Her om dagen fikk jeg innbydelse til bollefest. Jeg har noen venner som hver romjul arrangerer bollefest. Man baker hveteboller hvori sjokoladebiter og alle hygger seg, især barna, som i tillegg tilgodeses med brus og godteri.
Ettersom jeg ikke er så sosssial og jovvvial ‘a meg, takket jeg nei til invitasjonen og sa at jeg allerede hadde latt meg overtale til å kaste glans over en annen privat tilstelning, på den andre siden av byen, i samme tidsrom… hvilket selvsagt var blank løgn; jeg har aldri kastet nevneverdig glans over noe som helst. Men hva gjør vel én hvit løgn i romjula, den forsvinner i den store haugen av de mer kulørte.
Men dette bollekjøret minnet meg på noe. La oss skru tiden tilbake, 30 år og vel så det. .
Jeg hadde en kamerat. La oss kalle ham Karsten. Han var litt av en skrue og hadde et nokså sjeldent oppheng: Bollemus.
Karsten var en kjekk kar med godt håndlag med jentene, og jentene likte det. Men han lot seg ikke by hva som helst, det skulle være bollemus.
Men som alle vet: Ække lett i en fart å detektere bollemus. Derfor var Karsten stadig på stranda sommerstid, ikke fordi han ville bade, han ville spane etter jenter med bollemus, det er jo mye enklere når jentene går i bikinier og nettopp er oppsteget fra vannet. Av og til måtte jeg være med og hjelpe til, når det var solskinn og mange badelystne.
En solblank dag midt i fellesferien sa jeg omtrent dette:
“Faen, Karsten… kan det være så jævlig nøye, ‘a?? Kan du ikke slappe av litt, det er jo mer til jenter enn bare kjønnsorganer. Kan du ikke se litt helhetlig på det, jenter er jo hår, øyne, lepper, panne, ører, nese, kinn, armer, legger og lår, rumpe og pupper og sånn.. og hjerne.
Da så Karsten på meg som om jeg var et helt nytt og uoppdaget insekt og sa så godt som ingenting.
Sier seg selv at Karsten opplevde mange skuffelser, som den gangen vi var på guttetur på Sørlandet. Vi slo leir på Hamresanden. Karsten insisterte på eget telt. Vi andre gutta forsto hvorfor.
Den andre kvelden på campingen lokket han med seg en overmåte søt og blond Kristiansands-jente inn i teltet sitt. Det knyttet seg spenning til utfallet. Bollemus, eller ei.
Morgenen etter var blondinen borte og Karstens ansiktsuttrykk dystert.
Etterhvert var Karsten lei av å “kaste bort tiden”. Når han traff en dame på by’n, som han ville bli bedre kjent med, gikk han ikke ugjerne rakt på sak:
“Har du bollemus?”
Ikke alle jenter syntes Karstens åpningsreplikk var sjarmerende, og etterhvert fikk vi andre gutta overbevist ham om at han hadde et problem han ikke lenger kunne ignorere.
“Du kan ikke velge kjæreste, samboer og kanskje i siste instans kone etter et så smalt kriterium. Du må skjerpe deg”, sa vi i samstemt kor og noenlunde samme tonehøyde.
Karsten gikk omsider til terapeut med sitt problem. Psykologen hadde trolig vanskeligheter med å holde latteren innvortes, men han tok Karstens tilstand på største alvor. Med stor tålmodighet og faglig kreativitet forsøkte han å bøye og tøye og sluttelig brekke i stykker Karstens tvangstanker.
Det gikk så langt at han tilveieskaffet en bildebok stuvende full av forskjelligartede kvinnelige genitaler, fotografert på nært hold og i farger. Han opererte som en mor, eller far som forsøker lære barnet sitt å lese ved å peke på konsonanter og vokaler og hva slags ord disse kan lage – slik som hatt, fnatt og Kattegat
Karsten var imidlertid er hard nøtt, noen vil si at han hadde ryggrad, var konsekvent og tro mot sin overbevisning. Det måtte vi andre innrømme, men vi sa det aldri til ham. Vi satt vår lit til psykologen. Som til slutt ga opp.
Karsten gikk inn i en depresjon som varte innpå et år, og i denne tiden var han seksuelt avholdende. Han fant ingen mening i livet. Eksistensiell krise og weltschmertz.
I anledning en gjenforeningsfest – 10 år etter ungdomsskolen – kom han i snakk med en av jentene i klassen, som på ungdomsskolen ikke gjorde mye av seg. Hun var singel, og i løpet av ti år var hun blitt gild og vakker og ven.
Karsten ble øyeblikkelig betatt, og de snakket om løst og ikke så mye mer. Av samtalen fremgikk at hun hadde bollemus og at det plaget henne. Hun vurderte fettsuging. Da ble Karsten meget forferdet og snakket henne fra det. Påfølgende natt ble det bollemus. Den fikk hun brukt for. I dag er de lykkelig gift og har fire unger…
