INGEN OVER, INGEN VED SIDEN

Jeg har kåret Årets navn. Ettersom jeg var eneste person i juryen, var valget ganske lett: Sjaman Durek Verrett.
Begrunnelse: Ikke mange har underholdt så mange så mye på så kort tid… uten å ville det.
Verrett er rett og slett noe for seg selv, og litt for en prinsesse. Oppførselen hans ligner en afrikansk diktators, og man kommer lett i tanker om at han kanskje har kjøpt billig garderoben til avdøde Mohammar Ghadafi.
Sjamanen trådte inn i norsk offentlighet på vårparten og siden har alle aviser gasset seg med stoff om denne tullebukken fra California, som er så alternativ at alle andre alternativer fremstår rasjonelle, trauste og litt kjedelige… han har utløst latteranfall så kraftige at mange nordmenns underkjeve har låst seg i nederste stilling, slik at de har måttet oppsøke legevakta for mandibule reditus, eller “tilbakeføring av underkjeve” som de fleste sier.
Jeg gidder ikke repetere alt han har sagt og skrevet bortsett fra dette:
“Det er visse avtrykk som kvinner får på innsiden av vagina når de har for mange sexpartnere. Det trenger de å få renset ut, og jeg tilbyr øvelser for det.”
Nå later det til at sjamanen ikke bare soser omkring og sysler med sitt.. han begynner å bli ganske høy på seg selv. Han setter strenge betingelser for intervjuer og vil redigere NRK, VG og alle andre medier som vil stille ham spørsmål. Han har også forelagt sin ekskjæreste Hank Greenberg en taushetskontrakt og anmodet om signatur. Gud vet hva han vil holde unna offentligheten…
Disse tiltakene er nok igangsatt for å dysse ned sin egen fortid, men han gjør det også for å beskytte kongehuset og alle dets medlemmer. Kongehuset avviser at noen der i går’n har bedt om vern fra sjamanen, og ingen på Slottet bekrefter sjamanens påstand om at kongehuset hele tiden gir sjamanen gode råd.
Kongehuset har heller ikke gitt uttrykk for varme følelser for sjamanen, ikke desto mindre hevder Verrett at Märthas foreldre elsker ham og han elsker dem.
Barn i femårsalderen kan lett få inntrykk av at sjamanen og kong Harald rett som det er sitter i hver sin dype lenestol og luner seg ved peisen på Kongsseteren, drikker whisky uten is og samtaler om løst og fast, inkludert et par gode råd fra vår joviale konge med tanke på snarlig giftemål og straks etter innflytting i Slottets vestfløy.
Dureks fantasiverden kan tenkes å ligne et lite barns, og han har ikke avkreftet at han fabler om en gang å bli konge… ikke en sånn en som pappaen til Pippi Langstrømpe, som var “negerkung” på Kurrekurreduttøya i Sydhavet… nei, en ekte en i det store, gule huset som har postnummer 0010.

DEN GAMLE MANNEN OG PUDDELEN

Da den nederlandske politikeren Geert Wilders i fjor utlyste en tegnekonkurranse, ble det helvetes baluba og lurveleven. I Pakistan gikk folk ut i gatene og forlangte diplomatisk brudd med Nederland – hvis konkurransen ble avholdt. Det var naturligvis profeten Muhammed som skulle tegnes.
Wilders ante opptøyer i hele Midt-Østen, ambassadebranner og drap på åpen gate i Amsterdam. Han ble selv drapstruet og avlyste konkurransen.
Men for noen dager siden ble konkurransen avholdt, gitt. Bilder ble tegnet og sendt inn. En vinner ble kåret. Tegningen er nesten ikke avbildet noe sted, av åpenbare grunner. Men jeg fant den til slutt. Ettersom jeg ikke vil rappe et åndsverk (selv om det er dårlig) sånn helt uten videre, har jeg i full fart tegnet en dårlig tegning av vinnertegningen:


Slapt, ikke sant… jeg tenker ikke på Muhammed når jeg ser denne fyren. Jeg tenker på den gamle mannen som bodde sammen med en gammel puddel i en gammel villa og hadde nabolagets beste eplehage – den gangen jeg var barn.
En septemberkveld var noen kompiser og jeg på epleslang i hagen til den gamle mannen. Han var vel lei epletyveri og sto på lur i kjellerinngangen sin, han ventet oss. Ettersom jeg hadde gips rundt høyre legg og gikk på krykker, ble jeg tatt. Jeg glemmer aldri ansiktet hans, deformert av raseri.
Men han gjorde ikke annet en å klype meg litt i armen og fortelle meg noe jeg visste fra før… at jeg var en “helvetes ramp”. Jeg ble ikke så veldig redd.
Nåvel, en karikatur av Muhammed skal ikke minne om en gammel, skjeggete eplehageeier som går tur med en gammel, gebrekkelig puddel. Hva tenkte tegneren på, vet han ikke at Muhammed var en klin gæærn desperado som likte å skjære huet av folk og å ha sex med småjenter… sånt kan det bli mange finfine streker av.
Enten er det noe galt med tegnerne i Nederland, eller så har Geert Wilders mistet futten…

JULELEDE

Hvis man ikke passer på og er på vakt, er det fort gjort at verdslige sysler kommer i veien for julens budskap, slik som dokumentert her:


Litt alkohol i romjula er bare bra, tankene får vinger, de flyr drøyt 2000 år bakover og sørover, til Maria og hennes forlovede Josef som dro fra Nasaret til Betlehem for å la seg registrere i folketelling.
Til tross for at Maria var en skikkelig pike som aldri før hadde hatt sex, var magen hennes tykk. Hun fikk plutselig rier og vannet gikk nok også, men hun og hennes forlovede hadde ingen steder å søke ly. Herbergene var stuvende fulle. Fortvilet situasjon.
Men de fant omsider en stall. Der fødte Maria en liten gutt.
Noen gjetere på markene omkring var de første som fikk den store nyheten. En lysende engel dukket opp rett foran dem. Gjeterne ble ganske nervøse og forferdet. Men engelen var snill og ba gjeterne slappe av… for han hadde et godt budskap: En frelser er født, like i nærheten. Bare gå og se.
Omtrent samtidig fikk engelen selskap av en himmelsk hærskare, som sang: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag.
En vakker historie. Jeg husker dette skriftstedet fra barndommen, da faren min prøvde å innsette julens egentlige budskap i julefeiringen.
Jeg har aldri glemt det, men i år glapp det litt. Jeg kom litt skjevt ut fra hoppkanten julaften og dagen etter var jeg nokså medtatt. Ettersom jeg fikk akevitt i julegave, ble det som det ble med den dagen.
Men 2. juledag strammet jeg meg opp litt. Stefanusdagen. Jeg dro avsted til kirken. Jeg var ubarbert og luktet sikkert ikke så godt. Jeg kom fem minutter for sent og fant en plass på bakerste benk.
Jeg angret straks. Skulle holdt meg hjemme. Orgelpipene skjøt toner som boret seg gjennom marg og bein og hjernemasse. Utholdelig hodepine ble uutholdelig.
Lite rast og hvile for en jammerlig sjel på harde trebenker. Hodet slingret på halsen, og jeg var glad for å sitte bakerst. Fragmenter av søvn.
Jeg orket ikke nattverden. Orket ikke kaffe og kaker. Jeg var først ut av kirken. Tente en sigarett og så opp på himmelen i vest.
Etter et par minutter kom presten ut. Han er storrøyker og tente en Prince. Vi kjenner hverandre litt.
– Du droppet nattverden.
Jeg svarte ikke.
– Drukket nok i jula?
– Følte meg ikke så bra…
– Du sovnet innimellom.
– Lei for det.
– Godt å se deg uansett… lenge siden.
Presten stumpet sigaretten og tente en ny.
– Du gikk ikke glipp av mye. Jeg sier bare det sognebarna vil høre. Ikke mer, ikke mindre. Det er det prester gjør. En skal ikke ødelegge julestemningen.

TO SOM TENKER MASSE

Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt meget intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller på en partitilstelning forleden  kveld:
– Jeg tenker at han Mohamed Abdi er så flink og klok, jeg.
– Hvem er det?

– Samfunsdebattant og skribent. Han er muslim og skriver at nesten alle nordmenn er rasister og regjeringa, også… fordi den kvier seg for å hente IS-krigere til Norge.
– Åååå…
– Også sier han at det nesten ikke finnes antisemittisme blant muslimer.
– Ååå… men det… jajo, det…
– Jeg tenker at det er høyrepopulistene som setter ut rykter om at muslimer er spesielt antisemittiske. Gammelt triks for å skape splid, på en måte.
– Men det… jeg har hørt at arabiske skolebarn blir lært opp til jødehat fra første stund, og at jøder ikke er verdt mer enn hundbæsj og bør drepes på en måte.
– Jeg tenker at det er propaganda skapt av høyrepopulistene. Alle vet at muslimer er skikkelig fredelige, og at islam er fredens religion. Jeg tenker også at når man er medlem av en slik fredelig religion, driver man ikke med hat, på en måte.
– Nei, det er jo sant.
– Det burde han dærre sosioetellerannet skjønt, også.
– Hvem da?
– Kjetil Roll Næss, han skriver mye rart og er rasist.
– Åååå
– Ja, han skriver at muslimene driver med jødehat hele tiden, men det er jo bare tull. Selv han Erling Krohn, som selv er jøde og jobber i Antirasistisk Sentral, tilbakeviser det. Jeg tenker at når en jøde sier at muslimer ikke hater jøder .. ja, så er det sant.
– Det er sant.
– Nettopp. Jeg tenker at Norge blir mer og mer muslimfiendtlig og rasistisk på en måte.
– Det tenker jeg også.
– En venninne av en venninne av meg, forøvrig en rasende dyktig astrolog, har sagt at rasisme i Norge bare vil øke og øke og øke.. og at det vil smitte over på kjæledyrene våre, slik at de også blir rasister.

– Det er sant. Her om dagen på vei ut av butikken passerte jeg en hund som var bundet fast utenfor. Tre brune tenåringsgutter var på vei inn i butikken, og jeg så at hunden skulte på dem på en måte. Den skulte ikke på meg, bare på de tre guttene…
– Uffda…
– Det var en en border collie, og det er jo verdens smarteste hunderase. Jeg tenker at det er sikkert ikke vanskelig for en slik hund å lære seg rasisme, kanskje også litt nazisme…
– Verste jeg har hørt..
– Hun venninnen min sier at rasisme er så lett å lære seg at til og med katter er blitt rasister… borti England, tror jeg hun sa. Rasekatter er visst veldig lærenemme på en måte.
– Herre min hatt.. jeg har jo katt, vet du.
– Ja, og du bør være litt obs framover, føler jeg.
– Jeg tenker at jeg kanskje bør holde den inne heretter.
– Det tenker jeg, også..

STIGNINGSKOEFFISIENT 2

Nei, nå er det jaggu lenge siden jeg har skrevet om islam og muslimer. Synd å si at jeg ikke føler abstinenser. Jeg innrømmer det, jeg liker å tulle litt med islam… liker det like godt som å drikke øl, kjøre fort på motorsykkel og onanere i solnedgang
Ayatollah Ruhollah Khomeini, tidligere leder i Iran, hvis sønn så ham smile bare én gang, sa en gang:
Det finnes ikke humor i islam.


Jeg skjønner hvorfor ayatollahen sa det han sa, men jeg tror han dypest sett tok feil. Islam er drita gøy, det er nettopp denne religionens totale fravær av lettsinn, humor, befriende latter og ironi som gjør den så morsom. Islam er simpelthen en utømmelig kilde til spas og gøy. Sareptas krukke.
Noe av det morsomste muslimer driver med, er knyttet til begrepene respekt og ære, som er hardt sammenbundet og derved uadskillelige. Bærekraftige beholdninger av ære og respekt er grunnleggende viktig for muslimer og ikke til å kimse ad.
For lettere å forstå denne sammenhengen, kan man stille opp en matematisk ligning der x er ære og y er respekt
y=2x+1
Tallet 1 er med bare på gøy, det er forholdet mellom x og y som er interessant… og y derivert er 2 og angir stigningskoeffisienten, som antyder at respekten dobles for hver heltallsøkning av ære.
Grafisk fremstilt i aksekors:

All vet et muslimske menn er svært opptatt av det kvinner besitter øverst mellom lårene, og begrepet ære er henimot synonymt med det kvinnelige kjønnsorgan. Spesifisert: Konas, eller døtres.
En muslimsk pike som er jomfru, bruker hijab og dagen lang oppfører seg sømmelig i og utenfor sin familie, gir kanskje æreverdi lik 2. Det gir respekt lik 5.
Hvis hun aldri onanerer, leser i Koranen hver dag og aldri tenker på gutter… ja, så er kanskje æren 4, som gir en meget god respektverdi: 9.
Hvis hun attpåtil er ikledd chador og niqab døgnet rundt, har hun kanskje æreverdi 8 som gir respekt lik 17.
Men noen ganger er virkeligheten ugrei: Nabojenta, som også er muslim, har kanskje fått smaken på vestlig livsstil, liker å sminke seg litt og gå omkring med utslått hår. Vel, da er æren kanskje bare lik 1, respekten ikke mer enn 3. Da er det fare på ferde. Pappa blir grinete og truer kanskje med noen kilevinker og seks måneders husarrest hvis æren faller til 0, eller under.
Men så kan det hende at denne uskikkelige piken er litt av ei gla’tøtte som gir faen i Allah, faren og Koranen.. og en kveld smyger hun avsted og drikker seg halvfull med noen venninner. Hvis hun blir oppdaget, er helvete løs og æren synker til -1, som gir negativ respekt pålydende -1.
Det vanker kanskje bank og blåveis som utløser gråt og tenners gnidsel. Men denne jenta er kanskje både stivsinnet og sta, og en kveld lusker hun seg avsted og har tøylesløs sex med en av gutta klassen og drikker seg så sanseløst full at hun må pumpes på Aker sykehus..
Når dette blir kjent for muslimpappaen, synker æren til – 8, som gir respekt lik -15. Han skjønner at hvis respekten skal gjøres positiv, la oss si minimum 5, må han gjøre en æreshandling som i tallverdi monner skikkelig. Han må dra på litt, gjøre et skippertak… som kan bety at han må kverke datteren sin.
Så gjør han det, får kanskje med seg sønnen sin. Når de andre muslimske familiene får vite om dødsfallet og årsaken, stiger respekten og æren gjør et hopp til en fin og lubben plussverdi, kanskje så mye som 13.
Underlig at noen kan bli så hysterisk opptatt av noe man kanskje aldri har sett, og hvor mye utgjør et kvinnelig kjønnsorgan i det store og hele, hvor mye veier det? Hvis vi holder livmor og eggledere utenfor regnestykket, er selve skjeden, indre/ytre lepper og venusberget igjen.. tja, la os si 150 gram, eller 190 gram hvis det er tale om bollemus.
Ganske underlig at noen setter av mesteparten av døgnet på å være opptatt av noe som veier under en femtedel av et kilogram hvetemel og er villig til å gå i fengsel for det… men komisk… ja, det er det.

PERLE FOR SVIN

Da jeg gikk i 1. klasse på gymnaset, var jeg litt av en lømmel. Ignorant og dum. I norsk hadde vi en gammel mann med hvitt hår på avveie og tuster i ørene. Lektor Karsten Dynge.


Jeg husker ham som en mild mann som snakket sakte, smilte langsomt og ikke mer enn han ville. Gammel dress, litt for stor. Alltid hvit skjorte. Slips. Dynge likte svensk diktning. Han likte Pär Lagerkvist og Gustav Fröding. Han likte også Nils Ferlin.
En dag sa han at han skulle lese et dikt. Han ba oss lytte:

Du har tappat ditt ord och din papperslapp,
du barfotabarn i livet.
Så sitter du åter på handlarns trapp
och gråter så övergivet.

Vad var det för ord – var det långt eller kort,
var det väl eller illa skrivet?
Tänk efter nu – förrn vi föser dej bort,
du barfotabarn i livet.

Jeg lyttet ikke, ga faen… mer opptatt av puppene til jentene i klassen og tekstene på Rollings Stones’ siste album, Love you live. Dessuten satt jeg på vindusrekka og hadde utsyn til oktober. Men noen av ordene festet seg, “papperslapp” og “trapp”, “väl eller illa”… og Dynges perfekt fraserte svensk og innlevelse, men før dagen var omme hadde jeg glemt alt sammen.
Først mange år senere kom jeg i tanker om Dynge og hans diktopplesning. Jeg fant frem diktet igjen, skammet meg og lengtet tilbake til 1. klasse på gymnaset.
(Sniff, pass a tissue)

PS: Lektor Dynge var blant de mange lærerne som under krigen ikke ville la seg nazifisere. Han ble arrestert av tyskerne i mars 1942.

TO ÅRS VENTETID

Må nesten le litt… ja, jeg må det. En 50 år gammel mann er i Bergen tingrett idømt 90 dagers ubetinget fengsel for å ha “penetrert hunden sin.” Han gjorde det ikke bare én gang; politiet beslagla mannens mobiltelefon hvori bildebevis på seks – 6 – penetreringer.
Det er ikke kjent for vanlige avislesere hva han brukte som penetreringsverktøy. Det kan ha vært et kosteskaft, eller børsteenden av en oppvaskkost… men det ligger nok i kortene at han gjorde anvendelse av sitt eget kjønnsorgan, og slik syssel har begrenset appell til allmuen, heri inkludert mennesker bosatt i Hokksund og nær omegn.
Bevismaterialet vanskeliggjorde forsvarers mulighet til å hevde “hendelig engangsforeteelse forårsaket av sterkt nærhetsbehov”, eller “beklagelig glipp i beruset tilstand” eller “et uheldig innfall i en kaotisk og omskiftelig tid”.
Men det kan tenkes at mannen i avhør har forklart at “bikkja bød seg frem”, kanskje med tanke på et saftig kjøttbein, og at forsvarer anførte denne løsaktighet som argument for frikjennelse, eller sekundært: Formildende omstendighet.
Nåvel, man vet ikke hva slags bikkje det dreier seg om. Grunn til å tro at det ikke tale om en hyperaggressiv pitbull uten impulskontroll, eller en sånn fæl nazibikkje… hva heter det igjen.. rottweiler, eller dobermann… ja, no’ sånt… nei, trolig er det tale om en litt mer håndterbar bikkje, kanskje en liten puddel, eller en pomeranian… men når det ulykksalige først er skjedd, håper jeg det var en chihuahua. Ingen bikkjerase er mer irriterende. Kanskje mannen ville gi fillebikkja en lærepenge?

Nåvel, alt i alt er det grunn til å tro at Bergen tingrett ikke så svææært alvorlig på denne tildragelsen. Mannen er riktignok fradømt retten til å eie bikkje, men bare i to år… han gleder seg nok til 2021.

JA VISST GÖR DET ONT NÄR KNOPPAR BRISTER

Leste en gla’nyhet i går. Greta Thunberg tar en en pause fra sin daglige dont. Deilig.

Men kan det ligge mer bak denne pausen enn bare behov for en pust i bakken? Man kan ikke annet en spekulere litt. Kan det tenkes at hormonspeilet hennes er i signifikant endring… at blodet hennes er stuvende fullt av østrogen, puppene eser ut, livmoren slipper en halvliter, kjønnshårene vokser ellevilt og hun ser slik ut:


Kanskje hun i denne stund er i ferd med kjøpe masse sminke og raffe klær. Kanhende er hun daglig innom bloggen til Sophie Elise og plukker opp tips om botox, restylane og silikon.
Er hun er blitt guttegærn og planlegger å ha tung og helt uforpiktende sex med to nabogutter på jenterommet sitt 2. juledag mens hennes alternative foreldre sitter nede i stuen og puffer tryllerøykringer og aner bare rev og ingen hare?
Kanskje mister hun helt “intressen för klimatet” og begynner å røyke og drikke og kle seg som en gatetøs… bøtter nedpå sjampis og sniffer pulver på Stureplan hver fredag. Det ene har det med å ta det andre og før hun aner det, er hun gravid og helt i villrede om hvem faren er.
For å gjøre det litt enkelt for seg selv, tar hun sikkert abort og leier en leilighet på nedre Manhattan og kaster seg ut i berg- og dalbaneartet skjørlevnet som etter tre år sender henne rett på rehab i Canada, der hun forelsker seg i en bartender fra Winnipeg, som har sååå lyst til å reise til Alaska og slå seg ned i villeste villmarka, bygge hytte og begynne å lete etter seg selv.
Dette synes Grete høres ut som en veldig bærekraftig idé. Hun sier “tjolahei-tjolahopp” og blir med.
Uendelig trist, egentlig… for det er en kjent sak at de fleste som drar til Alaska uten en plan, aldri dukker opp igjen.

JEG VIL BLI EKSTREMIST!

En pubertal og kronisk grinete jente med tindrende klare totalitære trekk er av Time Magazine kåret til Årets person, Oslo kommune er langt på vei styrt av autoritære plantespisere og hovedstadens varaordfører blir fly forbanna av faktaopplysninger om innvandring og integrering.
En kronprinsesse og en dømt pedo. En prinsesse velger seg en fyr så livsfjern at han at får Aune Sand til å fremstå nøktern som en haugiansk seniorbyråkrat i Mat- og landbruksdepartementet. Vegard Vinge får millioner av kroner fra staten hvert år slik at han kan kjøpe blåmaling, presse det inn i rævva for dernest drite det ut igjen på hvitt papir.

En kvinnelig stortingsrepresentant i bondebryllup drar med seg en 17 år gammel gutt og feier over ham i nærmeste kornåker, og en statsminister synes den sortens seksuell aktivitet er grei skuring og vil ha henne i jobben som kulturminister.


Politikere og myndighetspersoner hist og her hevder at islam er fredens, kjærlighetens og nådens religion, og skoleledelser Norge rundt vil avskaffe jula fordi de har noen muslimske elever som kan bli krenket av glitrende juletrær og småpludder om Josef, Maria og Jesus-barnet… og barnehagepedagoger arrangerer Pride-tog for to-treåringer og tilbakeviser forstillingen om at det finnes bare to kjønn… og Unge Venstre vil avskaffe skolegudstjenester, men legalisere hasj og weed.
Jeg føler meg akterutseilt og gammel. Ensom. Jeg er i utakt med tiden og sekunders tikktakk. Ekstremisme er blitt normativt. Hva med meg, som aldri har stemt fløypartiene ved noe valg og alltid har vært skeptisk til ytterliggående tanker og ideer?
Men jeg vet råd. Jeg er nemlig svært opptatt av å passe inn og bli akseptert, og jeg er endringsvillig. Etter flere sekunders intensiv kognitiv virksomhet, hadde jeg tre alternativer:
Islam
Nazisme
Kommunisme
Vet ikke hva som er verst av disse tre alternativene. Valgets martrende kval.
Islam er selvsagt fristende, som muslim kan kan man si og gjøre nesten hva som helst, og ingen tør mukke. Man bli heiet frem og alle synes det er gjevt at muslimer babler usammenhengende om seg og sitt, og noen av dem havner på Stortinget. Islam er uangripelig. Et unntaksanliggende, som staten finansierer i stor stil.
Men det finnes skjær i sjøen for en hvit nordmann som vil bli muslim. Det nærmer seg jul, og jeg vil spise svineribbe så fettet renner nedover haken. Jeg vil drikke akevitt på julaften og bli halvfull.
Jeg er ikke så betatt av muslimers klesstil, og jeg gidder ikke regne ut himmelretningen til Mekka og be fem ganger om dagen til en tullegud. Nei, jeg gidder ikke bli muslim. For mye pes og lirumlarum. Dessuten liker jeg ikke så godt muslimens iver etter å drepe alle som ikke tror på Allah på den helt rette måten… og jeg har ikke lyst til å gifte meg med en 12 år gammel pike.


Nazist?
Nja, nazister er ekstreme og således tidsriktige, men det hefter en del negative saker og ting ved nazismen, slikt som jødehat, gasskamre og massegraver. Jeg kunne selvsagt gått inn for en slags nazisme light, marsjert litt rundt omkring i nabolaget, men tatt sterk avstand fra antisemittisme og igangsettelse av kriger og sånn… og heller lagt vekt på nazistenes klesstil, for den var det ikke noe å si på. Hitler sørget for å kle sine soldater og offiserer med skreddersøm fra Hugo Boss.
Jeg ble oppglødd og ringte 96 09 78 38, telefonnummeret til Hugo Boss’ herreavdeling på Steen & Strøm i Oslo. Jeg spurte om de hadde liggende på lager noen gamle kolleksjoner fra perioden 1939-45, helst svarte Gestapo-uniformer med raft tilbehør inkludert bandolær og lue påsydd dødningehode. Mannen i den andre enden av telefontråden ble helt stille en stund før han bare la på. Ergerlig. Jeg tolket ham dithen at alt var utsolgt.
Jeg droppet tanken om å bli nazze.


Kommunist?
Vel, Rødt har 6 prosents oppslutning på siste meningsmåling og er representert på Stortinget. Kommunisme er som bukser fra Levi’s, går aldri av moten… trass i at kommunismen har tatt livet av så mange millioner mennesker at ingen regnemaskin i hele verden kan kalkulere det samlede antall døde.
Kommunisme er ekstremt som bare faen, men med godkjentstempel. Det er helt utrolig, men gennnialt. Kommunisme muliggjør rå ekstremisme med sosial aksept.
Men det er ulemper. Kommunister kler seg omtrent like schtøggt som muslimer og hvem vil gå til frisøren og be om Mao-sveis? Ikke jeg.
I tillegg er det jo slik fatt med kommunister at de vil forby alt som er gøy, og hvem har noengang påtruffet en morsom kommunist? Ikke jeg.
Nei, jeg vil ikke bli kommunist.


Man blir nedfor. Hverken islam, nazisme eller kommunisme passer meg. Hva er det da igjen?
Jeg grublet litt. Dyrevern? Kanskje det. Alle vet at mange dyrevernere er ekstreme. De sidestiller mus, mygg, måker og makreller med mennesket. Dyr har samme verdi som mennesker, sier dyrevernerne og mener at dyr har størst verdi. Det er ganske ekstremt.


Herav følger at dyrevernere er hardkokte veganere. De spiser kun plantekost… og når de skal kose seg, drikker de hjemmelaget mjødurtsaft uten tilsatt sukker.
Jeg tror jeg har funnet løsningen. Jeg vil bli dyreverner og veggis. Det er jævlig ekstremt og samtidig meget høyt ansett, flesteparten i MDG spiser jo bare veggisfôr, koser med kattene sine og har kaniner i bur som lever til de dør av kreft.
Jeg kødder, selvsagt vil jeg ikke bli dyrevernsaksjonist og veggis. Jeg skal bare late som, men jeg melder meg inn i en ytterliggående dyrevernsorganisasjon, slik at jeg kan dokumentere tilhørighet. Jeg kjøper inn litt veggismat, putter det i kjøkkenskapet og lar det stå urørt.
Dette gir meg carte blanche, jeg forteller alle at jeg er helstøpt dyreverner og veganer og alle kommer til å heie på meg, og jeg får mange nye venner som synes jeg er en grepa kar,  og hvis jeg dukker opp i Pride-toget i Oslo til sommeren… ja, da er nok lykken gjort.
God helg, forresten.

DE HØRER HVERANDRE

Jeg var på pub i sted og kunne ikke la være å overhøre en samtale mellom to middelaldrende menn ved nabobordet:
– Kona mi har fått bollemus.

– Du hørte meg.
– Jeg kan ha hørt feil.
– Du gjorde ikke det.
– Men faen, bollemus er ikke bare noe man får… sånn helt uten videre.
– Vel, hun har bollemus.
– Når oppdaget du det?
– I går kveld.
– Jøye meg, har hun fått bollemus i en fykomfei?
– Njæ…
– Det er ganske spesielt.
– Hvorfor er du så interessert i kjønnsorganet til kona mi?
– Nei, altså… det var…
– .. noen… eh… en stund siden sist jeg så den.
– Så hva?
– Det vi snakker om.
– Åååja… jajo, sånt skjer.
– Hva da?
– At man ikke.. ja, du skjønner..
– Nei.
– Men hun har jo lagt seg ut.
– Hva??
– Hun tar seg godt ut.
(PAUSE – DE TO DRIKKER I TAUSHET OG SER HVER SIN VEI)
– Med eller uten rosiner?
– Hææ??
– Ingenting…
– Jeg hørte deg.
– Sorry, bare kødda.
– Du kan drite i å komme til førstedagsfrokost.
– Hææ??
– Du hørte meg.