HARDT PRØVEDE JOMFRUER

En kompis av meg er medlem av FrP og var på partimøte i dag. Han kunne ikke unnlate å overhøre denne passiaren mellom to unge freppere:

– Fært med alle disse selvmordsaksjonene nede i disse muslimske landene. Nå nettopp døde 15 i et selvmordsangrep i Mogadishu. Det går jo nesten ikke en dag uten at noen sprenger hverandre høyt opp i luften der sørpå. Det må da dreie seg om titusener årlig.
– Ja, ikke bra.  Men hva skal man gjøre… de er jo muslimer, og det er vel slik de vil ha det. Det hører liksom med, terror og islam passer sammen som egg og ansjos. Vold og drap er jo islamsk skikk og bruk, det er slik det skal være… akkurat som nordmenn liker å gå på ski og spise ribbe, eller pinnekjøtt til jul.
– Ja jo…
– Dansker liker øl, ler og later som de synes det er hyggelig når vi nordmenn kommer på besøk, og det synes vi er hyggelig, tyskere drikker masse øl og later som de ikke liker å marsjere, men de liker oss nordmenn fordi vi  minner om “gode, gamle dager”,  tiden 1940-45. Svensker liker smørgossar og bobilferie i Norge, og engelskmenn spiser fish and chips, er glad i dronningen sin og går på pub og fotballkamper så snart de ser sitt snitt… og muslimene… ja, de dreper og ække så nøye på det… om det er andre muslimer, eller ei. Hovedsaken synes å være at noen blir kverka, selv om det aldri kommer noe godt ut av det, bare sorg og savn blant etterlatte.
– Ulike kulturer, ulike skikker?
– Nettopp, og nå slåss visst al Shabaab og Al Quaida mot hverandre så filler, blod  og innvoller fyker veggimellom, de dreper hverandre i hopetall. Men det er greit. Er de med på leken, får de tåle steken, de vet jo hva de gjør… og de synes det er greit å dø, for da oppstiger de øyeblikkelig til paradis der de kan hygge seg med 72 dryppende kåte jomfruer.
– Vinn-vinn?
– Nettopp, mange muslimer forsvinner, og jeg har hørt at mange synes det er bra. Muslimene selv er svært positive til døden og tror fullt og fast på at alt er mye bedre der de kommer… ja, det er tale om disse  72 jomfruene. Muslimer er jo besatt av sex.
– Men det er noe som ikke stemmer her.
– Åååå?
– Det er jo tusenvis av muslimer som blir drept hvert år i bombeaksjoner og krig og sånn. Det blir litt av en jobb for de 72 jomfruene, og hvor lenge er de jomfruer av gangen? Ingen kan være jomfru i det uendelige med en slik pågang.
– Hmmmm… det der er litt av en nøtt. Du er jammen skarpsindig, og du har jo alltid vært god i matematikk. Vel, jeg har ikke noe godt svar, teologi er vriene greier,  men ryktene sier at Allah er stor, verdens beste… og innmari flink til alt mulig rart. Jeg vil tro han hele tiden sørger for at det i himmelen til enhver tid finnes 72 jomfruer, det er jo også i Muhammeds interesse. Han var jo – og er nok ennå –  svært glad i småpiker… det vet jo alle.
– Det er sant. Egentlig gennnial religion, den der islamen…
– Jeg vet ikke. Tror jeg fortsetter med å være en helt vanlig frepper, det er tryggere.
– Ååå??
– Hvis jeg endrer politiske meninger og vil gå over til SV, eller Høyre, risikerer jeg ikke at noen skjærer huet ‘a meg…

HALLUS I ATLAS

En venn av meg er medlem av SV. I går kveld var han på partimøte i byen der han bor og overhørte denne samtalen mellom to kvinner i høstlig årsklasse:


– Fryktelig det som skjedde i Marokko.
– Ja, og disse guttene..
– Hvilke gutter?
– De som gjorde det. De var nok ikke helt… de var nok litt utenfor og sånn..
– Åååå…
– Ja, den klassiske historien. Utrygge oppvekstforhold, pappaene deres røkte kanskje for mye vannpipe og tygget altfor mye khat og var voldelige, slemme barnehagetanter, mobbeofre på skolen, mye fravær, avbrutt skolegang, dårlige kamerater, begynte tidlig med narkotika… utenforskap, rett og slett.
– Ja, det er sant. De driver med hasjisj og sånn og da blir man ikke helt seg selv.
– Riktig, og det finnes andre stoffer, også… sterkere saker. Ser ikke bort fra at disse guttene ble narret til å kjøpe LSD av en skummel narkopusher i Agadir før de dro på tur i Atlasfjellene. LSD og lignende stoffer gjør jo at man ser litt annerledes på tilværelsen…
– Du mener at man ser sterke farger som snor seg omkring hverandre og overalt, slik som på 70-tallet.. og at man forveksler ting?
– Nettopp, man forveksler saker og ting, slik noen av og til har forvekslet seg selv med en taksvale og tatt feil av 1. og 9. etasje.
– Åååå..
– Ja, for eksempel sauer og kvinner. Sauer er vanligvis hvite, og disse jentene var blonde og lyse i huden. Kan tenkes at disse guttene var på vei hjem etter en laaang fottur i fjellet og hadde gått tom for mat og var så sultne og nedfor at de var nødt til å bruke litt narkotika for å komme i bedre humør. Så da brukte de litt LSD, da – for første gang. Så kom de over disse jentene og trodde de var sauer. Ja, også tenkte de at… ja, ettersom de var sultne som ulver, var det jammen fint å treffe noen sauer, for da kunne de bare…
– Hva??? Tror du virkelig det?
– Men så gikk tiden litt, kanskje en time, og da de hadde tent opp et bål og forberedt maten, begynte rusen å avta… og da gikk det opp for dem hva de hadde gjort.
– Uff og uff og atter uff.
– Nettopp. Rus er rus og ikke å spøke med. Og da de forsto at de hadde gjort noe fryktelig galt, ble de fryktelig redde, fikk skikkelig dårlig samvittighet og ville gjemme seg slik at ingen fant dem.
– Men er det ikke slik at disse guttene hadde svoret troskap til IS, i en propagandavideo?
– Kanskje, men du vet åssen det er… gutter er gutter,  guttestreker er guttestreker og propaganda, ja.. det er jo propaganda.
– Men hvorfor hadde de så mange svære kniver på seg, tror du?
– Muslimer liker å gå med kniv, akkurat som bønder i Hallingdal.
– Ja, nettopp. Så du tror ikke dette har noe med islam å gjøre?
– Selvsagt ikke. Jeg må nesten le. Islam er jo fredens religion. Islam er basert på fred, kjærlighet og toleranse. Det er no’ alle vet. Til og med presidentene Bush og Obama har fastslått det…

SEX AND DRUGS AND NAVARSETE

Politisk kommentator Frithjof Jacobsen bak betalingsmur. Gudbedre. VG burde vite bedre. Hadde det enda vært tale om André Bjerke, eller Johan Borgen, men de er forlengst borte og begravet.
Jacobsens tittel er 2018 var året da politikken ble personlig, og jeg går ut i fra at Jacobsen i sin tekst ikke kommer utenom sex, og hva er mer personlig enn ens sexliv?
Jeg gidder ikke betale et eller annet beløp for å lese hva Jacobsen har skrevet om norsk politikk i 2018. Jeg gjør det selv – uten vederlag. Det kan ikke være så komplisert; norsk politikk dette året har i all hovedsak handlet om ønsket om sex, tilløp til sex, sex og sexnekt.
Året begynte med Trond Giske, som angivelig ikke kunne unngå å legge labbene sine på småpikepupper og allehånde damerumper i alle aldre, hjemmehørende i AUF og overalt ellers i arbeiderbevegelsen Norge rundt. Men hvor alvorlig var det egentlig? Kilder jeg synes det er artig å lytte til, sier at han ikke fikk ballen i mål nevneverdig mange ganger, og de som eventuelt lot ham score, er så tause at det nesten ikke går an.


Giskes nysgjerrighet på kvinners kjønnsorganer fikk politiske konsekvenser. Han ble 7. januar presset til å avgå som nestleder i Arbeiderpartiet, til stor glede for den andre nestlederen i partiet, Hadia Tajik. Jonas Gahr Støre gledet seg ikke så mye over dette, men til gjengjeld dokumenterte han grundig i tiden fremover at han ikke duger til å lede et parti, og følgelig ikke heller et helt land.
Noen uker etter Giskes avgang, ble Trine Skei Grande viet litt oppmerksomhet. Han som var 17 år i 2008, meddelte offentligheten hvorledes det gikk til at Trine Skei Grande (av noen kalt Grandis) og han havnet i en trøndersk kornåker og hadde samleie. Kulturminister Grande ville ikke snakke om det, statsminister Solberg ville ikke snakke om det, og Grandis skar helt klar – midt i den hardeste metoo-tiden.


Trine Skei Grande er nok ganske kåt, men Kristian Tonning Riise er norsk politikks kåteste, derom hersker liten tvil. Dette året fremgikk det at Tonning Riise ikke gikk av veien for å feie over fulle tenåringsjenter på Unge Høyre-tilstelninger, og etterhvert måtte man sette av et helt lag årvåkne vakter til å holde et skarpt øye med ham, slik at han ikke skulle stikke seg vekk og kaste seg over første og beste Unge Høyre-dame med henblikk på snarlig penetrering både her og der. Mye tyder på at vaktholdet sviktet ved et par anledninger. Tonning Riise måtte avgå som Unge Høyre-leder, men beholdt sin plass på Stortinget, der presidenten nok føler ansvar for å holde øye med ham både sent og tidlig.
Ugjørlig henimot i en slik kavalkade å komme utenom Liv Signe Navarsete. På vårparten ble det kjent at hun i 2016 mottok en SMS fra ei hytte i Sverige. Hun fikk meldingen midt på natta, trolig mens hun lå i sin egen seng – kanskje naken. Meldingen lød: Vi har lyst på fitta di.
Ti rampegutter – hvorav Ola Borten Moe – hadde vært på guttetur i Sverige og Liv Signe ville vite hvem som sendte denne anmodningen. Hele Norge engasjerte seg i saken. Mediene engasjerte seg enda mer… underlig, med tanke på andre hendelser her til lands, som har avledet mediaomtale, eksempelvis Kings Bay-saken i 1962, da man hadde 21 omkomne i en gruveulykke på Svalbard og statsminister Gerhardsen måtte gå. Kings Bay-saken hadde innhold, Navaresetes kjønnsorgan har begrenset offentlig interesse, det er svært perifert for de fleste, få har sett det, færre har kjent på det og enda færre vært inni det.


Ikke desto mindre: Senterpartiet gikk helt i stå, og partiledelsen satte av det meste av tiden til å svare på spørsmål om Navaresetes vulva, kjønnsåpning og flankerende indre og ytre lepper. Til slutt orket ikke partiledelsen mer og overlot saken til politiet, som viste henimot null interesse for Navarsetes sår som aldri gror og følgelig henla hele underlivet hennes.
2018 er også året da alle fikk vite at stortingsrepresentant Ulf Leirstein er litt av en friskus. Noen kaller ham FrPs gruppesexkonge etter at det ble kjent at han hadde invitert til trekant en 15 år gammel gutt og fristet med seg selv og en dame i 30-årene.
Svein H. Ludvigsen (72) er også litt av en rabagast. Han var fylkesmann i Troms da han ifølge tiltalen mot ham ved flere anledninger skal ha elget seg innpå tre unge asylsøkende menn – hvorav én lettere psykisk utviklingshemmet – og skaffet seg sex.
Innimellom har det ikke skjedd så mye i norsk politikk. Eivind Trædal dreit seg ut på Dagsnytt 18 og tisset i buksa.
Jonas Gahr Støre har hele tiden ønsket å være statsminister i stedet for statsministeren.
Følelsesmennesket Trine Skei Grande griner på komitémøter og skjeller ut Abid Raja på telefon fra Madrid, slik at flere hører det og hele Norge får vite det.
Abid Raja sykemelder seg og skaffer seg enda mer oppmerksomhet, som for en stor del må sies å være hans politiske prosjekt.
Finansminister Siv Jensen skjønner ikke at det er dumt å innlate seg med mangemilliardærer når hun i sin stilling forvalter mange milliarder og meget vel kan tenkes å få med mange milliardærer å gjøre.
Per Sandberg bruker feil hode og driter i å varsle rette vedkommende om at han drar på sommerferie til Iran.
KrF-leder Knut Arild Hareide er på det nærmeste eneste politiker som gjør noe politisk dette året, men det går ikke så bra. Han stiller partiet sitt overfor et ultimatum. Han taper, spjærer partiet på midten og sender KrF i fritt fall på meningsmålingene…

PICEA PRIDE

Min venn Ralf ringte i går kveld. Ettersom jeg var ferdig med å bake alle syv sorter, med unntak av goro, løftet jeg telefonen:


– Hei, Ralf… er det den karen?
– Forsåvidt korrekt, men ikke helt.
– Auda.. det var dumt. Hva er det som tar deg ut av deg selv?
– Det samme hvert år. Jeg må ut og skaffe juletre.
– Det er da hyggelig. Må jo ha juletre.
– Men må det være gran? Øydis insisterer på vanlig norsk gran, som i fjor og alle årene før.
– Koner bør høres, og gran er tradisjon. Du er endatil i den fortrinnlige stilling at du kan hugge selv. Det bugner jo av gran på eiendommen din.
– Det gjør det enda verre.
– Nå tror jeg tiden er inne for nærmere forklaring og presisering.
Ralf snakket. Jeg var lutter øre. Han skildret det uverdige for begge parter å hugge løs på en stolt, tøff og hardfør ung gran, la den falle i bakken og dra den inn, sette den i vann og overhølje den  med allslags glitter og tant og fjas og elektriske lys attpå… og utpå julekvelden gå rundt den og sløvt synge gamle, sentimentale sanger om Jesus-barnet og hvor deilig jorden er.
– Men dette er kjent stoff. Hva er poenget?
– Skjønner du ikke? Grana er jo en meget maskulin tresort. Bare se på den, tett av grener, helt ned til bakken, mørk og dyster, svær og mektig, den kan bli 50 meter høy. Hvis den får være i fred.
– Jaaa??
– Grana er streit. Ikke noe tull og tøys. Et no nonsense-tre. En gran vil ikke være et utspjåket juletre, det vil vokse seg stort og kanskje sluttelig bli bånnsville i ei hytte på Hardangervidda, eller i det minste innvendig panelbord.
– Men det er jo furu som blir sviller.
– Ikke vær vanskelig, gran er et tøffere tre enn furu. Det kan alle se.
– Så du mener at..
– … jeg mener at folk er respektløse og gjør grana til et fjolletre, fratar den verdighet og stiller den opp til spott og spe i uvant habitat.
– Hva er det du egentlig sier nå, at noen trær er feminine og kanskje homofile, og noen er ikke det.. deriblant grana?
– Du sa det.
– Du store allstyrelse.
– Ja, vi taler om Guds skaperverk.
– Men juletre må vi jo uansett ha.
– Absolutt. Hva med hegg? Den pynter seg med hvite blomster i mai-juni. Senere tilvirker den fine bær over hele seg og er så gild og ven å se til at man blir nesten helt perpleks.
– Hmmm…
– Og rogn… røde og oransje bær til langt ut på høsten, den er ferdig pynta før øksa faller.
– Tja..
– Dessuten er rogna meget bærekraftig rent helsemessig. Bærene er stuvende fulle av gode greier, inneholder mer C-vitaminer enn appelsiner og forhindrer skjørbuk. Likeledes er rognebærspising aller beste medisin mot nyresvikt, luftveisplager, revmatiske lidelser og havesyke. Det er bare å spise utover julekvelden, eller mose bærene og blande ut i akevitten.
– Havesyke?
– Ja, det er har jeg lest et sted, man blir ikke så skuffet og nedfor av bløte pakker…