligvis mild om munnen – registrerte tidlig at det var no’ greier med den unge Jagland: “Hvis han der får noe makt i dette partiet, skalker jeg alle luker!”
Alt i alt må man vel kunne si at Thorbjørn Jagland ikke er av den gløggeste sorten. Som så mange politikere, lider han kanskje av 106-syndromet: IQ 106 gir akkurat nok selvtillit til å tro at du kan noe, men for lite til å gi innsikt.
Jeg liker å sammenligne Thorbjørn Jagland med tidligere fotballspiller John Carew, som gikk fra klubb til klubb til klubb til klubb .. ti i alt. Ingen ville ham i lengden, men han tjente til livets opphold og vel så det. Maksimalt utbytte av begrenset talent.
Ofte slik med udugelige mennesker at de blir sparket oppover, der de ikke kan gjøre noe skade. I Jaglands tilfelle bar det ut av landet, til Strasbourg. Europarådet. Der satt han som generalsekretær i ti år. Hans virke der er omdiskutert, og det var i denne perioden han viklet seg inn i vennskap med Jeffrey Epstein.
Hvorfor Epstein? Hvorfor ville han bli venn med en sexforbryter?
Tja, kanskje fordi ingen andre gadd være kompisen hans. Jeg har en teori. Premiss først:
Jagland var aldri en av gutta i Arbeiderpartiet, han dreit seg ut som statsminister,  ingen forsto hvorfor han ga Nobels fredspris til Obama i 2009, ei heller Obama. Jagland skrev bøker og høstet latter og hån. Hakket før idioterklæring.
Men Epstein … han ville være Jaglands venn. Ikke sikkert Jagland brukte så lang tid på å tenke over grunnen til det.
Teori: Thorbjørn var så hypp på å være en av gutta at han at straks og uten opphold tok imot Epsteins vennskapstilbud, og med Epsteins venner ble han virkelig en av gutta… og når du er en av gutta, må du jo følge opp litt og være like tøff som de andre gutta. Kanskje derfor han i 2012 sendte denne mailen til Epstein:
I have been in Tirana (Albania) extraordinary girls. Going to Jordan, Palestine and Israel. Back on Thursday.
Kanskje ville Jagland med denne teksten antyde at han hadde feid over noen horer i Tirana før han dro videre til Midtøsten. Joa, det er jo litt tøft å knulle horer i forbifarten på gjennomreise. Det er jo det, men jeg tror ikke Jagland brukte pikken sin til annet en å pisse med, på et hotellrom i Tirana.
Hvordan kunne det gå så galt med Thorbjørn Jagland? Vel, han har selv skrevet noe som kan gi en pekepinn: “Jeg har ikke for vane å se meg så veldig mye tilbake. Heller ikke fremover.”

.. på mitt sorte hjerte i dag. Det er jo årets aller helligste dag, og da skal man ikke tenke på mye annet enn at Jesus sto opp fra graven og hvilken betydning det har hatt for verdenshistorien, men det kan være vrient å avholde seg fra nyheter, fort gjort å sneie innom en og annen publikasjon, eksempelvis Nettavisen, som har en sak om ploging i skiløyper, personifisert ved Trine Kjus, journalist i Romerikes Blad.

Hun er ganske oppskjørtet og klager på menn i moden alder som påpeker at hun med sin plogepraksis ødelegger løyper og saboterer den finstemte flyten og tempoet i søndagsløypene.
Hun hevder at “Mora di er en ploger” er det nyeste nye av utskjellinger i langrennsløyper her til lands, og hun husker godt da hun i fjor fikk tilsnakk av en mann i kondomdress.
Kan godt forstå at menn i kondomdress kan være et litt ugreit innslag i norske skiløyper. Ikke på grunn av kondomdressen, ei heller innholdet, men kombinasjonen, som jo ofte ikke er særlig lekkert å se til.
Nåvel, Trine Kjus må ta seg sammen. Hun må ta et valg. Enten lære seg å gå ordentlig på ski og derigjennom slutte å irritere erfarne og dannede markatravere i nikkers… eller: Finne på noe helt annet, spille ludo innendørs med familien, strikke en genser eller hekle grytekluter…
Ploging er jo unorsk virksomhet. Jeg tipper Vidkun Quisling ploget når han gikk på ski i marka. Vi har en stolt skitradisjon i Norge: Sondre Norheim, brødrene Hemmestveit, Ruud-gutta, Ole Ellefsæter, Gjermund Eggen, Oddvar Brå, Ivar Formo, Petter Northug, Klæbo…
Ingen av disse staute karene ploget, kanskje bortsett fra ved helningsvinkel større enn 35 grader, i stummende mørke ved midnattstider, med promille høyere enn 1,9 og en springer spaniel i kort line.
Også var det fyllefanten over alle fyllefanter, som attpåtil er stål- og betongkommunist med fast plass på Stortinget. Ja, det er tale om Mímir Kristjánsson, som i fylla sendte truende meldinger til en 61 år gammel mann fra Bryne. Det hadde seg nemlig slik at 61-åringen hadde dristet seg til å ytre seg litt kritisk til Kristjánssons meninger om mangt og meget.
Så ble det litt tasting, da. Kristjánsson fyrte av noen ikke så hyggelige meldinger, gjengitt i VG:
Nå holder du kjeft!
Jeg bor i Stavanger, [adresse]
Kom hit så banker jeg deg
Eller?
Hvordan er det med fitten?

Dette med “fitten” er ikke lett å bli klok på. Hva mener Mímir? Undres han på om Bryne-mannen er i form til nevekamp (fit for fight), eller snakker vi en Bergen-inspirert bøyning av en litt vulgær benevnelse på det kvinnelige kjønnsorgan? Man er henvist til gjetninger.
Nåvel, i en senere melding skriver han:
Kom hit, så skal du møte mine HA-venner
Nei, var ikke så tøff?
Hallo!!!
Rimelig tolkning er at Mímir Kristjánsson har mange venner i Hells Angels og at disse godt kan la seg overtale til å banke opp en kødd fra Bryne, gi ham en skikkelig lærepenge.
Dagen etter angret Kristjánsson som bare faen. Han la seg flat, skyldte på fylla og innrømmet at han ikke har noen venner i HA, men: Kanskje han ønsker seg noen HA-venner, kriminelle som de er og ikke fremmede for i flokk banke opp én person.
Noen mennesker blir voldelige i fylla, og er snille som to uker gamle kattepuser i edru tilstand, men Mímir Kristjánsson er jo full det meste av tiden, har jeg hørt rykter om… og er ikke vilje til utøvelse av grov vold en egenhet ved kommunismen og dens tilhengere?
Hardkokte kommunister anerkjenner jo ikke meningsmotstanders ytringsfrihet, og Mímir .. ja, han ville banke opp en 61 år gammel mann fra Bryne og således sette stopp for dennes ytringer. Målet helliger middelet.
Har vi ham nå? Er glansen gått av ham? Den sjarmerende fylliken er kanskje ikke så søt og sjarmerende likevel. Ser vi den sanne Mímir? Er han bare en helt vanlig drittkommunist, som ikke tåler så inderlig vel meninger han ikke har selv. Kan god tenkes, det…

Appendix: Nevnes må at jeg under skriving av denne tekst drakk to halvlitersbokser Aass Pilsner og brukte litt narkotika, men bare litt… som kan ha forårsaket skrivefeil, mangelfull tegnsetting og setningsskader. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det skumleste du kan gjøre i Norge, er å kritisere Israel, sa historieprofessor Hilde Henriksen Waage da hun og fire andre Midtøsten-eksperter 24. mars var samlet i Domus Bibliotheca for å svare på forhåndsinnsendte spørsmål og henvendelser fra salen.
Tema: Midtøsten og alt det rare og forunderlige som foregår der i trakten.
Ordstyrer: Rima Iraki (leppestiftmuslim og tidl. NRK-ansatt)
Referent: Martin Toft, Uniform (nettavis for UiO)

Selvsagt er Waages påstand bare tull og tøys og erkesludder. Det er ikke skummelt å kritisere Israel, det er tvertimot veeeldig trygt og du får mange venner og flere dusin skulderklapp i løpet av nesten ingen tid og to tomler opp. Du blir invitert til å gå i tog og skråle ingen sionister i våre gater og from the river to the sea, Palestine will be free, eller den mer direkte varianten: Palestine is islamic from the river to the sea.
Jeg tror nesten vi kan si at antisemittisme er helt stuerent i Norge, og regjeringen Støre gjør ikke  mye for å demme opp for den. Jødehat er på mote, grei skuring, og den politiske venstresiden her til lands, heri inkludert mange samfunnsforskere og Midtøsten-eksperter, har lenge stått støtt i et kjærlig forbund med muslimer av alle slag, også de som synes det er greit å skjære hodet av jøder og alle andre som ikke tror no’ særlig på den pedofile og hypervoldelige profeten kjent som Muhammed.
Tror Waage på seg selv, mener hun virkelig at Israel-kritikk er det skumleste man kan sysle med i Norge? Jeg tror ikke det. Hun fyrer av en løgnaktig påstand i et nokså lukket forum, kanskje bare med trofaste meningsfeller tilstede. Hun tar en sjanse og lar det stå til. Hun tenker nok som så at om denne ytringen skulle tilflyte offentligheten, vil ingen heve øyebrynene. Hun risikerer ingenting. Det er dessuten blitt ganske vanlig å holde seg med helt private sannheter.
Hva er farlig i Norge i dag …. å overdosere LSD helt ute på tuppen av Prekestolen, eller holde gjennomsnittshastighet pålydende 120 km/t mellom Seljord og Høydalsmo – på motorsykkel? Begge deler, åpenbart.
Men det er også farlig å kritisere islam. Prøv å sette fyr på Koranen midt på Grønland torg i Oslo og se hva som skjer. Trolig rekker du ikke se mye før du har en kniv sittende dønn fast mellom to ribbein … og det siste du hører er et øredøvende ALLAHU AKHBAR.
God påske:)

Ramadan er ikke over. En røff tid for muslimene. De må holde ut enda en drøy uke før de kan gnafse i seg alskens godsaker døgnet rundt og vel så det. Kan ikke annet enn synes synd på dem. Ikke hyggelig å være sulten hele tiden, tom mage og lavt blodsukker kan gi adferdsavvik nokså sjenerende for nærmeste omgivelser … ja, jeg tenkte å skrive en og annen linje om det.

For å gjøre det enkelt for meg selv, startet jeg opp min selvbygde KI-maskin, nylig oppgradert med det aller feteste innen halvlederteknologi og amplitudemodulert algoritmestyring. Jeg ville favne bredt og tastet inn:
Lag en tekst til ettertanke, om ramadan.
Jeg dyttet på startknappen, og etter et par sekunder var teksten fiks ferdig. Jeg ble temmelig overrasket da teksten viste seg å være nesten identisk med en tekst jeg selv skrev for nesten fire år siden. Jaja, tenkte jeg … det stunder til sommer, og alle vet at sommer er reprisetid:

BETENKNING TIL ETTERTANKE
Stundimellom hoper begivenhetene seg opp på uartig vis … stive strømpriser, dyrt drivstoff, høye matvarepriser, krig både hist og her, usikker sikkerhetssituasjon, verdensorden på ville veier … men: Muslimene blant oss må tåle enda mer.

Månen er nemlig ubønnhørlig og dens bevegelser tillater muslimer inntak av mat og drikke bare mellom solnedgang og soloppgang, eller når det ikke er mulig å skjelne mellom en hvit tråd og en svart.
Sikkert noen som jukser og midt på dagen tar med seg trådene, tre-fire kebaber og to liter cola inn et lite rom med lystette gardiner, eller på annen måte unndrar seg profeten Muhammeds vilje og i fullt dagslys propper seg med de fineste lammeretter og søteste desserter – og attpå et par kilo dadler og et glass te hvori fire spiseskjeer sukker.
Skikkelige muslimer, derimot, tar ikke lett på fasten, de tar ramadan på ramme alvor og vel så det. Hertil må nevnes at ramadan også utelukker sex, hvilket betyr at man er tjent med noen regler og forskrifter – og de finnes, deriblant:
Under ingen omstendighet skal en kvinne bøye seg til bønn foran en mann.
Svært gammeldags og kvinnediskriminerende forordning? Ikke hvis man tenker seg litt om:
De to siste årene er hjemmebønn blitt vanlig. La oss forestille oss en familie på fire – mamma, pappa og to døtre. Pappa ned på kne for å be. Mamma og de to døtrene gjør en frekk feministisk finte og bøyer seg ned foran ham, med nesa pekende rake veien mot Mekka og stussen i været.
La oss videre si at det er sent i fastemåneden – slik som nå –  og det ikke har blitt no’ på pappa på en god stund. Han ser opp og frem … tre rumper i været. Røde blodceller iler til og fyller til randen svamplegemer nedentil.
Lite mat og drikke gjør noe med de kognitive prosesser, herunder også evnen til konsekvensanalyse, kanskje skrint næringsinntak også har forpurret synsnervene, slik at han ikke ser forskjell på endestykkers størrelse og beskaffenhet og: Eiere.
En svært delikat situasjon, det er sikkert og visst, men da er det bare to som kan gripe inn og avverge unevneligheter. Det er Muhammed og Allah, det. Begge er allmektige og ser alt, og i fastetiden er de nok ekstra årvåkne.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I anledning Kvinnedagen vil jeg gjerne fortelle en historie, som .. ja, jeg forteller den bare ugjerne, men jeg gjør det likevel, ettersom det er viktig – for menn i alle aldre. Det handler om samtykke … og viktigheten av å ikke bruke slips i enkelte situasjoner.

Det startet med et telefonanrop, som så mye annet i livet. Ukjent nummer, men jeg løftet telefonen. Jeg var litt forvirret de første sekundene, før det gikk opp for meg at det var en gammel flamme som satt i den andre enden av telefontråden, i en bil. Hun var på gjennomreise. Om hun kunne stikke innom og hilse på?
Sant å si var jeg litt paff, jeg pleier ikke omgås ekser, og det er jo fire-fem år siden vi så hverandre sist, men jeg sa “jada, bare sving innom, hyggelig”.
En halvtime senere ringte dørklokka. Jeg åpnet og hun smatt inn. Marskjølig klem. Hun duftet seg selv og diskré parfyme, smøg ut av en rød ullkåpe og sparket samtidig av støvlettene. Brannbilrød leppestift og moderat sminke. Det samme blonde hårverket. La oss kalle henne Jenny.
“Næmen, så hyggelig å seg deg”, sa hun.
“Det samme”, sa jeg og hengte opp kåpa.
“Kaffe?”
“Og croissanter fra i går”, sa jeg.
Vi satte oss i stuen og snakket mye løst og lite fast. Jeg kunne ikke la være å tiltuske meg noen blikk. Jenny hadde ikke tapt seg nevneverdig, hun var kledd dertil. Raus utringing, kort skjørt, svarte strømper .. kanskje stay ups, tenkte jeg, men jeg utviklet ikke tanken, lot den falle. Ekser er ekser.
“Kom og sett deg her”, sa hun og banket litt på sofaen… “jeg har nettopp blitt bestemor og har noen bilder.”
Jeg reiste meg og satte med ved siden av henne. Hun bladde i mobilen sin og viste frem en hel haug bilder av et lite barn, liggende på rygg, på magen, i barnevogn, i badekaret.. og jeg sa “veldig søt”, “pen unge”, “ligner på moren” … ja, sånne ting som ferske bestemødre vil høre.
Nesten umerkelig satte hun seg nærmere meg. Kjente hennes høyre hofte mot min venstre. Hun fortsatte bestemorsnakket sitt, og jeg tenkte at dette er ganske kjedelig å høre på. Jeg grep en croissant og plugget inn små og ganske intetsigende responsord som passet inn i monologen hennes.
Plutselig la hun fra seg telefonen, lente seg tilbake og la venstre lår på høyre:
“Og du da, blitt bestefar?”
Joda, snart tre år siden, svarte jeg, men tok ikke frem mobiltelefonen.. og det var da jeg registrerte det: Soveromsblikket. Det skjeve smilet, med oppovervipp i høyre munnvik. Kjent stoff, halvveis glemt, men ikke til å ta feil av.
Jenny er litt aparte. Hun kan male som en katt, både på inn- og utpust … ja, hun høres virkelig ut som en katt, og jeg visste hva som kom:
“Vi skal ikke … ja, for gamle dagers skyld…?”
“Ehh … hva da?”
Hun økte volumet på malingen og la inn et par mjau. Dultet meg i siden og plantet et kyss på kinnet mitt:
“Come on!”
“Men vi er ikke lenger…”
” .. kjærester .. nei, men hva gjør det”, sa hun med lav, ru stemme. Dernest klangdybde med én oktav opp på siste ord:
“Men vi kan vel pule litt?”
“Nei, altså… ”
“… du har fått bul på buksa di, Torjus. Hvordan gikk det til?”
Jeg flyttet meg litt høyre og sa at forholdet vårt forlengst er historie og at det er noe som sømmer seg, og noe ikke.
“Helandussen, er du blitt en sånn gørrkjedelig moralfilosof”, sa Jenny og la sin høyre lanke på bukseskrittet mitt.
“Jøye meg”, la hun til.
“Nei hør her .. du kan ikke, har du ikke hørt om samtykkeloven?”
“Hæ?”
“Den trådte i kraft i fjor sommer. Av den følger at sex skal være frivillig for begge parter. Samtykke må foreligge fra begge, ved ord eller handling. Hvis ikke, er det voldtekt.”
“Men Torjus, da”, malte hun .. “det virker som om tissen din har gitt samtykke for leeenge siden, og det ser ikke ut som den har skiftet mening. Kognitiv dissonans?”
“Men…”
“… jeg er ganske fuktig der du vet, kom nå … så går vi og legger oss litt.
Hun reiste seg og tok tak i slipset mitt. Ja, det er slik fatt at jeg på søndager pleier å knyte slips før jeg går i kirken. Jeg hadde glemt å ta det av, og nå strammet det så hardt at jeg nesten mistet pusten.
“Kom så.”
Jeg var sjanseløs. Valget var enten å besvime, og kanskje dø av oksygenmangel på parkettgulvet, halvveis mellom sofaen og soverommet … eller gi etter og utholde det som måtte komme og derigjennom berge livet.
Etter en times var hun ferdig, og det var jeg også. Hun dyttet en brystvorte i mitt høyre øre og lo…
“Sånn, det var da ikke så ille … eller?

Agr Soni er programleder i NRK P3 og liker ikke Lise Sørensen no’ særlig. Sørensen er en ung, konservativ, vakker ung dame med langt blondt hår og blå øyne … hun er ganske melaninfattig, sånn cirka det stikk motsatte av Soni, som er meget melaninrik og ser ut som han kan ha kommet til verden i en avdal i nordøstlige Pakistan, der det er helt vanlig å holde seksuelle aktiviteter innenfor slekta og ganske uvanlig at noen kan lese.
Nåja, det får holde med ytringer som Store norske leksikon og Antirasistisk senter trolig vil definere som rabiat rasisme, men la meg komme til saken:.
Lise Sørensen var gjest i podcasten Damer i blått og snakket litt om innvandring og integrering og sånne saker som folk flest ikke tør snakke offentlig om.
Hun snakket blant annet om frykt for at etnisk norske nordmenn en gang i fremtiden kan komme i mindretall, hvilket jo ikke er no’ hyggelig å tenke på.
Det skapte baluba og lurveleven på Tik-Tok. Sørensen la ut en snutt der hun forklarte nærmere hva hun mente, hvori inkludert denne lille ordremsen: “… etnisk norske mennesker med norske røtter…”, som jo er no’ av det aller verste man kan si nutildags…

… og da var det at Agr Soni gikk bananas, spilte inn en liten motsnutt og sa “hold kjeft!”, og skrev: “Kan noen gi den dama litt pikk?”

Oppfordring til voldtekt, by proxy? Tja, det kan tolkes slik. Mange muslimer (jeg antar at Soni er rettroende muslim, eller kulturmuslim) går jo ikke av veien for en voldtekt, eller flere … sånn er det bare, det ligger til kulturen, så å si – om det er lov å være litt frispråklig.
Kan jo tenkes at Soni ikke mente det bokstavelig, at det bare er vanlig sjargong blant individer med opprinnelse i Asia med Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand, og europeiske land utenfor EU/EØS, slik Statistisk sentralbyrå benevner landene vi i Vesten nødig vil sammenligne oss med.
Document, der Sørensen jobber, henvendte seg til Soni og spurte om hva han mente med sin kommentar og om den var akseptabel. Soni svarte ikke, overlot respons til sjefen sin, som sa at dette tar vi internt.
Noen snakket sammen, en halvtime senere svarer sjefen, på vegne av Soni:
“Det var uheldig ordbruk av meg, og det anerkjenner jeg. Det var ment som satire/humor, men det kom ut feil. Det beklager jeg!”
Ja, det kom litt feil ut … det gjorde det. Satire/humor? Nææ… ikke slik vi er vant til, vi etnisk norske, melaninfattige og stolte nordmenn med sporbare røtter tilbake til 1100-tallets borgerkriger..

Hva rasisme angår, er det i kongeriket Norge stort gap mellom tilbud og etterspørsel – altfor lite rasisme, stor etterspørsel. Derfor var ikke AUF-leder Gaute Skjervø sen om å la seg intervjue av VG i går. Han sa, blant annet:
“Dette er rasisme, ekstrem fremmedfiendtlighet og et uttrykk for en radikalisering i ytre høyre”.

Denne historien begynner i USA, med republikaner og kongressmedlem Randy Fine, som 15. februar tastet på X:
“If they force us to choose, the choice between dogs and muslims is not a difficult one.”
Fine foretrekker hunder fremfor muslimer. Han har skapt litt baluba i Kongressen og nære omegn, og mindretallsleder i Representantenes hus, Hakeem Jeffries (D) hevder at Randy Fine er «islamofobisk, avskyelig og uforbederlig intolerant» og synes han bør finne seg annet å sysle med,  helst et godt stykke fra kongressbygningen.
Fine liker bikkjer, det gjør jo ikke muslimer i nevneverdig grad, derfor har han lansert et lovforslag titulert The protoecting puppies from sharia act, ment å beskytte hundehold mot hundehatske muslimer.
Jaja, jeg vet ikke så mye mer om denne Fine, men Espen Teigen, journalist i Document og tidligere FrP-politiker, er også glad i bikkjer, især gjeldende Fritz, hans ti måneder unge Golden retriever.
Teigen skrev på X, 22. februar:
“Kunne ikke vært mer enig med Randy Fine. Hvis valget står mellom å beholde hunder eller muslimer i Norge, er ikke det et vanskelig valg».
Gefundenes fressen for AUF-leder Gaute Skjervø, som ytret seg slik innledningsvis nevnt i denne tekst.
Teigen har presisert at han ikke likestiller muslimer med hunder, men han uttrykker misnøye med muslimers krav om særbehandling i mange anliggender … og at de ikke er overhåndtagende innstilt på å tilpasse seg det norske samfunnet og våre verdier.
Således er bikkjer enklere. De er ikke kravstore, de nøyer seg med en neve tørrfor et par ganger daglig, en tur i ny og ne, pinnekasting, litt kos bak øret og de assimilerer seg hvor det skal være. De bæsjer litt hist og her, men de pusher ikke narkotika, de stimler ikke sammen og gjengvoldtar norske kvinner, de knivstikker ikke, skyter ikke med håndvåpen på gater og streder, kaster ikke håndgranater, spenner ikke på seg selvmordsvester og sprenger sakesløse forbipasserende langt opp i luften, skamferer ikke unge pikers kjønnsorganer, driver ikke igjennom tvangsekteskap, utøver ikke æresvold og generell vold, de ønsker ikke å drepe jøder, har ikke lappen og er således uten mulighet til å kjøre drosje og antaste halvfulle jenter som vil hjem fra en tur på by’n…
Har AUF-leder Skjervø rett, er Teigen rasist? Nææ… tru’kke det, men han mener og sier det mange mener og ikke sier … og man kan ikke fortenke ham i at han foretrekker hunder fremfor muslimer. Det tror jeg mange gjør. Hva med Arfan Bhatti og Zaniar Matapour .. hadde vi ikke vært bedre tjent med en springer spaniel og en elghund?
Norskpakistanske Mohsan Raja ble i 2015 av Aftenposten kåret til årets Oslo-borger, hvilket avisen angret en stund etter; Raja er straffedømt flere ganger for vold og narko. Riktig en friskus, og blid ble han ikke da Espen Teigen tilkjennega sine meninger om bikkjer og muslimer. Han skrev til Teigen:
“Hvis valget står mellom å drepe en flue og deg, så hadde ikke det vært en vanskelig valg”. En liten skrivefeil her, men det rokker ikke ved meningsinnholdet… også denne attpå: “Jeg ber om at du brenner i helvete”.
Charming.

Her forleden anbefalte jeg Marius Borg Høiby å skaffe seg en lusekofte med tanke på møte med påtalemakten i Oslo tingrett, men sent søndag kveld rykket politiet ut og anholdt ham, gitt. Det var no’ med ugrei adferd, trusler og uvøren bruk av kniv og sånne greier. Politiet kjørte ham avsted, satte ham på celle – fire uker i varetekt … og dagen etter var han på sykehus.
Røffe dager for Marius Borg Høiby, men han stilte opp i Oslo tingrett i går, ikke med lusekofte, men i brun genser – ifølge NRK.
En tabbe, selvsagt, Lusekofte er obligatorisk for alle som står tiltalt i en alvorlig straffesak. Dette vet formodentlig  Høibys forsvarere meget godt. Man får tro at denne glippen beror på en inkurie, og at forsvarerne nå jobber knallhardt for å skaffe en lusekofte så fort som faen, slik at aktoratet vil slappe av litt og kanhende se mellom fingrene på et og annet tiltalepunkt.
Men hvis lusekoftetrikset ikke virker, hva da? Vel, da bør Høibys forsvarere bruke flestemannseide kunnskaper om arv, ikke videreføring av eiendom, penger og løsøre, men egenskaper og personlighetskarakteristika overført fra slektsledd til annet, i dette tilfellet fra mor og far – kronprinsesse Mette-Marit og Morten Borg.
Det opplagte spørsmålet, som forsvarerne bør stille:
Kan vår klient ene og alene lastes for hele innholdet i alle tiltalepunkter? Er han ikke i noen grad predestinert til straffbar adferd. Studier antyder at personlighetstrekk i stort monn er arvelige, med en estimert sannsynlighet på 40-60 prosent.
Stikkordet er dømmekraft. Har Marius Borg Høiby arvet foreldrenes dømmekraft og evne til konsekvensanalyse?
Kan godt tenkes at Mette-Marit etterhvert ble drita lei det dølle livet som prinsesse på Skaugum og savnet tiden før hun traff kronpen på Quart-festivalen i 1999. Kanskje fikk hun et tilbakefall. Ønsket hun å gjenoppleve sin glade og nokså utagerende ungdom?
“You tickle my brain”, skrev hun til Jeffrey Epstein i november 2012, fire år etter at det ble kjent kloden om at Jeffrey Epstein var dømt for tukling med mindreårige jenter.
Kan tenkes at Mette-Marits hjerne er lettkilt, men faktum er at seksuell tenning oppstår i hjernen og kan utarte til – i kvinners tilfelle – tiltagende fuktighet nedentil.

Niks, jeg antyder ikke at Epstein og kronprinsessen har hatt sex .. nei nei, det ville vært absolutt utilbørlig og tarvelig, men jeg kan heller ikke hevde det motsatte.
Uansett: De to har hatt et ganske fortrolig vennskap, og kronprinsessen bodde hos Epstein, i januar 2013. Fire dager og nettene imellom – uten kronprins Haakon Magnus. I Palm Beach, Florida.
Hva med pappaen, Morten Borg? Straffedømt for både vold og fyllekjøring og i 2000 dømt for oppbevaring av et halvt hekto kokain. Kronprinsessens bror, Espen Høiby, ble i 2003 idømt 60 dagers ubetinget fengsel for grov vold mot en tidligere kjæreste … og bakom lurer minnet om morfar Sven O. Høiby, som etter datterens inntreden i kongehuset, gjorde seg til hele Norges klovn, fyrstelig betalt av Se og Hør.
Her har forsvarer Ellen Holager Andenes no’ å ta tak i. Hun er litt av et rivjern og ingen kan nekte henne å prosedere formildende omstendigheter:
Vi ser et mønster her. Er ikke Marius så å si et offer for genetikk? Kan vi forlange at han skal oppføre seg stikk i strid med sin natur? Kan vi det?